Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?"

Ole Våge
8 år siden
Visninger:

1 Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm, 11. november 2009

2 Forvaltningens behov for overvåkingsdata Grunnlag for å definere utfordringer, utforme mål for kulturlandskapsarbeidet, utforme virkemidler/tilskuddsordninger Har behov for konkret dokumentasjon/målinger ikke bare synsing Endringsbilder: 3Q, Tilbakeblikk Norske landskap i endring Statusbilder/kartlegginger: Nasjonal kartlegging av verdifulle kulturlandskap (DN), Kartlegging av naturtyper (DN), Askeladden (RA) Dokumentere effekter av virkemiddelbruk Medvirke til bedre forståelse av sammenhengen mellom landskapsendringer og landbrukspolitikk - som grunnlag for endring av virkemiddelbruk Synliggjøring av effekter - legitimere bruken av virkemidler til ulike miljøformål Endringsbilder: 3Q, Tilbakeblikk Norske landskap i endring

Kartlegging av naturtyper (DN), Askeladden (RA) Dokumentere effekter av virkemiddelbruk Medvirke til bedre forståelse av sammenhengen mellom landskapsendringer og landbrukspolitikk -

3 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark Innført i Hedmark og Hordaland 2004 Formål å i større grad målrette jordbrukets virkemidler mot lokale miljøutfordringer Fylkene utformer selv langsiktige miljømål, strategier og plan for disponering av virkemidler med geografisk og tematisk prioritering (Hedmark - ca. 42 mill pr. år) Rulleres hvert 4. år (sist rullert i 2008, med virkning fom 2009) BEHOV FOR OVERVÅKINGSDATA

strategier og plan for disponering av virkemidler med geografisk og tematisk prioritering (Hedmark - ca.

4 3Q Status og utviklingstrekk for Hedmark og Oppland Gjengroing: Netto endringer mellom jordbruksareal og andre arealtyper over femårsperioden (tusen dekar). Figuren viser hvordan det arealet som ikke lenger er jordbruksareal er fordelt på andre arealtyper (under streken) og hvilke arealtyper som er blitt omgjort til jordbruksareal (over streken). Men, registrert areal gjennom PT viser en avgang på daa ( daa siste 10-års periode) Kilde: Dokument fra Skog og landskap 04/07. 3Q: Jordbrukets kulturlandskap status og utviklingstrekk. Fylker: Hedmark og Oppland

Figuren viser hvordan det arealet som ikke lenger er jordbruksareal er fordelt på andre arealtyper (under streken) og hvilke arealtyper som er

5 3Q Status og utviklingstrekk for Hedmark og Oppland Gårdsdammer: Estimert antall gårdsdammer i jordbrukslandskapet i Hedmark og Oppland og prosent endring over fem år. Fylke Estimert antall gårdsdammer i 1999 Antall dammer per tusen dekar jordbruksareal i 1999 Prosent endring over 5 år Hedmark 862 0,78 8,0 Oppland 215 0,22 7,2 Kilde: Dokument fra Skog og landskap 04/07. 3Q: Jordbrukets kulturlandskap status og utviklingstrekk. Fylker: Hedmark og Oppland

Fylke Estimert antall gårdsdammer i 1999 Antall dammer per tusen dekar jordbruksareal i 1999 Prosent endring over 5

6 3Q Status og utviklingstrekk for Hedmark og Oppland Alléer og trerekker: Estimert lengde (km) alléer og trerekker i jordbrukslandskapet i Hedmark og Oppland i 1999 og prosent endring over fem år Alléer og trerekker Estimert lengde (km) i 1999 Prosent endring Hedmark 177 2,8 Oppland 72-8,9 Korridorer: Linjeformede elementer som er mellom 2 og 15 meter brede og som har jordbruksareal på begge sider. Planter og dyr kan bruke korridorene til å spre seg gjennom et jordbrukslandskap som ellers er lite tilgjengelig. Estimert lengde (km) korridorer i 1999 og prosent endring over fem år. Korridorer Estimert lengde (km) i 1999 Prosent endring Hedmark ,4 Oppland ,7 Kilde: Dokument fra Skog og landskap 04/07. 3Q: Jordbrukets kulturlandskap status og utviklingstrekk. Fylker: Hedmark og Oppland

begge sider. Planter og dyr kan bruke korridorene til å spre seg gjennom et jordbrukslandskap som ellers er lite tilgjengelig. Estimert lengde (km) korridorer i 1999 og prosent endring over fem år.

7 3Q Status og utviklingstrekk for Hedmark og Oppland Automatisk freda kulturminner: Andelen beitemark rundt de fleste kulturminnene øker i Oppland men reduseres i Hedmark. Totalt sett går andelen jordbruk tilbake rundt de automatisk fredede kulturminnene. Andelen villeng og andelen annet bebygd areal øker i Hedmark. Andel villeng øker også noe i Oppland, men i langt mindre grad. Kilde: Dokument fra Skog og landskap 04/07. 3Q: Jordbrukets kulturlandskap status og utviklingstrekk. Fylker: Hedmark og Oppland

Totalt sett går andelen jordbruk tilbake rundt de automatisk fredede kulturminnene.

8 Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark - 3Q som grunnlag for prioriteringer Spesielle kulturlandskapsutfordringer og prioriteringer i regionene

9 3Q som grunnlag for tilskudd til tiltak innen kulturlandskap Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått 1. Jordbruksarealer i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø 2. Innmarksbeiter som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle (UTVIDET ANTALL OMRÅDER I 2009) 3. Artsrike slåttemarker som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle (UTVIDET ANTALL OMRÅDER I 2009) 4. Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer (NY) Tilskudd til beitelag Beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret (sau, geit, hest og storfé)

Innmarksbeiter som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle (UTVIDET ANTALL OMRÅDER I 2009) 3.

10 Hvordan bli enda bedre? Forbedring av overvåkingsdata Flott at vi har overvåkingsdata (3Q)! Utvalget i 3Q gir liten dekning for områder med lavt innslag av jordbruksareal og kanskje størst negativ gjengroingseffekt Utvalget i 3Q dekker ikke/i liten grad seterområder, utmark, innmarksnær utmark Nye elementer i kulturlandskapet kunne vært registrert/omtalt i større grad (fellesfjøs/store driftsbygninger og siloer) Tilleggsundersøkelser på eks.vis insektfauna, sopp m.v. gjennom et utvalg av nøkkelarter og lengre tid mellom hvert omdrev? Tilleggsundersøkelser på endringer og årsakssammenhenger (3Q bør i større grad kobles mot/ses i sammenheng med andre datakilder) Stor utfordring: Naturtyperegistrering (DN) bærer preg av liten dekning for kulturlandskap, feilregistreringer og unøyaktigheter. Askeladden (RA) heller ikke nøyaktig nok i en del tilfeller. Men må ikke gjøres for omfattende og dyrt

utmark Nye elementer i kulturlandskapet kunne vært registrert/omtalt i større grad (fellesfjøs/store driftsbygninger og siloer) Tilleggsundersøkelser på eks.vis insektfauna, sopp m.v. gjennom et utvalg av nøkkelarter og lengre tid mellom hvert omdrev?

11 Hvordan bli enda bedre? Forvaltningen må bli bedre brukere Forvaltningen benytter i for liten grad overvåkingsdata (mange bruksområder RMP, jordvern/plansaker, næringsutvikling m.m.) Mer informasjon ut til fylkesmennene fra etater med overvåkingsdata (NIJOS, DN, RA m.fl) Mer illustrative framstillinger - økt bruk av grafer i stedet for tabeller (kan ligge i vedlegg). Behov for større tilretteleggingsarbeid i forvaltningen for å koble miljødata sammen med tilskuddsinformasjon fra blant annet Regionalt miljøprogram (utprøvd for avrenning/erosjon i Vestfold).

næringsutvikling m.m.) Mer informasjon ut til fylkesmennene fra etater med overvåkingsdata (NIJOS, DN, RA m.

Like dokumenter

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09