Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Transkript

1 Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde følgende vedtak: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Folldal kommune utarbeider en prosjektbeskrivelse for et landbruksprosjekt. Prosjektbeskrivelsen framlegges for politisk behandling høsten Prosjektet skal bygges opp rundt følgende arbeidsmetoder: -Fellesmøter. -Arbeidsgrupper innenfor aktuelle produksjoner. -Veiledningspakker innretta individuelt mot hvert enkelt foretak. Folldal kommune sender en søknad om fjell landbruksmidler innen søknadsfristen 23. juni. Øvrige søknader om finansiering kan sendes etter endelig vedtak på prosjektbeskrivelsen i kommunestyret til høsten. Folldal kommune skal nå utarbeide et forslag til en prosjektbeskrivelse for et landbruksprosjekt i Folldal i løpet av sommeren Deretter skal prosjektbeskrivelsen forankres politisk i formannskap og kommunestyre til høsten, før prosjektet igangsettes. Denne prosjektbeskrivelsen er et foreløpig oppsett, som skal være grunnlag for søknad om fjell landbruksmidler. Bakgrunn: Folldal har som øvrige kommuner i Nord Østerdal en høy andel av sysselsatte i landbruket. Dette framgår av figuren hentet fra NILF rapport Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark. Tolga, Os, Alvdal og Folldal var i 2010 de 4 kommunene i Hedmark med høyest andel av sysselsatte innenfor landbruk. Det er selvsagt en målsetting for Folldal kommune å utvikle et mere allsidig næringsliv. Men samtidig vil landbruket være et viktig fundament både gjennom næringas egne sysselsetting, og verdiskapning som skjer i næringa som igjen skaper sekundær sysselsetting. E-post saksbehandler: bjorn.gussgard@folldal.kommune.no

2 Den dyrka jorda I Folldal ligger på høyde fra 600 meter over havet og opp til drøyt 1000 meter over havet. Dette medfører at mest aktuelle planteproduksjon er grovfor. Folldal har også svært mye beiteressurser i utmarka. Det grovforbaserte husdyrholdet utgjør tyngdepunktet i både verdiskapning og sysselsetting. Hovedfundamentet for både omfanget av sysselsetting og verdiskapning er husdyrmiljøene innenfor storfe, sau og geit. Husdyrbruket i Folldal, antall dyr, antall brukere/foretak i parantes (kilde statistikk produksjonstilskudd): Mjølkekyr 867 (64) 776 (48) 784 (45) 786 (40) Øvrige storfe (?) (64) (57) (50) Ammekyr 85 (13) 143 (14) 219 (11) 144 (8) Mjølkegeit 461 (10) 507 (9) 376 (7) 509 (6) Sauer og lam på utmarksbeite (81) (63) (62) (55) Hester 42 (17) 158 (24) 207 (35) 194 (27) Slakta kyllinger (3) (3) Pelsdyr, rev 690 (4) 840 (3) 0 0 Generelt for alle husdyrproduksjonene er at antallet brukere går ned men at dyretall og produksjonsvolum opprettholdes eller også økes i en del produksjoner. Det dyrka arealet i drift i Folldal, antall dekar ulike kategorier (kilde statistikk produksjonstilskudd): * Jordbruksareal i drift Herav fulldyrka areal Herav overflatedyrka areal Herav innmarksbeite * Endringene fra 2010 til 2013 med nedgang i jordbruksareal i drift skyldes endringene som følge av gårdskart. Kommunen innførte gårdskart med AR5 i Dette ga en mere nøyaktig beregning av arealene og kvalitetssikring på klassifisering, og medførte at fulldyrka areal ble «redusert» med dekar og innmarksbeite «økte» med cirka 700 dekar fra 2010 til Saksnr.: 14/

3 Mjølkeku: Antallet foretak som driver med mjølkeproduksjon på ku har gått nedover, mens antallet kyr har blitt opprettholdt siste 10 åra men gikk litt ned rundt årtusenskiftet. Ytelsen har gått noe opp, så samla produksjon har nok økt noe siste 10 åra. Det er gjennomført en del større satsninger på store fjøs. Pr dags dato er det 5 bruk med mjølkerobot i drift, og ytterligere 1-2 bruk med prosjekterte robotfjøs. Litt avgjørende for sysselsettinga i landbruket framover vil være hva som skjer på de mjølkeproduksjonsbruka der det ikke er gjennomført tunge investeringer siste åra, og der man på en del bruk står foran et generasjonsskifte. Kjøttproduksjon på storfe: Stort sett foregår kjøttproduksjonen på storfe i kombinasjon med mjølkeku, men vi har noen som satser større på selvrekrutterende kjøttproduksjon eller framforing av innkjøpte okser. Mjølkegeit: I forbindelse med saneringsprogrammet «Friskere geit» har flere av de mindre produsentene valgt å slutte framfor å gjennomføre pålagt sanering med nedslakting og oppstart med virusfrie dyr. Nå i vinter 2014 gjenstår 3 mjølkegeit produsenter som satser videre framover med sanerte besetninger. Selv om disse tre besetningene har relativt store kvoter og mye dyr må man kunne si at geitmiljøet i Folldal er betydelig svekka, og antallet dyr har også gått betydelig ned siden Sau: Sauetallet vokste en god del fra 2000 og fram mot 2010, selv om antallet brukere med sau gikk ned. De siste to-tre åra har sauetallet vist en litt nedadgående tendens. Dette har nok sammenheng med at en del brukere har pensjonert seg uten at det har kommet til nye brukere. Vi ser en del interesse for nyetableringer med sau på bruk der det i dag ikke er drift, og håper dette kan bidra til å snu utviklingen.. Hest: Antallet hester har økt mye i Folldal siste 15 åra. Vi har 3-4 bruk der hest er sentral i næring med turisme, omsorgsnæring eller kommersiell avl. Anslagsvis cirka halvparten av hestene i Folldal finnes på disse bruka. På øvrige bruk med hest er hesten en hobby. Slaktekylling: Det drives 3 slaktekyllingfjøs i Folldal. Målsetting om økt matproduksjon og de markedsmulighetene som foreligger for blant annet økt produksjon av kjøtt fra storfe og sau skaper muligheter. Fjellkommunen Folldal har et ressursgrunnlag som bør kunne være et potensiale. Særlig kan nevnes: - Oppegående og kompetente fagmiljøer innenfor husdyrproduksjonene. - En del grunnlagsinvesteringer innenfor driftsbygninger og mekanisering, og med mulighet for å investere ytterligere. - Store ressurser med dyrkingsjord. - Store ressurser med både utmarksbeite og seterområder. Folldal har også et potensiale for ytterligere nyetableringer innenfor tilleggsnæringer til det tradisjonelle landbruket. Nærheten til mye fjell og spennende natur gir muligheter innenfor blant annet gardsbasert reiselivsnæring og Inn på Tunet aktiviteter. Mål: Hovedmål: Med utgangspunkt i landbrukseiendommene, utøvernes kompetanse og lokale fagmiljøer i landbruket skal landbruksprosjektet bidra til å skape ei robust, framtidsretta og omfangsrik Saksnr.: 14/

4 landbruksnæring i Folldal som bidrar positivt til matproduksjon, sysselsetting, bosetting og kulturlandskap. Delmål: -Det dyrka arealet i Folldal skal økes gjennom opprettholdelse av arealer i drift og nydyrking av ny dyrka mark. -Grovforbasert produksjon av mjølk og kjøtt skal økes. -Beitebruken og beitetrykket i utmarka skal økes. -Det skal utvikles sterke og innovative fagmiljøer innenfor de ulike landbruksproduksjonene. -Nyrekruttering av næringsutøvere til landbruket skal styrkes. - Utnytte fjellnaturen og nærhet til blant annet Rondane som et potensiale for gardsbasert reiseliv og annen naturbasert næringsutvikling. -Det skal satses på et mangfold av driftsopplegg, der hvert enkelt foretak skal få ta utgangspunkt i eget ressursgrunnlag, egen kompetanse og egne interesser. Organisering: Styringsgruppe: Faglaga i Folldal kommune med bondelaga i Folldal, Folldal Bonde- og Småbrukerlag, Folldal Sau og Geit og lokalt produsentlag for TINE inviteres til å delta i ei styringsgruppe sammen med to politiske representanter fra kommunen. Utførelse av arbeidet i prosjektet: Arbeid som skal utføres av eksterne legges ut på anbud med kjøpskriterier etter regler for offentlige innkjøp. Arbeid i prosjektet som skal utføres av Folldal kommune, utføres av personell i kommunal landbruksforvaltning. Innhold i prosjektet: Mobiliserende møter, fellesmøter: -Oppstartsmøte, informasjonsmøte. -Egen ungdomssamling/rekrutteringssamling, cirka år. -Tema som egner seg for fellesmøter. Faggrupper: Tilbud om faggrupper med eksterne veiledere med spisskompetanse innenfor: -Mjølkeproduksjon på ku og geit -Sau -Kjøttproduksjon på storfe -Nyoppstart av «bygdenæring», eks. gardsturisme, Inn på Tunet, salg av energi etc. -Åpent tema. Det settes et minimumstall for antall deltakere for oppstart. Det blir tilbud om faggrupper der det er nok påmeldte. For nyoppstart av bygdenæringer settes sammen gruppe etter hva slags interessefelt som dukker opp. Veiledningspakker: Individuelle veiledningspakker for hver enkelt innenfor samme satsningsområder som faggruppene. Saksnr.: 14/

5 Kostnad: Fellesmøter, bevertning og honorar foredragsholdere Faggrupper, eksterne veiledere Individuelle veiledningspakker 30 stk à Administrasjon prosjektet av Folldal kommune, benyttes faste lønnsmidler Egeninnsats deltakere i prosjektet, veiledningspakker, deltakelse faggrupper Sum kostnad Finansiering: Finansieringsplan: Fjell landbruksmidler BU-midler Egen innsats Folldal kommune Egen innsats deltakere/brukere Brukebetaling faggrupper og individuell veiledning Sum Tidsplan: September 2014 Vedtak i kommunestyret i Folldal Oktober 2014 Opprettelse av styringsgruppe Oktober 2014 Søknad om finansiering til BU-fondet Gjennomføring av prosjektet Gjennomføring: Deler av prosjektet legges ut på tilbudskonkurranse for innkjøp av tjenester fra eksterne. Folldal kommune ønsker å gjennomføre administrering og ledelse av prosjektet som egeninnsats med egen kommunal landbruksforvaltning. Da ulike miljøer og leverandører vil ha ulik spisskompetanse, vil innkjøp av eksterne tjenester deles opp cirka etter følgende inndeling: -Mjølkeproduksjon på ku og geit, faggruppe og individuelle veiledningspakker. -Sau, faggruppe og individuelle veiledningspakker. -Kjøttproduksjon på storfe, faggruppe og individuelle veiledningspakker. -Nyoppstart av «bygdenæring», eks. gardsturisme, Inn på Tunet, salg av energi etc., faggruppe og individuelle veiledningspakker. Folldal Bjørn Gussgard jordbrukssjef Saksnr.: 14/