GRUNNLAG FOR INNSPILL FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL NY STORTINGSMELDING OM LANDBRUKS- OG MATPOLITIKKEN
|
|
- Agnar Nygaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ark.: V Lnr.: 3966/1 Arkivsaksnr.: 1/681-1 Saksbehandler: Wenche Iverstuen GRUNNLAG FOR INNSPILL FRA LILLEHAMMER-REGIONEN TIL NY STORTINGSMELDING OM LANDBRUKS- OG MATPOLITIKKEN SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Regjeringen har startet arbeidet med en ny Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 211. I den forbindelse er det muligheter for å komme med innspill til meldingsarbeidet. Fristen for dette er 1. juni. Landbrukskontoret ønsker å benytte denne anledningen til å sette et politisk fokus på landbrukets utvikling og næringas posisjon i regionen. Fakta og status for landbruket i Lillehammer-regionen Arealressurser: Samlet landareal: 2 37 km 2, Dyrka mark: 139 km 2 (6 %) Produktiv skog: 838 km 2 (35,5 %). Snaufjell, fjellskog og vann: 1 35 km 2 (58 %) 1 8 landbrukseiendommer - på disse eiendommen er det 71 foretak som søker produksjonstilskudd. Gjennomsnittlig størrelse: 15 jordbruksareal, 55 skog Hovedproduksjoner: Mjølk/kjøtt: 4 9 mjølkekyr, 1 7 ammekyr, 12 ungdyr Sau: 15 vinterfora søyer Gris: 1 purker, 2 slaktegris Skog: 12 m 3 årlig avvirkning, tilvekst 2 m 3 /år Samlet sysselsetting: Samlet omsetning: Omsetning med ringvirkninger: ca 1 årsverk ca 4 mill kr ca 1 mill kr Utbetalte tilskudd: Produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og velferdsordninger: kr ,- Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) kr ,- Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK): kr ,- BU-midler kr ,- SUM: kr ,- Investeringer: Investeringer som en følge av tilskuddssystemene (SMIL, NMSK, BU) utgjorde vel 3 mill kr i 29. I tillegg kommer alle investeringer som gardbrukerne gjør som ikke er tilskuddsberettiget som også utgjør et betydelig beløp pr. år Utviklingstall for landbruket i regionen
2 Antall kyr pr bruk Antall bruk med kyr Tabell 1 viser utviklingen i dyretallet på ulike produksjoner og antall mjølkekvoter i regionen. Totalt går antall mjølkeleverandører nedover, og i 29 var det i alt 29 leverandører, hvorav hele 9 var samdrifter. Antall mjølkekyr viser også en jevn nedgang til tross for at det har vært etablert mange samdrifter og at mange har kjøp kvoter. Sauetallet har stabilisert seg på i overkant av 15 vinterfora dyr. Noen produsenter har slutta med sau, mens andre øker besetningen slik at sauetallet holdes oppe. Det finnes bare tre større fjørfebesetninger i regionen (totalt ca 1 høner), og en geitebesetning med ca 75 mjølkegeit. Tabell 1: Statistikk for utviklinga innenfor noen tradisjonelle husdyrproduksjoner i Lillehammer-regionen over de siste 1 årene (tall fra SLF): Mjølkekyr Mjølkekvoter Ammekyr Øvrige storfe (ungd./okse) Vinterfôra sau Avlspurker Ser man på fordelingen av kyr og antall bruk med kyr ser man en klar utvikling i retning av færre og større enheter (figur 1) Dette er en utvikling som er parallell med det man ser nasjonalt. 25, 5 Kyr pr bruk Bruk med kyr 45 2, , , , 1, Figur 1: Utviklingen i antall bruk med kyr og antall kyr pr bruk
3 Antall brukere Bruksstruktur Bruksstrukturen i Lillehammer-regionen er stort sett sammenfallende med strukturen på landsnivå med mange forholdsvis små enheter. Figur 2 viser bruksstrukturen på jordbrukseiendommer i Lillehammer-regionen da 6 + Figur 2. Antall bruk fordelt på arealklasser etter jordbruksareal Eierstruktur Som det framgår av figur 3 har det vært en reduksjon i antall gårdbrukere i regionen de siste årene. Dette er dem som søker produksjonstilskudd. Størst prosentvis nedgang har Lillehammer med 21 % nedgang siden Øyer har hatt 13 % reduksjon, mens Gausdal har 6 %. Den lille økningen man ser for Gausdal i 23 skyldes sannsynligvis etablering av samdrifter som i statistikken blir tellende som en egen bruker. Når det gjelder utviklingen i aldersammensetningen for gardbrukere i Lillehammer- region ser man en tendens til at andelen eldre brukere øker (figur 4). Av figuren ser man at andelen brukere under 4 år er gått ned med nesten 1 % de siste 1 årene. Dette er tall hentet fra produksjonstilskuddsordningen Lillehammer Øyer Gausdal Figur 3: Utvikling i antall brukere i Lillehammer-regionen
4 m3 Andel (%) <= 39 år 4-49 år 5-59 år år år >= 7 år Figur 4: Utviklingen i aldersammensetningen blant brukere i Lillehammer-regionen Skogbruket Skogbruket er den landbruksnæringa som svinger mest i forhold til markedsforholdene, til tross for at det er en meget langsiktig næring. Avvirkningen i regionen viser dette med tydelighet, som ble redusert med over 4 m 3 siste år, da tømmerprisene sank kraftig (fig. 5). 18 LILLEHAMMER ØYER GAUSDAL Sum Figur 5. Trender i avvirkningen i regionen 2 29 Landbrukskontorets vurderinger av utviklingen Landbruket er en næring som har stor betydning for vår region. Landbruket er grunnlaget for flere viktige funksjoner som bl.a. arbeidsplasser, næringsutvikling, bosetting, opprettholdelse av kulturlandskap og ikke minst produksjon av mat. Ut fra dette er det viktig av man har fokus på landbrukets utvikling og muligheter. Arbeidet med ny Stortingsmelding er en milepæl i så måte. Sett fra vårt synspunkt som forvaltningsorgan er det med en viss bekymring vi ser utviklingen. Selv om produksjonen isolert sett blir holdt oppe svekkes grunnlaget for et livskraftig framtidig jordbruk gjennom bl.a. manglende rekruttering og framtidstro på landbruket.
5 Nøkkeltallene over viser en ringvirkningseffekt at landbruket tilvarende ca 1 mrd kroner når man tar med ringvirkningene for lokalt næringsliv. Selv om mye av næringslivet baserer seg på råvarer produsert utenfor vår region er likevel en egen landbruksproduksjon viktig for lokaliseringen av bedriftene sammen med positivt politisk fokus på landbruket og tilgang på kompetent og stabil arbeidskraft. Landbrukstilknyttede virksomhet utgjør et betydelig antall årsverk i regionen. Det store aktørene som TINE, Q-meieriene, Gausdal Bruvoll og Terrina utgjør de største enkeltarbeidsplassene, men det er også et betydelig antall mindre aktører i den landbrukstilknyttede verdikjeden som er svært viktig for regionen. Mange av disse er knyttet opp mot landbruket som servicetilbydere for landbruket, men vi har også landbruksrelatert virksomhet som er knyttet opp mot annen næringsvirksomhet som for eksempel reiselivet. Det drives i vår region et aktivt arbeid i forhold til næringsutvikling basert på landbruket og med mange dyktige bønder står vi sterkt i et slikt arbeid. Gårdbrukernes fokus på en samlet ressursutnyttelse på eiendommen har de siste årene resultert i mange nye næringsveger basert på landbruket. Det er likevel en forutsetning for å lykkes med dette at man har et sterkt tradisjonelt landbruk i bunnen for å bygge næringsutvikling på. Bruksstrukturen Sett i forhold til de økonomiske rammebetingelsene for landbruksnæringen er det en utfordring å holde særlig de mindre eiendommene og de minste teigene i drift. Resultatet for jordbruksarealene er at mange av dem går inn som leiejord hos andre. Undersøkelser fra andre deler av landet viser imidlertid av en høy grad av leiejord medfører at utnyttelsen av arealene er dårligere enn dersom man selv eier jorda. For skogarealene er det ingen utleiemuligheter, men man ser her at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom størrelsen på eiendommen hvor aktivt denne blir drevet. Dette skyldes nok i hovedsak gode muligheter for å sette bort driften til entreprenører samtidig som man har nye oppdaterte skogbruksplaner som grunnlag for forvaltningen av skogen. Eierstrukturen En av hovedutforingene for landbruket er rekruttering og bevaring av kompetanse. Dette vil det nok også fokuseres på i arbeidet med den nye stortingsmeldinga. Man opplever også stadig at gardbrukere advarer sine barn mot næringa av økonomiske årsaker. Denne utviklingen sammen med at stadig færre har sin hovedinntekt fra landbruket gjør næringa sårbar i forhold til å bevare kompetanse og sikre kompetansemiljøer. Yrkesfelleskap og framtidstro er viktig for å opprettholde ei framtidig bærekraftig landbruksnæring. Det er likevel viktig å framheve at næringa i regionen er svært oppegående og blant mange av bøndene drives det aktiv tilpasning til utviklingen og det investeres for framtida. I 29 ble det bl.a. investert ca 2 mill i driftsbygninger i landbruket. Jordbruk Mjølkeproduksjon og annen grovfòrbasert produksjon er en bærebjelke for landbruket i regionen. Produksjonen er utsatt for et sterkt rasjonaliseringspress, og mange produsenter i vår region har sett muligheten med å inngå avtale om samdrift. Det er nå også åpnet for muligheter for kvoteleie, og vi ser en tendens til at dette vil erstatte etableringen av samdrifter, og at antallet samdrifter sannsynligvis vil gå noe ned framover. Utfordringen er likevel at økonomien i de større enhetene ikke nødvendigvis blir bedre p.g.a. disse ofte har gjort store kostbare investeringer.
6 Regionen har også store beiteressurser som er viktige bidrag til grovforbaserte produksjoner. Det er i forbindelse med beitebruk vært flere prosjekter med tilrettlegging for økt beiting gjennom investeringer i anlegg som gjerder, kveer o.l. Det er nok likevel et betydelig større potensial for utnyttelsen av utmarka enn det som gjøres i dag. Skogbruk Investeringer av ny skog og ungskogpleie er en utfordring her i regionen på lik linje med landet for øvrig. Som et tiltak er det i regionen et prosjekt gående med oppsøkende virksomhet i forhold til å få skogeiere til å investere i egen skog. Det viser seg at det er behov for oppfølging overfor skogbruket med informasjon og tilrettelegging for å opprettholde investeringene også i framtida. Som et tiltak for å sysselsette skogentreprenører i en periode med lavkonjunktur ble det etablert en leveringsordning for skogflis som energiråstoff, som gjorde at entreprenørene likevel hadde virksomhet gjennom året. Denne ordningen er blitt svært godt benyttet og har positive effekter både i forhold til sysselsetting, kulturlandskapspleie og etablering/reetablering av innmarksbeiter. Landbruk og klima I St. meld nr 39 (28-29) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, er landbrukets ansvar og muligheter i forbindelse med globale klimautfordringer omhandlet. Meldinga framholder landbrukets muligheter i forhold til produsent av ny fornybar energi. Av de viktigste tiltakene er: investeringer i ny skog økt bruk av tre som byggemateriale økt satsing på utnyttelse av bioenergi fra skogen produksjon av biogass fra husdyrgjødsel reduserte utslipp ved spredning av husdyrgjødsel I vår region er det flere større prosjekter gående på utbygging av større anlegg for bioenergi, bl.a. Jorekstad, Segalstad Bru, TINE Tretten og Tretten sentrum. I tillegg er det en del gardsanlegg i regionen, men potensialet er betydelig større. Utnyttelse av GROT (greiner og topper) er også en viktig del av utnyttelsen av biomassen fra skog. Når det gjelder økt bruk av tre er dette i første rekke en utfordring i forhold til informasjon og bevisstgjøing både hos utbygger og politikere ved aktuelle utbyggingsprosjekter. Metoder for spredning av husdyrgjødsel for å redusere utslipp av klimagasser er et fokusområde som bl.a. er innarbeidet i klimaplanen for Øyer. Dette er noe som det bør fokuseres på for hele regionen både med tanke på optimal utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla samtidig som utslippene reduseres. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla kan gi reduserte gjødselkostnader i jordbruket. Biogass er løftet fram opp som et betydelig klimatiltak fra landbruket, og det er i klimameldingen skissert en målsetting om at 3 % av husdyrgjødsla skal brukes til biogass innen 22. Pr i dag er det ikke økonomisk grunnlag for å kunne nå dette målet. Skal en klare det kreves en bevisst satsing og stimulering til produksjon av alternativ fornybar energi, det være seg bioenergi fra skogen eller biogass.
7 Sett fra Lillehammer-regionen så er det store muligheter for at energiproduksjon basert på landbruket kan gi viktige inntektsmuligheter i framtida dersom rammebetingelsene blir gode nok. BEHANDLING AV UTTALELSEN Med utgangspunkt i at vi er en region med en felles landbruksforvaltning og mange felle utfordringer tok en sikte på at regionen skulle avgi en felles uttalelse som var politisk forankret i Regionrådet. Regionrådet hadde saken til behandling i møte 7. mai. Her ble det ble bestemt at saken skulle til politisk behandling i de respektive kommuner, og deretter avklare om det er grunnlag for en felles uttalelse. Lillehammer hadde allerede startet denne prosessen med behandling i fagutvalg for kultur og næring, og regionrådet fant det hensiktsmessig å fullføre behandlingen slik det var lagt opp i Lillehammer. Saken har vært til behandling i formannskapet i Gausdal og kommuneplanutvalget i Lillehammer med følgende resultat: Behandling i Kommuneplanutvalget i Lillehammer i møte sak 5/1: V E D T A K : Kommuneplanutvalget slutter seg til forslag til uttalelse som vist i vedlegg til saken med følgende tilføyelser til uttalelsen: I arealdisponering skal alle bærekraftelementer ivaretas i en helhetlig vurdering. Særlig med tanke på by- og bynære kommuner bør meldingen omhandle mulige interesserkonflikter mellom jordvern, eiendoms- og næringsutvikling, miljøvennlige transportløsninger, kulturlandskap og mulighet for å løse framtidens behov for tjenester og velferdsoppgaver (skole, barnehager og omsorgsoppgaver). Kommuneplanutvalget ønsker også å påpeke at tilrettelegging for rekruttering av kvinner til landbruks- og skogsnæringen bør omhandles spesielt i meldingen. Behandling i Øyer En eventuell uttalelse fra Øyer vil bli ettersendt til kommunestyret. En ber om at kommunestyrene tar stilling til uttalesene også fra de andre kommunene slik at en får avklart hvorvidt det er grunnlag for en felles uttalelse eller om det bør sendes egne uttaleser fra de enkelte kommuner. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Saken legges fram uten forslag til vedtak. innstilling:
Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak
DetaljerFramtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud
Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerLandbruket i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerVerdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)
Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske
DetaljerScenariokonferanse, vannregion Nordland : «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021»
Scenariokonferanse, vannregion Nordland 22.03.12: «Trender, utfordringer og kunnskapsbehov i landbruket i Nordland fram mot 2021» Arne Farup Fylkesmannen i Nordland landbruksavdelinga Foto: Karsten Steinvik
DetaljerSaksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte
DetaljerLandbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012
Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerUtviklingsmuligheter I scenariomøte i november 2013 ble deltagerne utfordret til å vise hva de har tro på i Stange i forhold til utviklingspotensial.
Stanges fortrinn og utviklingsmuligheter Hamarregionen har mange fortrinn som det er viktig å synliggjøre. Her finner vi trygge oppvekstmiljø, ofte i nærhet til flotte naturområder. Dette gir oss et godt
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/ NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/1784-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
DetaljerLandbruket i kommuneplanen
Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerForslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis
Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerLANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND
LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side
DetaljerLandbruket i Steinkjer
Landbruket i Steinkjer Landbruket er en stor og viktig næring i Steinkjer kommune, og har stor betydning for sysselsettingen, både på primærleddet, på sekundærleddet med foredling og på tertiærleddet med
DetaljerInnherred samkommune
Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk
DetaljerKommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune
Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerMuligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs
ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens
DetaljerKjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?
Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg
DetaljerSøknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9 og 34/59 i Sandlia, Tana kommune.
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/107-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Delegert landbruk 3/17 Søknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9
DetaljerNord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008
Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008 Befolkning (antall) Driftsenheter (antall) Verpehøner (antall) Slaktekyllinger (antall) Gris (antall) Sau (antall) Øvrige
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.06.2010 Jordlovsbehandling - Søknad om fradeling av
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon
DetaljerMulighetsstudie landbruk i Kvænangen. 19. Mars 2019
Mulighetsstudie landbruk i Kvænangen 19. Mars 2019 Kort om Kvænangen Kontraster og mangfold Kyst-innland-øyer, veiløse bygder Stor kommune-lite folk -1220 Demografiske og næringsmessige utfordringer Stor
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerHvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010
Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerÅRSMELDING 2008 LANDBRUK
ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerForslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 14.09.2016 Referanse: 20463/2016 Arkiv: V60 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse
DetaljerKommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.
Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 4281/19 Arkivsaksnr.: 19/1116-1
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4281/19 Arkivsaksnr.: 19/1116-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren BOSETTING - KOMMUNENS VEDTAK Vedlegg: Kommunestyresaken fra 16.06.2016 Andre saksdokument (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:
DetaljerDølakultur, jord, skog, villmark
Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerJordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom gbnr 12/98 med driftsbygninger
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/2171-0 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.08.2016 Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerPlan for landbruket i Stjørdal - Planprogram
PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer
DetaljerSÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling
Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/14 Formannskapet 21.10.2014 61/14 Kommunestyret 30.10.2014 Ark.: V00 Lnr.: 7825/14 Arkivsaksnr.: 12/769-52 Saksbehandler:
DetaljerHøring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerNæringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden
Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling Næringssamling, Ørland 17.03.2010 Kari Mette Elden Fylkesmannens oppdrag Opprettholde et levende og mangfoldig
DetaljerHANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerSkog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018
Skog og lokalmat - Jønnhalt 11.juni 2018 Regionalt bygdeutviklingsprogram for Innlandet 2019-2022 - skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte områder
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å tilpasse den lokalt/regionalt på utvalgte
Detaljer4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.
Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1
DetaljerArk.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/769-23 Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerSaksprotokoll i Komité for klima og miljø
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerArk.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1
Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet
DetaljerUttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre
Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerKlima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»
Klima og energiplan «Det grønne skiftet i praksis» Planprogram klima- og energiplan Første klima- og energiplan vedtatt i 2010 Ny statusgjennomgang i 2013 Ny gjennomgang ved revisjon av Kommuneplanen 2014
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerG/BNR 99/1 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ FONSTAD I ØYER KOMMUNE ETTER KONSESJONSLOVEN 9 SISTE LEDD
Saksbehandler: Anita Kokslien Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2136 G/BNR 99/1 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ FONSTAD I ØYER KOMMUNE ETTER KONSESJONSLOVEN 9 SISTE LEDD Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerTilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche
VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerKommunalt næringsfond:
Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til
DetaljerRegional plan for landbruk
Regional plan for landbruk Britt Kjensli, NFK, næring og regional utvikling Foto: Britt Kjensli Disposisjon Orientering om regional plan for landbruk (vedtatt av FT 10. oktober 2018) Tema Metodikk Visjon
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerHva mener SLF om kontroll
Hva mener SLF om kontroll Kommunesamling i Vestfold, 28. november 2013 Lars P. Mauseth Seksjon ekstern kontroll, SLF Kommunal landbruksforvaltning Kommunal landbruksforvaltning innebærer kommunenes arbeid
DetaljerPlanprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune
Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. Bakgrunn og formål...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål med planarbeidet...3 1.3 Formål
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerNasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging
Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerLandbrukspolitikk "sett fra LMD"
Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitikk "sett fra LMD" Presentasjon Norsk landbrukssamvirke Leif Forsell 31.01.18 Torbjørn Tandberg "For å skjøna ting i makro, må du skjøna dei i mikro" - Fra
DetaljerAnalyse av kommunal landbruksforvaltning
Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Lillehammer den 12. mars 2014 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerHva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul
Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerNY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland
NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland Gustav A Karlsen og Barre Ibrahim Mob: 970 92 996 (Gustav), 476 85 724 (Barre) E-post: Gustav.A.Karlsen@nlr.no Barre.daqane.ibrahim@nlr.no NLR
DetaljerHandlingsplan. 1. Næringsutvikling. Landbruksplan for Midt-Telemark
1. Næringsutvikling Landbruk pluss = Tilleggsnæring Være en aktiv støttespiller for gårdsbruk som vil utvikle nye produkter/tjenester eller videreutvikle eksisterende næring i tråd med markedet. Støtte
DetaljerFylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 13:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar
Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 20.02.2017 Tid: 13:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/17 17/1125 Uttalelse fra
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 100/24 Arkivsaksnr.: 15/859-2 OLE JOHAN ØIEN - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV LANDBRUKSAREAL
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 100/24 Arkivsaksnr.: 15/859-2 OLE JOHAN ØIEN - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV LANDBRUKSAREAL Ferdigbehandles i: Driftsutvalget. Saksdokumenter: Søknad
Detaljer