Landbruket i Oslo og Akershus

Transkript

1 LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

2 Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo og Akershus etter Framstillingen er basert på data fra Landbruksdirektoratet

3 antall foretak Jordbruksforetak i Akershus og Oslo, antall og gjennomsnittlig størrelse dekar Antall foretak dyrket jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Diagrammet viser utviklingen i antall foretak med dyrka jord (rød strek) som er i drift og søker produksjonstilskudd, og utviklingen i disse foretakenes gjennomsnitt-størrelse i perioden (grønn strek). I Akershus og Oslo er mengden dyrka jord i drift redusert med ca. 4 dekar. Antall foretak er redusert med 1 22, mens gjennomsnittlig jordbruksareal per foretak har økt med 115 dekar.

4 Husdyrforetak og dyretall i Oslo og Akershus Antall foretak Antall dyr Mjølkekyr Ammekyr Mjølkegeiter Søyer Slakta lam Purker Slaktegris Verpehøner Slaktekyllinger Ender, kalkuner og gjess -8% -6% -4% -2% % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% Røde søyler viser prosentvis endring i antall foretak og de blå gjennomsnittlig antall dyr fra 2 til 215. Trenden er at husdyrproduksjonen er samlet på færre og større foretak. (Se tabellen på neste side)

5 Antall husdyrforetak og husdyr i Oslo og Akershus Husdyr Antall foretak Antall dyr Endring Endring mjølkekyr ammekyr purker slaktegris slaktet lam søyer mjølkegeiter verpehøner slaktekyllinger ender, kalkuner og gjess Tabellen viser hvordan antall husdyrforetak som søkte produksjonstilskudd og samlet dyretall på disse foretakene utviklet seg fra 2 til 215.

6 Mjølkekyr, ammekyr, purker, søyer Slaktegriser Antall husdyr i Oslo og Akershus Antall mjølkekyr Antall ammekyr Antall søyer Antall purker Antall slaktegris Diagrammet viser utviklingen i antall husdyr fra år til år og i form av trendlinjer (stiplet). Antallet søyer og ammekyr har økt. Antallet mjølkekyr, purker og slaktegriser har gått ned.

7 Verpehøner, ender/kalkuner/gjess Slaktekyllinger Antall fjørfe i Oslo og Akershus Antall verpehøner Antall slaktet ender, kalkuner og gjess Antall slaktekyllinger Det er til dels store svingninger i antall dyr fra år til år. Trendene (stiplede linjer) er noe økning i antall slaktekyllinger og ender/kalkun/gjess og reduksjon i antall verpehøner.

8 Arealer med planteproduksjon i Oslo og Akershus I perioden ble jordbruksarealet med planteproduksjon redusert med ca 4 dekar.

9 Arealer med planteproduksjon i Oslo og Akershus Antall foretak Areal dekar Dyrket jord i drift Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Fra 2 til 216 ble arealet dyrka jord i drift redusert med ca. 4 dekar. Kornarealet ble redusert med ca. 63 dekar. Arealene økte i disse produksjonene: Grovfôr (for det meste gras) opp ca. 2 dekar poteter opp ca. 35 dekar bær opp 64 dekar og grønnsaker opp 43 dekar Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær -1% -8% -6% -4% -2% % 2% 4% 6% 8%

10 Planteproduksjon i Oslo og Akershus - arealfordeling Areal i dekar Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe frukt Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe bær Kornarealet sank fram til 213. Fra 213 til 216 har arealet ligget rimelig stabilt på rund 59 dekar. Grovfôrarealene økte fra dekar i 2 til dekar i 214 og sank deretter til dekar i 216. Potetarealene varierer mye fra år til år. Arealene med bær gikk noe opp til og med 215. Grønnsaksarealene gikk ned fram til 29, men har økt etterpå.

11 Dekar per foretak Foretakene i Oslo og Akershus ble større år for år Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Her ser vi at kornarealet per foretak økte fra 238 til 366 dekar og at grovfôrarealet fra 18 til 169 dekar fra 2 til 216.