VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Transkript

1 VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag når man senere skal beregne hvordan matproduksjonen i fylket utvikler seg, jf. Meld. St. 9 ( ) «Velkommen til bords» der det framgår at det det er en nasjonal målsetting at Norges matproduksjon øker i takt med befolkningsveksten, dvs. om lag med 1 % pr år. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

2 Måling av vekst i matproduksjonen i Buskerud Norsk Landbruksrådgiving Østafjells v/ Fagsjef Erik Hørluck Berg ble gitt i oppdrag av Fylkesmannens Landbruksavdeling i Buskerud å finne metode og måte å beregne hvordan endringen i matproduksjon i Buskerud kan måles. I Stortingsmelding nr. 19. kapitel 4 side 75 angir regjeringen målet for økt matproduksjon i Norge fremover: Regjeringen vil ta hele landet i bruk for å legge til rette for økt matproduksjon i takt med en økende befolknings etterspørsel. Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte, og så langt som mulig med grunnlag i norske ressurser som grovfôr og beite. Økt matproduksjon i takt med de prognoser vi har på befolkningsvekst vil bety en årlig vekst på 1 %. For å vite om målet om økt årlig vekst på 1 % nås er det viktig å finne en måte å måle veksten på. Hvis økt matproduksjon skal måles så er det viktig å vite forutsetning for grunnlagstall, og fastsette hva som er grunnlag. Noen landbruksprodukter brukes som råvare i animalsk produksjon dette er først og fremst gras, og forkorn, men også noe potet og rotvekster. Det er mulig å øke animalsk produksjon på importerte råvarer. Dette beskrives i St.m. Nr 19 Kapital Side 100. Selvforsyningsgraden beregnes på engrosnivå som den andelen av energiforbruket som er produsert i Norge. Beregningen tar ikke hensyn til I hvilken grad innsatsfaktorene er norske, heller ikke i dyrefôr. Det innebærer at økt andel Norsk matkorn øker selvforsyningsgraden, mens norskandelen i kraftfôr til husdyr ikke påvirker resultatet direkte, jf. kapittel Fôrkorn er en hovedbestanddel i kraftfôr som kan produseres i Norge. For å klare å måle matproduksjonen er vi nødt til å se bort fra bruken av importerte råvarer i animalsk produksjon. Det er minimum tre parametere som kan si noe om hvor mye som blir produsert. 1. Målt i vekt (eks. kilogram) eller volum (eks. liter). 2. Målt i enheter (antall dyr antall dekar). 3. Målt i energiinnhold. (Joule) Hvis alternativ 1 eller 2 skal brukes må produktene vektes mot hverandre hvis det skal være mulig å måle en utvikling, siden det må bli feil å sette en liter melk opp mot en kg kjøtt eller epler. Hvis alternativ 3 velges så må det beregnes produsert volum pr. produkt og regne dette om i energi innhold (Joule). Dette er den metoden som vil gi et riktig bilde for hvordan utviklingen går. I beregningene er mengde produsert vare estimert, og regnet om til kjoule (kj). Det er angitt kilder og metoder for utregning av volum. Der annet ikke er oppgitt er tallene fra 2010, eller det er et gjennomsnitt for 2006 til 2010 (fem år). Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

3 SAMMENDRAG/TOTALOVERSIKT: Mengde prod. Energi pr. 100 gram total energi kj % andel Kumelk: tonn 279 k Joule ,75 Geitemelk: 924 tonn 250 k Joule ,52 Fjørfe: tonn 820 k Joule ,11 Lam/sau: tonn 850 k Joule ,31 Svin: tonn 720 k Joule ,73 Storfe: tonn 600 k Joule ,77 Egg: tonn 587 k Joule ,96 Mathvete: tonn k Joule ,18 Matrug: tonn k Joule ,76 Potet: tonn 330 k Joule ,35 Grønnsaker: tonn 100 k Joule ,31 Frukt: tonn 200 k Joule ,69 Bær: tonn 150 k Joule ,56 SUM ,00 En økning på 1 % vil tilsvare kj Hvis økningen skal tas på en vare vil dette tilsvare en produksjonsøkning som vist under: Andel av dagens produksjon Kumelk: tonn 4,4 % Geitemelk: tonn 192,0 % Fjørfe: 541 tonn 47,3 % Lam/sau: 522 tonn 43,3 % Svin: 616 tonn 57,7 % Storfe: 739 tonn 36,2% Egg: 756 tonn 33,8 % Mathvete: 333 tonn 2,2 % Matrug: 329 tonn 26,6 % Potet: tonn 12,0 % Grønnsaker: tonn 18,8 % Frukt: tonn 145,0 % Bær: tonn 177,9 % Vurdering av sikkerheten for at tallene er riktig: De to største produktene er kumelk og mathvete. Dette utgjør 67 % på energibasis. Dette er også de to produkter hvor produsert volum er sikrest, og hvor det er mest sikkerhet knyttet til energiinnhold. Volumet av mathvete varierer meget sterkt fra år til år, men ved å bruke gjennomsnittet for fem år utjevnes dette. For kjøttproduktene er produsert mengde sikker, mens energiinnholdet kan være vanskelig å fastslå sikkert siden det varierer sterkt fra dyr til dyr. For potet og grønt er det en viss usikkerhet knyttet til volum og energi innhold. Siden mathvete er en så viktig faktor er det viktig å ha med i vurderingen at de variasjoner vi har hatt innenfor de fem siste årene påvirker årets produksjon i energiinnhold med litt i overkant av 15 % av total produksjonene. Det er derfor viktig å bruke et gjennomsnitt for å glatte ut disse variasjoner. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

4 Husdyrproduksjon: Melk: Produksjonen av melk er regulert gjennom kvoter. Produksjonen er imidlertid ikke lik kvoten. Ca. 10 % av melken som blir produsert blir brukt til kalvemelk, og kastes fordi det er forurenset av medisiner. Dette er stabilt fra år til år. I tillegg blir det foredlet noe melk lokalt, men dette er p.t. et lavt volum ( liter i ,95 % av totalen på kumelk og ca. 4 % av geitemelken). Det velges derfor ikke å korrigere noe for dette når utviklingen skal måles, men bruke mengde levert kumelk og geitemelk og regne det om til energi (Joule). Kvote Energi innhold Totalt Kumelk: kg 279 k Joule k Joule. Geitemelk: kg 250 k Joule k Joule. Kilder: SSB, SLF, og matvareportalen. Kjøtt og egg: Her er det brukt mengde levert av slakt, som er godkjent av kjøttkontrollen til menneskemat. SSB innhenter disse opplysninger. Dette er regnet om til energi (Joule). Det er også noe kjøtt som blir levert direkte til forbruker, men dette er av lavt volum og vanskelig å måle. Det er store variasjoner i levering av slakt pr år. For fjørfe har det vært en variasjon mellom 979 og 1275 tonn de siste 5 år (2006 til 2010), tilsvarende tall for Lam/sau er 1129 til 1209 tonn, svin , og for storfe 1928 til 2125 tonn. Det synes derfor fornuftig å bruke et gjennomsnitt for de siste fem årene. Energien i kjøtt varierer sterkt fra dyr til dyr og mellom dyreslag. Ofte oppgis energiinnholdet pr stykningsdel. Det har derfor vært nødvendig å bruke et gjennomsnitt. Når det gjelder egg stod Buskerud for 3,8 % av norges produksjonen i 2010, og 8,7 % av produksjonen i Buskerud ble solgt som direktesalg utenom godkjente pakkeri. Dette er en vesentlig del av produksjonen og hensyntas i beregningene. Slakt energi Totalt Fjørfe: tonn 820 k Joule Lam/sau: tonn 850 k Joule Svin: tonn 720 k Joule Storfe: tonn 600 k joule Egg: tonn 587 k Joule Kilder: Gilde.no, Omsetningsrådet, Norsk fjørfelag, SSB, SLF, og matvareportalen. Planteproduksjon: Det er store variasjoner fra år til år hva som blir produsert. Dette skyldes at det er store variasjoner i været (lokalklimatiske forhold). Det er derfor viktig å ta hensyn til dette når vegetabilsk matproduksjon skal beregnes. En metode er å bruke et rullerende gjennomsnitt. Ved å bruke et gjennomsnitt vil vi i tillegg jevne ut det faktum at korn ofte blir produsert i et år og levert i et senere år fordi bonden vil utnytte at prisen normalt stiger fram mot våren. I tillegg spiller reglene rundt innbetaling av merverdiavgift også inn. Det er salget som utløser innbetaling av merverdiavgift og ikke produksjon av varer, og siden de fleste innen jordbruket har en merverdiavgifts termin pr år så vil levering i januar kontra i desember gjøre at innbetaling av merverdiavgift forskyves et år ut i tid. Fôrkorn velger vi å se bort i fra siden det normalt ikke tas med i beregning av selvforsyning (jfr. St.m Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud

5 kap ). Det er en råvare til animalsk produksjon, og ikke direkte er mat for mennesker. Det samme gjelder all annen fôrproduksjon. Derfor brukes matkorn, frukt, bær, grønnsaker og potet levert og brukt til mat som måleindikator for utviklingen. På de produkter hvor det ikke er mulig å finne leveranse brukes areal omsøkt multiplisert med gjennomsnittsavling for planteproduktet. Avlingen for hvete har fra 2006 til 2010 variert mellom 323 og 431 Kg/Da, og tilsvarende for Rug Kg. For disse årene ligger matkorn andelen på 53 % for begge kornarter. Fordi arealene også varierer vil det medføre at totalproduksjonen varierer mellom tonn og tonn disse årene. Totalt avling for potet varier mellom og tonn. Gjennomsnitt er Snitt Mathvete: tonn KJoule Matrug: tonn Kjoule Potet: tonn 330 KJoule Grønnsaker: tonn 100 KJoule Frukt: tonn 200 KJoule Bær: tonn 150 Kjoule Kilder: Norske Felleskjøp, Norsk Landbruksrådgiving, SSB, SLF, og matvareportalen. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud