Jordbruk i Hordaland status og utsikter

Transkript

1 Jordbruk i Hordaland status og utsikter Anne Bunger og Chr. A. Smedshaug, oktober 2013 Blant Hordalands jordbruksforetak er de største produksjonene melk, lammekjøtt og frukt. Disse produksjonene utgjør henholdsvis 5, 9 og 32 prosent av total produksjon i landet. Men selv med gode forutsetninger for disse produksjonene i fylket faller produksjonen. Som i resten av landet har både jordbruksarealet og antall foretak i Hordaland gått ned siden år 2000, men nedgangen i areal er dobbelt så stor i Hordaland som landet ellers. Antall bruk har falt med rundt 1/3 som landet ellers. Trenden med stadig større foretak er i ferd med å flate ut i Hordaland, og stordriftsfordelene synes tatt ut, dersom man skal holde arealet i hevd og øke produksjonen basert på fylkets ressurser. Det vil kreves betydelige tiltak for å snu de negative trendene, men det er økende etterspørsel etter produktene og kulturlandskapet verdsettes i stigende grad, slik at dette framstår som politisk og økonomisk ønskelig å lykkes med. Jordbruket i Hordaland er preget av varierte, naturgitte forhold knyttet til geografi, topografi og klima. Det har gitt spennende kulturlandskap og et mangfold i driftsformer og produkter. I kombinasjon med den nasjonale kanaliseringspolitikken har dette gitt grunnlaget for forskjellige produksjoner i forskjellige deler av fylket; med gode forhold for fruktdyrking i Hardanger, sauebeite på kysten og i fjellet, og gode areal med fulldyrka jord i dalføre og fjordbunner. Dersom vi regner på førstehåndsverdien utgjør melk og tilknyttet storfekjøtt størsteparten med over halvparten prosent i 2012, fordelt på 624 produsenter. Grovfôrarealene utgjør 98 prosent av jordbruksarealet, mens frukt utgjør 2 prosent av arealet og 11 prosent av førstehåndsverdien.

2 Tabell 1.1. Anslått førstehåndsverdi av produksjonen i 2012 i jordbruket i Hordaland. Produkt Volum Pris Total Melk 75,5 tonn 4, Storfekjøtt 3, kg 45, Lammekjøtt 2, kg 47,00 99 Fjørfekjøtt kg 12,50 8 Egg kg 13,50 25 Svinekjøtt kg Mjølkegeiter 12 Frukt 118 Total 816 Figur 1.1 Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Hordaland, 2012 i prosent 1% 14% Melk Storfekjøtt 3% 1% 5% 45% Lammekjøtt Fjørfekjøtt Egg 12% Svinekjøtt Mjølkegeiter 18% Frukt Totalt jordbruksareal i 2012 var dekar registrert med næringsdrift med produksjonstilskudd, en nedgang på 8,5 prosent fra år I landet totalt var tilsvarende nedgang 4,1 prosent. Utmarksbeite kommer i tillegg. Hordalands jordbruksareal utgjorde 4,1 prosent av Norges totale jordbruksareal i SLF 2 Dersom bruker tall fra resultatkontrollen ser vi en nedgang på rundt 14 %.

3 Tabell 0.1 Antall foretak og størrelse på foretak, Hordaland. Kilde:SLF Foretak Dekar per foretak / dyr per foretak Foretak Dekar per foretak / dyr per foretak Foretak Dekar per foretak / dyr per foretak Endring foretak, (prosent) Bær Frukt Grønnsaker Potet Korn Grovfôr Dyrket jord i drift Slaktekyllinger Verpehøner Slaktegris Purker Slakta lam Søyer Mjølkegeiter Ammekyr Mjølkekyr Som i resten av landet er det også i Hordaland stadig færre bønder som søker om produksjonstilskudd. I Hordaland gikk antallet jordbruksforetak ned med 36 prosent fra 2000 til 2012, mens nedgangen i landet totalt var på 32 prosent. Blant de store produksjonene er det foretak med mjølkekyr som har hatt størst nedgang; ned 56 prosent i antall foretak og 30 prosent i antall dyr siden år Blant sauebøndene har 36 prosent sluttet, mens antallet dyr har gått ned med 19 prosent, blant fruktprodusentene har 30 prosent sluttet, mens 21 prosent av arealet har gått ut av produksjon og 37 prosent av grovfôrprodusentene har sluttet, mens grovfôrarealet har gått ned 8 prosent. Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak er betydelig lavere i Hordaland enn i hele landet samlet, selv om det også her har foregått en strukturendring, med en økning fra 90 dekar per foretak i 2000 til 129 dekar per foretak i I landet totalt har gjennomsnittlig dekar dyrka mark per foretak økt fra 161 til 233 i samme periode. 3 Hordaland er fortsatt det fylket med høyest andel små bruk i drift. 4 3 SLF. 4 Skog og Landskap

4 Figur 1.2 Antall foretak i Hordaland og gjennomsnittsstørrelsen på foretak i Hordaland og hele landet (dekar), Kilde: SLF Antall foretak med dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Norge (høyre akse) 0 Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt størrelsene på jordbruksarealet og funnet at Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) har små jordlapper med liten mulighet for utvidelse, og dermed å kunne utnytte de stordriftsfordelene som måtte være i jordbruksproduksjonen på Vestlandet. Økning i størrelsen på driftsenheter har flatet ut i Hordaland de siste årene, noe som kan tyde på at jordbruket nå er godt strukturtilpasset til de arealene det har. Skog og landskap fant at på Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal) sluttet 44 prosent av gårdbrukerne mellom 1999 og 2010 og to tredjedeler av denne jorda leies ut, mens en tredjedel har gått ut av produksjon. Melkeproduksjonen målt i antall leverte liter kumelk i Hordaland har gått ned med 15 prosent fra 2000 til I 2012 produserte Hordaland 5 prosent av all melk i landet. Antall melkebruk har blitt færre, samtidig som antall melkekyr per bruk har økt og ytelse per ku har økt. I 2000 var det litt under 1500 bruk som hadde melkeproduksjon, mens det i 2011 er noe over 600 bruk med melk.antall melkekuer per bruk har økt fra 11 til 18 fra 2000 til 2012, mens det i landet totalt har økt fra 14 til 23. Størrelsen på bruket er fortsatt mindre enn gjennomsnittet for Norge som er på over 23 melkekuer per bruk. Igjen kan det tyde på at det er vanskeligere for Hordaland å ta ut en eventuell fortsatt gevinst av stordrift, enn det er for bønder på flatbygdene på Østlandet, på Jæren eller i Trøndelag. Særlig dersom man skal holde eller øke dagens areal for å styrke den totale produksjonen.

5 Tonn Liter Figur 1.3 Produksjon Hordaland Kilde: Resultatkontrollen, Storfe- og kalvekjøtt. Tonn Frukt. Tonn Sau- og lammekjøtt. Tonn Kumelk. Mill liter (høyre akse) Vestlandet har tradisjonelt gjennom kanaliseringspolitikken hatt kjøttproduksjon basert på beitedyr. I 2000 var det om lag sauer i Hordaland. I 2013 er tallet litt over sau. Den nedadgående trenden gjelder også for geit og storfe generelt. I Hordaland ble det i 2012 produsert 9 prosent av norsk produksjon av lam, sau og villsau. Samtidig gikk produksjonen av sau ned med 10 prosent siden 2000 i fylket. Nedgangen har likevel ikke vært jevn, men med svingninger fra år til år, med en svak nedadgående trend. Dette til tross for stor etterspørsel i markedet. Hordaland har færre vinterfôra sauer men til gjengjeld flere villsau. I 2011 slapp rundt 80 prosent av foretakene dyr på beite i utmarka, og utmarksbeite utgjør en viktig ressurs for landbruket i fylket. I 2011 var 10 prosent av all sau villsau, mens i 2001 gjald dette bare 0,6 prosent. Selv om den rødgrønne regjeringen styrket de grovfôrbaserte næringene, er antallet dyr redusert. Det har vært stor nedgang i totalt antall tonn kjøtt levert fra år 2000 til Selv om svineproduksjonen har økt litt, har antallet tonn kjøtt levert basert på grovfôr falt. Svinekjøttproduksjon og kyllingkjøtt har økt med henholdsvis 28 prosent og 112 prosent i Norge, mens Hordaland har kun hatt en beskjeden økning i svin og en nedgang i fjørfe. For øvrige kjøttproduksjoner er nedgangen større i Hordaland enn for Norge som helhet.

6 Tabell 0.2 Produksjon, Hordaland Kilde: Resultatkontrollen, 2013 Produksjon Endring i Hordaland (prosent) Endring i Norge (prosent) Hordalands andel av produksjon i Norge (2012) Kumelk 5. Mill. liter (-15) (-2) 5 % Storfe- og kalvekjøtt. Tonn (-33) (-14) 4 % Svinekjøtt. Tonn % Sau- og lammekjøtt. Tonn (-10) -2 9 % Fjørfekjøtt. Tonn (-34) % Egg. Tonn (-2) 3 % Frukt, tonn % Avlingene i fruktproduksjonen varierer fra år til år, men til tross for underdekning på markedet og økende etterspørsel er trenden negativ, og siden 2000 har både areal og antall foretak gått ned. I 2012 var 38 prosent av landets fruktareal å finne i Hordaland; som utgjorde 2 prosent av alt jordbruksareal i fylket. Blant planteproduksjonene utgjorde fruktdyrking 27 prosent av førstehåndsverdien og bær 1 prosent. Næringsmiddelindustri Antall årsverk i landbruket i Hordaland i 2010 var Næringsmiddelindustri basert på jordbruket i Hordaland i 2011sysselsatte personer. Til sammen utgjør dette nesten 3 prosent av alle sysselsatte i Hordaland. Denne statistikken er basert på bedrifter, og inkluderer dermed samvirkebedriftenes anlegg i Hordaland; som Norturas anlegg i Evanger og Tines meierier i Voss, Bergen og Hardanger. Næringsmiddelindustri basert på landbruk sysselsetter flere personer enn næringsmiddelindustri basert på fiskeressurser. Tabell 0.3 Sysselsetting i næringsmiddelindustri i Hordaland. Kilde: SSB 2013, tabell og tabell Sysselsetting Fiske/maritim næring Næringsmiddelindustrien u/fiskenæring Omsetning for landbasert næringsmiddelindustri i Hordaland og Sogn og Fjordane samlet var i 2010 på 16,6 milliarder kroner, om lag 10 milliarder høyere enn maritim næringsmiddelindustri. Noe av omsetningen kommer ikke fram i tabellen under fordi større bedrifter og samvirker kan ha hovedkontor i Oslo som for eksempel Tine og Nortura. 5 Meierileveranse inkl. gårdssmør beregnet som melk

7 Tabell 0.4 Omsetning i næringsmiddelindustri Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane). Kilde: SSB 2013 Omsetning i 1000 kroner Fiske/maritim næring Næringsmiddelindustrien u/fiskenæring Hordaland er det fjerde største fylket på meierivarer i landet. 6 Å bevare jordbruksproduksjonen i Hordaland er viktig for å bevare både matproduksjonen og sysselsettingen i fylket. Den delen av næringsmiddelindustrien som er basert på norske råvarer vil ikke bestå dersom råvaregrunnlaget forsvinner. Det skyldes blant annet det høye kostnadsnivået vi har i landet, og at det er en klar sammenheng mellom råvaregrunnlaget og industrien. I tillegg sikrer tollvernet begge sektorer, men et tollvern kun for industrien er ikke realistisk. Inntektsutvikling Tall fra driftsgranskningene for 2011 viser at vederlag til arbeid og investeringer i jordbruket øker, men ikke på langt nær nok til å ta igjen andre grupper. På Vestlandet (i driftsgranskningene er Vestlandet fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) har vederlag til arbeid og investeringer gitt bøndene i gjennomsnitt samme inntekt i 2011 som i 2010, mens gjennomsnittet for landet viser en nedgang på 4800 kroner per årsverk. Årsaken til at den gjennomsnittlige inntekten for bonden på Vestlandet ikke gikk ned, var en forbedring i økonomien i saueholdet. Melkebruket opplevde en nedgang på 1 prosent fra året før. Samtidig økte den gjennomsnittlige industriarbeiderlønnen med 4,4 prosent fra 2010 til 2011, ifølge tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjøret 2012 (NOU 2012:11). Investeringer Den siste landbruksmeldingen varslet både et produksjonsløft i norsk jordbruk, og et investeringsløft for norske gårdsbruk. Økte investeringer og oppgradering av produksjonsapparatet er konkrete virkemidler for å snu produksjonstrendene med synkende produksjon målt mot etterspørselen i markedet og folketallsveksten. Det publiseres få tall brutt ned på fylke når det gjelder investeringer, men SSB publiserer tall inndelt i produksjoner og i landsdeler. På Vestlandet, som inkluderer Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, i SSBs statistikk, ble det investert i driftsbygninger i 11 prosent av jordbruksbedriftene i Dette er lavest i landet, der gjennomsnittet var 15 prosent. Investeringstilskudd i landbruket tildeles i all hovedsak innenfor Bygdeutviklingsmidlene. Bygdeutviklingsmidlene gir støtte både til driftsbygninger for tradisjonelt landbruk og til andre næringer på gårdsbruk. Resterende delfinansiering er opp til den enkelte bonde å finansiere og skjer gjennom lån i det private marked, oppsparte midler og inntekt fra annen 6 Regionalt næringsprogram for landbruket i Hordaland

8 virksomhet. Etterspørselen er imidlertid større enn det finnes midler til. Hordaland som har 7 prosent av jordbruksforetakene i landet, mottok i prosent av investeringstilskuddene. Tabell 0.5 Tilsagn om BU-tilskudd og lånebeløp for rentestøtte i kroner for tradisjonell jordbruksdrift i 2012 fordelt på fylke. Kilde: Innovasjon Norge, «Fylkenes bruk av bygdutviklingsmidler 2012». Fylke BU-tilskudd Lånebeløp for rentestøtte Trad. jord- og hagebruk Trad. jord- og hagebruk Hordaland Hele landet Hordalands andel (prosent) 6,1 6,6 Rekruttering Gjennomsnittsalderen på gårdbrukere i Hordaland var i år som er høyere enn landsgjennomsnittet på 50. Gjennomsnittsalderen har også økt raskere i Hordaland enn i resten av landet totalt siden Snittalderen på gårdbrukerene er høy og eiendomsovdertakelse skjer i relativt høy alder (45 år). 7 Om lag 8 av 10 gårdsbruk blir overtatt på odel og det ser ut til å skje senere og senere i livet. Studieretninger på videregående nivå som tilbyr tradisjonell landbruksutdanning sliter med lave søkertall også i Hordaland. Men det er likevel interesse og behov for agronomutdanning blant voksne, som gjenspeiler at en stor andel tar over gårdsbruk i voksen alder. Stend videregående skole tilbyr agronomutdanning for voksne og uteksaminerte i vår 12 agronomer. I høst startet 14 studenter opp et nytt to-årig kurs. Kurset hadde rundt 40 søkere. Framtidsutsikter Mål og framskrivninger I den siste landbruksmeldingen er de overordnede målene mattrygghet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten, og det er lagt til grunn en økning i befolkningen i Norge på 20 prosent de neste 20 årene. Det vil si at matproduksjonen må øke tilsvarende, 1 prosent i året, for å oppretholde selvforsyningsgraden. I Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hordaland som fylkesmannen har ledet arbeidete med å utvikle og gjennomføre, er det sterkt fokus på produksjonsøkning for de største produksjonene i fylket, og med enda mer ambisiøse mål enn i stortingsmeldingen. Etterspørselen etter bær og frukt har økt og er større enn produksjonen. Man ønsker å øke epleproduksjonen med 30 prosent i perioden fram til Det legges vekt på virkemidler 7 RULL - Strategi for forvaltning av midlar til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland for Hordaland Fylkeskommune, 2010.

9 som god agronomisk kunnskap for å oppnå høyere avlinger, økt fornyingstakt, nye dyrkingsteknikker og produksjon tilpasset markedet. Produksjonen av lammekjøtt skal økes med 10 prosent innen Det legges blant annet vekt på Hordalands store fjellbeiter, med god kvalitet og uten rovdyr. Fjellbeitene blir også i miljødelen av (Regionalt Miljøprogram) nevnt som satsingsområde, med spesielle tiltak for kystlynghei blant annet knyttet til støler i drift. I Regionalt Næringsprogram legges det vekt på at man skal øke melkeproduksjonen i løpet av planperioden til å produsere 94 prosent av tilgjengelig kvote. Denne produksjonen skal være med og sikre levering til et nytt meieri i Bergen. Men også i melkeproduksjon har det vært en negativ trend de siste10 årene, og tiltak må settes inn skal dette snus. I Regionalt Næringsprogram legger man vekt på å optimalisere drifta og få bedre grovfôravlinger, sammen med bedre investeringsmuligheter for å øke produksjonskapasiteten. Dersom det ikke blir satt inn tiltak vil den nedadgående trenden i jordbruket i Hordaland fortsette, uansett hva målene er. En lineær framskrivning (minste kvadraters metode) gir en utvikling for frukt lik den rød stiplede linjen i figurene nedenfor. Fruktproduksjonen vil synke fra dagens produksjon på 4800 tonn til like over 3000 tonn i Fruktdyrking er en produksjon som varierer mye fra år til år, som gjør at et lineært estimat kan si noe om en trend og ikke om årlig utvikling. For å nå målene i stortingsmeldingen må produksjonen øke med 1 prosent i året, som tilsvarer den grønne stiplede linjen i figuren. Figur 1.4 Fruktproduksjon for årene Kilde: SLF og AgriAnalyse (minste kvadraters metode for framskrivninger) Produsert frukt Prognose fruktproduksjon 1 % vekst Det ble i 2012 produsert 76 millioner liter melk i Hordaland, som er omtrent 90 prosent av kvoten i fylket. Trenden de siste ti årene har vært negativ, men den har flatet noe ut de siste årene og fra 2011 til 2012 var det en svak økning.

10 Figur 1.5 Melkeproduksjon for årene Kilde: SLF og AgriAnalyse (minste kvadraters metode for framskrivninger). 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Produsert melk (mill liter) Prognose melkeproduksjon 1 % vekst Saueproduksjonen ser noe lysere ut, selv om trenden ikke har vært noen særlig økning i produksjonen, så har det heller ikke vært nedgang i produksjonen. Likevel må det settes inn tiltak skal man øke produksjonen i henhold til målene satt både i stortingsmelding og i fylkesmannens bygdutviklingsprogram. Figur 1.6 Saueproduksjon for årene Kilde: SLF og AgriAnalyse (minste kvadraters metode for framskrivninger) Produsert sau- og lammekjøtt (tonn) Prognose sau- og lammekjøttproduksjon 1 % vekst For å bevare et levedyktig landbruk og nå målene om økt produksjon er det helt avgjørende at man setter inn tiltak for å øke rekrutteringen og gjøre jordbruket til en mer attraktiv arbeidesplass. Men konkurransen er stor og særlig i konkurranse med de høyt betalende jobber innen oljeindustrien.

11 Mulighetene for næringsutvikling må styrkes. For eksempel kan bedre investeringsordninger økt kompetanse, og bedre fôrkvalitet, dyrehelse og kvaltiet være med å øke mulighetene for bedre næringsinntekt og gjøre jordbruket mer attraktivt. Jordbruket i Hordaland er godt strukturtilpasset til det arealet man har. Men skal produksjonen øke må også produktiviteten på de brukene man har øke, og her er det behov for mer forskning og kompetanse. For å styrke konkurransekrafta i landbruket sine verdikjeder trengs det flere brukerrettede forskningsprosjekt knyttet til næringa i fylket. Oljealderen og landbruket 8 Den økonomiske veksten i eiendomssektoren fra midten av 1990-tallet og et stadig økende trykk i oljeutvinningen legger stort press på landbruket og industrien. Særlig kyst- og fjelljordbruket har hatt det utfordende i kampen om hendene i et svært opphetet arbeidsmarked. I tillegg har den billige kreditten ført Norge opp i verdenstoppen i husholdningsgjeld, og gjort at mange bønder og ungdommer heller har begynt med bygging og service, eller solgt deler av eiendommen, framfor å fortsette i landbruksnæringen. At industrien todeles, er det nå bred enighet om. Sentralbanksjefen tok det opp i sin årstale i februar, og regjeringen kom med tiltak for å bøte på dette i mai Mens leverandørindustrien og alt som er innenfor oljeboomen går bra og tilsynelatende stadig bedre, sliter tradisjonell industri som ikke har et bein innenfor høykonjunkturen i oljesektoren. Nedleggingen av treforedlingsindustrien truer forvaltningen av skogen, økende matimport svekker norsk næringsmiddelindustri og livsgrunnlaget i distriktene, og fiskeindustrien har stadig mindre omfang i Norge til tross for høy eksportverdi. Hva holder da dagens økonomi i gang utenfor oljeboomen? Økte priser på bolig og en stadig større bygg- og anleggssektor bidrar til veksten i norsk økonomi nå. Boliger utgjør halvparten av realkapitalen i Norge. Disse omsettes i et fritt marked, og mangelen gir seg utslag i boligprisene. Annen realkapital omsettes i liten grad fritt, men her skjer det store investeringer, med varierende avkastning som blåser opp bygg- og anleggsektoren. Slik som vei, innen bane, store investeringsbehov i elektrisitetsforsyningen, vann og avløp, og i offentlige skoler, sykehjem og sykehus. Med dagens nettoinnvandring på drøye 1 prosent årlig kreves det mye ny infrastruktur og boliger. I Norge er oljesektoren nå større enn noen gang. Investeringer i sektoren setter nye rekorder år for år oger anslått til 184 milliarder kroner for Og 2013 ser ut til å bli enda høyere, med et estimat (juni 2013) på 194 mrd fra Statistisk sentralbyrå. En historisk høy oljepris gir historisk høye investeringer og tiltrekker seg da annen arbeidskraft i stadig større grad samtidig som det svekker det politiske miljøets fokus på øvrig norsk næringsliv. Skal man greie å balansere dette, må det skje gjennom sterkere statlig styring. 8 Se også. Hillestad og Smedshaug For rike for Vestlandsjordbruket? AgriAnalyse rapport

12 Næringslivet mellom oljeboomen og boligboblen sliter i kampen om kapitalen og arbeidskraften, og ikke minst mangel på politisk vilje til å sikre tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser. Det fører til nedbygging av tradisjonelle produksjoner i Fastlands-Norge generelt. Dette må snus raskt om ikke Norge skal få en sårbar ensidig produksjonsbase, svekket industrisektor og et land avhengig av stadig mer matimport og grensehandel på den ene siden og gjengroing på den andre. Dette er særlig viktig i landbruket, der den internasjonale utviklingen synliggjør en økende kamp om matressursene. Det kan gi nye utfordringer også for vår egen matsikkerhet. Det er små summer som skal til for å snu utviklingen i Norges landbruk. En styrket årlig finansiering, inkludert investeringer, på et par prosent av oljeinvesteringene ville snu utviklingen raskt, fordi den norske landbruksmodellen virker, bare finansieringen er tilstrekkelig. Da vil norske familiebruk fornyes for en ny generasjon og sikre norsk matforsyning fram mot Jordbruksarealet vil øke, og vi tar vare på næringsmiddelindustrien og annen aktivitet i Norge mellom oljesektoren og eiendomsboblen. Nå brukes drøyt 1 prosent av statsbudsjettet til jordbruksavtalen. Det er en nedgang fra 3 prosent like før tusenårsskiftet.