Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Transkript

1 Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF

2 Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet driftsgranskingane Samalikning med andre regionar Viktige virkemiddel for Hordalandsbonden Driftstilskot Distrikts- og kvalitetstilskot Utvikling i dei viktigaste produksjonane I fylket Kva er dei viktigaste produksjonane? Kva trend ser vi? Kva er potensialet?

3 Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsrekneskap 870 enkeltbruk og 33 samdrifter tilfeldig trekte frå SLF sin database blant dei som søkjer produksjonstilskot: 70 % er aktuelle. Dekker meir enn 90% av produksjonen for dei fleste viktige produkt. Alle landsdelar (8), bruksstorleikar (6 arealgrupper) og dei fleste produksjonar representerte (9 driftsformer presenterte) Frivillig deltaking, ca 10 % vert skifta ut kvart år Herav 142 i skogbruksgranskingane Det er om lag 60 bruk med frå Hordaland og 170 frå Vestlandet

4 Formål Vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på bruk der inntekter frå jordbruk har eit vesentleg omfang Gi grunnlag for samanlikningar med annan nasjonal og internasjonal statistikk Skaffe grunnlag for forsking og utgreiing, rådgjeving og undervisning, underlag for offentlig politikk og forvaltning og grunnlag for samfunnsmessig verdiskaping i landbruket

5 Kjelder Skatterekneskap SLF TINE Nortura Husdyrkontrollen Brukarfamilien Andre

6 Vederlag til arbeid og eigenkapital Produksjonsinntekter - Produksjonskostnader = Driftsoverskot Driftsoversk. + Leigd hjelp Jordbrukets del av renter og kår = Vederlag til alt arbeid og eigenkapital Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk = Vederlag til alt arbeid og eigenkapital/brukte timar *1845

7 Driftsoverskot per bruk Kjelde: Driftsgranskingane

8 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk Kjelde: Driftsgranskingane

9 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk , driftsformer Kjelde: Driftsgranskingane

10 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk , driftsformer Vestlandet Kjelde: Driftsgranskingane

11 Kjelde: Driftsgranskingane Skattejustert vederlag

12 Kjelde: Driftsgranskingane Inntektskomposisjon Vestlandet

13 Viktige virkemiddel for Hordalandsbonden Distriktsvirkemiddel Driftstilskot mjølk Distriktstilskot mjølk, kjøt egg Distrikts- og kvalitetstilskot grøn sektor Kva betyr desse ordningane for Hordalandsbonden?

14 Mjølkebonden i Hordaland dekar jordbruksareal 21 årskyr liter i kvote Kr i jordbruksinntekt per årsverk Kr i tilskot pr bruk Kr i tilskot per årsverk Kr i distriktstilskot inkl driftstilskot mjølk Kr i distriktstilskot utan driftstilskot mjølk Jordbruksinntekt per årsverk utan distriktstilskot vert Kr dersom driftstilskotet for mjølk er med Kr dersom driftstilskotet for mjølk er fjerna

15 Fruktdyrkaren i Hordaland 57 daa frukt 29 daa eple 3 daa pærer 14 daa plommer 4 daa moreller Kr Jordbruksinntekt per årsverk Kr i tilskot per bruk Kr i tilskot per årsverk Kr i distriktstilskot per bruk Kr i jordbruksinntekt per årsverk ekskl. distr.tilskot Kr per årsverk ved reduksjon til sone 1 distrikttilskot Kjelde: Driftsgranskingane

16 Viktige produksjonar i Hordaland Egg/fjørfe 2 % Birøkt 0 % Grønsaker 0 % Pelsdyr 0 % Storfe 4 % Geit 2 % Veksthus 8 % Mjølk/svin 9 % Mjølk 41 % Frukt 12 % Kjelde: Verdiskaping i jordbruket, NILF 2009 Sau 22 %

17 Utvikling mjølkeproduksjonen Mjølkelvote Landet Hordaland Hordaland i % av landet 5 % 5 % Kjelde: SLF Levert mjølk Mjølkekvote Kvotefylling 88 % 99 % Kjelde: Driftsgranskingane

18 Arealutvikling 2013 Areal 2003 Areal Prosent en- Prosent en- Dekar Bønder per bruk Dekar Bønder per bruk dring areal dring bønder Landet , ,3-4 % -22 % Hordaland , ,2-6 % -19 % Sogn og Fjordane , ,1-9 % -26 % Frukt og bær Landet , ,7-12 % -38 % Hordaland , ,0-18 % -25 % Sogn og Fjordane , ,9-14 % -31 % Andre bær Landet , ,5 8 % -30 % Hordaland , ,8-49 % -35 % Sogn og Fjordane , ,5 3 % -45 % Eple Hordaland % Sogn og Fjordane % Moreller Hordaland % Sogn og Fjordane % Kjelde: SLF

19 Trendar og utvikling i produksjonen i Hordaland - slakt Slakt Slakt Endring tonn Endring % Hordaland Hest % Storfe % Sau % Svin % Fjørfe % Anna kjøt % Landet Hest ,5 % Storfe ,6 % Sau ,6 % Svin ,1 % Fjørfe ,9 % Anna kjøt ,6 % Kjelde: SSB

20 Potensialet for landbruket i fylket Mjølkeproduksjon Basis for landbruket i Hordaland, viktig for næring Fylle kvote, potensiale på 8-10 mill. liter Ledig kvote i Hordaland for dei som vil satse God marknad for storfekjøt høve til å ta ut pris Fruktdyrking God etterspørsel i marknad, også i toppsesong Gode rammevilkår for etablering av nye felt Stor etterspørsel også etter pressfrukt Potensiale for dei som vil foredle frukta sjølv

21 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk , Frukt Vestlandet 2 periodar Kjelde: Driftsgranskingane

22 Potensiale sau God marknad for lammekjøt Lite arbeidskrevjande, kan kombinerast med anna næring Viktig for landskapspleie og goodwill til landbruket Potensiale for småskala foredling

23 Potensiale økonomi Mjølk Sau Frukt Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt Jordbruksinntekt per årsverk Skattejustert jordbruksinntekt per årsverk Mjølk Sau Frukt Beste tredel Beste tredel Beste tredel Jordbruksinntekt per årsverk Skattejustert jordbruksinntekt per årsverk Mjølk Sau Frukt Beste resultat Beste resultat Beste resultat Jordbruksinntekt per årsverk Skattejustert jordbruksinntekt per årsverk

24 Oppsummering Lønsemda for Hordalandsjordbruket er framleis ei utfordring. Ligg under landssnittet som er lågt Stor spreiing i resultatet, produsentane med best økonomisk resultat frå jordbruket har ei rimeleg god inntekt Distriktsvirkemiddela er viktige for driftsresultatet for mange produksjonar i Hordaland Det er rom for auke produksjonen for dei fleste tradisjonelle landbruksprodukat i Hordaland. Dette gjeld både for volumproduksjon og foredla produkt