Økt matproduksjon på norske ressurser

Transkript

1 Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge

2 Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer Befolkningsvekst Behov for mer mat FNs klimapanel: 2 : 14 FAO: 90 % på eksisterende areal 10% på nytt land Økt matproduksjon på norske ressurser, produsert på en bærekraftig måte som gir trygg og ærlig mat til alle

3

4

5 Bonden i sentrum Nationen

6

7

8

9 Matjorda er grunnlaget for norsk matproduksjon Utnytte ressursene og arealene der de er Tilpasse strukturen til topografi Sikres gjennom aktiv landbrukspolitikk

10 Arealfordeling, mill daa (Arnoldussen et al., 2014) Tilgjengelig jordbruksareal: 11,3 mill daa Fordeling i dag: Gras/grovfôr: 6,7 Egnet bare til gras/beite: 5,6 Bygg/ havre:2,2 Hvete/ rug: 0,7 Potensial for korn: 5,6 Potensial matkorn: 2,8 Div. : 0,2 9 Ikke i drift: 1,4

11 Faresignal: Arealnedgang! 2 Fulldyrket areal (daa) per innbygger 1,8 1,6 1,4 1,2 1

12 Fulldyrka eng og beite Endring Korn Endring Troms Nord- Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Vest- Agder Telemark Buskerud Hedmark Østfold

13 Utvikling i produsert mengde Sum planteproduksjon Sum husdyrproduksjon * 2014**

14 Kornareal og norskandel i kraftfôr Kornareal total norsk andel i kraftfôret

15 Er politikerne enige om målet? Regjeringserklæringa: Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. KrF, V, Sp og Ap i næringskomiteen juni 2014: Reell økt selvforsyningsgrad må være med grunnlag i norske ressurser Samarbeidspartiene mai 2014: det er et mål at norsk landbrukspolitikk skal stimulere til økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning.

16 I have a dream.. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon

17 Strukturinnretning i oppgjøret 2014 Strukturprofilen i arealtilskuddene for alle vekster fjernes. Grovfôrbaserte dyr: avgrensinga for antall tilskuddsberettiga dyr fjernes. Toppavgrensningen (på husdyrtilskudd) dobles til kr pr foretak. Bunnfradraget økes fra kr til kr Det innføres et felles produksjonstak for alle melkeforetak på liter millioner liter

18 Hva betyr strukturendringene? Melk kr/årsverk Jæren Østl. Flatbygder Østl.dal/fjell Vestlandet Nord-Norge 8 % av produsentene % av produsentene Endringer i inntekt pr årsverket etter forliket med ulik bruksstørrelse (antall melkekyr). Forutsatt en leveranse på 7000 l melk pr ku

19 Hva betyr strukturendringene? Ammeku kr/årsverk Jæren sone 2 Østl.sone 3 Vestl. sone 5 Nord.-N. Sone 6 88 % av produsentene 12 % av produsentene Endringer i inntekt pr årsverk etter forliket med forskjellig bruksstørrelse (antall mordyr). Forutsatt 280 kg kjøtt pr dyr og 1,6 storfe pr mordyr

20 Hva betyr strukturendringene? Sau kr/årsverk Jæren Østl. Dal/fjellb. Vestlandet Nord-Norge 70 % av produsentene 30 % av produsentene Endringer i inntekt pr årsverk etter forliket med forkjellig bruksstørrelse (antall vinterfôra sau).

21 Hva betyr strukturendringene? Korn kr/årsverk Akershus/Østfold Romerike Trøndelag Gjennomsnittsbruket: ca 250 daa Endringer i inntekt pr årsverk etter forliket med forkjellig bruksstørrelse (antall daa). Forutsatt avlingsnivå: 430 kg/ daa i Østfold/ Vestfold (sone 1). 370 kg/daa Romerike (sone 2) og 360 kg Trøndelag (sone 4).

22 Som bestilt ABCnyheter

23 Ei arbeidsproduktiv næring! 120,0 Arbeid Bruk Kapitalkostnader Produksjon 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,

24 Antall melkeprodusenter etter størrelse

25 Arbeidsforbruk driftsgranskingene Timer/ku Geometrisk (Timer/ku) y = 1167,4x -0,645 R² = 0,

26 Stordriftsfordeler varierer i landet Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene.

27 Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Antall kyr Sone 2 Sone 5 Sone Sone 2 5,00 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,40 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.

28 Referansebrukene Inntekt per årsverk

29 Kr/bruk Kostnadsvekst tatt ut i markedet Mao: Inntektsvekst skjedd gjennom økte tilskudd og effektivisering Prod.innt Kostnad

30

31 Virkemidler for å sikre arealbruken Strukturinnretning Distrikt Frakt Kornpris Kraftfôrpris Dyretilskudd Arealtilskudd Beitetilskudd Investeringstilskudd tilpasset ressursgrunnlaget Mottaksplikten

32 T A K K F O R MEG!