Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Transkript

1 NILF Klaus Mittenzwei Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er det nye bondepartiet, eller?» fra sterk kritikk mot undertegnedes diskusjonsnotat «Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt». NB mener det er flere feil i notatet og nevner som de to viktigste: Rentekostnadene: Notatet undervurderer kraftig rentekostnadene i landbruket de neste tolv årene. Realrenten, totalkapitalen og avskrivningene blir satt alt for lavt i regnestykket. Ved å legge disse feilaktige forutsetningene til grunn, får partiet det til å se ut som om bonden øker inntekten sin. Derimot, dersom det legges riktige tall inn i regnestykket vil inntektene gå mot null for alle gårdsbrukene. Distriktsprofilen: Høyre argumenterer til stadighet med at landbrukspolitikken ikke skal være et verktøy for å opprettholde bosetting, sysselsetting og verdiskaping i distriktene. I notatet legges det likevel til grunn at Høyre vil flytte flere penger fra melkeproduksjon i sentrale strøk til distriktene. Selv om dette legges inn i modellen vil ikke Høyres ideelle 60- kyrsbruk være lønnsomme i distrikts-norge. Beregningene er utført ved hjelp av modellen Jordmod. Kritikken av rentekostnader gjelder modellen generelt, mens kritikken av distriktsprofilen gjelder beregningene for Høyre. Detaljerte kommentarer: 1) Rentekostnadene: Bondelaget har ikke tatt hensyn til at modellen genererer en grunnrente som gir avkastning til de innsatsfaktorene som ikke ligger direkte inne i modellens kostnadsfunksjon. Modellen gir full avkastning på all kapital. Videre gir grunnrenten grunnlag for at innsatt kapital kan være høyere enn det som er forutsatt i modellen. Det vil også være mulig å øke realrenten ved hjelp av grunnrenten. Disse forholdene illustreres i tabellen under. Alle tall i tabellen er regnet i faste 2009-kr. Hvis ikke annet er angitt, er tallene i mill. kr. 1

2 De tre første kolonnene viser basisløsningen i modellen (kolonne A), totalkalkylen (kolonne B) og basisløsningen i modellen med totalkalkylens anslag på arbeid og kapital (kolonne C). Totalkalkylen er et sektorregnskap som fordeler de samlende inntektene på alle innsatsfaktorer, herunder arbeid og kapital. Til dette formål trekkes først alle kostnader unntatt kostnader knyttet til arbeid og kapital (rad 4) fra produksjonsinntekter (rad 1) og tilskudd (2). I tilskuddene er inntektsverdien av jordbruksfradraget inkludert. Dette gjøres ikke i totalkalkylen, men jeg har gjort det for sammenligningen skyld. Dette gir et overskudd (rad 5) som fordeles på innsatt arbeid og kapital. Først beregnes et vederlag til kapital (rad 21) som består av avskrivninger (rad 16), kostnader til leasing (dvs. maskinleie) (rad 17), og rentekostnader på lånt kapital (rad 20). Det resterende beløpet blir vederlag til arbeid og egenkapital (rad 8) slik at grunnrenten blir null (rad 22). Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori og er definert som differansen mellom alle produksjonsinntekter og alle kostnader som ligger inne i en kostnadsfunksjon. I kolonne A vises basisløsningen i modellen slik det er beskrevet i tabell 2.1 i diskusjonsnotatet , side 7. Av ulike grunner som er nærmere beskrevet i notatet, er modellen nær, men treffer ikke helt, totalkalkylens verdier når det gjelder produksjonsinntekter, direkte tilskudd og kostnader unntatt vederlag til arbeid og kapital. Overskuddet i basisløsningen ligger likevel nær overskuddet i totalkalkylen. Det samme gjelder for antall årsverk (rad 6). Den delen av vederlaget til arbeid som ligger inne i kostnadsfunksjonen (rad 7) er omtrent 4 mrd. kr lavere vederlaget til arbeid og egenkapital i totalkalkylen. De to tallene er imidlertid ikke sammenlignbare. Totalkalkylens tall gjelder vederlag til arbeid og egenkapital, mens modellens tall gjelder vederlag til arbeid. Det vil derfor nødvendigvis være lavere. Det skyldes videre at modellen forutsetter et minstekrav til vederlag til arbeid. Kravet er basert på hva bøndenes vederlag til arbeid over et lengre tidsrom, og ikke bare året Det er kjent at vederlag til arbeid pr årsverk har økt betydelig siden Modellen ligger også noe lavere for avskrivningene (rad 16) og ser bort fra leasing (rad 17). I motsetning til totalkalkylen skiller modellen ikke mellom egenkapital og lånt kapital. Modellen krever realrente på all innsatt kapital, mens totalkalkylen kun beregner rentekostnader på lånt kapital og legger vederlaget til egenkapital sammen med vederlaget for arbeid. Modellen forutsetter en realrente på avskrivbar kapital (dvs. bygninger og maskiner) (kolonne A, rad 13) på om lag samme nivå som realrenten på lånt kapital i totalkalkylen (kolonne B, rad 15). Lånt kapital har en høyere rente enn egenkapital dersom en forutsetter innskuddsrente som rentesats for egenkapital. La oss anta at kun avskrivbar kapital er lånt kapital, mens ikke-avskrivbar kapital er egenkapital. Da vil den avskrivbare kapitalen i totalkalkylen består av om lag halvparten egenkapital og halvparten lånt kapital. Ifølge SSB ( var realrenten for utlån i 2009 på 2,2 % som stemmer bra med totalkalkylen realrente for lånt kapital. Realrenten for innskudd i 2009 var derimot -0,2%. Under forutsetningen at avskrivbar kapital består av om lag halvparten egenkapital og halvparten lånt kapital blir den veidde realrenten for avskrivbar kapital på 1,01 % i Realrenten på avskrivbar kapital i modellen er på 2 % (rad 13). Modellen forutsetter også en godtgjørelse for ikke-avskrivbar kapital (dyr og jord). I basisløsningen er grunnlaget for denne ikkeavskrivbare kapitalen på 10 mrd. kr (rad 10) og godtgjørelsen på om lag 1 mrd. kr (rad 19) tilsvarer en «rente» på 9,8 % (rad 14). Det er riktig at den ikke-avskrivbare kapitalmengden er lavere i modellen sammenlignet med totalkalkylen. Samtidig er «renten» høyere enn den egentlig er. Det er vanskelig å finne gode tall på avkastningen på jord. Det viktige er imidlertid godtgjørelsen på om lag 1 mrd. kr. Det tilsvarer en godtgjørelse på ca. 100 kr pr daa, og kan tolkes som en laveste pris for jordleie. 2

3 Legges avskrivbar og ikke-avskrivbar kapital sammen (rad 23), blir den totale kapitalen i modellens kostnadsfunksjon på 57 mrd. kr, mens totalkalkylen har bortimot 124 mrd. kr. Den veidde realrenten på modellens kapital er på 3,35 % (rad 25). Et viktig punkt er nå at grunnrenten kan brukes til å godtgjøre arbeid og kapital som ikke ligger inne i modellens kostnadsfunksjon. Dette er vist i kolonne C som viser modellens basisløsning med totalkalkylens anslag for arbeid og kapital. Frem til og med rad 5 er tallene i kolonne C og kolonne A de samme. I kolonne C legges videre totalkalkylens anslag på antall årsverk og vederlag til arbeid og egenkapital til grunn (rad 7). Dette gir omtrent 3,8 mrd. kr mer i vederlag til arbeid (rad 8) i kolonne C sammenlignet med kolonne A. Videre legges totalkalkylens anslag på kapital til grunn i kolonne C (rad 9 til rad 21). Dette øker vederlaget til kapital med 500 mill. kr sammenlignet med basisløsningen. Til sammen reduseres grunnrenten med 4 mrd. kr ned til ca. 600 mill. kr. Dette viser at grunnrenten i modellens basisløsning er tilstrekkelig til å godtgjøre arbeid og kapital i tråd med totalkalkylens forutsetninger. 3

4 Tabell. Sammenligning av totalkalkylen, modellens resultater og alternative anslag på totalkapital og rentesats mill 2009-kr (A) (B) (C) (D) (E) (F) (G) (H) (I) Modellen: Basisløsningen (BL) Totalkalkylen (TK) BL med TKs anslag for arbeid og kapital Modellen: Referansebane Modellen: Høyres jordbrukspolitikk Modellen: Høyres jordbrukspolitikk med alternative anslag på totalakapital og rentesats (1) Produksjonsinntekter (2) Tilskudd (inkl innt.verdi j.b.fradrag) (3)=(1)+(2) Sum inntekter (4) Kostnader unntatt arbeid og kapital (5)=(3)-(4) Overskudd (6) Årsverk (1000) (7) Vederlag til arbeid (og egenkapital) pr årsverk (1000 kr) (8)=(6)*(7) Vederlag arbeid (mill kr) Forutsetninger totalkapital: (9) Grunnlag avskrivbar kapital (10) Grunnlag ikke-avskrivbar kapital (11) Grunnlag egenkapital (12) Grunnlag lånt kapital (13) Realrente avskrivbar kapital (%) (14)=(24)*100/(10) Godtgjørelse ikke-avskrivbar kapital (%) (15) Realrente lånt kapital (%) (16) Avskrivninger (17) Leasing (18)=(9)*(13)/100 Rentekostnader avskrivbar kapital (19) Godtgjørelse ikke-avskrivbar kapital (20) Rentekostnader lånt kapital (21)=(16)+(17)+(18)+(19)+(20) Vederlag til kapital (22)=(5)-(8)-(21) Grunnrente: Overskudd minus vederlag til arbeid og vederlag til kapital (23)=(9)+(10) Total kapital (24)=(18)+(19)+(20) Rentekostnader total kapital (25)=(24)/(23)*100 Realrente/godtgjørelse total kapital Kilder: Modellen: Totalkalkylen: DP og resultatfiler fra modellen BJF. Totalkalkylen for jordbruket. Nedlastet fra 4

5 Kolonne D og kolonne E viser henholdsvis referansebanen og simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» slik det kommer frem i diskusjonsnotatet og i modellens underlagsmateriale. Grunnrenten i simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» er på ca. 4 mrd. kr (kolonne D, rad 22). Det skyldes blant annet at realrenten på avskrivbar kapital er satt ned fra 2 % i basisløsningen til 1,5 % ved Høyres jordbrukspolitikk. Rentenedgangen er på 0,5 %-poeng. Denne forutsetningen kan diskuteres. SSBs anslag på realrente til utlån i 2015 er på 2,7 %, mens realrenten på innskudd er på 0,2 %. Veid sammen gir det en realrente på 1,5 % slik forutsatt i referansebanen og Høyres alternativ. Det virker mer logisk at realrenten i basisløsningen hadde blitt satt ned til 1 % slik at simuleringene hadde reflektert renteoppgangen SSB forutsetter fra 2009 til 2015 (og videre regnet frem til 2021). Ut fra forutsetningene om realrente på lån og bankinnskudd virker ikke en realrente på 1,5 % som «alt for lavt» slik Bondelaget hevder og er derfor ikke nødvendigvis en «feilaktig forutsetning». Det er viktig at realrenten ikke sammenlignes med totalkalkylen direkte fordi realrenten i totalkalkylen dekker kun lånt kapital, mens realrenten i modellen dekker en blanding av lånt kapital og egenkapital. Det viktigste er uansett at grunnrenten i kolonne D er på 3,9 mrd. kr og at den kan brukes til å godtgjøre en høyere rentesats og/eller kapital som ikke måtte være med i kostnadsfunksjonen. Det er videre verdt å merke seg at grunnrenten er over 1 mrd. kr lavere ved Høyres jordbrukspolitikk sammenlignet med referansebanen. Det tyder på at lønnsomheten ved Høyres jordbrukspolitikk er svakere enn i referansebanen til tross for matproduksjonen omtrent opprettholdes på samme nivå i begge simuleringene. Kolonnene F til I viser alternative måter å omfordele grunnrenten på. Forskjellen ligger i kapitalmengden og rentesats. I kolonne F forutsettes modellens endring i totalkapital fra basisløsningen til Høyres jordbrukspolitikk, men med totalkalkylens totalkapital som utgangspunkt. I modellen reduseres totalkapitalen fra basisløsningen til Høyres jordbrukspolitikk med 6 %. Bakgrunnen er stordriftsfordeler på kapital. I kolonne F er derfor kapitalmengden 6 % lavere enn i totalkalkylen (eksempel avskrivbar kapital: mill. kr mot mill. kr). Realrenten settes opp fra 1,5 % til 2,0 %. Totalkapitalen er da omtrent dobbel så høy som i kolonne E med Høyres jordbrukspolitikk. Disse forutsetningene reduserer godtgjørelsen av den ikke-avskrivbare kapitalen fra 10,5 % til 7,5 %, gitt at denne får resten av grunnrenten, selv om kapitalverdien har økt. Økes realrenten med ytterligere 1,5 %-poeng (kolonne G), reduseres godtgjørelsen av den ikke-avskrivbare kapitalen til 4,3 % (rad 14). Den totale kapitalmengden er da noe lavere enn i totalkalkylen hvilket ikke virker urimelig. Større bruk skal ha mindre kapital pr areal- og dyreenhet slik at den samlede kapitalmengden kan synke, selv om produksjonen øker. Legg også merke til at rentekostnadene/godtgjørelsen av totalkapitalen i kolonne F og kolonne G er høyere enn i basisløsningen (rad 25). For å ta høyde for usikkerhet knyttet til stordriftsfordeler på kapital, økes i kolonne H totalkapitalen med den nominelle totalkapitalen med 9% fra basisløsningen og realrenten beholdes på 2,0%. Det gir en reell økning i kapitalmengden sammenlignet med totalkalkylen, og et slikt alternativ virker ikke helt logisk. Godtgjørelsen til den ikke-avskrivbare kapitalen blir tilnærmet borte når rentesatsen i tillegg økes til 3,5 % (kolonne I). I begge alternativene er rentekostnadene/godtgjørelsen høyere enn i basisløsningen og i referansebanen. Med bakgrunn i avsnittene over kan jeg ikke se at totalkapitalen og avskrivningene er satt «altfor lavt» slik Bondelaget hevder. Det forutsetter imidlertid at grunnrenten brukes til å godtgjøre kapital. Det forutsetter videre trolig en tydeligere distriktsprofil i virkemiddelsystemet for å kunne omfordele 5

6 grunnrenten mellom bruk med lavere kostnader (i sentrale strøk) og bruk med høyere kostnader (i distriktene). Modellresultatene kan tyde på at Høyres jordbrukspolitikk vil føre til lavere jordleiepriser. Et viktig punkt til slutt: Resultatene av simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» bør sammenlignes med referansebanen, ikke med basisløsningen. Utfra den teorien modellen er basert på, er den best egnet til å si noe om relative endringer. En økning av rentesatsen sammenlignet med basisløsningen hadde også måttet gjelde for referansebanen. Isolert sett hadde det redusert grunnrenten og/eller aktivitetsnivået i jordbruket både i referansebanen og for Høyres jordbrukspolitikk. Matproduksjonen hadde økt med mindre enn 11 % i begge simuleringene. Men ut fra den erfaringen jeg har med modellen, antar jeg at det relative forholdet mellom referansebanen og Høyres jordbrukspolitikk hadde vært omtrent uendret. Hovedkonklusjonen om at «Opprettholder jordbruksproduksjonen med sterkere strukturendring» vil da fortsatt være gyldig. 2) Distriktsprofilen: Det går klart frem av notatet at Høyre har hatt ansvaret for forutsetningene som angår Høyres jordbrukspolitikk. Simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» er fremkommet på bakgrunn av de forutsetningene Høyre har lagt til grunn. En viktig forutsetning har vært å øke matproduksjon på samme nivå som ved en videreføring av trender i norsk jordbruk de senere årene (den såkalte «referansebanen»). Samtidig er det forutsatt en reversering av tollvernet for ost og enkelte kjøttslag samt en reduksjon i overføringer til jordbruket. For å forene disse to forholdene er det nødvendig med kostnadsreduksjon. Simuleringen viser således hvor mye strukturendring som trenges for at matproduksjonen kan opprettholdes under forutsetningene nevnt over. Når matproduksjonen øker fra dagens nivå, så er ikke dette mulig uten et jordbruk i distriktene. Det kan ikke dyrkes stort sett mer areal i sentrale strøk enn det som finnes i dag, og det er også miljømessige utfordringer knyttet til kraftfôrbasert husdyrproduksjon i sentrale strøk. Kornproduksjonen opprettholdes, og derfor må en stor del av grovfôrbasert husdyrproduksjon foregå i distriktene. Distriktsprofilen fremkommer således som en konsekvens av at matproduksjonen skal økes. Det betyr at distriktsjordbruket er nødvendig for å kunne øke matproduksjonen nasjonalt. Det betyr videre at det kreves en tydelig distriktsprofil i virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i distriktsjordbruket. 6