Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/ Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens tilbud i jordbruksforhandlingene peker i gal retning for å trygge en bærekraftig norsk matproduksjon. Norge har et svært begrenset areal egnet for å produsere mat, og vi må sikre at alt blir brukt til matproduksjon. Tilbudet fra staten har i seg elementer som på lang sikt vil svekke muligheten for å produsere tilstrekkelig trygg mat til en økende norsk befolkning. Norge må utnytte dyrkbare arealer i hele landet. Derfor er det viktig at jordbrukspolitikken også er en del av distriktspolitikken i Norge. Fylkesrådet i Hedmark er bekymret når regjeringen starter en utvikling der grunnlaget for å produsere mat i distriktene vil svekkes. Hedmark er et viktig landbruksfylke, og landbruket utgjør en stor del av grunnlaget for bosetting, verdiskaping og sysselsetting i Hedmark. Sammen med næringsmiddelindustrien, som er avhengig av primærproduksjonen, står landbruket for over 20 % av verdiskapingen i Alvdal, Rendalen, Våler, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Landbruket står for over 10 % av verdiskapingen i alle unntatt fire kommuner i Hedmark. Et jordbruk som muliggjør utnyttelse av ressurser over hele landet er med andre ord avgjørende ikke bare for matproduksjon, men også for bosetting og sysselsetting. Fylkesrådet stiller seg uforstående til kommunikasjonen som går på at dette oppgjøret skal bidra til lavere matpriser til forbruker. I statens tilbud side 43 skriver departementet: «Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til sommeren 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4. De siste tolv

2 månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 5,2 pst. i Norge. Av dette kan 0,5 prosent-poeng tilskrives økte målpriser ved jordbruksoppgjøret i Tallene indikerer økte marginer for industri og handel i denne perioden». Vi kan ikke lese dette annerledes enn at primærproduksjonen har liten innvirkning på matprisen til forbruker, og at det det er industri- og handelsleddet som bidrar til prisutviklingen. Fylkesrådet vil på dette grunnlaget anbefale staten om å sette vesentlig mer fokus på å styrke konkurransen i blant annet handelsleddet. Etter bruddet i forhandlingene mellom Staten og landbruksorganisasjonene, ligger det nå an til at Stortinget ensidig vil fastsette rammene for landbruket kommende år. Fylkesrådet mener at Stortinget under behandlingen må legge til grunn målene for landbrukspolitikken slik disse er nedfelt i St. meld 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Hovedmål for norsk landbruk etter meldingen er å produsere mat til en voksende befolkning og holde selvforsyningsgraden oppe, å opprettholde et variert landbruk over hele landet basert på lokale ressurser og sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Et samlet Hedmark fylkesting har stilt seg bak denne målsettingen og mener matproduksjonen må økes med 1 % per år. Etter vår mening gir verken ramme eller innretning i statens tilbud noe tydelig bidrag til at de refererte målsettingene kan nås. Tvert imot ser det ut til at distriktslandbruket er alvorlig truet, spesielt gjennom de foreslåtte strukturendringene, og det finnes ingen garanti for å nå verken produksjonsmål eller inntektsmål. Distriktslandbruket har fra naturens side svært varierende vilkår i de ulike deler av landet, og det trengs derfor differensierte virkemidler for å kunne opprettholde matproduksjon på de mindre og middels store bruk. Statens tilbud i oppgjøret representerer, en klar svekkelse av produksjonsmulighetene og lønnsomheten for mindre og middels store bruk. Dersom de foreslåtte endringer i tilskuddsordningene fører til nedlegging av bruk, vil dette bidra til at arealer ikke lenger blir benyttet og med redusert matproduksjon som følge. Tap av produksjon på arealer i distriktene kan ikke kompenseres med økt produksjon i de sentrale områdene av landet hvor tilgjengelige arealer er i bruk. Det er i begrenset grad grunnlag for stordrift innen norsk landbruk. Det er i liten grad adgang til store, samlede areal som er nødvendig for å drive svært stort. All erfaring viser at transport av avling og husdyrgjødsel over lengre strekninger for de som driver større driftskonsept med spredte arealer, gir negativ lønnsomhet og negative virkninger på miljøet.

3 Endringene med reduksjon av tilskudd til mindre og middels store bruk hva angår både storfe og småfe, melkeproduksjon og kjøttproduksjon, vil gi en lavere matproduksjon enn tidligere. Når det gjelder endringer i melkekvoter, ser vi ikke noen grunn til at det ikke kan være felles ordning for enkeltbruk og samdrifter, men det taket som settes er svært høyt i forhold til hva som er økonomisk og miljømessig forsvarlig. Tilbudet fra staten lover alle bønder en inntektsøkning med 3,5 %. Dette oppfatter vi som et gjennomsnitt, og det vil si at noen får mindre og noen mere. Dette representerer ikke noe inntektsmessig løft for næringen. Et enstemmig Hedmark fylkesting har i sitt innspill til jordbruksforhandlingene bedt om en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen, herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer. Fylkesrådet er derfor sterkt kritiske til at det i statens tilbud legges opp til så vidt dramatiske og store endringer Fylkesrådet ber Stortinget IKKE gi sin tilslutning til Regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret. Vi ber i stedet Stortinget markere et politisk eierskap til St. meld.9 og bidra til å bringe rammene for landbruket og innretningen på virkemidlene det kommende år mer i samsvar med de vedtatte målsettingene. Med vennlig hilsen Per Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Hedmarksbenken, Stortinget Hedmark Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag, Hedmark