Dette er viktig for Sørreisa!

Transkript

1 Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune Arkivsak 11/945 Sørreisa kommune

2 Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune Innhold : 1. Innledning s 2 2.Visjon og omdømme s 3 3. Kommuneplanen s 4 4. Utviklingstrekk og utfordringer s 4 5. Sørreisa som bokommune s 5 6. Barn og unge i Sørreisa s 6 7. Voksen og gammel s 7 8. Folkehelse og frivillig sektor s 8 9. Næring s Miljø og samfunnssikkerhet s Energi og klima s Veier og trafikksikkerhet s Kommunikasjon og infrastruktur s Interkommunal planlegging s 11 Vedlegg: Oversikt over planer og planbehov 1. Innledning I henhold til Plan og bygningslovens 10-1, skal alle kommunene ha en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver som kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Minst en gang i hver valgperiode skal kommunestyret utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er ikke en plan i seg selv. Den er et verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden. Planlegging skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for innbyggerne i kommunen. Det skal ikke gjennomføres en høring, slik det gjøres i ordinære plansaker etter PBL. Forslaget skal være offentlig tilgjengelig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

3 Visjon for Sørreisa kommune Vi skal gjøre hverdagen bedre- for alle Verdier: Nær, trygg og engasjert Hovedmål: Den beste bokommunen Omdømmebygging Omdømme skal være i fokus så vel i politiske prosesser og vedtak, som i kommunal tjenesteproduksjon. Omdømme handler blant annet om -en åpen og ærlig kommune der hver enkelt innbygger skal føle seg inkludert - samhold og godt fellesskap - frivilig sektor som gode ambassadører Botrivsel Bokommunen skal være grunnlaget for all utvikling av tjenestetilbud, fritidstiltak, miljøtiltak og næringsutvikling - Boliger og boligtomter - Trivelig og aktivt sentrum - Gode skoler med godt læringsmiljø - Barnehager med fleksibel åpningstid og variert innhold - Tilgjengelige tjenester og trygghetsfremmende nærmiljø for eldre Frivillig sektor og folkehelsearbeid. Disse to temaer henger nøye sammen. Bokommunen Sørreisa skal ha fokus på folkehelsearbeid og det er derfor viktig at det verdifulle arbeid frivillige lag og foreninger gjør i Sørreisa ses i dette perspektivet og oppmuntres videre Næringsutvikling Hovedmålet er et variert næringsliv, og vi vil satse på: -utbygging og videreutvikling av eksisterende havne- og industriområde. -medvirkning til at det store potensialet for vekst innenfor reiseliv og turisme kan utnyttes. -utvikling av landbruket, som viktig faktor for sysselsetting og verdiskaping 2.Visjon og omdømmebygging Ved oppstarten av kommuneplanarbeidet i 2003 ble det gjennomført en bred prosess for å utvikle kommunens visjon og hovedmålsettinger (K-styre vedtak 2004). Visjon og hovedmål skal fortsatt gjelde, og danner grunnlaget for vår omdømmebygging. Hovedmålet er «Den beste bokommunen». I hver kommunestyreperiode skal det defineres delmål som skal gjennomføres for å komme nærmere hovedmålet om å være «den beste bokommunen». Delmålene vil således synliggjøre hva kommune styret vil prioritere inneværede periode. Omdømme handler blant annet om følgende: en åpen og ærlig kommune der hver enkelt innbygger skal føle seg inkludert frivillig sektor er viktig i kommunens kulturmangfold og gode ambasadører for kommunens verdier samhold mellom mennesker og hvordan vi bruker natur og kultur for å skape et godt fellesskap, som bidrar til postitiv utvikling av folkehelsa 3

4 3. Kommuneplanen 4 Kommuneplanen ble vedtatt i 1993 og er ikke revidert siden. Det er i strid med Plan- og bygningslovens bestemmelser om at kommuneplanen skal revideres en gang hvert 4. år, dvs en gang i hver kommunestyreperiode. Innholdet i eksisterende kommuneplan er dermed ikke oppdatert og kan være misvisende på enkelte punkter. Nye lover har kommet i perioden fra 1993 og til i dag. Blant annet Folkehelseloven som løfter det helsefremmende og forebyggende arbeidet inn som et av kommunenes viktigste satsingsområder, og som gjør at folkehelseperspektivet skal være gjennomgående i all planlegging. Kommuneplanen er en sektorovergripende plan. Det vil si at den skal omfatte alle kommunale sektorer: helse, skole, kultur, næring, arealbruk, samferdsel. Den består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er en overordnet plan som beskriver felles mål, satsingsområder, mål og strategier for samfunnsutviklingen i Sørreisa. Det er viktig at økonomiplanen tilpasses kommuneplanen, og at planen revideres i henhold til loven. Hele planen må lages på nytt. Kommuneplanens arealdel skal gi målsettinger for arealbruken i hele kommunen og skal speile innholdet i samfunnsdelen. Planen skal angi hvor det skal være boligområder, hvor det skal være friområder, landbruksområder, hytteområder, turstier og løyper, vernede områder, industri mv. 4. Utviklingstrekk og utfordringer Sørreisa kommune har de siste årene hatt vekst i folketallet. Befolkningssammensetningen er nær Norge normal. Sørreisas beliggenhet midt mellom regionale sentra som Finnsnes og Bardufoss, antas å være gunstig i forhold til muligheter for videre vekst og utvikling. Folketallsveksten har konsekvenser for kommunens økonomiske utvikling og dimensjonering av tjenestetilbudet. Antall innbyggere vil i henhold til Statistisk Sentralbyrås prognose øke også i årene fremover mot år år år år Sum Modellen baserer seg på statistikkvariablene for middels nasjonal vekst (MMMM). Av tabellen ser vi at antall barn i barnehagealder vil øke jevnt, mens antall barn i skolepliktig alder forventes å gå noe ned frem mot 2020, for deretter å øke mot 2025 og Prognosen vil kunne ha betydning for utbygging av barnehage og skole. Aldersgruppen er jevnt og moderat stigende i perioden. Antall eldre (dvs 67+) vil øke med om lag 260 personer og er dermed den gruppen som har relativt sterkest vekst. Forebygging, samhandling og satsing på folkehelse vil påvirke de utfordringer kommunen har som tjenesteyter til denne gruppen. Totalt vil folketallet øke med om lag 230 personer i perioden fram til år 2020, det vil si de neste 8 årene. Fram til 2030, dvs de neste 18 årene, vil folketallet øke med om lag 460 personer. I denne modellen for framskriving av folketallet er det ikke tatt hensyn til økt aktivitet ved CRC Sørreisa eller evetuell annen næringsutvikling. Dersom Sørreisa ønsker å være en utviklingskommune som trekker til seg ny befolkning, må det avklares hvilken arealbruk kommunen skal ha de nærmeste årene. For eksempel vil ikke de eksisterende boligfeltene dekke det framtidige behovet. Tradisjonelt har det vært bygd boliger i kommunen hvert år. Dersom trenden holder seg, vil Sørreisa i en planperiode på 12 år ha behov for boligtomter, og da er dagens arealer ikke tilstrekkelig. Det er derfor helt avgjørende at det settes av arealer til boligbygging.

5 5. Sørreisa som en god bokommune 6. Barn og unge i Sørreisa Barnehage og skole Befolkningsprognosene viser en vekst i antall barn i alderen 0-5 år de nærmeste årene, og kommunen ser allerede nå en økt etterspørsel etter plass i barnehage. Barnehageplass innenfor rimelig ventetid, er et av flere viktig grep for å beholde og rekruttere innbyggere. Åpningstider som dekker brukernes behov og god kvalitet på tjenesten har også betydning. Torgdagen 2012 I vår visjon er hovedmålet at Sørreisa skal være den beste bokommunen. Målet er sektorovergripende og boliger/boligtomter og gode tjenestetilbud med tilstrekkelig kapasitet er sentralt. Å være en god bokommune kan også handle om - et trivelig sentrum, et funksjonelt sted med estetiske kvaliteter og mye aktivitet - «bolyst-aktitiviteter» som innflyttertreff og fadderordninger - omdømme og markedsføring Telemarksforskning la i mai 2012 fram en studie som sammenligner norske kommuners bo-, besøks- og næringsattraktivitet. Bostedsattraktivitet er i studien definert som et steds evne til å trekke til seg innflytting når effekten av endringer i arbeidsplasser er trukket fra. I sammenligningen mellom landets distriktskommuner havner Sørreisa på topp 20-lista, som en av to Tromskommuner. «Suksesskommunene» trekker gjerne fram beliggenhet når de selv skal forklare gode resultater. Men undersøkelsen viste helt andre felles trekk ved de attraktive kommunene, bl.a : - en offensiv og optimistisk utviklingskultur. - smådriftsfordeler. Kort vei mellom ideer og beslutninger, samarbeid på tvers av fag- og sektorgrenser. -lokale entreprenører det som ofte går under betegnelsen ildsjeler. Enkeltpersoner er viktige for nyskaping og veivalg. -evne til å gripe sjanser, enten det dreier seg om kriser eller uforutsette muligheter Resultatene er ikke nødvendigvis direkte overførbare til Sørreisa, men perspektivet er nyttig i plansammenheng. Det ventes litt færre skoleelever de nærmeste årene, og hovedsakelig på 1.-4.trinn. Begge barneskolebygningene er slitte, og trenger betydelig oppgradering for å møte dagens krav. Det er et klart behov for en langsiktig plan hva skolestruktur og skolebygninger angår. Videre er det behov for felles og forpliktende planer/ strategier med tanke på å sikre trivsel og utvikling gjennom enda bedre læringsmiljø og læring. God kvalitet på innhold og læring i skoler og barnehager er viktig også i et folkehelseperspektiv ettersom det er klare sammenhenger mellom læringsresultater, utdanningsnivå og helse. I et folkehelseperspektiv vil gode uteområder som inspirerer til lek og fysisk aktivitet også ha betydning. Det bør blant annet utarbeides en plan for utbedringer av utearealene ved kommunens barnehager og skoler. Videre bør trafikale forhold legges til rette slik at flere elever kan gå/sykle til og fra skolen. 5

6 6 6. Barn og unge i Sørreisa forts. Kultur For alle barn og unge vil et variert og tilgjengelig kultur- og fritidstilbud ha betydning. Det er viktig å ha et mangfold av aktiviter, også til de som ikke trives innenfor etablerte idretts- og musikktilbud. Både innhold og kostand kan medvirke til at barn og unge faller utenfor. Kommunen trenger en strategi for å utvikle tilbud som favner flest mulig. Helse Helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er tjenester kommunens barn og unge har stor nytte av. Et god utbygd tjenestetilbud er helsefremmende og forebyggende ovenfor alle barn og unge og kan gi særskilt oppfølging når det er behov for det. Det er en økende andel unge som strever med sin psykiske helse og andelen unge med alvorlige diagnoser øker. Dette er utfordringer kommunen må møte, og kommunens tilbud på dette området er per i dag ikke tilfredsstillende. Ungdomsråd Å sikre unge i Sørreisa medinnflytelse i viktige prosesser utenom skolens saker, er en utfordring videre framover. Dersom det etableres Ungdomsråd i kommunen, vil det kunne bidra til dette. Det må legges en plan for hvordan denne innflytelsen skal sikres og hvordan Ungdomsrådet skal følges opp. 7. Voksen og gammel i Sørreisa For å kunne opprettholde et trygt og velfungerende lokalsamfunn er det viktig at alle bidrar med sitt. I dette ligger at den enkelte tar et medansvar både for fellesskapets ordninger, ansvar for tilrettelegging av egen bolig og deltakelse i lokalsamfunnet. Både eldre og yngre og de som lever med funksjonsnedsettelser kan og bør være aktive og deltakende. I følge SSB`s prognoser vil Sørreisa oppleve en liten nedgang i voksne i yrkesaktiv alder i årene fram mot I denne alderskategorien ser man, både nasjonalt og her i Sørreisa, en betydelig vekst i personer som har behov for helse- og sosialfaglig bistand, på grunn av nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Dette er også en periode av livet hvor mange opplever å ha betydelige omsorgsoppgaver, både i forhold til barn og foreldre. Det er viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og andre folkehelsetiltak slik at framtidige helseutfordringer kan reduseres. Frivillige lag og foreninger, idrettslag og kulturvirksomheter er en ressurs på dette området og bør være viktige samarbeidspartnere for kommunen. Videre viser prognosene at Sørreisa vil oppleve en betydelig vekst i antall eldre i årene fram mot Dette gjelder både for aldersgruppen år og ikke minst for aldersgruppen år, hvor man forventer nærmest en dobling av antallet. En slik utvikling vil med all sannsynlighet medføre økt generell skrøpelighet i befolkningen, samt flere personer som rammes av demens. Samhandlingsreformen medfører videre et økt pasientbehandlingsansvar ute i egen kommune. Sørreisa kommune har lav sykehjemsdekning. Dette oppveies i noen grad av at kommunen ut fra dagens situasjon har et godt utbygd omsorgsboligtilbud. Med bakgrunn i forventede utviklingstrekk, vil tjenestetilbudet til eldre bli stilt overfor et betydelig press framover. For å lykkes i å opprettholde et omsorgsnivå som sikrer at de eldre og gamle i kommunen vår kan oppleve trygghet og et tilstrekkelig hjelpetilbud, er det viktig å legge til rette for at eldre og gamle kan leve og bo utenfor sykehjem så lenge som mulig. Viktige stikkord for å lykkes i et slikt arbeide kan være tilgjengelige og trygghetsfremmende nærmiljø, dagaktivitetstilbud, hjemmebaserte rehabiliterings-, pleie- og omsorgstjenester og andre trygghetsskapende og avlastende tiltak.

7 Leksehjelp i regi av Friviligsentralen Frivillig arbeid Sosial isolasjon og manglende støtte fra sosialt nettverk øker risikoen både for psykiske og somatiske helseproblemer. Deltagelse i frivillig arbeid forsterker en persons sosiale nettverk og skaper en buffer mot stress, som igjen reduserer risikoen for sykdom. Kommunen er avhengig av frivillig sektors innsats, for eksempel for aktivisering av barn og unge. Lag og foreningers rammevilkår er derfor viktige i et folkehelseperspektiv. Frivillig arbeid representerer store økonomiske verdier; den frivillige innsatsen utgjør årlig over årsverk i Norge. Men det har stor verdi også utover det rent økonomiske: frivillighet skaper identitet, aktivitet, tillit og fellesskap mellom mennesker. Det gjør hverdagen rikere, enten vi deltar i frivillighet selv eller er mottakere og får glede av andres frivillige engasjement. Slik har det frivillige arbeidet en betydelig egenverdi, samtidig som det sparer samfunnet for kostnader. Frivillig arbeid er å ta del og å være engasjert. Det er i seg selv helsefremmende. Det finnes svært lite statsikk på frivillig arbeid, som kan sammenlignes på kommunenivå. At den frivillige aktiviteten er stor i Sørreisa, er det likevel ingen tvil om. Det er mange typer organisasjoner og aktiviteter for alle aldersgrupper. Spesielt blir en stor del av kultur- og idrettsarbeidet utført på frivillig basis. Kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner på mange områder. Samarbeidet bør systematiseres og utvikles, med sikte på styrking av frivillig sektor. Noen av Friviligsentralens middagskjørere 8

8 9. Næring Det har har vært en betydelig dreining fra melkeproduksjon til sau. Det er i dag optimisme i næringa som gir seg utslag i at det er bygd to nye fjøs og flere er under planlegging. Landbruket er viktig for sysselsettingen i kommunen, står for betydelig verdiskapning og er en viktig premiss for et vellykket reiseliv, og for servicenivået og bosettingsmønsteret i kommunen. Sist men ikke minst er matproduksjonen viktig for matsikkerhet og mulighet for å få tak i kortreist og miljøvennlig mat. Det er derfor viktig å legge til rette for å opprettholde og øke sysselsettingen i landbruket. Hovedmålet er et variert næringsliv som kan utvikle seg innenfor rammen av Sørreisa som den gode bokommunen. Service og tjenestetilbud, i små og mellomstore bedrifter, vil være en viktig del av næringslivet. Et sentralt element for videre utvikling av industri er kommunens havne og industriområder. Det er betydelige arealer som kan utvikles i tilknytning til dagens industriområder. Dette kan gi muligheter til så vel framtidig leverandørindustri ved petroleumsindustri i nord og logistikkfunksjoner ved kommersiell trafikk. Også for utvikling av næringslivet i tilknytning til våre dypvannskaier er Sørreisas beliggenhet i vekstregionen Midt-Troms med sine næringsklynger viktig. Reiseliv Sørreisa har potensial for betydelig vekst innenfor reiseliv og turisme. For å realisere dette potensialet vil det imidlertid være nødvendig med et utvidet samarbeid både intern og eksternt. Reindrift Reinbeitedistriktet strekker seg over flere kommuner. Aktuelle reinbeiteområder i Sørreisa kommune er Fagerfjell og i Hjerttindområdet. I hht ny reinbeitekonvensjon vil næringa stå i fare for å miste 2/3 av vinterbeitene. Dette vil gi store konsekvenser for drifta. EU-godkjent reinslakteri ligger i Andsvatnområdet. Slakteriet kjøper og slakter mesteparten av reinen i Troms,samt noe fra Vest Finnmark Næringsfyrtårn Sørreisa kommune har tidligere utpekt følgende næringsfyrtårn: Sørreisa havn og næringsområde Luftforsvarets stasjon Sørreisa Det regionale senteret for treindustri i Troms Dette skal revideres i kommunestyreperioden I arbeidet med å legge til rette for nye etableringer/ arbeidsplasser er det også viktig å spille på det eksisterende næringsliv. Her finnes både kompetanse og ressurser som vil være viktige for videre utvikling i/av Sørreisa. Landbruk Landbruket i Sørreisa, i likhet med resten av landet, har vært gjennom store strukturendringer de seinere åra. Antall bruk er sterkt redusert, mens produsjonsarealet er omtrent det samme. Beiting på Lysheia. Foto Ulrike Nauman 9

9 10. Miljø og samfunnssikkerhet - beredskap og kriseplan Kommunens beredskapsplan ble utarbeidet i Den ROS- analysen som ble laget i den forbindelse, er innhentet av hendelser i samfunnet og nytt lovverk som har kommet til siden. Det må utarbeides en ny kriseplan som tar hensyn til dette. Både klimatilpasning og beredskap for krisehåndtering må gjennomgås nøye, jfr. sentrale føringer. 11. Energi og klima Sørreisa ble i 2007 utnevnt til Grønn energikommune sammen med 20 andre kommuner. I nettverk med Lenvik, Bardu, Målselv og Narvik kommuner ble det utarbeidet Energi- og klimaplaner. Planen ble behandlet som en kommunedelplan. Planen er godkjent av Enova og gjelder for tidsrommet 2010 til og med Før den utgår, må den revideres for å være en gjeldende plan etter Veier og trafikksikkerhet Kommunens trafikksikkerhetsplan ble sist revidert i Den må nå revideres på nytt. Alle trafikksikkerhetsmessige tiltak i kommunen skal framgå av planen. De fleste tiltakene er det mulig å søke om tilskudd til, men de må framgå av planen og den må være oppdatert. Det blir ikke gitt tilskudd dersom tiltaket ikke er knyttet til planen. Planen skal ikke bare omfatte kommunale veier, men også hvilke ønsker kommunen har når det gjelder for eksempel bygging av gangveier langs fylkesveier. Kommunen har ansvar for mer enn 40 km veier. En god del av disse veiene har behov for utvidet vedlikehold / opprusting. Det er 20 år siden kommunen hadde et program for opprusting av veier. 13. Kommunikasjon og infrastruktur Sørreisa kommune har pr. dags dato lite utbygget fiberkommunikasjon. Vi har stamnett fiber fra Bredbåndsfylket Troms som primært dekker kommunehuset, skolene og digitalt senter, og Troms Kraft Nett sin utbygging som dekker Bakkejord, Brekka og Straumen. Kommunen har selv bygget fiber til Gjerdsletta barnehage og i 2011 til Sentralskolen. Den pensjonerte brannbilen Elias Et godt utbygd fibernett som dekker hele kommunen, er viktig for videre utvikling både med tanke på effektive kommunale tjenester, næringsliv og bosetting. Mulighetene som åpner seg ved en utbygging av fiberkommunikasjon er mange, og et godt utbygd nett vil gi gevinst enten man er offentlig, næring eller privat. Vi ser allerede i dag at det skjer mye innen velferd og eldreomsorg, for eksempel ser vi at brukere kan bo lengre hjemme når avansert teknologi tas i bruk. Næringslivet etterlyser stabilitet og høyere kapasitet på sine linjer, og kommunen har samme behov. Det er viktig at kommunen raskt kommer i gang med planlegging av videre utbygging av fibernettet i Sørreisa. Skal Sørreisa være attraktiv for bosetting og næringsliv, er det nødvendig og også være attraktiv i forhold til denne typen kommunikasjon. 14. Interkommunal planlegging Sørreisa vil delta aktivt i interkommunal og regional planlegging innenfor de områder hvor dette er naturlig og der det har felles utfordringer for regionen. Samhandlingsreformen, markedsføring og profilering, bolyst,samferdsel, næringsutvikling og havner, er eksempler på slike saksområder. Det samme vil gjelde områder hvor befolkningen kan få et bedre tjeneste- og servicetilbud ved regionalt samarbeid. 10

10 OVERORDNEDE KOMMUNEPLANER PLANENS NAVN Vedtatt Vedtak/revisjon Planansvarlig Komunens planprogram 2012 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel KOMMUNEDELPLANER Delplan Straumen 1993 Delplan Gottesjord 1993 Delplan Skøelv 1993 Delplan Hemmingsjord 2004 Delplan Reinelv 1993 Plan for biologisk mangfold Kommunedelplan for landbruket 1993 Pleie- og omsorgsplan 1999 Plan for idretts- og friluftsliv 2007 Energi og klimaplan Boligsosial handlingsplan 2007 Næringsplan 2008 Kommunedelplan oppvekst Trafikksikkerhetsplan 2008 Plan for samfunnssikkerhet og beredskap 1998 Kystsoneplan 2004 ANDRE PLANER Rusmiddelpolitisk handlingsplan med 1999 bevillingspolitisk handlingsprogram Plan for ansatte ved bearbeiding etter kriser 2004 Utdanningsplan for kommunalt ansatte Plan for psykisk helse 2004 Plan for Den kulturelle skolesekken 2007 Bibliotekplan Smittevernplan 2008 Reguleringsplan boligfelt Hemmingsjord Reguleringsplan nytt boligfelt Straumen Hovedplan vann 1994 Hovedplan avløp 1994 Beredskapsplan vann Oppdatert Saneringsplan avløp 1994 Beredskapsplan Bjørgatunellen 2004 Statens vegvesen Sektorplan veg 1993 Sektorplan reindrift 1993 Plan for framtidig skolestruktur Barnehageplan Plan for koordinering av tjenester INTERKOMMUNALE PLANER Regionalt biblioteksamarbeid 2012