Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Transkript

1 Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

2 l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer gis tollnedsettelse på generelt grunnlag l Noen gis tollnedsettelse på individuelt grunnlag etter søknad l Noen landbruksvarer gis tollfritak eller reduksjon innenfor en kvote l Noen landbruksvarer fra bestemte land/eu har tollpreferanse l Noen får tollfritak til bestemt bruk l Andre varer kan importeres tollfritt

3 Tollvernet er en forutsetning for at vi s kal ha norsk matproduksjon. Andre industriland og EU har også toll vern for sine landbruksvarer. Hvorfor tollvern for landbruksvarer Tollvernet er en forutsetning for gjennomføringen av den norske landbrukspolitikken. EU og de fleste andre industriland har også tollvern for sine landbruksvarer. Norge har et politisk vedtatt mål om nasjonal matproduksjon basert på landbruk over hele landet. Generelt høyt kostnadsnivå, utfordrende naturgitte produksjonsvilkår og en politisk valgt produksjonsstruktur gjør det nødvendig med beskyttelse av norsk matproduksjon. En beskyttelse vi får i form av et tollvern. Vi høyner prisen på importvarer ved grensen gjennom tollavgifter og slik sikrer vi avsetningen og prisen på norske landbruksvarer. Tollvernet er helt avgjørende for å opprettholde en nasjonal matproduksjon nå og i framtida. Derfor legges det en tollavgift på de landbruksvarer vi kan produsere i Norge. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan importere disse varene til Norge. Så lenge man betaler tollavgiften, kan man importere så mye man vil av en vare, uansett nasjonal produksjon. Det norske tollvernet Det norske tollvernet omfatter alle landbruksvarer som er beskyttet med tollavgifter. For de tollbelagte varene er det under visse forhold og på visse vilkår mulig å få tollnedsettelse eller tollfritak ved import til Norge. I hovedsak dreier det seg om varer som ikke produseres i Norge, eller varer som det tidvis ikke er markedsdekning av. En annen grunn er internasjonale forpliktelser om tollpreferanser og tollkvoter. Det norske importvernet ble tollbasert i 1995 som et resultat av GATT-forhandlinger. Det er satt visse krav til tollvernet. Det skal være et effektivt vern som beskytter den norske matproduksjonen. I forholdet til produsenter, importører og forbrukere skal tollvernet være forutsigbart, og gi like vilkår for alle aktører i konsumog industrimarkedene. Det norske tollvernet er ikke altomfattende Ikke alle landbruksvarer er tollbelagt. Tollbeskyttelsen varierer sterkt mellom ulike produktgrupper og innad i gruppene. 26 % av landbruksvarene i tolltariffen er ikke tollbelagt. Norge er langt fra selvforsynt med alle landbruksvarer som inngår i vårt daglige kosthold og 50% av vårt engergibehov er importert, inklusive fisk. Landbruksvarer som på verdensbasis er store i volumer og viktige handelsvarer, kan importeres fritt til Norge slik som ris og mais til mat (sukkermais), olivenolje, tropiske frukter mfl. Flere av disse tollfrie varene kan direkte erstatte norskproduserte jordbruksvarer (substitutter). Ris og mais erstatter poteter. Statistikken viser et jevnt synkende forbruk av potet, mens ris og mais importeres i stadig større mengder. Olivenolje fortrenger smør, og tropiske frukter blir stadig mer populære. I dag dekkes over 95 % av det norske forbruket av frukt av import. Tollvernets utforming er avgjørende Tollvernets utforming er helt avgjørende for at beskyttelsen av norsk matproduksjon blir effektiv nok og for hvilket omfang importen får. For produsenter og industri må tollvernet være forutsigbart og bidra til å skape stabile rammer i konsum- og industrimarkedene. Tollvernet er under stadig press med krav om endringer, ikke minst fra importører. Tollfritak eller tollnedsettelser representerer store verdier som utløses av markedssituasjonen og av prisutviklingen i forhold til målpris. Tak på tollsatser som foreslått i WTO-forhandlingene, vil skape store skjevheter og større fare for import- og prispress. En lik prosentvis reduksjon av alle dagens tollsatser vil raskt kunne skape store hull i tollvernet. Todelingen av landbruksvareimporten i en tollfri del og en tollbelagt del fører til at jo flere varer som er tollfrie, jo mer av de tollbelagte varene vil være attraktive å importere fordi man kan fordele Landbruksvarene er oppført i en internasjonal varefortegnelse som den norske tolltariffen bygger på. Tolltariffen er et oppslagsverk over vareklassifisering og tollsatser. Der finnes de ordinære tollsatsene og tollpreferanser, og der fremgår det om en vare er tollfri. Hva som er landbruksvarer fremgår av landbruksavtalen i WTO. 4 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 5

4 tollkostnadene på større volumer. Tollvernet må derfor utformes slik at det sikrer avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger, hindrer alvorlige markedsforstyrrelser og stimulerer til innenlands produksjon av råvarer og foredling. Internasjonale forpliktelser må ikke gå lengre enn at det sikrer et nasjonalt handlingsrom bak tollvernet. Tollforvaltningens mål å sikre avsetning og stimulere til produksjon Forvaltningen av tollvernet er nedfelt i ulike forskrifter som har til formål: l å sikre avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger l å hindre alvorlige markedsforstyrrelser l å stimulere og sikre innenlands produksjon av råvarer til matindustrien Foruten å fastsette (innenfor de rammer Stortinget setter) og nedsette tollsatser, regulerer forskriftene fordelingen av tollkvoter og tollpreferanser for import av landbruksvarer i henhold til WTO og handelsavtaler med EU og andre land. WTO og EØS gir begge rettigheter og fastsetter forpliktelser WTO for verdenshandelen, EØS for den regionale europeiske handelen. WTO fastsetter tollnivået på importen av landbruksvarer samt omfanget av subsidiebruken. Innen EØS dreier det seg om tollpreferanser i forhold til WTO-tollnivå. Administrative tollnedsettelser kan skje på to måter, enten generelt eller individuelt. Generelle tollnedsettelser Nedsettelse av tollen kan være nødvendig for å hindre alvorlige markedsforstyrrelser ved for lite norsk produksjon og tilførsel. Generelle tollnedsettelser gjelder nedsettelser eller fritak fra den ordinære tollsatsen for en eller flere varer eller tollposisjoner og uten kvantitative begrensninger. Disse tollnedsettelsene gjelder for alle importører. Det er avgjørende at den norske tolltariffen er oppdelt på en måte som ivaretar hensynet til å hindre alvorlige markedsforstyrrelser og utelukke øvrige varer. Tollsatsene skal normalt settes til et nivå som gir importmulighet til priser lik mål- 6 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 7

5 pris. Men når markedsprisen er høyere enn målprisen i to påfølgende uker eller når markedsprisen i gjennomsnitt for året ligger på et høyere nivå enn målpris, utløses spørsmål om import. Individuelle tollnedsettelser Disse tollnedsettelsene gis til en person eller juridisk enhet (importfirma eller foretak) på grunnlag av en søknad som sendes Statens landbruksforvaltning. Innvilges søknaden, utsteder Statens landbruksforvaltning en tillatelse til nedsatt tollsats (TNT) på ulike vilkår som er nedfelt i forskriften: Det kan være etnisk mat eller varer med bruks- og smaksforskjell. Prinsipielt bør det administreres færre slike tollnedsettelser etter hvert som markedsadgangen blir åpnere. Kronetoll eller prosenttoll? Importpriser vil kunne variere både med endringer i tilbud og etterspørsel etter varen i seg selv, og med endringer i valutakursen. Et fall i prisen på dollar vil ha samme virkning som et fall i prisen på varen. Endrede valutaforhold påvirker tollvernet. Når den norske kronen styrker seg i forhold til euro eller dollar, blir varer som gjøres opp i disse valutaene billigere regnet i norske kroner. En sterk krone svekker tollvernet. Norge kan benytte enten kronetoll eller prosenttoll, og står fritt til å velge mellom dem. Dagens kronetoll og prosenttoll gir ikke samme beskyttelse for alle tollbindinger. Dermed kan det å kunne velge tolltype på ulike tollbindinger være verdifullt. Kronetoll er valgt som hovedprinsipp i utformingen av den norske tolltariffen. Kronetoll er valgt fordi det gir mer stabilitet i innenlandske priser enn prosenttoll. WTO på sin side ønsker at alle land bruker prosenttoll. Beregninger har vist at kronetoll gjør at importprisene blir mer stabile regnet i norsk valuta enn ved prosenttoll. Ved et prisfall på verdensmarkedet gir kronetoll et mindre utslag i importprisen enn ved prosenttoll. På den andre siden gir prosenttoll en sterkere beskyttelse når prisene på verdensmarkedet stiger. Man vil kanskje hevde at prisstigning ikke er det man i utgangspunktet ønsker å verne seg mot. Men et slikt valg har et motstykke. Når man velger stabilitet fremfor svingninger, så mister aktørene i det norske markedet muligheten til å ta ut en merverdi i markedet når prisen stiger. Med målprisene i Norge som kan tolkes som maksimalpriser, er det ikke er mulig for primærprodusenten å ta ut merverdier i markedet. Dersom målprissystemet endres eller forsvinner vil imidlertid situasjonen være en annen. Valg av tolltype er et valg under usikkerhet. Dette fordi det er knyttet usikkerhet til framtidig prisutvikling og valutakursutvikling. Over tid vil man normalt ha en viss inflasjon. Så lenge prisgrunnlaget (notifiserte priser) ikke inflasjonsjusteres, vil dette isolert sett svekke tollvernet. Auksjonfordeling av tollkvoter Fordeling av tollkvoter må være mest mulig markedsrettet. Det blir best ivaretatt når kvotene fordeles ved auksjon. Flesteparten av tollkvotene fordeles ved auksjon. Når kvoten fordeles etter auksjon, betales et auksjonsbeløp. Per 2010 er det i alt 64 importkvoter for landbruksvarer. Tollkvotene er innført som følge av avtaler i WTO eller med EU og andre land, samt av rene nasjonale hensyn. Kvotene er av ulik størrelse og verdimessig betydning. Tollsatsene innenfor kvotene er mye lavere enn de ordinære tollsatsene. For de fleste WTO-kvotene er tollsatsen satt til 25 prosent av ordinær tollsats. I andre tilfeller er det bare snakk om øre-satser eller også 0. Administreringen og fordelingen av importkvotene må kobles til den generelle tollnedsettelsen. Et rimelig hensyn ville være at importkvotene ble utnyttet først og at det deretter ble gitt en generell tollnedsettelse for å supplere ytterligere. Det kan innebære at tollen innenfor WTO-kvoten kunne vurderes å settes noe mer ned eller at kvoter blir omfordelt på halvårs basis. Tollpreferanser En preferansetoll er enten en kronetoll eller prosenttoll som er satt lavere enn den ordinære tollsatsen. Tollpreferanser gis for landbruksvarer når de kommer fra EU eller fra de land Norge har frihandelsavtale med. Meningen er at disse preferansene skal gi handelspartneren et fortrinn i markedet i forhold til import fra andre land. Disse preferansene fremgår av den norske tolltariffen. (Av EUs tolltariff fremgår hvilke preferanser norske eksportvarer har i EUs marked.) I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 har Norge og EU gitt gjensidige innrømmelser for en rekke landbruksvarer i form av tollfrie kvoter eller tollpreferanser. EØS-avtalens protokoll 3 omfatter visse industrielt bearbeidede landbruksvarer som tilhører den frie vareflyten i EØS. Tollsatsene for disse varene kalles ofte RÅK-toll fordi de er fastsatt på grunnlag av råvarepriser i Norge (og i EU) i forhold til råvareprisene på verdensmarkedet i (RÅK står for råvarepriskompensasjon). St. prp. nr. 59 ( ): «Hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår taler for at det inntil videre som hovedprinsipp benyttes kronetollsatser. Det vil gi større grad av stabilitet i prisene. Dette henger ikke minst sammen med svingende verdensmarkedspriser og dagens høye tollsatser i Norge. For enkelte produktkategorier er det imidlertid hensiktsmessig at det benyttes prosentsatser. Dette vil spesielt gjelde for tollposisjoner som omfatter vidt forskjellige produkter og/eller der prisforskjellene er store mellom produktkategoriene innenfor samme varenummer» 8 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 9

6 Tollpreferanser for de minst utviklede landene MUL må sikres Norge, som mange andre industriland, har en preferanseordning for utviklingsland GSP-ordningen (Generalised System of Preferences). Den er et politisk virkemiddel som gir fordeler til utviklingsland, og er en ensidig norsk innrømmelse overfor utviklingslandene. Ordningen er i WTO godtatt som et virkemiddel for å bringe utviklingslandene inn i verdenshandelen. (Et land må selv erklære seg å være utviklingsland). Innenfor GSP-ordningen blir de minst utviklede landene MUL og alle lavinntektsland i henhold til DAC-listen til OECD, det dreier seg i alt om 64 land hvorav 49 er MUL, særskilt behandlet i forhold til de øvrige utviklingslandene. Fra disse landene er det tollfrihet for alle landbruksvarer. For andre GSP-land er det 30 % tollpreferanse i forhold til ordinær tollsats. For import av kjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland er det innført tak på henholdsvis 2700 tonn fra Botswana og Namibia og 500 tonn fra Swaziland. For SACUlandene sør i Afrika er taket 500 tonn. Takene er indikative og forvaltes av tollmyndighetene bortsett fra SACU-kvoten som SLF administrerer. Norsk Landbrukssamvirke Schweigaardsgate 34 c, Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: E-post: post@landbruk.no Design: Teft Design as Bilder: Cover: Paul Sigve Amundsen, Samfoto, side 2 og 3: Pål Audestad, Samfoto, side 7: Nils-Erik Bjørholt, Scanpix 10 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 11

7 Oversikt over forskrifter l Forskrift av 22. desember 2005 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer l Forskrift av 10. oktober 2008 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer l Forskrift av 21. desember 2001 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer l Forskrift av 9. juni 1995 om innførselstillatelse av visse produkter som kan anvendes til kraftfôr i husdyrproduksjonen l Forskrift ved kgl.res. av 7. mars 2008 om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av ordningen for generelle tollpreferanser (Generalised System of Preferences for goods imported from developing countries GSP) l Forskrift av 1. juni 2007 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet l Forskrift av 17. desember 1998 om økning i tariffmessig toll beskyttelsestoll - på landbruksvarer l Forskrift av 5. juli 2002 om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien l Viltforedlingskvote l Tolloven av 21. desember 2007 Statens landbruksforvaltning er delegert myndighet til å forvalte tollvernet for landbruksvarer. På SLFs hjemmeside finnes mer om importforvaltningen, fordeling av tollkvoter, nedsettelse av tollavgifter og administrering av tollpreferanser samt rundskriv over den løpende forvaltningen. Tollmyndighetene forvalter klassifiseringen av landbruksvarer.