Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Transkript

1 Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / [email protected]

2 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2

3 Oppsummering Importen har økt mer i verdi enn i volum grunnet stigende priser. Importverdien i 216 endte på 45,2 mrd NOK noe som var en vekst på 3,1% fra fjoråret. Volumet målt i tonn falt derimot for andre år på rad med 2,3% til tonn. Veksten i verdi på 3,1%, lå i fjor under gjennomsnittsveksten på 8,2% de siste 6 årene, mens volumet som har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3% falt i 216 med 2,3%. Alle varegruppene har hatt en vekst i importverdi i perioden og importen drives av økte priser mer en volum. Majoriteten av matvareimporten kommer fra EU (hhv 7% og 67% målt i verdi og volum). Importvernet påvirker volumet og ser man på varegrupper med sterk vekst i importen som meierivarer og kjøtt er dette fortsatt et svært lite volum sammenlignet med hva andre land importerer. Eksempelvis importerer 644,8% mer meierivarer per innbygger enn Norge. Den tilsvarende prosenten for kjøtt er 45,4%. Den største varegruppen av matvarer som importeres til Norge er frukt og grønnsaker der det importeres 86. tonn til en verdi av 12, mrd kroner. Kjøtt og kjøttvarer er den varegruppen som har hatt den sterkeste veksten i perioden både i volum med en gjennomsnittlig årlig vekst på 16,3%. Verdien har økt med 18,5% årlig noe som ligger bak verdiveksten på tobakk som har ligget på 22,1% i perioden. 3

4 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 4

5 Bakgrunn I 216 utgjorde importen av matvarer, drikkevarer og tobakk 45,2 milliarder kroner, en økning på 3,1 prosent fra året før. I volum falt derimot importen med 2,3% til ~2,8 millioner tonn. Virke er, som representant for hovedparten av norsk dagligvare, opptatt av å følge med på utviklingen i vår internasjonale handel med mat- og drikkevarer. Denne rapporten søker derfor å dokumentere vesentlige trekk ved import som er relevant for norsk dagligvarehandel. Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, s Statistik og Statistiska Centralbyrån basert på følgende SITC koder: 1 Kjøtt og kjøttvarer 2 Meierivarer og egg 3 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 4 Korn og kornvarer 5 Grønnsaker og frukt 6 Sukker, sukkervarer og honning 7 Kaffe, te, kakao, krydderier 9 Forskjellige matvarer 11 Drikkevarer 12 Tobakk og tobakksvarer For å kunne sammenligne på tvers av land i Skandinavia er tilsvarende materiale som for Norge er hentet fra og Rapporten er basert på tall fra SSBs Utenrikshandel med varer. Importen rapporteres i verdi (MNOK) og volum (tonn) CAGR = gjennomsnittlig årlig vekstrate 5

6 Importvernet påvirker Norges handel med matvarer Hvorfor importvern for landbruksvarer? Det norske importvernet for landbruksvarer kan forenklet deles inn i tre hovedbolker med produkter som har henholdsvis høy, moderat og lav tollbeskyttelse: 1. Landbruksvarer der det er norsk produksjon med beskyttelsesbehov har høy toll, som eksempelvis ost som det produseres nok av til å forsyne det norske markedet. 2. I gruppen av varer med moderat toll finner vi i første rekke bearbeidede landbruksvarer. Dette er varer hvor tollsatsen er satt slik at den utligner forskjeller i råvarepris mellom det norske markedet og EU-markedet og er således utsatt for internasjonal konkurranse. 3. I Norge produseres for eksempel ikke kaffe eller sukker, og derfor er det lav eller ingen toll på disse produktene. De faste tollsatsene kan i henhold til forskrift om administrative tollnedsettelser settes ned til et lavere nivå enn gitt i tolltariffen. Dette gjøres for eksempel i perioder der norske varer ikke har beskyttelsesbehov. Internasjonale avtaler gir ulik preferansebehandling Tollsatsene fastsatt i tolltariffen er basisen i det norske importvernet på landbruksvarer. Gjennom forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og nasjonale preferanseordninger overfor u-land kan imidlertid tollsatsene ved import bli satt ned i forhold til tolltariffen. - Land omfattet av nulltollordningen, en gruppe som består av minst utviklede landene (MUL) i henhold til FNs liste og 14 andre lavinntektsland i henhold til OECDs DAC-liste (totalt 64 land) har tollfri adgang for landbruksvarer til Norge. - For andre u-land gir Norge reduserte tollsatser gjennom det såkalte GSPsystemet. GSP-land blir gitt preferanser på mellom 1 % og 1 % på enkeltvarer. Norge har i tillegg gjennom ulike internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtaler i EFTA-regi og gjeldende WTO-avtale gitt konsesjoner for landbruksvarer i form av tollreduksjoner og importkvoter med redusert eller ingen toll. Det har betydning for både handelsstrømmer, og hva og hvor mye vi importerer. 6 Kilde: Landbruks- og matdepartementet (214). Norges handel med landbruksvarer.

7 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 7

8 Verdien av matvareimporten har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 8,2% MNOK Den gjennomsnittlige årlige veksten i verdi har vært på 8,2% ,2% ,% ,1% Import etter verdensdel 21 1,4% 216 1,1% 2,8% 3,4% 6,5% 6,2% 5,9% 5,4% 1,%,6% 73,2% 74,7% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Varegrupper vekstrater (CAGR) Meierivarer og egg Sukker, sukkervarer og honning Kjøtt og kjøttvarer Tobakk og tobakksvarer Kaffe, te, kakao, krydderier Fisk, krepsdyr, bløtdyr Korn og kornvarer Forskjellige matvarer Drikkevarer Grønnsaker og frukt 16 Grønnsaker og frukt Drikkevarer Forskjellige matvarer Korn og kornvarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer Kjøtt og kjøttvarer Sukker, sukkervarer og honning Meierivarer og egg 8,2 8,2 8,1 7,8 5,1 7, 5,8 4,4 1,9 18,5 22,1 8

9 Veksten i volum (tonn) har vært negativ de to siste årene Tonn Den gjennomsnittlige årlige veksten i volum har vært på 1,3% ,3% ,2% ,3% Import etter verdensdel 21 15,7% 1,9% 216 6,3% 4,8%,7% 7,5% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika 15,3% 1,8% 5,1% 4,4%,4% 73,% Oseania Sør-Amerika 1 5 Varegrupper vekstrater (CAGR) Grønnsaker og frukt 1,3 2,1 5 Korn og kornvarer -2,5 Forskjellige matvarer 3, Drikkevarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr 5,4 4, Tobakk og tobakksvarer Meierivarer og egg Kjøtt og kjøttvarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr Drikkevarer Forskjellige matvarer Sukker, sukkervarer og honning Kaffe, te, kakao, krydderier Kjøtt og kjøttvarer -1,1,8 16,3 Kaffe, te, kakao, krydderier Sukker, sukkervarer og honning Korn og kornvarer Grønnsaker og frukt Meierivarer og egg Tobakk og tobakksvarer -1,7 7,8 9

10 Prisøkninger gjør at importen vokser i verdi i 216, mens volumet (tonn) faller -2,3 3,1 Grønnsaker og frukt Drikkevarer 5,5 5,4 6,6 6,9 Forskjellige matvarer -1,4-8,8 Korn og kornvarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier -1,1 -,9 -,1 -,1 2,9 6,8 Tobakk og tobakksvarer -3,1 26,2 Kjøtt og kjøttvarer -5,7-1,2 Sukker, sukkervarer og honning Meierivarer og egg -7,5 4,8 8, 9,7 Vekst i verdi 216 vs 215 Vekst i volum 216 vs 215 1

11 I perioden har nesten alle varegruppene vekst både i verdi og volum Totalsum 1,3 8,2 Grønnsaker og frukt Drikkevarer 2,1 5,4 8,2 8,1 Forskjellige matvarer Korn og kornvarer -2,5 3,2 5,1 7,8 Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer Kjøtt og kjøttvarer Sukker, sukkervarer og honning Meierivarer og egg -1,7-1,1,8 4, 4,4 5,8 7, 7,8 1,9 16,3 18,5 22,1 CAGR i verdi CAGR i volum 11

12 Ser man på veksten i importen er den drevet av økte priser mer enn en økning i volumet (tonn) Utvikling i pris per importerte tonn 21 vs kr ,6% , , ,6% +12,% +18,5% 5 +41,% 9,9 13,9 Grønnsaker og frukt +16,1% 2,4 23,7 Drikkevarer +29,7% 1,2 13,2 Forskjellige matvarer +56,9% 5, 7,9 Korn og kornvarer +19,% 16,7 19,8 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 34,3 45,8 Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer 51,5 57,7 Kjøtt og kjøttvarer +38,9% 5,8 8,1 Sukker, sukkervarer og honning 36,8 43,6 Meierivarer og egg 12

13 Afrika har hatt den sterkeste veksten av verdensdelene målt i verdi fra 21 Indeks Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 13

14 Europa har hatt den sterkeste veksten av verdensdelene målt i volum fra 21 Indeks Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 14

15 EU og utviklingslandene har styrket sin posisjon som importland for Norge (i verdi) MNOK ,3% Vekst ,% 64,7% 5,1% 123,3% ,1%,3% 12,9% 17,5% ,2%,3% 8,2% 21,3% ,8%,3% 7,3% 2,9% ,% 67,3% 68,% 69,7% MUL - minst utviklede land Andre EU MUL - minst utviklede land Andre EU EFTA Utviklingsland EFTA Utviklingsland 15

16 EU er den største importdestinasjonen for matvarer til Norge i volum (tonn) Tonn ,8% Vekst ,7% 67,4% -27,2% 38,6% ,5%,1% 11,8% 21,6% ,3%,5%,1%,7% 7,% 7,1% 26,% 24,9% ,4% ,% 66,2% 67,1% MUL - minst utviklede land Andre EU MUL - minst utviklede land Andre EU EFTA Utviklingsland EFTA Utviklingsland 16

17 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 17

18 Import av matvarer per innbygger i kilo Skandinavisk sammenligning 216 Norge skiller seg fra nabolandene særlig på import av kjøtt og meierivarer der import per innbygger l Norge er 5,7 kg og 5,4 kg, mens import per innbygger l hhv 31,3 kg og 4, kg og 71,6 kg og 55,9 kg i. Import per innbygger er mellom 6 og 13 ganger høyere i og enn Norge Kg 2 193,7 +6,6% ,5 163,6 Norge ,2% 85,2 89,7 +9,6% 97,8 +81,3% 78,3 71,6 +45,4% +644,8% ,6 28,8 52, 47,5 43,2 52,8-53,3% 18,8 4,2 21,4 +43,% 23,7 16,6 31,3 55,9 4, +35,5% Grønnsaker og frukt Forskjellige matvarer Drikkevarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr Sukker, sukkervarer og honning Kaffe, te, kakao, krydderier 5,7 Kjøtt og kjøttvarer 5,4 Meierivarer og egg 2,2 1,2,9 Tobakk og tobakksvarer 18 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Statistiska Centralbyrån og s Statistik

19 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 19

20 Importverdien av frukt og grønt har økt med 8,2% årlig og alle de 1 største landene er i vekst Frukt og grønt 15 MNOK 65% av importen kommer fra de 1 største importlandene +8,2% +12,9% +5,5% Import etter verdensdel 21 11,8% 216 5,9% 1,4% 8,6% 1,8% 11,9% 7,3% 7,2% 1,5%,8% ,5% 62,3% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,2 9,8 7,5 6,4 8, Sør-Afrika 5,4 7,5 15,6 RoW Chile Peru Sør-Afrika Peru Chile 3,3 12,5 24,3 2

21 Veksten i volum er betydelig lavere enn veksten i verdi og ligger på 2,1% årlig Frukt og grønt 9 75 Tonn % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,1% ,% ,9% Import etter verdensdel 21 12,4% 4,1% 216 7,4% 11,% 1,4% 63,6% 1,5% 4,4% 5,6% 9,6%,8% 69,1% 6 Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 45 1 største land vekstrater (CAGR) ,1 4,3-1,9 15 2,2 1, 1 11 RoW 12 Ecuador Costa Rica Costa Rica Ecuador 1-3,5 2,3 2, 4, 12,8 17,7 21

22 Frukt og grønt I 216 økte volumet mer enn verdien på importen 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,5 9,3-5,3 6,6-17,5 15,3 19,4 Sør-Afrika 17,4 Peru 17, 25,5 Chile -1,1 Tyrkia -3,8 Brasil -6,7 23,6 Costa Rica -27,9 Marokko 77,6 Vekst i verdi ,9 1,1-6, 2,5 2,2 16,7 39,4 Sør-Afrika,3 Peru -1,1 6,8 Chile -11,5 Tyrkia 7,9 Brasil -8,5 145,7 Costa Rica -21,5 Marokko 83,4 Vekst i volum

23 Importverdien av forskjellige matvarer har hatt en årlig vekst i perioden på 7,8% Forskjellige matvarer MNOK % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,8% ,6% ,8% ,7% 33,2%,1% 3,1% 6,% Afrika Asia Import etter verdensdel Europa Nord- og Mellom-Amerika 34,6%,1% 3,1% Oseania 5,% Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,2% RoW 12 Russland Brasil 16 7,8 Brasil 8,6 2,8 1,5-2,9 6,1 14, 15,7 Russland 386,8 8,9 13,9 23

24 Forskjellige matvarer Veksten i volum har også vært sterk i perioden, men falt betydelig i 216 Tonn 93% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,6% 2,4% ,2% ,6% ,4% ,2% 26,7%,5% 3,2% 66,8%,6% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 3 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Thailand Russland Brasil 16 3,2 Brasil 2,2 Russland 461, -5,3 11,9 -,7 2,9 1,6 12,8 Thailand 14,2-7, 24

25 Forskjellige matvarer Veksten i importen i 216 var negativ både i verdi og volum 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,8-1,4 Brasil -28,7 Brasil -17,4 5,3,2 11,8 2,4 7,5-7,4 3,2-1,2 5,2 7,7 3,9,1 Russland 23, Russland 34,4 1-11, -11,8 16,7 23,3 Sveits 6,7 Sveits,7-5,3 -,9 Thailand 3,7 Thailand 5,1-1,1-4,4 2,7 -,8 Vekst i verdi Vekst i volum

26 Importen av kjøtt og kjøttvarer har hatt sterk vekst fra et lavt volum, men falt i 216 Kjøtt og kjøttvarer MNOK % av importen kommer fra de 1 største importlandene +18,5% +24,1% -1,2% 12,7%,3% 6,6% 49,1% 3,8%,5% Import etter verdensdel ,1% 26,2% 2,1% 8,1% 1,1% 62,3% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika Namibia 1 største land vekstrater (CAGR) ,6 18,5 75,7 1 RoW 11 Swaziland New Zealand Uruguay Botswana 15 Namibia 16 Botswana Uruguay New Zealand Swaziland -1,4-2, 8,6 8,6 11,6 11,5 15,6 2,8 26

27 Målt i tonn var også veksten i norsk import av kjøtt og kjøttvarer negativ i 216 Kjøtt og kjøttvarer 45 Tonn 91% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,1%,1% 33,1% 4,2% 12,8% 1,%,9% 3,5% +16,3% +36,4% -5,8% 52,2%,4% 81,8% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,3 79,8 3,7 Namibia -2,6 Botswana, RoW Island Uruguay Botswana Namibia Uruguay Island -3,4-3,2-1,4 5,1 13,1 16,9 27

28 Kjøtt og kjøttvarer Veksten i importen drives var negativ i 216 både i verdi og volum 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Namibia Botswana Uruguay New Zealand Swaziland Island Prosent ,2-3,3 7,1-8,7 5,2 6,2 25, -9,1-4,9-8,2 8,1-5, 25,4 Brasil 68,1 Ungarn 21,8 Thailand 73,5 Vekst i verdi Prosent ,8-5,3 Namibia -,5-14,1 Botswana -1,3 Uruguay,4 19,1-13,2 41,9 New Zealand -9, Swaziland, Island -7,3-1,5 Brasil 25,5 Ungarn 6,8 Thailand 66,4 Vekst i volum

29 Gjennomsnittlig årlig vekst i importen av meierivarer har vært 1,9% i perioden Meierivarer og egg 1 5 MNOK 92% av importen kommer fra de 1 største importlandene +9,7% Import etter verdensdel ,2%,9%,1% +1,9% +9,4% ,8% 99,89% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) ,6 1,9 6,8 11,8 17, RoW Sveits Hellas Hellas 91, 3,8 16, 14, Sveits 29,2,9 29

30 og er de to største importlandene for Norge av meierivarer og egg, med Hellas på 3. plass Meierivarer og egg Tonn 92% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,1%,% ,8% ,% +4,3% ,9% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika 99,9% Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) ,8 1 3,,5 Hellas 11,8 4, RoW Slovenia Hellas Slovenia 1-2,3 13,9 16,8 11,5 164, 3 1 det har kun blitt importert til Norge i 216 og dermed finnes det ikke noen vekstrate

31 Veksten i både verdi og volum var høy i 216 for meierivarer og egg Meierivarer og egg 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,7 8, 14,2 22,9-2,4-3,9 13,7 11,4 14,1 1,1 Hellas -1,2 Hellas -7,1 17,7-8,4 24,6 44,7-6,7-17,2 Sveits -2,5 Sveits -1,7 6, 6,3 Slovenia 1 Slovenia 1 22, 12,9-6,3 5,3 Kroatia 33,6 Kroatia 3, Estland -32,3 Estland -29,2 Vekst i verdi Vekst i volum Slovenia har kun eksportert til Norge i 216

32 Fisk og sjømat Veksten i importverdi har vært 7,% årlig i perioden 6 MNOK 81% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 16,8%,2%,4%,8% 15,1% 12,4%,1% ,% ,4% +6,8% ,7% 71,2% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,8 9,4 15, RoW Grønland Vietnam 12 Færøyene Kina Canada Russland Russland Canada Kina Færøyene Vietnam Grønland -1,9-1,4 2, 4,1 5,7 6,1 12,1 17,7 32

33 Fisk og sjømat Etter et fall i importvolumet i 215 steg volumet i 216 med 2,9% 3 2 Tonn % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,% ,8% ,9% Import etter verdensdel ,8% 9,1%,1% 83,8% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika 5,3% 3,9%,2% 9,5% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,9 11,3 11,9 Færøyene -5,3 Russland -5, RoW Thailand Grønland 12 Kina Irland Russland Færøyene Irland Kina Grønland Thailand -11,1-6, -2,9-1,4 2, 1,4 33

34 I 216 var det vekst i både importverdien og volumet, men verdiveksten var noe sterkere enn volumveksten Fisk og sjømat 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,8 2,9 9,6-5,6-4,3-14,3 3,7-1,2 Russland Canada Kina Færøyene Vietnam Grønland Thailand Irland Estland Island -17,3-1,5-26,5-3,1 2, 4,5 28,4 32,6 25,1 23,6 52,4 85,9 39,2 Russland -43,6 Canada -3,2 Kina 167,9 Færøyene 14,2 11,6 Vietnam -37,3 Grønland 28,3 Thailand 11,7, Irland 84,9 Estland 57,8 Island Vekst i verdi Vekst i volum

35 Verdien av norsk import av drikkevarer har økt med 8,1% årlig fra 21 Drikkevarer 8 MNOK 84% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel 21 3,2% 1,3% 216,2% 3,9% 3,% 2,6% 1,1%,5% 5,4% 1,9% ,1% ,4% +7,% ,5% 88,5% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) , 8,1 9, RoW Sveits Sveits 5, 6,8 3,7 9,8 9,5 2, 31, 41,9 35

36 Drikkevarer Den årlige veksten i importvolum fra 21 har vært 5,4% 3 2 Tonn % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,4% ,8% ,6% Import etter verdensdel 21 4,2% 1,3% 216,3% 4,1% 3,6% 86,5% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika 3,1% 1,%,6% 5,9% 1,7% 87,6% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,4 4,1 5,2 8,6 2, RoW Sveits Sveits -7,1 3,6 9, 13,9 28,4 36,9 36

37 I 216 var det god vekst i både importverdien og volumet, der veksten i volum var litt sterkere enn verdiveksten Drikkevarer 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) 215 til 216 Prosent Prosent ,4 6,6 1,1 2,5 1,4-4,1 1,4 1,2 2, 2, 19,9 24,1-5,8-11,8 7,7 1,5 22,6 3,7 Sveits 1,1 Sveits 2,4-12, -9,5 Chile 13,7 Chile 11,2 Irland 5,4 Irland 6,2 Portugal 13,3 Portugal 7,7 Østerrike 36,9 Østerrike 26,3 Australia 13,4 Australia 26,5 Vekst i verdi Vekst i volum

38 Importverdien av korn og kornvarer til Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,1% i perioden Korn og kornvarer 8 MNOK 85% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 1,1%,6%,1% 5,1% 1,1%,2% ,1% ,7% -,9% ,3% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika 93,4% Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) ,3 5,1 7, 1 11 RoW ,9,4 1,6 3,3 4,8 11,1 12,2 2,3 38

39 Korn og kornvarer Mens importverdien har økt faller importvolumet gjennom perioden 1 2 Tonn 89% av importen kommer fra de 1 største importlandene -2,5% Import etter verdensdel ,% 1,% 2,3% 4,7%,6% ,2% ,1% ,8% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika 94,4% Oseania Sør-Amerika 6 1 største land vekstrater (CAGR) ,6-2,5 5,1 2 2,9-5, RoW Kasakhstan 12 Litauen Russland Russland Litauen Kasakhstan -9,3-6,5 2,2 4,1 4,9 8,6 39

40 Fallet i importvolum drives av redusert import fra, og i 215 Korn og kornvarer 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,9-1,1-4,2-26,4 1,3-3,8 4,1-3,2 -,8 -,1 15,1-1,7 66,7 188,4 4,3-4,5-1,6-46,8-6,5-27,7-1,4-8,5 Thailand -3,2 Thailand -3,4 Østerrike 4,1 Østerrike -3,7 Russland 56,2 Russland 56,5 Finland -15,1 Finland -56,8 12,6 28,8 Vekst i verdi Vekst i volum

41 Importverdien har økt med 22,1% i gjennomsnitt hvert år siden 21 Tobakksvarer 4 MNOK 99% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,3% 9,1% 1,4%,%,6% +26,2% 3 +22,1% +11,4% ,3% 99,4% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) ,1 35,1 33, RoW Sveits 12 Ungarn Litauen Portugal Portugal 1 Litauen Ungarn Sveits -13,2,3 7,9 11,3 3,2 26,6 27,9 96, vekst for Portugal er

42 Tobakksvarer Importvolumet er fallende for tobakk og tobakksvarer Tonn % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,7% ,6% ,1% Import etter verdensdel ,2% 7,4%,5% 91,9% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika,6% 99,4% Oseania Sør-Amerika 3 1 største land vekstrater (CAGR) , ,6 7,1 -,5 Portugal 1 8, RoW 12 Sveits Ungarn Litauen Portugal Litauen Ungarn Sveits -27,2-4,2-3,8-2,7 8, 49, vekst for Portugal er

43 Veksten i importen drives av verdiøkning, mens volumet er fallende Tobakksvarer 15 største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,2-3,1 1,7 4,2 317,9-13, Portugal -,1 Portugal -2,4 1,5-13,5 Litauen 365,3 Litauen 41,5 52,9-5,7 Ungarn 457,8 Ungarn 21,5-9,6-23,8 Sveits -11,6 Sveits -15,9-16,1-52,5 4,9-5,6 Tsjekkia -88,2 Tsjekkia -88,4 Cuba 9,5 Cuba, Den dominikanske republikk -7,7,6 Den dominikanske republikk -33,3, Vekst i verdi Vekst i volum

44 Kaffe/Te/Krydder Importverdien har økt med 5,8% årlig fra 21 5 MNOK 77% av importen kommer fra de 1 største importlandene +5,8% +18,% -,1% Import etter verdensdel ,% 3,7% 7,3% 19,6% 2,8% 4,4% 5,6% 18,9% ,4% 68,2% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Sveits 14 Colombia Brasil Brasil Colombia Sveits,1 5,8 4,6 4,1 3,7 6,3 5,1 8,2 9,3 13,1 15,8 44

45 Kaffe/Te/Krydder Importvolumet økte med,8% årlig i gjennomsnitt 82% av importen kommer fra de 1 største importlandene Tonn +,8% 1 +4,6% -,1% Import etter verdensdel ,6% 3,7% 29,4% 31,8% 2,4% 4,2% ,5% 53,8% 6,5% 54,9% Afrika Europa Oseania 6 Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) Brasil -,2,8 2 Colombia 1,1 8,4-1, RoW Sveits Guatemala 14 Colombia 15 Brasil 16 Guatemala Sveits -11,7-3,8-2,1 2,6 5,8 13,5 45

46 Kaffe/Te/Krydder Både verdien og volumet på importen falt i største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) 215 til 216 Prosent Prosent ,1 -,1 8, 4,1 1,4,5 Brasil -7,9 Brasil 2, -2,9-5,3 Colombia -13,8 Colombia -5,1 7,4 1,4 Sveits 9,3 Sveits,5-13,2-8,7 1,4 19,2 13, 18,2 Guatemala 3,7 Guatemala 4,9 1,6 7,3 13,5 7,8 Kenya 57, Kenya 61,6 India -,4 India -32,7 Vekst i verdi Vekst i volum

47 Sukker og sukkervarer Verdiveksten har vært 4,4% i gjennomsnitt fra MNOK 86% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 6,4%,9%,2% 1,% 5,5% 1,7%,3% ,4% ,8% +8,5% ,4% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika 91,5% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Slovakia 12 India India Slovakia -7,1 4,4 1,4 2,4 6,3 9,7 9,3 17,2 15, 2,1 28,8 47

48 Importvolumet av sukker og sukkervarer har hatt falt fra 21 Sukker og sukkervarer 3 Tonn 94% av importen kommer fra de 1 største importlandene -1,1% Import etter verdensdel 21,1% 4,4% ,1%,2% 1,8% 16,9% 2,7% ,1% -7,5% ,3% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika 78,4% Oseania Sør-Amerika 15 1 største land vekstrater (CAGR) ,1 -,5 5 India -6,4 9,1 26, RoW Guatemala 12 Mauritius Hviterussland 15 India 16 Hviterussland 1 Mauritius Guatemala 1-2,9-14,5 6,9 12,2 35,9 536, Hviterussland er vekst og Guatemala er vekst 13-16

49 Sukker og sukkervarer Importen øker i verdi, men faller i volum i største land Utvikling verdi største land Utvikling volum (tonn) Prosent Prosent ,8-7,5 6,2,5 14,6 7,2-4,9-6,1 17,6 2,6 43,2 22,6 India -1,3 India 5,4-3,8-12,7 28,6 135,4 2,5 2,4 Slovakia 2,3 Slovakia -8,6 Kina -4,9 Kina 3,6 Finland -13,2 Finland -,9 48,9 5,4 Tsjekkia 86,8 Tsjekkia 14,6-24,9-49,1 Vekst i verdi Vekst i volum

50 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 5

51 Import per varegruppe i MNOK Import i MNOK Varegruppe Endring CAGR Endring Kjøtt og kjøttvarer ,4 % 18,5 % -1,2 % Meierivarer og egg ,8 % 1,9 % 9,7 % Fisk, krepsdyr, bløtdyr ,3 % 7, % 6,8 % Korn og kornvarer , % 5,1 % -,9 % Grønnsaker og frukt ,2 % 8,2 % 5,5 % Sukker, sukkervarer og honning ,8 % 4,4 % 4,8 % Kaffe, te, kakao, krydderier ,1 % 5,8 % -,1 % Forskjellige matvarer ,6 % 7,8 % -8,8 % Drikkevarer ,2 % 8,1 % 5,4 % Tobakk og tobakksvarer ,9 % 22,1 % 26,2 % ,3 % 8,2 % 3,1 % 51 Kilde: SSB

52 Import per varegruppe i tonn Import i tonn Varegruppe Endring CAGR Endring Kjøtt og kjøttvarer ,7 % 16,3 % -5,7 % Meierivarer og egg ,8 % 7,8 % 8, % Fisk, krepsdyr, bløtdyr ,4 % 4, % 2,9 % Korn og kornvarer , % -2,5 % -1,1 % Grønnsaker og frukt ,6 % 2,1 % 6,9 % Sukker, sukkervarer og honning ,6 % -1,1 % -7,5 % Kaffe, te, kakao, krydderier ,9 %,8 % -,1 % Forskjellige matvarer ,7 % 3,2 % -1,4 % Drikkevarer ,1 % 5,4 % 6,6 % Tobakk og tobakksvarer ,5 % -1,7 % -3,1 % ,8 % 1,3 % -2,3 % 52 Kilde: SSB

53 53