Handel med landbruksvarer 12

Transkript

1 Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samlet 8 % 10 % 44 % Kilde: AgriAnalyse, rapport Landbruksvarer er her definert som alle varer i tolltariffens kapittel 1-24 med unntak av kapittel 3, fisk og fiskeprodukt, og posisjonane og (som gjeld tilberedt fisk, krepsdyr og bløtdyr). I tillegg er kapittel 35 i hovudsak inne fordi store deler av kap. 35 er definert som landbruksvarer. Dermed samsvarar dette i all hovudsak med defenisjonen til WTO. Likevel har WTO-definisjonen inne enkeltvarelinjer frå kapittel 38 til 53, og desse enkeltvarelinjene er ikkje med. Det harmoniserte systemet (HS) er skildring og koding av handelsvarer. Tolltariffen er bygd opp etter HS-nomenklaturen. HS-standarden er vedteken gjennom Verdas Tollorganisasjon (World Customs Organization (WCO)) for å klassifisere vareslag. Systemet fungerer på den måten at alle vareslag får ein talkode på seks siffer, som gjeld på verdsbasis. I dag dekkjer HS-standaren ifølgje WCO rundt 98 prosent av verdshandelen over landegrenser. I Noreg brukar ein åtte siffer. Det er dei seks første siffera som er HS, i tillegg vert to siffer lagde til for bruk til toll og statistikk. Dess fleire siffer, dess meir detaljert oppdeling innanfor varegrupper. Dei to første siffera angir kapitlet i tolltariffen (01 = Kapittel ein i tolltariffen, og 01 identifiserer vara som levande dyr), fire siffer angir posisjonen (01.02 = Levande dyr, der 02 identifiserer det levande dyret som levande storfe), på åtte siffer vert varenummeret angitt ( = Levande dyr = Levande storfe, der 1000 identifiserer at vara er til avl. Dermed er HS ein klassifisering av levande storfe til avl. 13 Ost: For ost er det tidsrommet , og for grønt Melk: Norsk melkeproduksjon har gått ned med 3 prosent fra 2001 til Per capita ble det produsert 337 liter i 2001 mot 300 liter i 2011, en reduksjon på 11 prosent per capita. Bruksområda til melk som innsatsfaktor er så sammensatte at det er vanskelig å regne ut den samla forbruksmengda av meierivarer i liter melk for importerte varer. Likevel viser overslag fra SLF over samla import av ulike meieriprodukter en vekst fra 6000 tonn til tonn, som tilsvarer en importøkning på 362 %. Grønsaker/frukt er det friske og ferske produkt for kommersielt salg fra Opplysningskontoret for frukt og grønt ut frå defenisjon: Marked i tonn for kommersielt salg (norsk og import), på grossistnivå, av frisk(e) frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Korn: Dette er samla for både matkorn og fôrråvare. Det er store avlingsvariasjoner på korn, men likevel er dette et relevant bilde for utviklingstrenden, der importen øker tydelig. Kilde: AgriAnalyse, rapport Internett:

2 Norsk import og eksport - hovedtall Tabell 25 Importverdi i millionar kroner fordelt etter varegrupper i tolltariffen Tolltariffens kapittel Endring Levende dyr % Kjøtt % Melk, meieriprodukter, egg og honning % Animalske produkter ellers % Levende planter % Poteter og grønnsaker % Frukt og bær % Kaffe og te % Korn % Mel % Oljeholdige frø og frukter % Skjellakk, gummo osv % Vegetabilske flettematerialer % Animalske og vegetabilske oljer % Kjøttprodukter % Sukker og sukkervarer % Kakao og sjokolade % Bakervarer % Frukt, grønnsaksprodukter og lign % Forskjellige tilberedte næringsmidler % Drikkevarer % Tilberedt dyrefôr % Tobakk % Proteiner, modifisert stivelse osv % Totalt % Kilde: SSB/SLF/AgriAnalyse

3 Figur 17 Norsk import og eksport av landbruksvarer totalt Milliardar kroner Norsk import og eksport av landbruksvarer Import Eksport AgriAnalyse/NL/SLF/SSB Tabell 26 Norsk import og eksport av landbruksvarer totalt i milliarder kr År Import i milliardar kr Eksport i milliardar kr ,4 3, ,8 3, ,5 3, , ,4 3, ,3 4, ,4 4, ,7 4, , ,2 4, ,9 4, ,4 4,9 Kilde: SSB/SLF/AgriAnalyse Tabell 27 Norsk import i 2012 fordelt etter landgrupper Landgruppe Milliardar kr Andel % MUL 0,6 1 Andre 5,6 13 GSP 8,8 20 EU 28,4 66 Total 43,4 100 Kilde: SSB/SLF/AgriAnalyse

4 Tabell 28 Norges største handelspartnere etter import- og eksportverdi i 2012 Land Importverdi i millioner Land eksportverdi i millioner Sverige Sverige Brasil Danmark 707 Danmark USA 636 Nederland Tyskland 325 Tyskland Russland 317 Frankrike Nederland 281 Spania Finland 247 Italia Storbritannia 187 Storbritannia Japan 123 Belgia Australia 112 Sum Sum Andel av total importverdi 68 % Andel av total eksportverdi 86 % Kilde: Statens landbruksforvaltning

5 Figur 18 Norsk import og eksport av landbruksvarer i volum 1000 Tonn Norsk import og eksport av landbruksvarer AgriAnalyse/NL/SLF/SSB Import Eksport Tabell 29 Norsk import og eksport av landbruksvarer i volum År Import i 1000 tonn Eksport i 1000 tonn Kilde: SSB/SLF/AgriAnalyse

6 Figur 19 Norsk landbruksvarehandel mellom Norge og EU 30 Norsk samhandel med landbruksvarer med EU Milliardar kroner Import frå EU Eksport til EU AgriAnalyse/NL/SLF/SSB Tabell 30 Norsk import og eksport av landbruksvarer med EU i milliardar kr År Import i milliardar kr Eksport i milliardar kr ,6 2, ,1 2, ,2 2, ,5 2, ,9 2, ,5 3, , ,2 3, , ,6 3, ,1 3, ,4 3,3

7 Figur 20 EUs handelsstruktur og handelsbalanse på landbruksvarer Kilde: 14 Definisjonen «"Agricultural products" [landbruksvarer] samsvarar med definisjonen i WTO som vil seie tolltariffens kapittel 1-24 (med unntak av fisk og fiskeprodukt), samt ein del av toll-linjene frå kapittel 33, 35, 38, 41, 43 and Vidare er det kategorisert etter følgjande kriterium. Commodities [Råvarer] er bulkprodukt (som korn og øljefrø) som ikkje er vidareforedla. Intermediate products [Mellomforedla varer] er produkt der første foredlingssteg er gjennomført (ex. Frå kveite til kveitemjøl) men ikkje klart for konsumering. Final products [Sluttprodukt] er klare for eller svært nær klar for konsumering, og både råvarer som frukt og grønsaker inngår og industrielt tilverka produkt som ost, vin, pølser m.m. er rekna med. Other products [Andre produkt] gjeld landbruksvarer i WTO-definisjonen som har ei svak kopling til jordbruket som menneskehår og elfenbein.

8 Figur 21 EUs største eksportmarkeder for landbruksvareeksport, i millioner Euro Kilde: Venstre akse viser verdien for de enkelte landa som er EUs største eksportmarked. Grafen viser til Eus totale eksport av landbruksvarer og verdien av dette er angitt på høgre akse.

9 Samhandelen på varer med råvarepriskompensasjon (RÅK) RÅK-systemet Varene som er lista opp i Protokoll 3 Tabell I, (det inngår også RÅK-varer i frihandelsavtalene til Norge) inngår i den frie vareflyten i EØS, men ut frå følgjande vilkår (RÅK-ordning): Sikre avsetjinga av innlandske råvarer frå eige jordbruk Legge til rette for konkurranse i industrileddet, utan at ein skal konkurrere på råvareprisen Verkemidlet for at dette skal skje, er full kompensasjon til industrien for ulik råvarepris. Både Noreg og EU nyttar råvarepriskompensasjon i handelen for å utlikne avvik for industrien på råvareprisar. Varegrupper som inngår i RÅK-systemet, er eksempelvis sjokolade og sukkervarer, kaker, kjeks, iskrem, pizza og brødvarer 15. Figur 22 12,0 Norsk eksport og import av tilverka landbruksvarer (RÅK) i verdi Norsk handel med tilverka landbruksvarer (RÅK) i verdi 10,0 Milliardar kr 8,0 6,0 4,0 2,0 0, AgriAnalyse/NL/SLF/SSB Import Eksport 15 Det er òg ein Tabell II i Protokoll 3. Den definerer industrielt tilverka landbruksvarer der handelen skal skje utan bruk av toll og eksportrestitusjon. Her er det lagt til grunn at råvarene utgjer så liten del av den samla industrielle kostnaden kring framstillinga av produktet at det ikkje er behov for å utjamne avvik i råvareprisar mellom konkurrentar. Varer i bindingslista i protokoll 3 som ligg i Tabell II, er til dømes kaffi, te, druebrennevin, likørar, kakaosmør og tomatpuré (Hansen 2006).

10 Figur 23 Norsk eksport og import av tilverka landbruksvarer (RÅK) i volum Norsk handel med tilverka landbruksvarer (RÅK) i mengde Tonn AgriAnalyse/NL//SLF/SSB Import Eksport Figur 24 9,0 Norsk samhandel med EU av tilverka landbruksvarer (RÅK)i verdi Norsk samhandel på RÅK-varer med EU 8,0 7,0 Milliardar kroner 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, RÅK-import frå EU RÅK-eksport til EU AgriAnalyse/NL//SLF/SSB

11 Norsk import av nøkkelprodukt Meierivareimport Tabell 31 Import av meierivarer i tonn ( kapittel 4 i tolltariffen) Import av meierivarer i tonn (HS: 04.01,02,03,04, 05 og 04.06) År Tonn

12 Figur 25 Norsk osteimport fordelt etter kvoteimport, import til ordinær toll og utenlandsk bearbeiding Osteimport T o n n AgriAnalyse/NL/SLF/SSB Kvoteimport Import ordinær toll Utenlandsk tilverking Tabell 32 Ti største eksportørland av ost til Norge i 2012, i tonn og importandel Land Volum Andel i % av totalimport Danmark % Frankrike % Tyskland % Italia % Storbritannia % Nederland % Sverige % Estland % Spania % Sveits 59 1 % Total % Kilde: SSB/SLF

13 Kjøttimport Tabell 33 Import av kjøtt i tonn (kapitel 2 og og i tolltariffen) Samlet import av kjøttvarer År Tonn Kilde: SSB/SLF Tabell 34 Import av storfekjøtt og sauekjøtt i tonn (02.01 og i tolltariffen) År Storfekjøtt Sau/geitekjøtt Kilde: SSB/SLF