Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Transkript

1 Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 19/ Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2014 Foto: colourbox.com

2

3 Rapport: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2014 Avdeling: Avdeling handel og industri Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Øyvind Bråthen, Arbresha Shamolli Rapport-nr.: 19/2014 1

4 Innledning Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som benyttes som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i RÅK-industrien. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser hentes fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for andre kvartal 2014 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i juli. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2013 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november april For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 18. august

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Kronekursen har styrket seg noe mot eurokursen Lavere kornpriser Lavere priser på meieriråvarer Nedgang i prisen på råvarer av egg Stort sett stabile priser på kjøttråvarer Import og eksport av RÅK-varer Reelt sett økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier Totalt sett stabil eksport av RÅK-varer Fremdeles økt import av yoghurt

6 Sammendrag Økning i utbetalt tilskudd Ut andre kvartal 2014 økte salget av mengden RÅK-varer det blir utbetalt tilskudd til (PNS) med 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig er det stor forskjell i utviklingen for de forskjellige varegruppene. Det er størst nedgang for sukkervarer, supper og pizza, mens økningen er størst for sauser og bakverk. Særlig bidrar nye aktører som søker tilskudd om lomper og lefser på varenummer til økningen. Sterkere krone i andre kvartal Endringer i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, og påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro styrket kronen seg gradvis gjennom hele andre kvartal. Samtidig har en nedjustering av rentebanen i etterkant av kvartalet igjen ført til en svakere krone. Snittkursen andre kvartal er 8,19 EURNOK, mens den i månedsskiftget juli august har ligget på ca. 8,3-8,4 EURNOK. Prisutviklingen for sentrale råvarer Internasjonalt har prisen på råvarer til RÅK-industrien gått tilbake i årets andre kvartal. For meieriråvarer har prisene falt noe etter en periode der de har ligget svært høyt. Prisene på råvarer av egg går også tilbake, som normalt er inn mot sommeren. For kjøttråvarer er bildet litt mer sammensatt. Det er mer stabile priser på kjøttråvarer. Her er det først og frems prisen på fårekjøttsortering som har forandret seg, den ligger lavere i andre kvartal enn i første kvartal Reelt sett økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en nedgang i importen av RÅK-varer med 8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes i hovedsak at det i fjor ble importert en betydelig del mineralvann i forbindelse med ombygging av et produksjonsanlegg i Norge. Om vi ser bort fra dette har importen av RÅK-varer økt med 2 prosent i mengde og 10 prosent i verdi. Av de varegruppene der økningen i mengde import er størst finner vi sjokolademasse, sukkervarer, müsli og deiger. Størst tilbakegang er det for mineralvann og øl, sjokolade, modifisert stivelse og kaker. Stabil eksport økende verdi Mengden RÅK-varer som ble eksportert fra Norge lå på samme nivå som i fjor. Samtidig økte verdien av eksporten med 7 prosent. Det er bakverk under varenummer og sjokolade som bidrar til å øke eksportverdien. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-juni 2014 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 71 mill. kroner. Dette var en økning på 2 prosent i mengde og en nedgang 2 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Det er, slik det har vært i lengre tid, nedgang i mengden for flertallet av varegruppene, men en relativt sterk økning for bakerivarer unntatt pizza ga totalt sett en økning. Nedgangen i utbetalt beløp skyldes lavere satser for tilskudd til meieriråvarer fra 1. januar Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 2013 Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 1 prosent sammenlignet med samme periode i Det er en litt blandet utvikling under denne varegruppen. Mengden sjokolademasse viser en nedgang på 12 prosent som sammenfaller med en nedgang i eksporten på 14 prosent (-151 tonn). Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 6 prosent sammenlignet med samme periode i Nedgangen i salget av pizza som har foregått fra 2011 fortsetter dermed inn i Mengden bakerivarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza viser en økning på 21 prosent sammenlignet med samme periode i Økningen skyldes hovedsakeligat flere søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer ). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser viser en økning på 59 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden supper og buljonger det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i Supper med kjøtt viser en nedgang på 9 prosent. Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1 Varer som får utbetalt PNS. Antall kilo innenfor ulike varenumre Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg) per tollvare i 2012/13 og jan-jun 2013/14 Mengde 2012 Mengde 2013 Endring Mengde jan-jun Mengde jan-jun Endring Endring Tollnr Varebetegnelse (kg) (kg) 12/13 (%) 2013 (kg) 2014 (kg) 13/14 (%) 13/14 (kg) Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over 2 kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre blandinger til bakverk Blandinger ellers Andre blandinger Sum Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Ellers Sum Brød, kaker og annet bakverk Majones og remulade Sauser Sum Sauser og preparater for tillaging av sauser Grønnsakssuppe Supper annet Supper m. kjøtt Supper annet Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Tilberedte næringsmidler, andre Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursene som er benyttet i andre kvartal 2014 er 8,19 EURNOK og 5,99 USDNOK. 2.1 Kronekursen har styrket seg noe mot eurokursen Ved fastsettelsen av nye satser høsten 2013 la Landbruksdirektoratet til grunn en eurokurs på 7,82 EURNOK og en dollarkurs på 5,96 USDNOK. Grunnlaget for valgt valutakurs var et snitt av gjennomsnittlig kurs for de ti første månedene i 2013, og forventet kursutvikling fra DNB- og Nordea Markets. I figuren under sammenlignes observert valutakurs i 2014 med kursene som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Figur 1: Utvikling av kronekurs mot EUR og USD og prognoserte kurser, t.o.m 30. Juni

10 Kronekursen svekket seg markant gjennom 2013, og dette forklares med at det forelå tegn til svakere vekst i norsk økonomi 2. Kronen fortsatte å svekke seg fram til begynnelsen av februar 2014, men har siden styrket seg noe. Det er knyttet usikkerhet rundt utviklingen av kronekursen, men ifølge pengepolitisk rapport 2/14 fra Norges Bank kan kronekursen svekkes igjen på grunn av svekkede vekstutsikter i Norge. I etterkant av andre kvartal har Norges Bank senket rentebanen, noe som umiddelbart bidro til en sterkere Euro. Kursen er derimot fremdeles noe under toppnoteringen i februar. For å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. Prisene i de følgende avsnittene er regnet om til norske kroner ved å bruke gjennomsnittskursen for den aktuelle perioden. Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene. 2.2 Lavere kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NILF anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Det har vært prisnedgang for internasjonale kornpriser i andre kvartal Tidlig i året gikk prisen noe opp som følge av uroen i Ukraina. Man har derimot sett at uroen ikke har påvirket kornleveransene, og dette kombinert med gode avlingsutsikter har de siste månedene ført til et prisfall. Fall i internasjonale melpriser vil isolert sett innebære en svekket konkurransesituasjon for den melforbrukende industrien i Norge. 2.3 Lavere priser på meieriråvarer Prisen på internasjonale meieriråvarer har gått ned i andre kvartal Størst prosentvis nedgang har det vært for skummetmelkpulver. Selv om den langvarige oppgangen nå har snudd, er prisene internasjonalt fremdeles høye. Prisene har også flatet ut mot slutten av andre kvartal. Melkeproduksjonen i EU har så langt i år vært høyere enn i fjor. New Zealand, som er en vesentlig leverandør av meieriråvarer på verdensmarkedet, hadde også en produksjon godt over fjoråret. Dette har ført til lavere priser til tross for fremdeles god etterspørel fra de viktige eksportmarkedene i Russland og Kina. Mange kjøpere sitter også på gjerdet i påvente av prisfall og dette har bidratt til å presse prisene ytterligere ned. I etterkant av kvartalet har Russland innført importforbud på varer fra EU, og dette er ventet å føre til at prisen på meieriråvarer internasjonalt vil falle i tiden fremover

11 Kr/kg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, År og mnd Smør Ost Helmelkspulver Skummetmelkpulver Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer Priskildene Landbruksdirektoratet henter inn tall fra viser en nedgang for samtlige meieriråvarer. Alle de ulike råvarene har også omtrent samme utvikling. Som nevnt er prisene internasjonalt fremdeles på et høyt, på tross av nedgangen. For ost og skummetmelkpulver må vi, med unntak av forrige kvartal, tilbake til råvarekrisen i 2007 for å finne priser som er høyere enn dagens. For helmelkspulver og smør har prisene aldri vært høyere. 2.4 Nedgang i prisen på råvarer av egg Det er vanlig at prisen på egg og eggprodukter i EU synker inn mot sommeren, så også i andre kvartal Samtlige råvaretyper har hatt en nedgang i prisen siden forrige kvartal. For eggeplommepulver er prisen høyere enn i samme tidsrom i fjor. Noteringsprisene på skallegg i EU lå høyt i begynnelsen av året, men gikk noe tilbake i mars. Denne trenden har imidlertid snudd og siste måned har det igjen vært prisøkning på skallegg i EU. Kr/kg 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, År og mnd Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg 9

12 2.5 Stort sett stabile priser på kjøttråvarer Med unntak av fårekjøttsortering er de intenasjoanle prisene på kjøttråvarer vært stabile så langt i år. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, År og mnd Fårekjøttsortering 25 % Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe Prisen på storfekjøttsortering i Europa har gått svakt tilbake i andre kvartal. Likevel må vi kunne si at prisbildet har vært rimelig stabilt det siste året. Om vi ser på snittet for de siste fem årene, har prisen på storfekjøttsorteing vært 22,90 kr/kg. Dagens internasjonale pris på 27 kr/kg er altså fremdeles på et høyt nivå. Det har vært en økt etterspørsel etter svinekjøtt i Europa de siste månedene, noe som har bidratt til en svak økning i prisen på svinekjøttsortering. Etter en kraftig økning i den internasjonale prisen på fårekjøttsortering, har prisene gått noe tilbake i andre kvartal. Samtidig gjør sesongslutt i Oseania at prisene på lam vil kunne øke i tiden fremover. Internasjonale priser på fjørfekjøtt har vært relativt stabil fra første til andre kvartal i år. Prisen for MUK (maskinelt utbeinet kjøtt) har gått noe tilbake, og det er en liten oppgang for annet fjørfe. Samtidig har prisen på fjørfe som ikke er MUK økt jevnt og trutt siden våren Det meldes om lavere avsetning av fjørfe til bruk som dyrefor, noe som kan presse prisen på biprodukter fremover. 10

13 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av RÅK-varer. Utvalget representerer de varegruppene hvor norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I denne rapporten er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, , noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Tidligere har varen hørt under varenummer i tolltariffen, et varenummer som er en samlepost for en rekke forskjellige varer. Det var derfor vært krevende å skille ut import og eksport av osteerstatninger. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for de to første kvartalene i Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport for de to første kvartalene i 2014 mot de to første kvartalene i Benevnelsene andre kvartal 2013, og andre kvartal 2014 tilsvarer altså hendel til ut første halvår. 3.1 Reelt sett økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier I utvalget av RÅK-varer ble det andre kvartal 2014 importert tonn til en verdi av ca. 3,7 mrd. kroner. 3 Dette er en reduksjon på 8 prosent i mengde, og en økning på 9 prosent i verdi, sammenlignet med andre kvartal Reduksjonen i mengden skyldes i hovedsak mindre import av mineralvann. En norsk mineralvannprodusent har bygget om sitt produksjonsanlegg i Norge, derfor ble mye av produksjonen importert fra Sverige i starten av Dersom vi ser bort ifra reduksjonen i import av mineralvann har importert mengde av utvalget økt med 2 prosent, mens verdien er økt med 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er spesielt sjokolademasse og deiger som har hatt størst økning i importert verdi og mengde. Yoghurt har også hatt en økning i verdi på 43 prosent, mens importert mengde er økt med 2 prosent. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, 49 prosent av importen kommer fra disse landene. Figuren under viser hvilke land utvalget av RÅK-varer importeres fra. 3 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Utvalget er mer eller mindre det samme i alle kvartalsvise rapporter. 11

14 Figur 5: Import av RÅK-utvalget fordelt per land, første og andre kvartal 2014 Tabell 2 og 3 viser importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for de to første kvartalene i 2014, sammenlignet med de to første kvartalene i Tabellene viser også import fra 2012 og 2013, og den prosentvise endringen mellom disse to årene. Videre i kapittelet oppsummeres importen for enkelte varegrupper som har hatt størst endring i importert mengde og verdi. 12

15 Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer t.o.m 2. kvartal 2014, i tonn Mengde (1000 kg) Endring 12/13 (%) t.o.m 2.kvartal 2013 t.o.m 2.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av total utvalget. 13

16 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer t.o.m 2. kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 12/13 (%) t.o.m 2.kvartal 2013 t.o.m 2.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av total utvalget. 14

17 Størst importøkning for sjokolademasse Importen av sjokolademasse har økt med 52 prosent i mengde og 89 prosent i verdi i andre kvartal 2014, sammenlignet med andre kvartal De tre største aktørene som står for ca. 87 prosent av importen er Mondelez Europe, Brynhild Gruppen AS og Hval Sjokoladefabrikk ASA, disse står også for den største delen av økningen i importen andre kvartal Det importeres mest sjokolademasse fra Sverige og Tyskland. Mindre import av sjokolade Importen av sjokolade er redusert med 11 prosent i mengde, mens verdien er omtrent uendret i andre kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i Det er totalt 707 forskjellige aktører som importerer sjokolade til Norge fra 38 ulike land. Det er nedgang i importert mengde på alle varenumrene, men det er varenummer og som har størst nedgang i både importert mengde og verdi. Varenummer fylt sjokolade - har en nedgang i importert mengde, men verdien av importen er økt i andre kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i fjor. Størst nedgang av import for mineralvann og øl Importert mengde av mineralvann og øl er redusert med 26 prosent, mens verdien har økt med 3 prosent i andre kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i Reduksjonen skyldes i hovedsak mindre import på varenummer Importen av mineralvann og brus økte kraftig i første halvår av 2013 siden en norsk mineralvannprodusent bygget om produksjonsanelgget i første kvartal 2013, og flyttet produksjonen til Sverige. Importen av mineralvann og øl i andre kvartal 2014 er 10 prosent høyere enn import i andre kvartal i Økning i import av deiger Importert mengde av deiger har økt med 16 prosent, mens verdien har økt med 26 prosent i andre kvartal 2014, sammenlignet med andre kvartal Importen er likevel ikke særlig omfattende sammenlignet med total produksjon av deig i Norge. Osteerstatninger I andre kvartal 2014 ble det importert 880 tonn av osteerstatninger til en verdi på 33 millioner kroner. Til sammenligning ble det i hele 2013 importert tonn ekte ost til Norge. Denne importen hadde en verdi på 618 millioner kroner. 3.2 Totalt sett stabil eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer holdt seg stabilt i mengde, men økte med 7 prosent i verdi i andre kvartal 2014, sammenlignet med andre kvartal Det er blant annet øvrig bakverk og sjokolade som har bidratt mest til den økte verdien for totalt utvalg. Nedgangen i mengde og verdi har vært størst for sjokolademasse, sauser, pizza og frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. Grafen under viser fordelingen av eksporten per land for første og andre kvartal

18 Figur 6: Eksport av utvalget av RÅK-varer fordelt per land, første og andre kvartal 2014 Videre presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 16

19 Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer t.o.m andre kvartal 2014, i tonn Mengde (1000 kg) Endring 12/13 (%) t.o.m 2.kvartal 2013 t.o.m 2.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av total utvalget. 17

20 Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer t.o.m andre kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 12/13 (%) t.o.m 2.kvartal 2013 t.o.m 2.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av total utvalget. 18

21 3.3 Fremdeles økt import av yoghurt Det har vært noe økning i importen av yoghurt i andre kvartal Totalt ble det importert tonn yoghurt ut andre kvartal 2014, noe som er en økning på 2 prosent i mengde og 43 prosent i verdi fra andre kvartal Den relativt sett større verdiøkningen viser at det er dyrere yoghurtvarianter som står for importøkningen. En forklaring er at det det siste året har blitt importert mer gresk yoghurt. Dette er en yoghurtvariant som inneholder mer melk en vanlig yoghurt, og som blant annet derfor er dyrere. Det norske markedet for yoghurt er økende. I 2013 ble det solgt tonn yoghurt i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Dette var en økning på i overkant av 10 prosent siden I samme tidsrom økte forbruket av yoghurt per innbygger med vel 9 prosent. 4 I 2003 var markedet på tonn, veksten har altså vært på 42 prosent de siste ti årene. Kvartalstall fra Opplysningskontoret for meieriprodukter viser at denne veksten har styrket seg i første kvartal Figuren under viser utviklingen i yoghurtmarkedet, samt fordelingen mellom norsk produksjon og import de siste fire årene. Tallene gjelder storhusholdnings- og dagligvaremarkedet. Disse tallene utgjør salg av alle typer yoghurt, både smakssatt under RÅK-regelverket og yoghurt naturell Mengde i tonn Importert Norsk År Figur 7: Det norske markedet for yoghurt. Norsk og importert. Tall i tonn Figuren viser at norsk produksjon vokser mest i mengde, men at den prosentvise veksten er større for importert yoghurt. I 2013 ble det solgt tonn yoghurt i Norge, og av dette var tonn import. Totalt utgjorde andelen importert yoghurt 13 prosent i 2013 mot 10 prosent i Mer bruk av melk gir dårligere tollbeskyttelsefor smaksatt yoghurt Under har Landbruksdirektoratet vurdert råvareprisforskjellen mellom Norge og EU ved produksjon av smakssatt yoghurt. Naturell yoghurt er ikke en RÅK-vare og tollbelegges dermed etter et annet regelverk. Denne typen yoghurt blir derfor ikke analysert i avsnittene under. 4 Opplysningskontoret for meieriprodukter. Gjengitt i Statens landbruksfovaltning Markedsrapport

22 Med utgangspunkt i standardresepten i protokoll 3 sammenlignes råvareprisene på det norske markedet for en norskprodusert yoghurt med tilsvarende produkt importert fra EU (inkl. toll). Standardresepten inneholder 103 prosent melk og 8 prosent jordbær. For smakssatt gresk yoghurt er andelen melk oppgitt til 300 prosent siden man ved produksjon av gresk yoghurt bruker fra tre til fire liter melk for å få en kilo yoghurt. Bærandelen er beholdt i denne utregningen. Europeisk melkepris er et gjennomsnitt for produsentpriser i EU i mai Norske priser er målpris, tillagt PU-avgift. Norske priser er priser som er gjeldende fra 1. juli Analysen av tollbeskyttelsen tar bare utgangspunkt i råvareprisforskjellene for råvarene nevnt over, og tar ikke hensyn til eventuelle andre prisforskjeller som for eksempel produksjonskostnader. Landbruksdirektoratets kilde for europeiske melkepriser viser at det er variasjon i disse. Figuren under viser råvarekostnaden med utgangspunkt i laveste melkepris, høyeste melkepris samt et gjennomsnitt. 25,00 20,00 15,00 Kr/kg 10,00 5,00 0,00 Norge EU min EU snitt EU maks Norge EU min EU snitt EU maks Smakssatt yoghurt Smaksatt gresk type Opprinnelse Råvarepris Toll Figur 8: Beregnet råvarekostnad for produksjon av yoghurt Med utgangspunkt i standardresepten viser grafen over at det relativt like råvarepriskostnader mellom Norge og EU i produksjonen av vanlig smakssatt yoghurt. Siden tollsatsen for smakssatt yoghurt beregnes på grunnlag av nevnte standardresept, vil faktisk benyttet resept ikke gi utslag i tollsatsen. Figuren viser at aktører ved bruk av større melkemengder til produksjon av mer konsentrerte yoghurter, som gresk yoghurt, vil ha en lavere råvarekostnad i EU enn i Norge. Tollsatsen kompenserer ikke for denne råvreprisforskjellen. Ved bruk av laveste internasjonale melkepris får vi en råvarekostnad på meieriandelen på 2,70 kr/kg for vanlig yoghurt og 8,04 kr/kg for den greske varianten. Om høyeste legges til grunn ville tilsvarende priser blitt henholdsvis 3,74 /kr/kg og 11,22 kr/kg. 5 Prisene er hentet fra milkprices.nl og varierer fra 35,07 /100 kg til 45,81 /100 kg. 20

23 Den gjennomsnittlige importverdien for smakssatt yoghurt er 16,70 kr/kg. Dette er verdien av varen når den passerer grensen, og den vil derfor ha flere kostnader knyttet til seg enn i råvareanalysen. Samtidig varierer importverdien fra under 10 kr/kg til over 50 kr/kg. Figuren under viser fordelingen av importen på ulike verdiintervaller Figur 9: Fordeling av mengde importert yoghurt på ulike verdier. Verdiene er i kroner per kilo Som figuren viser har over halvparten av importen en verdi på mellom 0 og 15 kr/kg. Snittverdien innenfor disse to gruppene er 10,80 kr /kg. Importen fordeler seg altså i hovedsak i to ulike grupper, der førstnevnte utgjør den klart største delen. Den første delen består av smaksatt yoghurt, mens delen med høyere verdi i hovedsak er smakssatt gresk yoghurt. 21

24 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: