EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

Transkript

1 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,9 - Råolje ,0 - Naturgass ,0 - Kondensater 480-3,8 - Skip og plattformer ,8 - Fastlandseksport (trad. varer) ,6 Januar - november 2015 Verdiendring fra jan.- nov Mill NOK Prosent I alt alle varer ,7 - Råolje ,7 - Naturgass ,8 - Kondensater ,9 - Skip og plattformer ,1 - Fastlandseksport (trad. varer) ,7 Fisk, kjemiske råvarer og maskiner økte eksportverdien i november- Handelsbalansens overskudd på vei ned Sammenlignet med november 2014, falt samlet vareeksport med 6,9 prosent i november og i årets elleve første måneder er det en nedgang på 6,7 prosent. Lavere pris for råolje trekker ned, til tros for 1,4 prosent økning i volumet. Verdien av naturgasseksporten gikk ned med 9 prosent til tross for 6,1 prosent økning i eksportert volum. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det, sammenlignet med november 2014 en økning på 4,6 prosent. For de elleve første månedene i år er det økning på 4,7 prosent. November hadde 21 virkedager i år, mens det i november i fjor var en virkedag mindre. I oktober var det motsatt, og ser man de to månedene samlet var det vel en prosent økning fra de samme to månedene i NOK Milliarder Fastlandseksport - varer

2 2 Figuren over viser utviklingen fra måned til måned i norske kroner. Kronen har imidlertid blitt kraftig devaluert fra 2014 til Regner vi om den månedleige eksportverdiene til amerikanske dollar (USD), ser vi et helt annet bilde. Da er det et fall i eksportverdien på 17,4 prosent fra november i fjor. Dette viser at norske produkter er blitt billigere og bidrar til å senke inflasjonen i andre land. Konkurransekraften er styrket, men det meldes allerde om kapasitetsbegrensninger (Norges Banks regionale barometer). For å utnytte den bedrede konkurransevnen er det derfor nødvendig at investteringene i økt kapasitet også tar seg opp. USD Milliarder 6 Fastlandseksport - varer i USD Tilsvarende utvikling for norsk råolje og naturgasseksport viser også at nedgangen er moderert en del når en regner i kroner istedenfor USD. Fra november 2014 er det en nedgang i eksportverdien for disse to gruppene på 33,5 prosent regnet i USD og 15,8 prosent regnet i NOK. Fra november 2013 til november 2014 er det en nedgang på 55,1 prosent i eksportverdien regnet i USD og 36,3 prosent regnet i NOK. RÅOLJE- OG NOK Milliarder NATURGASSEKSPORTEN RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN USD Milliarder i USD JAN MAR MAI JUL SEP NOV JAN MAR MAI JUL SEP NOV Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper var det foruten undergrupper innen verkstedprodukter, spesielt matvarer (fisk) og kjemiske produkter som viste markert økning i eksportverdien, sammenlignet med november i fjor. Fra januar-november 2014 til januar-november i år økte verdien av fiskeeksporten med 6,6 prosent, etter økning på 12,0 prosent i november. Gode priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp, og så langt i år har lakseeksporten økt med 7,9 prosent i verdi. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har falt med 15,0 milliarder kroner eller 24,3 prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

3 3 Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar-oktober en økning i den øvrige fastlandseksporten på 33,0 milliarder kroner eller 11,6 prosent sammenlignet med januar-november i fjor. Kjemiske produkter har så langt i 2015 økt eksportverdien med 13,0 prosent eller 5,4 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities har en eksportøkning på 7,2 milliarder eller 11,0 prosent de elleve første månedene av Den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte alene eksportverdien med 9,0 prosent eller 3,3 milliarder kroner, etter at eksportverdien for oktober og november var på linje med fjoråret. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette bidrar også til store svingninger i den månedlige eksporten fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den aktuelle undergruppen (varer av metaller) har eksporten økt med 3,0 milliarder kroner eller 39 prosent så langt i år. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i 2015 en økning i eksportverdien på 13,4 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har økt eksporten med 23 prosent. Det er 6,2 prosent økning for møbler men 2,8 prosent nedgang for klær. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har økt eksportverdien med 16,2 prosent i årets elleve første måneder, sammenlignet med året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er økningen 11,5 milliarder kroner eller 16,0 prosent. Det er undergruppene industrimaskiner som har økt mest i år. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Det er eksportert en oljeplattform til en verdi av 3,3 milliarder hittil i år (i august), mens det ikke var slik eksport i Eksporten av nye skip utgjør så langt i år 2,4 milliarder kroner (opp 19 prosent fra i fjor) og brukte skip 1,7 milliarder (ned 60 prosent). Figuren viser utviklingen innen undergruppene i så langt i 2015, sammenlignet tilsvarende periode i Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - november

4 4 Oljepris og antall eksporterte fat Kilde: SSB november 2015 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2014, var det i årets elleve første måneder en økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Sør-Amerika, der det var 1,6 prosent nedgang. Til Europa var det 0,4 prosent økning, til Asia 14,6 prosent, til Nord-Amerika 10,4 prosent, til Afrika 22 prosent og til Oceania 33 prosent økning. Kina ble i januar 2013 passert av Sør Korea, som det viktigste norske markedet i Asia, men i juli 2013 gjenerobret Kina førsteplassen og beholdt den ut I starten av 2014 tok Korea igjen førsteplassen, men allerede i februar gjenerobret Kina den, da eksporten til Kina fortsatte å øke, mens det har vært markert nedgang for Sør-Korea. I januar 2015 gjentok mønsteret seg og Sør Korea passerte igjen Kina. Allerede i februar snudde det igjen og rekkefølger for største eksportmarkeder i Asia er så langt i 2015, Kina, S-Korea, Singapore og Japan. Endringen for disse fire landene er henholdsvis opp 21 prosent, opp 15 prosent, opp 6,5 prosent for Singapore og uendret for Japan. Eksporten til Brasil startet 2015 med nedgang, men fortegnet har variert, og så langt i år er det nedgang på 2,1 prosent. Eksporten til USA har økt med 11,7 prosent og eksporten til Canada har økt med 17,5 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 12,6 prosent i november sammenlignet med november 2014, og så langt i år er økningen 9,5 prosent. Sammenlignet med de elleve første månedene av 2014 har importen fra europeiske land økt med 4,4 prosent. Fra Asia økte den med 32 prosent (opp 14,3 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 6,3 prosent. Importen fra Nord-Amerika økte med 4,5 prosent og importen fra Sør-Amerika økte med 15,5 prosent. Fra Oceania har importen falt med 0,2 prosent så langt i Importen fra Kina økte med 20,8 prosent (16,4 prosent utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 5,8 milliarder kroner eller 11,3 prosent til 56,6 milliarder kroner hittil i I november økte kjøretøyimporten med 16,9 prosent eller 827 millioner kroner. I 2015 var importen spesielt stor i april da det ble importert en oljeplattform til 16,8 milliarder kroner fra Sør Korea. Samlet har Norge så langt i 2015 et overskudd i varehandelen med utlandet på 214,0 milliarder kroner, ned 32,8 prosent, fra samme periode i 2014.

5 5 Figuren under viser at importen nå øker sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Nå faller handelsbalansen raskt. I november 2013 var overskuddet 41,6 milliarder kroner. Nå i november er det redusert til 16,2 milliarder kroner (begge uten skip). Handelsunderskuddet for fastlandsøkonomien har i samme periode økt fra 11,5 milliarder kroner til 17,6 milliarder. Dette tilsier at tiden igjen er inne for å rette oppmerksomhet mot denne viktige størrelsen i norsk økonomi. Handelsbalansen Kilde: Statistisk sentralbyrå Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 11 fylker hadde eksportøkning i november 2015, sammenlignet med samme måned i Størst prosentvis økning hadde Nord- Trøndelag (53%), Østfold (30%), Hordaland(22%) og Akershus (21%). Deretter fulgte Finnmark (17%), Oslo (16%), Møre og Romsdal (11%), Buskerud(9%), Nordland (9%), Vestfold (8%) og Hedmark (3%). Det var 8 fylker som hadde lavere eksportverdi i november Disse var Vest-Agder (- 3%), Oppland (-4%), Troms (-4%). Telemark (-8%), Sør-Trøndelag (-11%), Rogaland (- 21%), Sogn og Fjordane (-25%) og Aust-Agder (-26%). Sammenligner vi de elleve første månedene av 2015 med samme periode i fjor er det 11 fylker som har økning i eksportverdien. Det er Nordland (29%), Buskerud(21%), Østfold 17%), Vest-Agder (16%), Oslo (14%), Møre og Romsdal (12%), Hordaland(12%), Hedmark (11%), Akershus (7%), Sør-Trøndelag (7%) og Troms (5%). Det var uendret eksportverdi for Oppland (0,0%). Følgende 7 fylker har nedgang i eksporten så langt i år; Finnmark (- 1,5%), Aust-Agder (-3%), Vestfold (-9%), Nord-Trøndelag (-15%), Telemark (-16%), Sogn og Fjordane (-19%) og Rogaland (-29%). Nord-Trøndelag skiller seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland i år skyldes at eksporten av raffinerte petroleumsprodukter så langt i år har falt med 52 prosent fra samme periode i fjor (falt med 13,1 milliarder kroner). For bearbeidede varer har fylket så langt i år en økning på 3,3 prosent. For Hordaland er det 4,7 prosent økning i eksportverdi for raffineriene (Mongstad), mens bearbeidede varer har økt med hele 16,6 prosent (opp 2,6 milliarder kroner) så langt i år.

6 6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar - november 2015 Prosent endring fra januar-november året før Nordland Buskerud Østfold Vest-Agder Oslo Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Akershus Sør-Trøndelag Troms Oppland Finnmark Aust-Agder Vestfold Nord-Trøndelag Telemark Sogn og Fjordane Rogaland 0,0 28,9 21,1 17,4 16,1 13,6 11,7 11,6 11,4 7,2 6,8 5,2-1,5-3,3-9,4-15,0-16,3-19,4-28,

7 7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - november NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Telemark Sogn og Fjordane Oslo Akershus Oppland Troms Nord-Trøndelag Finnmark Aust-Agder Hedmark

8 8 Fylkesfordelt eksport november 2015 Prosent endring fra november året før Nord-Trøndelag Østfold Hordaland Akershus Finnmark Finnmárku Oslo Møre og Romsdal Buskerud Nordland Vestfold Hedmark Vest-Agder Oppland Troms Romsa Telemark Sør-Trøndelag Rogaland Sogn og Fjordane Aust-Agder -3,2-3,7-4,2 29,7 21,9 20,5 16,5 15,6 11,4 9,2 8,5 8,2 3,0-8,2-11,0-20,8-25,4-26,3 52,

9 9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-november 2014 til januar-november 2015, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 13,5 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). Fastlandseksport etter fylke og varegruppe, januar-november 2015 Mill. kroner 2014M M11 Endring 0 Hele landet Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,5 % 01 Østfold Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer tobakk ,2 % 02 Akershus Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk 1 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 7 7 tobakk ,3 % 03 Oslo Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,0 % ,2 %

10 10 tobakk 04 Hedmark Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer 2 2 tobakk ,6 % 05 Oppland Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer tobakk ,3 % 06 Buskerud Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk 2 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,1 % 07 Vestfold Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,7 % tobakk ,4 % 08 Telemark Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,8 % 09 Aust-Agder Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 %

11 11 Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,0 % 10 Vest-Agder Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 4 13 tobakk ,0 % 11 Rogaland Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,9 % tobakk ,3 % 12 Hordaland Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer ,7 % tobakk ,6 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 1 20 tobakk ,3 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,0 % tobakk ,6 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 %

12 12 Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,0 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,2 % 18 Nordland Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 1 3 tobakk ,0 % 19 Troms Romsa Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,3 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer tobakk ,3 %