EKSPORTEN I APRIL 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I APRIL 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2017 Verdiendring fra april 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,5 - Råolje ,3 - Naturgass ,5 - Kondensater ,4 - Skip og plattformer 10-98,4 - Fastlandseksport (trad. varer) ,5 Januar-april 2016 Verdiendring fra jan.-april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,7 - Råolje ,9 - Naturgass ,0 - Kondensater ,3 - Skip og plattformer ,3 - Fastlandseksport (trad. varer) ,3 Sen påske trakk april-eksporten ned men høy eksport av bensin og diesel begrenset nedgangen Sammenlignet med april 2016, økte samlet vareeksport i april med 7,5 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 2,5 prosent fra april i fjor. Påska som var i april i år og mars i fjor, bidro til svak utvikling fra april i fjor. Mye høyere eksport av raffinerte mineraloljeprodukter de to siste månedene har imidlertid løftet fastlandseksporten, og begrenset nedgangen i april. På grunn av påska var det (minst) 4 færre virkedager i april i år enn i fjor. Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 4,3 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har falt med 0,9 prosent så langt i år, etter 11,2 prosent NOK Milliarder Fastlandseksport - varer

2 2 nedgang i april og 12,6 prosent økning i mars, sammenlignet med de samme måneder i fjor. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til april i år. Både råolje- og naturgasseksporten økte markert fra april i fjor. For råolje var liten volumendring mens prisen økte med nær 100 kroner per fat. For naturgassen var det noe økning i både pris og volum. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder JAN FEBMARAPR MAI JUN JUL AUGSEP OKTNOVDES Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslag etter finanskrisen i 2008/09.

3 3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norge og eurolandenes industriproduksjon etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

4 4 Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, er det i april raffinerte petroleumsprodukter, som drar eksporten opp med 1,9 milliarder eller 81 prosent økning fra april i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 7,2 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-april i år økte lakseeksporten med 15,6 prosent, til tross for 0,9 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 16,0 prosent fra samme periode i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 7,2 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på april, var fiskeeksporten 6,3 prosent lavere enn året før. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 6,3 milliarder kroner eller 50 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 1,0 milliarder kroner eller 0,9 prosent, sammenlignet med samme periode i I april var det en nedgang på 11,2 prosent, etter 12,6 prosent økning i mars. En svingning påska må ta hovedansvar for. For kjemiske produkter falt eksportverdien i mars med 6,4 prosent, og så langt i år er det en nedgang på 0,4 prosent eller 0,1 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 2,0 milliarder eller 8,3 prosent så langt i år, etter 12 prosent nedgang i april. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 13,7 prosent eller 1,8 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 10,5 prosent, etter 23 prosent nedgang i april. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,3 milliarder kroner eller 14,1 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 29 prosent, mens det for klær var 14 prosent økning og for møbler 10 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner eller 6,0 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er

5 5 nedgangen 4,0 milliarder kroner eller 14,9 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 3,3 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 0,3 milliarder og brukte skip for 1,0 milliard. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er denne delvis erstattet av eksport mot andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- april Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-april i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 7 og 16 prosent. Til Asia var det 9 prosent ned, til Afrika 5,3 prosent ned, til Sør-Amerika 23 prosent opp og til Oceania var det 28 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme tid i fjor er henholdsvis ned 20 prosent, opp 1,6 prosent, ned 20 prosent for Singapore og ned 29 prosent for Korea. Eksporten til USA økte med 16 prosent, og eksporten til Canada økte med 53 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 31 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten falt med 12,8 prosent sammenlignet med april 2016, og så langt i år er det en økning på 3,8 prosent. I første tertial har importen fra europeiske land økte med 5,1 prosent. Fra Asia har den økt med 2,7 prosent (ned 1,0 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 12,9 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har falt med 1,0 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 0,6 prosent. Importen fra Oceania falt med 4,2 prosent. Importen fra Kina falt med 7,2 prosent (0,6 prosent nedgang utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 2,0 milliarder kroner eller 23,9 prosent til 8,8 milliarder kroner så langt i år. Personbilimporten var rekordhøy i mars, men viste stor nedgang i april. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 86,4 milliarder kroner, opp 72 prosent fra samme periode i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og

6 6 har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning det siste halvåret. Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med rundt 8 prosent økning siden Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M04 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Maskinindustri Metallindustri (i alt) Data-, elektrisk utstyrsindustri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at påska bidro til at bare 4 fylker hadde eksportøkning i april 2017, sammenlignet med april Det var Vestfold (28%), Hordaland(23%), Rogaland (9%) og Nordland (8%). De 15 øvrige hadde nedgang, og sortert etter prosent var rekkefølgen, Buskerud(-5%), Sogn og Fjordane (-5%), Vest-Agder

7 7 (-8%), Møre og Romsdal (-10%), Aust-Agder (-10%), Sør-Trøndelag (-11%), Troms (- 16%), Telemark(-18%), Finnmark (-20%), Oppland (-23%), Hedmark (-24%), Nord- Trøndelag (-26%), Østfold (-28%), Oslo (-29%) og Akershus (-50%). Så langt i 2017 er det 11 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Da er påska med begge år, og tallene er mer sammenlignbare. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (44%), Rogaland (21%), Sør-Trøndelag (19%), Nordland (14%) og Hordaland(13%). Deretter fulgte Sogn og Fjordane (8%), Vest-Agder (7%), Buskerud(5%), Oppland (4%), Nord-Trøndelag (4%) og Finnmark (3%). Det er 8 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Troms (-5%), Hedmark (- 6%), Møre og Romsdal (-6%), Oslo (-10%), Telemark (-11%), Østfold (-11%), Aust-Agder (-13%) og Akershus (-31%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 39 prosent. For bearbeidede varer var det 8,5 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad) er det så langt i år oppgang på 32 prosent for disse produktene, etter sterk økning i april. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 13,1 prosent, sammenlignet med januar-april Vestfold Rogaland Sør-Trøndelag Nordland Hordaland Sogn og Fjordane Vest-Agder Buskerud Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Troms Hedmark Møre og Romsdal Oslo Telemark Østfold Aust-Agder Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januarapril 2017 Prosent endring fra året før

8 8 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-april 2016 og NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder

9 9 Fylkesfordelt eksport april 2017 Prosent endring fra april året før Vestfold Hordaland Rogaland Nordland Buskerud Sogn og Fjordane Vest-Agder Møre og Romsdal Aust-Agder Sør-Trøndelag Troms Telemark Finnmark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Østfold Oslo Akershus

10 10 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i april 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra april 2016 til april 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 4,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M M03 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer

11 11 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk

12 12 Varer i alt % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør- Trøndelag 17 Nord- Trøndelag Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk % Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk %

13 13 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk Varer i alt %