EKSPORTEN I MARS 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I MARS 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2017 Verdiendring fra mars 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,0 - Råolje ,7 - Naturgass ,3 - Kondensater 93 26,9 - Skip og plattformer ,6 - Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Januar-mars 2016 Verdiendring fra jan.-mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,1 - Råolje ,4 - Naturgass ,3 - Kondensater ,4 - Skip og plattformer ,2 - Fastlandseksport (trad. varer) ,6 Sen påske (i april) ga sterk eksportvekst sammenlignet med mars i fjor Sammenlignet med mars 2016, økte samlet vareeksport i mars med hele 29 prosent. Både påsken og økte priser, spesielt økte petroleumspriser trekker mars-eksporten opp, sammenlignet med mars i fjor. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 17 prosent fra mars i fjor. Påsken bidro til at det var (minst) 3 virkedager mer i år enn i fjor, siden den var i mars i fjor og i april i år. Dette kan forklare hele økningen i mars, og vi må, av samme grunn, regne med at april blir langt svakere enn april i fjor. Derfor er heller ikke første kvartalstallene sammenlignbare. Når vi får med april og har en bedre sammenlignbar periode enn bare første kvartal, er det ventet en økning i fastlandseksporten på 1-2 prosent (og ikke 6,6 prosent som første kvartal nå viser). NOK Fastlandseksport - varer Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Både råolje- og naturgasseksporten økte markert fra mars i fjor. For råolje økte både pris og volum, mens det for naturgassen var økt pris og om lag uendret volum på 10,5 milliarder standard kubikkmeter. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger

2 2 både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstillinger. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN Statistisk sentralbyrås (SSB) «Økonomisk utsyn over året 2016» viser at norsk fastlandseksport hadde et svakt år i 2016 og at volumet (faste priser) falt med 8,2 prosent. Spesielt eksporten av raffinerte oljeprodukter bidro negativt og ble redusert med en fjerdedel. Autodiesel sto for den største delen av denne nedgangen. Det var også andre store varegrupper som dro ned eksportvolumet mot slutten av 2016 og for året som helhet, metaller, kjemiske og mineralske produkter, kjemikalier og oppdrettslaks. Den aller største gruppen, verkstedprodukter ble redusert med rundt 20 prosent, først og fremst som følge av svak etterspørsel fra olje- og gassvirksomhet i mange land. SSBs konjunkturbarometer for industri ig bergverk, som ble publisert 21. april bekrefter signalene i Norges Banks regionale nettverksundersøkelse. Bunnpunktet er passert og det går bedre igjen for norsk industri. De fleste forventningsindikatorene er nå over «nøytrale» 50 nivå, selv om det ikke er mye over. Unntaket er indikatoren for sysselsetting som fortsatt henger noe etter.( ) Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som en har ventet lenge på. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

3 3 Varegruppene i eksporten Ser vi på de store varegrupper, er det også i mars gruppene raffinerte petroleumsprodukter, metaller og fisk som drar eksporten opp. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 12,1 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-mars i år økte lakseeksporten med 20,9 prosent, til tross for 2,6 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport falt eksportvolumet med hele 13,8 prosent fra samme periode i fjor, men høyere gjennomsnittlig kilopris ga likevel 12,1 prosent høyere eksportverdi i kroner. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 4,0 milliarder kroner eller 42 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 2,3 milliarder kroner eller 2,7 prosent, sammenlignet med samme periode i I mars var det en økning på 12,6 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien i mars med 9,8 prosent, og så langt i år er det en økning på 1,6 prosent eller 0,2 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 2,8 milliarder eller 15,5 prosent så langt i år, etter 21 prosent økning i mars. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 20,3 prosent eller 2,0 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 5,3 prosent, etter 5,1 prosent nedgang i mars. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 0,5 milliarder kroner eller 7,5 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 27 prosent, mens det for klær var 29 prosent økning og for møbler 1 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 2,6 milliarder kroner eller 12,6 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 3,3 milliarder kroner eller 16,3 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 2,8 milliarder. I samme periode i fjor var det ingen eksport av nye skip og bare 0,7 milliarder i eksport av brukte skip. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er denne delvis erstattet av eksport mot andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017.

4 4 Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- mars Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-mars i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 29 og 35 prosent. Til Asia var det 2,9 prosent ned, til Afrika 24 prosent ned, til Sør-Amerika 3,1 prosent ned og til Oceania var det 26 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme tid i fjor er henholdsvis ned 11 prosent, opp 30 prosent, ned 28 prosent for Korea og ned 26 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte med 32 prosent, og eksporten til Canada økte med 110 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 12 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 12,8 prosent sammenlignet med mars 2016, og så langt i år er det en økning på 9,4 prosent. I første kvartal har importen fra europeiske land økte med 10,7 prosent. Fra Asia har den økt med 9,8 prosent (opp 3,2 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 3,4 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har økt med 4,0 prosent og importen fra Sør-Amerika har falt med 1,7 prosent. Importen fra Oceania økte med 8,3 prosent. Importen fra Kina falt med 6,6 prosent (0,7 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 2,6 milliarder kroner eller 16,3 prosent til 11,1 milliarder kroner så langt i år. Personbilimporten var rekordhøy i mars, og hybridbiler og el-biler utgjorde nær 40 prosent, - henholdsvis 3900 og 3200 av samlet en bilimport på 18100, opp fra i mars i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 71,4 milliarder kroner, opp 83 prosent fra samme periode i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning det siste halvåret.

5 5 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv) og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner, mens næringsmiddelindustrien har hatt jevn prisøkning. Sistnevnte har rundt 80 prosent prisvekst siden Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har prisvekst mellom 5 og 40 prosent siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter. Produsentprisindekser 2000=100

6 6 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 15 fylker hadde eksportøkning i mars 2017, sammenlignet med mars Størst prosentvis økning hadde Vestfold (63%), Buskerud(57%), Sogn og Fjordane (47%) og Nord-Trøndelag (44%). Deretter fulgte Sør- Trøndelag (29%), Hordaland(28%), Nordland (27%), Vest-Agder (26%), Østfold (26%), Rogaland (18%), Møre og Romsdal (16%), Oppland (14%), Aust-Agder (7%), Hedmark (5%), og Troms (4%). Det var 4 fylker som hadde lavere eksportverdi i mars i år. Disse var Telemark(-1,4%), Oslo (-1,8%), Finnmark (-13%) og Akershus (-17%). Så langt i 2017 er det 12 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde Vestfold (50%), Sogn og Fjordane (43%), Sør- Trøndelag (31%) og Rogaland (26%). Deretter fulgte Nordland (17%), Nord-Trøndelag (0,6%), Oppland (16%), Vest-Agder (6%), Finnmark (27%), Buskerud(-11%), Hordaland(- 10%) og Hedmark (-2%). Det er 7 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Troms (-1%), Oslo (-3%), Møre og Romsdal (-5%), Østfold (-5%), Telemark (-8%), Aust-Agder (-13%) og Akershus (- 24%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 44 prosent. For bearbeidede varer var det 8,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad) er det så langt i år oppgang på 18 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 8,3 prosent, sammenlignet med januar-mars Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januarmars 2017 Prosent endring fra året før Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Rogaland Nordland Nord-Trøndelag Oppland Vest-Agder Finnmark Buskerud Hordaland Hedmark Troms Oslo Møre og Romsdal Østfold Telemark Aust-Agder Akershus

7 7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-mars 2016 og NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Oslo Troms Finnmark Oppland Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder

8 8 Fylkesfordelt eksport mars 2017 Prosent endring fra mars året før Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Nordland Vest-Agder Østfold Rogaland Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hedmark Troms Telemark Oslo Finnmark Akershus

9 9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i mars 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra mars 2016 til mars 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 1,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2016M M03 Endring 0 Hele landet Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 01 Østfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 3 tobakk % 02 Akershus Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 9 11 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 1 1 tobakk % 03 Oslo Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 2 tobakk % 04 Hedmark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk %

10 10 Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 05 Oppland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 2 2 tobakk % 06 Buskerud Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 07 Vestfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 08 Telemark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 09 Aust-Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 10 Vest-Agder Varer i alt %

11 11 Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 11 Rogaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 12 Hordaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 15 Møre og Romsdal Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt %

12 12 Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 18 Nordland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 19 Troms Romsa Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % tobakk % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer tobakk %