EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

Transkript

1 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,3 - Råolje ,5 - Naturgass ,3 - Kondensater ,3 - Skip og plattformer Fastlandseksport (trad. varer) ,7 Januar - september 2015 Verdiendring fra jan.- sept Mill NOK Prosent I alt alle varer ,8 - Råolje ,4 - Naturgass ,1 - Kondensater ,1 - Skip og plattformer ,2 - Fastlandseksport (trad. varer) ,6 I september dro olje og oljeprodukter eksporten ned naturgass og fastlandseksport og spesielt kjemiske produkter dro opp Sammenlignet med september 2014, økte samlet vareeksport med 6,3 prosent i september og i årets ni første måneder er det en nedgang på 6,8 prosent. Lavere pris og volum for råolje trekker kraftig ned, selv om naturgasseksporten økte i verdi. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det, sammenlignet med september 2014 en økning på 6,7 prosent. For de ni første månedene samlet er det oppgang på 5,6 prosent. September hadde 22 virkedager, like mange som i fjor. Ser vi på de enkelte varegrupper var det økning for alle hovedgrupper utenom raffinerte petroleumsprodukter. Eksporten av kjemiske produkter økte med 20,1 prosent sammenlignet med september i fjor, og så langt i år er økningen 13,0 prosent. Fra januar-september 2014 til januar-september 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 6,1 prosent, etter økning på 10,1 prosent i september. For laks er det så langt i år en økning på 6,1 prosent i verdi og 3,8 prosent i mengde (tonn). Skreifisket var svært godt i 2014, og det kom senere i gang i år. Det har så langt i år vært en nedgang i samlet torskeeksport på 21 prosent regnet i tonn. Prisene har imidlertid vært vesentlig høyere enn i fjor, slik at verdien har økt med 14,3 prosent. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har økt eksportverdien med 20,9 prosent i årets ni første måneder, sammenlignet med fjoråret. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer og andre transportmidler er økningen 11,4 milliarder kroner eller 21,4 prosent, etter 15 prosent økning i september. Det er undergruppene industrimaskiner og elektriske maskiner som har økt mest. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har falt med 13,5 milliarder kroner eller 25,6 prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

2 2 Energiandelen går ned men den er fortsatt høy Eksport av råolje og naturgass utgjorde i årets ni første måneder 51,0 prosent av samlet vareeksport. Tar vi også med de raffinerte energiproduktene og elektrisk strøm, øker denne andelen til 58,0 prosent. For hele 2014 var andelene 56,0 og 64,4 prosent. I 2013 var andelene 58,8 og 67,3 prosent, mens andelene i 2012 var 61,0 og 70,1 prosent. Dette viser at energi, til tross for nedgang, fortsatt utgjør en dominerende andel av norsk eksport. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar-september en økning i den øvrige fastlandseksporten på 30,9 milliarder kroner eller 13,8 prosent sammenlignet med januar-september i fjor. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2014, var det i årets ni første måneder en økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Sør-Amerika, der det var 1,2 prosent nedgang. Til Europa var det 0,3 prosent økning, til Asia 17,5 prosent, til Nord-Amerika 11,3 prosent, til Afrika 38 prosent og til Oceania 27 prosent økning. Kina ble i januar 2013 passert av Sør Korea, som det viktigste norske markedet i Asia, men i juli 2013 gjenerobret Kina førsteplassen og beholdt den ut I starten av 2014 tok Korea igjen førsteplassen, men allerede i februar gjenerobret Kina den, da eksporten til Kina fortsatte å øke, mens det har vært markert nedgang for Sør-Korea. I januar 2015 gjentok mønsteret seg og Sør Korea passerte igjen Kina. Allerede i februar snudde det igjen og rekkefølger for største eksportmarkeder i Asia er så langt i 2015, Kina, S-Korea, Singapore og Japan. Endringen for disse fire landene er henholdsvis opp 31 prosent, opp 17 prosent, ned 4 prosent for Singapore og opp 4 prosent for Japan. Eksporten til Brasil startet 2015 med nedgang, men fortegnet har variert, og så langt i år er det nedgang på 2,6 prosent. Eksporten til USA har økt med 12 prosent så langt i år og eksporten til Canada har økt med 17,4 prosent. I Europa registreres 2,9 prosent økning for EU og 0,1 prosent økning for de nordiske landene alene hittil i Eksport til de kriserammede eurolandene, som falt i 2013, viste med unntak av Irland stor økning i Så langt i 2015 har eksporten økt til Italia, Irland, Spania og Portugal med henholdsvis 25, 41, 21 og 29 prosent, mens det for Hellas er ned 29 prosent. Varegruppene Samlet fastlandseksport økte med 15,9 milliarder kroner eller 5,6 prosent i de ni første månedene av 2015 sammenlignet med samme periode i Fiskeeksporten økte med 6,1 prosent. For laks var det også en økning på 6,1 prosent i verdi og 3,8 prosent i volum. Torskevolumet er i de ni første månedene ned 21 prosent, men eksportprisene har vært 44 prosent høyere enn året før, slik at verdien i kroner har økt med 14,3 prosent. De siste års utvikling i lakseprisen (kiloprisen for fersk laks) og tilsvarende volumutvikling er vist i de to figurene under. Prisene holder seg fortsatt på et høyt nivå. I år startet det med nedgang og utflating før den igjen har økt og holdt seg godt oppe den siste tiden. I uke 41 var kiloprisen 43,09 kroner, som er 7,5 prosent opp fra uka før og 25,3 prosent høyere enn i samme uke i Eksportert volum i uke var likt med uka før og 6,0 prosent høyere enn samme uke i Det ble eksportert tonn fersk laks denne uka. I tillegg kommer 598 tonn fryst laks (ned 43 prosent fra samme uke året før).

3 3 Eksportpris fersk og kjølt laks SSB oktober 2015 Eksportpris fersk og kjølt laks SSB oktoberi 2015 Kjemiske produkter har så langt i 2015 økt eksportverdien med 13,0 prosent eller 4,4 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities har en eksportøkning på 7,4 milliarder eller 14,1 prosent de ni første månedene av Den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte alene eksportverdien med 12,4 prosent eller 3,8 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette bidrar også til store svingninger i den månedlige eksporten fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den aktuelle undergruppen (varer av metaller) har eksporten økt med 2,9 milliarder kroner eller 50 prosent så langt i år. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i 2015 en økning i eksportverdien på 16,6 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har økt eksporten med 28 prosent. Det var 5,4 prosent økning for møbler og 1,1 prosent økning for klær. Den store gruppen verksted-/teknologiprodukter har økt eksporten med 13,0 milliarder kroner eller 20,9 prosent så langt i For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt store svingninger i eksporten fra måned til måned. Eksporten av nye og brukte skip og plattformer er med i disse tallene. Det er eksportert en oljeplattform for 3,3 milliarder hittil i år (i august), mens det ikke var slik eksport i Utenom skip og plattformer og andre transportmidler er økningen for denne gruppen 11,4 milliarder eller 21,4 prosent så langt i år, etter 15 prosent økning i september. Utviklingen innen undergruppene i januar-september 2015 sammenlignet samme periode i 2014 er vist i figuren under.

4 4 Det er undergruppene industrimaskiner som har økt mest. 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Mrd. Kr. EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - september Eksportverdien for raffinerte olje- og gassprodukter falt i januar-september med 13,5 milliarder kroner - eller 26 prosent fra samme periode i fjor, etter en nedgang på 1,1 milliarder eller 21 prosent i september, sammenlignet med samme måned i fjor. Det har vært store svingninger fra måned til måned i verdien. Så langt i år er det 19 prosent nedgang for oljeproduktene og 43 prosent nedgang for gassproduktene (propan og butan mv.). Så langt er det eksportert elektrisk strøm for 3,0 milliarder kroner, som er 23,5 prosent lavere enn i samme periode i fjor. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Kilde: SSB oktober 2015 Oljepris og antall eksporterte fat Import og handelsbalanse Vareimporten økte med 2,0 prosent i september sammenlignet med september 2014, og så langt i år er økningen 9,6 prosent. Sammenlignet med de ni første månedene av 2014 har importen fra europeiske land økt med 3,8 prosent. Fra Asia økte den med 37 prosent (opp 16 prosent utenom skip/plattformer), mens det fra Afrika var økning på 7 prosent. Importen fra Nord-Amerika falt med 2,3 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 18 prosent. Fra Oceania har importen økt med 4 prosent så langt i Importen fra Kina økte med 22 prosent (18,0 prosent utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 4,3 milliarder kroner eller 10,4 prosent til 45,2 milliarder kroner hittil i I september økte bilimporten med 12,3 prosent eller 601 millioner kroner, og det ble importert vel personbiler i september. Det ble importert elektrisk strøm for 1,1 milliarder kroner så langt i Dette er 5,4 prosent mer enn året før.

5 5 I år var importen spesielt stor i april da det ble importert en oljeplattform til 16,8 milliarder kroner fra Sør Korea. Samlet har Norge hittil i 2015 et overskudd i varehandelen med utlandet på 171,6 milliarder kroner, ned 33,2 prosent, fra samme periode i Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 14 fylker hadde eksportøkning i september 2015, sammenlignet med samme måned i Størst prosentvis økning hadde Finnmark (70%) og Oslo (43%). Deretter fulgte Buskerud(27%), Hordaland(26%), Nord-Trøndelag (24%), Østfold (21%), Nordland (16%), Telemark (12%), Møre og Romsdal (12%), Troms (8%), Vest-Agder (7%), Sør-Trøndelag (6%), Hedmark (6%) og Akershus (3%). Det var 5 fylker som hadde lavere eksportverdi i september Disse var Oppland (-4%), Sogn og Fjordane (-25%), Vestfold (-26%), Aust-Agder (-28%) og Rogaland (-30%). Sammenligner vi de ni første månedene av 2015 med samme periode i fjor er det 12 fylker som har økning i eksportverdien. Det er Nordland (33%), Vest-Agder (22%), Østfold (22%), Buskerud(16%), Oslo (16%), Møre og Romsdal (14%), Hedmark (11%), Sør- Trøndelag (11%), Hordaland(10%), Akershus (8%), Troms (7%) og Oppland (1). Følgende 7 fylker har nedgang i eksporten så langt i år; Aust-Agder (-0,1%), Finnmark (-2%), Vestfold (-10%), Nord-Trøndelag (-11%), Sogn og Fjordane (-14%), Telemark (-20%) og Rogaland (-31%). og Nord-Trøndelag skiller seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustri i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland i år skyldes at eksporten av raffinerte petroleumsprodukter så langt i år har falt med 54 prosent fra samme periode i fjor (falt med 12,1 milliarder kroner). For bearbeidede varer har fylket så langt i år en økning på 7,3 prosent. For Hordaland er det 3,5 prosent økning i eksportverdi for raffineriene (Mongstad), mens bearbeidede varer har økt med hele 26 prosent (opp 3,1 milliarder kroner) så langt i år. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar - september 2015 Prosent endring fra januar - september året før Nordland Vest-Agder Østfold Buskerud Oslo Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Troms Oppland Aust-Agder Finnmark Vestfold Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Telemark Rogaland 33,4 21,6 21,6 16,0 16,0 14,4 11,2 11,1 10,4 7,9 6,7 0,7-0,1-2,0-9,8-10,7-13,9-19,8-30,

6 6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - september NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Vest-Agder Rogaland Nordland Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Akershus Oppland Troms Finnmark Nord-Trøndelag Aust-Agder Hedmark

7 7 Fylkesfordelt eksport september 2015 Prosent endring fra september året før Finnmark Finnmárku Oslo Buskerud Hordaland Nord-Trøndelag Østfold Nordland Telemark Møre og Romsdal Troms Romsa Vest-Agder Sør-Trøndelag Hedmark Akershus Oppland Sogn og Fjordane Vestfold Aust-Agder Rogaland 43,4 26,9 25,5 23,6 21,4 16,2 12,4 12,2 8,2 7,0 6,2 6,0 2,7-4,0-25,0-25,5-27,7-30,3 70, Fylkesfordelt eksport for varegrupper Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene som ble gitt i desemberutgaven har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-september 2014 til januar-september 2015, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 16,6 prosent i gruppen bearbeidede varer (den gruppen som ble splittet opp i 3 i årsoversikten).

8 8 Fastlandseksport etter fylke og varegruppe, januar-september 2015 Mill. kroner 2014M M09 Endring 0 Hele landet Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,4 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % 01 Østfold Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 9 8 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % 02 Akershus Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk 0 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer 6 6 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % 03 Oslo Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,7 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % 04 Hedmark Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 1 1 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % 05 Oppland Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 %

9 9 06 Buskerud Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk 2 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 1 1 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % 07 Vestfold Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,0 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % 08 Telemark Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,2 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % 09 Aust-Agder Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 0 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % 10 Vest-Agder Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 4 7 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % 11 Rogaland Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % 12 Hordaland Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 %

10 10 Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer ,5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 1 11 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,5 % Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 0 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 0 0 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % 18 Nordland Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 1 2 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % 19 Troms Romsa Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 0 0

11 11 Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 %