EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2017 Verdiendring fra sept Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,2 - Råolje ,5 - Naturgass ,1 - Kondensater ,5 - Skip og plattformer ,8 - Fastlandseksport (trad. varer) ,0 Januar-sept Verdiendring fra jan.-sept Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,2 - Råolje ,5 - Naturgass ,3 - Kondensater ,8 - Skip og plattformer ,6 - Fastlandseksport (trad. varer) ,9 Ingen vekst i fastlandseksporten i september Sammenlignet med september 2016, økte samlet vareeksport i september med 11,2 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 1,0 prosent fra september i fjor. Økning i eksporten fra raffineriene bidro med 22 prosent økt eksportverdi for bensin og diesel sammenlignet med september i fjor. September hadde en virkedag mindre enn i fjor (22 og 21 dager), mens juli og august hadde like mange virkedager begge år. NOK Fastlandseksport - varer

2 2 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 5,9 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 1,7 prosent, etter 4,0 prosent nedgang i september. Alt sammenlignet med samme periode og måned året før. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til september i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 3. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 0,1 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 5,1 prosent fra 3. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 11,5 prosent høyere enn i september i fjor mens naturgasseksporten var 59,1 prosent høyere. Både pris og volum var høyere enn i september i fjor. Oljeprisen økte med 8,9 prosent fra 383 til 417 kroner fatet, mens det ble utført 37,8 millioner fat. Nesten 1 million mer enn i september i jor. For naturgass var det 53 prosent økt volum som ga sterk økning i eksportverdien. (opp, fra 5,8 til 8,9 standard kubikkmeter). Vedlikeholdsarbeider bidro til spesielt lav produksjon i september Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til juli 2017) etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, soesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstabslagene for 2017 og Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i 2018.

4 4 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. I Interim Outlook i september har OECD oppjustert anslaget for global vekst til 3,7 prosent for 2018, siden det går litt enda litt bedre enn de så for seg i sommer. OECD sier nå at stek og varig global vekst på mellomlang sikt likevel ikke er sikret. Oppsvinet i investeringer og handel er fortsatt ikke sterk nok til å sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i september nesten bare raffinerte petroleumsprodukter, som do eksporten opp sammenlignet med september i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 6,0 prosent, etter 7,5 prosent nedgang i september. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk har dratt eksportverdien opp. I januar-september i år økte lakseeksporten med 9,5 prosent, til tross for 0,6 prosent lavere volum. De siste ukene har både pris og volum vært omtrent som for ett år siden. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 3,3 prosent fra samme periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris ga 5,7 prosent høyere eksportverdi i kroner.

5 5 Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 6,6 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 86 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 12,5 milliarder kroner eller 41 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 4,2 milliarder kroner eller 1,7 prosent, sammenlignet med samme periode i I september var det en nedgang på 4,0 prosent. For kjemiske produkter falt eksportverdien med 1,1 prosent i september, og så langt i år er det en økning på 6,5 prosent eller 2,5 milliarder kroner. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 5,1 milliarder eller 9,3 prosent så langt i år, etter 4,7 prosent økning i september. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 13,4 prosent eller 4,1 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 14,0 prosent, etter 19,1, 12,5 og 19,0 prosent nedgang i juli, august og september. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,1 milliarder kroner eller 5,6 prosent, etter 12 og 11 prosent økning i august og september. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har hittil i år en nedgang på 23 prosent, mens det for klær var 19 prosent økning og for møbler 6 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 2,2 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 6,1 milliarder kroner eller 10,4 prosent, etter 18,9 og 15,9 prosent nedgang i august og september. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 5,3 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 2,8 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.

6 6 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- september Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-september i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 9 og 12 prosent. Til Asia var det 0,1 prosent ned, til Afrika 22 prosent ned, til Sør-Amerika 3 prosent ned og til Oceania registreres også 3 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 11 prosent for Kina, ned 4 prosent for Japan, opp 15 prosent for Singapore, og ned 24 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 13 prosent, og til Canada med 19 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en nedgang på 1 prosent. Import og handelsbalanse I september var vareimporten 0,9 prosent høyere enn i september 2016, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent (8,1 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,3 prosent. Fra Asia har den økt med 11,9 prosent (18,4 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,2 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,8 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 0,6 prosent og importen fra Oceania med 24 prosent. Importen fra Kina falt med 0,8 prosent (5,6 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 6,0 milliarder kroner eller 11,8 prosent til 56,3 milliarder kroner så langt i år. I september var det 17,5 prosent økning fra september i fjor. El- og hybridbiler hadde en andel på nær 30 prosent i september, og utgjorde nær 2 milliarder kroner, av en rekordhøy bilimport på 5,2 milliarder i september. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 126,5 milliarder kroner, opp 41,8 prosent fra samme periode i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.

7 7 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 8 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til ca. 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

8 8 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 8 fylker hadde eksportøkning i september 2017, sammenlignet med september Det var størst økning for Buskerud (48%) og Troms (31%). Deretter fulgte Vestfold (22%), Sør-Trøndelag (18%), Oppland (18%), Hedmark (11%), Sogn og Fjordane (7%) og Nordland (2,5%). Det var 11 fylker som hadde lavere eksportverdi i september i år. Disse er Rogaland (- 0,3%), Finnmark (-4%), Oslo (-5%), Hordaland (-5%), Vest-Agder (-7%), Aust-Agder (- 10%), Telemark (-10%), Møre og Romsdal (-11%), Akershus (-15%), Østfold (-18%) og Nord-Trøndelag (-40%). Så langt i 2017 er det 14 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde Vestfold (33%). Deretter følger Troms (17%), Hordaland (15%), Rogaland (14%), Sør-Trøndelag (13%), Sogn og Fjordane (12%), Oppland (12%), Buskerud (9%), Nordland (7%), Østfold (6%), Finnmark (5%), Telemark (4%), Vest-Agder (3%) og Hedmark (1%). De 5 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Oslo (-0,4%), Møre og Romsdal (-3%), Aust-Agder (-8%), Nord-Trøndelag (-19%) og Akershus (-22%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 31 prosent. For bearbeidede varer var det 5,6 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 30 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter etter markert nedgang i september en nedgang på 2,1 prosent, sammenlignet med januarseptember Vestfold Troms Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Buskerud Nordland Østfold Finnmark Telemark Vest-Agder Hedmark Oslo Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-september Prosent endring fra året før

9 9 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-september 2016 og NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oslo Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder

10 10 Fylkesfordelt eksport september 2017 Prosent endring fra september året før Buskerud Troms Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Nordland Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Akershus Østfold Nord-Trøndelag

11 11 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra september 2016 til september 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,2 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer) hittil i år. 2016M M09 Endring Hele landet Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 01 Østfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % tobakk % 02 Akershus Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 03 Oslo Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % tobakk %

12 12 04 Hedmark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer % tobakk % 05 Oppland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 06 Buskerud Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 1 0 tobakk % 07 Vestfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 08 Telemark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 09 Aust- Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk Fisk 0 0

13 13 Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 10 Vest- Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 1 tobakk % 11 Rogaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 12 Hordaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 10 0 tobakk % 15 Møre og Romsdal Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk %

14 14 16 Sør- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 18 Nordland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 19 Troms Romsa Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer Brenselsstoffer 0 0 tobakk % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % tobakk %

15 15 Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med august i år, er liten endring fra samme periode i (nedgang på 0,3 prosent). Det er imidlertid en markert nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble delvis oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Et lite unntak er Hordaland med 0,8 prosent nedgang i utenlandske overnattinger så langt i år. Overnattinger så langt i år 2016M M08 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt % Norge % Utlandet i alt % Tyskland % Sverige % Danmark % Nederland % Storbritannia % USA % Kina % Resten av Asia % Frankrike % Spania % Italia % Polen % Sveits % Finland % Belgia % Sør-Korea % Russland % Japan % Østerrike % Australia % Tsjekkia % Resten av Europa % Litauen % Brasil % Canada %

16 16 Resten av Sør-Amerika % Estland % Resten av Afrika % Latvia % Island % Portugal % Tyrkia % Ungarn % Irland % Slovakia % Ukraina % Resten av Oseania % Sør-Afrika % Hellas % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % Overnattinger januar-august fylkesvis Endring % Endring 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge %

17 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 17