EKSPORTEN I OKTOBER 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2017 Verdiendring fra okt Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,5 - Råolje ,6 - Naturgass ,0 - Kondensater ,5 - Skip og plattformer ,38 - Fastlandseksport (trad. varer) ,6 Januar-okt Verdiendring fra jan.-okt Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,2 - Råolje ,8 - Naturgass ,2 - Kondensater ,8 - Skip og plattformer ,7 - Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Kjemiske produkter og metaller ga økt fastlandseksport i oktober Sammenlignet med oktober 2016, økte samlet vareeksport i oktober med 3,5 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på hele 21,6 prosent. Dette i sterk kontrast til måneden før da det var en nedgang på 1,0 prosent. En del av forklaringen på denne svingningen er at det var en virkedag mer i oktober i år enn i fjor (22 og 21 dager). For september var det motsatt. Ellers trekker eksporten fra raffineriene eksporten kraftig opp begge måneder, når vi sammenligner med fjoråret. Regnet utenom energiproduktene var det for øvrig fastlandseksport 8,4 prosent økning i oktober og 3,8 prosent nedgang i september. Gjennomsnittet av disse er 2,3 prosent og gir antagelig et bedre uttrykk for den underliggende veksttrenden i denne delen av vareeksporten. Så langt i år er det 2,4 prosent vekst i fastlandseksport utenom energiproduktene. Tar vi med bensin, andre raffinerte olje og gassprodukter og elektrisitet er veksten i fastlandseksporten hittil i år 7,4 prosent. Det var en økning i eksporten fra raffineriene på 320 prosent i oktober sammenlignet med oktober i fjor. Dette skyldes i hovedsak vedlikeholdsarbeider, som ga lav produksjon i fjor høst, fra september til november, og spesielt i oktober. Hittil i år registreres det en økning i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter på 52 prosent.

2 NOK Fastlandseksport - varer Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til september i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 3. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 0,1 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 5,1 prosent fra 3. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 15,6 prosent lavere enn i oktober i fjor mens naturgasseksporten var 11 prosent høyere. Volumet av oljeeksporten var 20 prosent lavere enn året før, mens prisen var 416 kroner fatet, som er 5,5 prosent høyere i fjor. Det ble utført 37 millioner fat, mot 46,2 i oktover i fjor. For naturgass var det en økning i eksportverdien på 11 prosent fra oktober i fjor. Det var økte priser som bidro mest, mens volumøkningen bare var 0,9 prosent, til 10,3 standard kubikkmeter. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. Høyere oljepris og rapporter om økte overskudd hos de store oljeselskapene «normaliserer» situasjonen i økende grad for leverandører av varer og tjenester. Den siste ordrestatistikken vist at ordrebeholdningen fortsatt går ned, og for verftene er ordrereservene fortsatt lave RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder

3 3 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09. Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til august 2017) etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Spesielt august viste sterk vekst for eurolandene. Omstilling og strukurelle forhold gjøør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg oppgangen. Figuren under viser industriomsetningen innen de viktigste hovedgruppene. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet, men er i figuren slått sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter påvirker omsetningen i gruppen. Vi ser at denne gruppen hadde et markert løft i 1. halvår i år.

4 4 Foreløpige nasjonalregnskapstall viser 0,5 prosent nedgang i produksjonen (BNP) i industri og bergverk i 3. kvartal, etter 3 kvartaler med vekst. Det var oljerelaterte industrinæringer som dro ned, mens bygg og anlegg, fiskeindustrien, reiseliv, varehandel og forretningsmessige tjenester bidro positivt og dempet nedgangen i 3. kvartal. For petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart var det 1,5 prosent vekst. For samlet BNP var veksten 0,7 prosent og for fastlands BNP 0,6 prosent. Utvikling i industriomsetningen Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, spesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstabslagene for 2017 og Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i 2018.

5 5 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. I Interim Outlook i september har OECD oppjustert anslaget for global vekst til 3,7 prosent for 2018, siden det går litt enda litt bedre enn de så for seg i sommer. OECD sier nå at stek og varig global vekst på mellomlang sikt likevel ikke er sikret. Oppsvinet i investeringer og handel er fortsatt ikke sterk nok til å sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i oktober, foruten raffinerte petroleumsprodukter, sykliske innsatsvarer som kjemiske produkter og metaller som dro fastlandseksporten opp sammenlignet med oktober i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 4,9 prosent, etter 2,5 prosent nedgang i oktober. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk har dratt eksportverdien opp. I januar-oktober i år økte lakseeksporten med 8,5 prosent. Volumet har økt med 0,3 prosent. Mens det tidligere i år har vært prisen på laks som har gitt økt eksportverdi har det de siste ukene vært volumet, mens prisene nå er lavere enn i fjor. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 2,9 prosent fra samme

6 6 periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris bidro til 4,6 prosent høyere eksportverdi i kroner. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 7,4 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 86 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 16,4 milliarder kroner eller 52 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Vedlikeholdsarbeider ved raffineriene i fjor høst ga spesielt lav produksjon i oktober. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 6,7 milliarder kroner eller 2,4 prosent, sammenlignet med samme periode i I oktober var det en økning på 8,4 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 30 prosent i oktober, og så langt i år er det en økning på 8,7 prosent eller 3,6 milliarder kroner. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 6,5 milliarder eller 10,8 prosent så langt i år, etter 25 prosent økning i oktober. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 15,9 prosent eller 5,3 milliarder kroner. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15,2 prosent, etter 19 og 25 prosent nedgang i september og oktober. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien på 1,1 milliarder kroner eller 5,0 prosent, etter 0,8 prosent nedgang i oktober. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har hittil i år en nedgang på 22 prosent, mens det for klær er 20 prosent økning og for møbler 4 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 6,3 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 6,4 milliarder kroner eller 9,7 prosent, etter 14,8 og 4,1 prosent nedgang i september og oktober. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 5,5 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,9 milliarder og brukte skip for 2,9 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.

7 7 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- oktober Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-oktober i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 10,2 og 17,4 prosent. Til Asia var det uendret (0,0 prosent endring), til Afrika 27 prosent ned, til Sør-Amerika 3 prosent opp og til Oceania registreres det 0,5 prosent økning. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 11 prosent for Kina, ned 5,5 prosent for Japan, opp 7 prosent for Singapore, og ned 25 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 17 prosent, og til Canada med 34 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 6,5 prosent. Import og handelsbalanse I oktober var vareimporten 6,5 prosent høyere enn i oktober 2016, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent (8,2 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,7 prosent. Fra Asia har den økt med 10,0 prosent (17,0 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,4 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,2 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 3,9 prosent og importen fra Oceania med 34 prosent. Importen fra Kina falt med 0,8 prosent (5,6 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 6,4 milliarder kroner eller 11,3 prosent til 63,1 milliarder kroner så langt i år. I oktober var det 6,9 prosent økning fra oktober i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 148,1 milliarder kroner, opp 40,5 prosent fra samme periode i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.

8 8 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100

9 9 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 15 fylker hadde eksportøkning i oktober, sammenlignet med oktober Det var størst økning for Telemark (60%), Østfold (58%) Rogaland (53%) og Finnmark (50%). Deretter fulgte Hordaland (39%), Sør-Trøndelag (37%), Vestfold (30%), Oppland (27%), Troms (20%), Oslo (16%), Hedmark (15%), Vest- Agder (14%), Møre og Romsdal (12%), Nordland (5%) og Akershus (1,4%). Det var 4 fylker som hadde lavere eksportverdi i oktober i år. Disse er Buskerud (-3%), Sogn og Fjordane (-9%), Aust-Agder (-25%) og Nord-Trøndelag (-30%). Så langt i 2017 er det også 15 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde «raffinerifylket» Vestfold (33%). Deretter følger Troms (17%), Rogaland (17%), Hordaland (17%), Sør-Trøndelag (15%), Oppland (13%), Østfold (10%), Sogn og Fjordane (9%), Finnmark (9%), Telemark (4%), Buskerud (8%), Nordland (7%), Vest-Agder (4%), Hedmark (2%) og Oslo (1%). De 4 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Møre og Romsdal (-1%), Aust-Agder (-11%), Nord-Trøndelag (-20%) og Akershus (-20%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 43 prosent. For bearbeidede varer var det 6,6 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 42 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter etter markert nedgang i september og oktober en nedgang på 8,5 prosent, sammenlignet med januar-oktober Vestfold Troms Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Oppland Østfold Sogn og Fjordane Finnmark Telemark Buskerud Nordland Vest-Agder Hedmark Oslo Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-oktober 2017 Prosent endring fra året før

10 10 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-oktober 2016 og NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oslo Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder

11 11 Fylkesfordelt eksport oktober 2017 Prosent endring fra oktober året før Telemark Østfold Rogaland Finnmark Hordaland Sør-Trøndelag Vestfold Oppland Troms Oslo Hedmark Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Akershus Buskerud Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag

12 12 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra september 2016 til september 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,2 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer) hittil i år. 2016M M10 Endring Hele landet Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 01 Østfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 02 Akershus Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 03 Oslo Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk %

13 13 04 Hedmark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 05 Oppland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 06 Buskerud Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 07 Vestfold Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 08 Telemark Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 09 Aust-Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer %

14 14 Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % 10 Vest-Agder Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 11 Rogaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 12 Hordaland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 10 0 drikkevarer, tobakk % 15 Møre og Romsdal Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt %

15 15 Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % 18 Nordland Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % 19 Troms Romsa Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt % Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med september i år, er liten endring fra

16 16 samme periode i (opp 0,1 prosent). Det er imidlertid en nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble delvis oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Sykkel VM i Bergen snudde også fortegnet til pluss for Hordaland. I september var det 2,1 millioner overnattinger. Dette var 5 prosent opp fra samme måned i Nordmenns overnattinger økte med 6 prosent og utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 7 prosent opp fra september i fjor. Overnattinger så langt i år 2016M M09 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt % Norge % Utlandet i alt % Tyskland % Sverige % Nederland % Danmark % Storbritannia % USA % Kina % Resten av Asia % Frankrike % Spania % Italia % Polen % Sveits % Finland % Belgia % Sør-Korea % Russland % Japan % Australia % Østerrike % Tsjekkia % Resten av Europa % Litauen % Brasil % Canada % Resten av Sør-Amerika %

17 17 Estland % Resten av Afrika % Latvia % Island % Portugal % Tyrkia % Ungarn % Irland % Slovakia % Ukraina % Resten av Oseania % Sør-Afrika % Hellas % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % Overnattinger januar-september Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt %

18 Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt % Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 18