Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017

Transkript

1 Tjenesteeksporten i 4. kvartal - og året 2017 Både eksporten og importen av tjenester økte fra 3. til 4. kvartal 2017, etter en relativt flat og svak utvikling gjennom de to siste årene. Importen har holdt seg noe bedre oppe enn eksporten. Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 4. kvartal viser at eksporten falt med 2,0 prosent eller 1,2 milliarder kroner fra 4. kvartal 2016, til 58,8 milliarder kroner i 4. kvartal Importen av tjenester økte i samme periode med 1,7 prosent eller 1,1 milliarder kroner til 65,8 milliarder. Det ga et underskudd i tjenestehandelen med utlandet på 6,9 milliarder kroner i 4. kvartal Figurene som følger viser fordelingen av tjenesteeksporten og -importen, etter tjenestetype slik statistisk sentralbyrås presenterer den. Samme inndeling er også vist i tabell og i tillegg er det er en egen tabell som inndeler etter næring. (Fra og med 1. kvartal 2017 har SSB slått sammen gruppene jernbane- og landtransporttjenester og lufttransporttjenester til en ny gruppe, «luft og landtransporttjenester»). Lenger bak er det en oppsummering med tilsvarende figurer og tabeller for hele året Der er også de mer langsiktige strukturelle endringene i samlet tjenesteeksport (fra 1970 til 2017) belyst, ved hjelp av tall fra nasjonalregnskapet (der eksport av finansielle tjenester også er med total tjenesteeksport i 2017 var da vel 310 milliarder kroner (tabell bak)).

2 2 25 Eksport av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK K4 2017K4 5 0 Datakilde: SSB 14 Import av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK K4 2017K Datakilde: SSB

3 3 Utenrikshandel med tjenester K mill. NOK Kilde: SSB Eksport Økning Økning Import Økning Økning 2016K4 2017K4 m.nok i % 2016K4 2017K4 m.nok i % Alle tenester % % Leigearbeid og reparasjonar % % Petroleumstenester % % Byggje- og anleggstenester % % Agenturhandel, provisjon og mellomhandel % % Sjøtransporttenester % % Luft- og landtransporttjenester % % Tenester tilknytt transport og reiseverksemd % % Post- og teletenester % % Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr % % IT-tenester % % Forsking og utvikling (FoU) % % Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester % % Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport % % Andre tenester % % Utenrikshandel med tjenester etter næring 4.kv mill. NOK Eksport Eksport Økning Økning Import Import Økning Økning 2016K4 2017K4 m.nok i % 2016K4 2017K4 m.nok i % Alle næringar % % Bergverksdrift og utvinning % % Industri % % Byggje- og anleggsverksemd % % Varehandel, reparasjon av motorvogner % % Transport og lagring % % Informasjon og kommunikasjon % % Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting % % Forretningsmessig tenesteyting % % Andre næringar % % Kilde: SSB

4 4 Næringsgruppen transport og lagring er størst og står for nær halvparten av tjenesteeksporten. Veksten var 8,3 prosent fra 4. kvartal Gruppen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting var nest største næring og hadde 0,5 prosent vekst. Industrien sin tjenesteeksport falt med 9,3 prosent, og de andre store næringsgruppene hadde også nedgang. Eksport av tjenester rettet mot petroleumsutvinning falt med 30 prosent fra 4. kvartal Utviklingen for de ulike tjenestegrupper og næringer i hele 2017, er vist i etterfølgende grafer og tabeller. Ser vi på importen, har det i et lengre perspektiv, vært import av IT-tjenester som har økt mest, med dobling de siste 5 årene, og det var en økning på 16,5 prosent fra 4 kvartal 2016 til 4. kvartal Leie av transportmidler, maskiner og utstyr økte med 8,4 prosent. Det er også økning for gruppen forretnings-, profesjonstjenester og tekniske tjenester, for sjøtransporttjenester, luft- og landtansporttjenester, tjenester tilknyttet reisevirksomhet og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter, kultur og sport. Importen av petroleumstjenester fortsatte å falle og nedgangen var 17,1 prosent sammenlignet med 4. kvartal Fordelt etter næring var på importsiden også transport og lagring størst, med knapt en tredjedel av totalen, og 16,1 prosent økning fra 4. kvartal Reiselivseksport er ikke spesifisert som egen tjenestegruppe her, men reiselivsrelaterte tjenester inngår i flere av gruppene. Helt bakerst i denne oversikten er det tatt med to tabeller fra Statistisk sentralbyrås statistikk over overnattinger på hoteller og andre overnattingssteder i 2016 og Denne viser 0,6 prosent økning i Det var en nedgang for norske, og noen store europeiske nabolands overnattinger. Dette oppveies av sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også økning for viktige europeiske land som Nederland, Tyskland, Spania, Sveits, Russland, Frankrike og Italia. Statistikken viser også noe dreining, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og økning for kystfylkene fra Buskerud og videre opp Vestlandet og i Nord Norge.

5 5 Eksport og import av ikke finansielle tjenester i året 2017 Året 2017 startet med markert nedgang i både eksport og import av tjenester i 1. kvartal. Deretter har det vært en svakt positiv trend, med unntak av 3. kvartal da spesielt eksporten falt noe tilbake. Fortsatt svak etterspørsel fra petroleumsnæringen både i Norge og utlandet har bidratt til denne utviklingen. Ser vi på hele året 2017 utgjorde tjenesteeksporten (utenom finansielle tjenester) 216,1 milliarder kroner og importen 237,3 milliarder. Dette ga et underskudd i tjenestehandelen på 21,2 milliarder kroner. Litt ned fra 24,3 milliarder i Tjenesteeksporten til EU landene økte gjennom første del av 2017, mens det var stagnasjon og nedgang for de øvrige verdensdeler, og spesielt svak utvikling for Nord- og Mellom- Amerika. Mot slutten av 2017 tok eksporten til Norden og Asia seg opp. Av de større gruppene er det bare sjøtransporttjenester og gruppen leiearbeid og reparasjon som har økning i Som året før er det også stor prosentvis økning for bygge- og anleggstjenester, men her er nivået foreløpig beskjedent. Som figuren viser er sjøtransporttjenester den største gruppen med 38 prosent av totalen i Forretningsprofesjons- og tekniske tjenester er den nest største gruppa med 16,2 prosent av totalen. Nedgangen for sistnevnte gruppe var 4,6 prosent eller 1,7 milliarder kroner i 2017, etter 8,6 prosent nedgang i I motsetning til året før, dro sjøtransporttjenester totalen opp i Denne gruppa alene hadde en oppgang på 6,9 milliarder. Inndelingen etter næring viser at den største næringen «transport og lagring», alene hadde en oppgang på 3,9 milliarder kroner, til 105,3 milliarder i Eksport av petroleumstjenester utgjorde 20 milliarder kroner i 2017, etter en nedgang fra 23,8 milliarder i 2016 (ned 15,8 prosent). Industrien hadde en økning i sin tjenesteeksport på 0,9 milliarder kroner fra 2016, etter en nedgang på 2,3 milliarder kroner året før. Industriens tjenesteeksport utgjorde 25,8 milliarder kroner i Utviklingen for de ulike tjenestegrupper og næringer er vist i etterfølgende grafer og tabeller. Størst tilbakegang i eksporten i 2017 har gruppene, leie av transportmiddel, maskiner og utstyr, petroleumstjenester, tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet, forretnings og profesjons- og tekniske tjenester samt post og teletjenester. Reiselivseksport er ikke spesifisert som egen gruppe men reiselivsrelaterte tjenester inngår i flere av gruppene. For importen var det i 2017 en nedgang på 3,8 prosent samlet for gruppene i denne statistikken. Det var økning for tre av de større gruppene. Økningen for den største gruppen, forretnings og profesjons- og tekniske tjenester var på 10,8 prosent eller 4,5 milliarder kroner, IT-tjenester økte med 1,4 prosent og gruppen post- og teletjenester økte med 17,8 prosent. Leie av transportmiddel, maskiner og utstyr, petroleumstjenester, sjøtransporttjenester og leiearbeid og reparasjon dro mest ned på importsiden.

6 6 Eksport av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK Datakilde: SSB 50 Import av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK Datakilde: SSB

7 7 Utenrikshandel med tjenester mill. NOK Kilde: SSB Eksport Økning Økning Import Økning Økning m.nok i % m.nok i % Alle tenester % % Leigearbeid og reparasjonar % % Petroleumstenester % % Byggje- og anleggstenester % % Agenturhandel, provisjon og mellomhandel % % Sjøtransporttenester % % Luft- og landtransporttjenester % % Tenester tilknytt transport og reiseverksemd % % Post- og teletenester % % Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr % % IT-tenester % % Forsking og utvikling (FoU) % % Forretnings- og profesjonstenester og tekniske tenester % % Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport % % Andre tenester % % Utenrikshandel med tjenester etter næring mill. NOK Eksport Import m.nok i % m.nok i % A-Z Alle næringar % % B Bergverksdrift og utvinning % % C Industri % % F Byggje- og anleggsverksemd % % G Varehandel, reparasjon av motorvogner % % H Transport og lagring % % J Informasjon og kommunikasjon % % M Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting % % N Forretningsmessig tenesteyting % % Andre Andre næringar % % Kilde: SSB

8 8 Langsiktig trend i tjenesteeksporten De to grafene under viser utviklingen i norsk tjenesteeksport i faste priser (2005 kroner) fra 1970 til og med 2017, basert på Statistisk sentralbyrås utenriksregnskap. Dette har sin egen (og mer aggregerte) gruppering av tjenesteeksporten. Skipsfart var, som figuren viser, lenge den dominerende gruppen. Nedgangen forsterkes av at supplytjenester skilles ut i en egen gruppe under andre tjenester. Årlig eksport av supplytjenester utgjør rundt 20 milliarder kroner. Mye av supplytjenestene leveres til norsk sokkel og er dermed ikke eksport. Reisetrafikk, som er utlendingers konsum i Norge, har økt jevnt, men har en utflating i Eksport av diverse tjenester knyttet til oljevirksomhet gikk markert ned i 2013, etter en topp i 2012, men har siden økt, og økte markert i Tjenesteeksport hovedgrupper Milliarder NOK faste 2005 priser Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, diverse tjenester Rørtransport Reisetrafikk Andre tjenester Verditallene viser imidlertid 3,1 prosent nedgang i 2017, noe som skyldes større reduksjon i prisene enn økning i volum. For den raskt voksende og største gruppen, andre tjenester, er det et markert omslag i eksporten etter toppen i Det er tre undergrupper under andre tjenester, samferdsel, finans- og forretningstjenester og tjenester ellers. Disse har igjen undergrupper. Under tjenester ellers ligger informasjonstjenester, gjenvinning og søppelhåndtering, bygg- og anleggstjenester, teletjenester, varehandel mv. Den neste figuren viser noen av de større av undergruppene under andre tjenester. De fleste har, som figuren viser, det til felles at de viser sterk tilbakegang fra rundt Dette tyder på at tilbakeslaget i petroleumsaktiviteten etter det sterke oljeprisfallet, har redusert aktiviteten mange norske tjenesteeksportører. Dette viser at tjenester i stor grad er knyttet til annen industriell virksomhet, og får sin etterspørsel bestemt av aktiviteten der. Dette gjelder for eksempel transporttjenester. 30 Tjenesteeksport undergruppen andre tjenester - Milliarder NOK faste 2005 priser Supply Tjenster tilknyttet transport Finans- og forsikringstjenester Revisjon, juridiske og tekniske tjenester Annen forretningsmessig tjenesteyting Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon Teletjenester Informasjonstjenester

9 9 Tjenesteeksport Millioner kroner, løpende priser Endring Tjenester % Bruttofrakter, utenriks sjøfart % Oljevirksomhet, diverse tjenester % Rørtransport % Reisetrafikk % Andre tjenester % Samferdsel % Landtransport % Supply % Luftfart % Tjenster tilknyttet transport % Post og budtjenster % Finans- og forretningstjenester % Finans- og forsikringstjenester % Revisjon, juridiske og tekniske tjenester % Forskning og utvikling % Annen forretningsmessig tjenesteyting % Tjenester ellers % Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon % Gjenvinning og søppelhåndtering % Varehandel, hotell og restaurant % Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting % Teletjenester % Informasjonstjenester % Offentlige og private tjenester ellers % Kildde: SSB Nasjonalregnskap Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med desember 2017, er liten økning fra (opp 0,6 prosent). Det er imidlertid en nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Sykkel VM i Bergen snudde også fortegnet til pluss for Hordaland. I hotellstatistikken har SSB registrert at «Europa ellers» har økt. Ved overgangen til Altinn, utvidet SSB landlista og fjernet etter ønske fra brukerne «Europa ellers». En kartlegging gjort i vår og i sommer, viser at en del hotell som tidligere brukte «Europa ellers», ved usikkert bostadland, har valgt norsk overnatting. Dette kan ha gitt for stor nedgang i utenlandske overnattinger fra Europa, og tilsvarende for høge tal på norske overnattinger.

10 10 Tall for Norge og «Europa ellers» i 2017 er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. SSB påpeker at det heller ikke er sikkert at de tall som tidligere er rapportert på «Europa ellers» var korrekte tall. Overnattinger i M M12 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt % Norge % Utlandet i alt % Tyskland % Sverige % Danmark % Storbritannia % Nederland % USA % Resten av Asia % Kina % Frankrike % Spania % Italia % Polen % Sveits % Finland % Belgia % Russland % Sør-Korea % Australia % Japan % Resten av Europa % Østerrike % Litauen % Tsjekkia % Brasil % Estland % Canada % Resten av Sør-Amerika % Latvia % Resten av Afrika % Island % Portugal % Tyrkia % Ungarn %

11 11 Irland % Slovakia % Ukraina % Resten av Oseania % Sør-Afrika % Hellas % Slovenia % Mexico % Luxembourg % Kypros % Malta % Liechtenstein % Overnattinger januar-desember - fylkesfordelt Endring Endring % 01 Østfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 02 Akershus I alt % Utlandet i alt % Norge % 03 Oslo I alt % Utlandet i alt % Norge % 04 Hedmark I alt % Utlandet i alt % Norge % 05 Oppland I alt % Utlandet i alt % Norge % 06 Buskerud I alt % Utlandet i alt % Norge % 07 Vestfold I alt % Utlandet i alt % Norge % 08 Telemark I alt %

12 Utlandet i alt % Norge % 09 Aust-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 10 Vest-Agder I alt % Utlandet i alt % Norge % 11 Rogaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 12 Hordaland I alt % Utlandet i alt % Norge % 14 Sogn og Fjordane I alt % Utlandet i alt % Norge % 15 Møre og Romsdal I alt % Utlandet i alt % Norge % 16 Sør-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 17 Nord-Trøndelag I alt % Utlandet i alt % Norge % 18 Nordland I alt % Utlandet i alt % Norge % 19 Troms - Romsa I alt % Utlandet i alt % Norge % 20 Finnmark - Finnmárku I alt % Utlandet i alt % Norge % 21 Svalbard I alt % Utlandet i alt % Norge % 12