Deltakelse i PISA 2003

Transkript

1 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004

2 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil Belgia Korea Storbritannia Hongkong SAR Canada Luxembourg Sveits Indonesia Danmark Mexico Sverige Latvia Finland Nederland Tsjekkia Liechtenstein Frankrike New Zealand Tyrkia Macao SAR Hellas Norge Tyskland Russland Irland Polen Ungarn Serbia og Montenegro Island Portugal USA Thailand Italia Slovakia Østerrike Tunisia Uruguay

3 Hvor godt forbereder skolen elevene til å møte utfordringer i morgendagens samfunn? Hvilke faktorer fremmer god læring?

4 PISA måler m 15-åringers kompetanse i: Matematikk Mathematical literacy Naturfag Scientific literacy Lesing - Reading literacy

5 Kompetanser for livslang læringl Kunnskaper og ferdigheter som antas å være viktige for å kunne spille en konstruktiv rolle i morgendagens samfunn Fokus på nyttige mer enn fagspesifikke og formelle sider Rammeverket for undersøkelsen bestemt ved konsensus innen OECD

6 PISA hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing PISA 2003: Matematikk PISA 2006: Naturfag Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid I PISA 2003 er det også et område som kalles problemløsing

7 Resultater i matematikk Land Gj.snitt St. avvik Hongkong * 550 (4,5) 100 Finland 544 (1,9) 84 Korea 542 (3,2) 92 Nederland 538 (3,1) 93 Japan 534 (4,0) 101 Canada 532 (1,8) 87 Belgia 529 (2,3) 110 Macao * 527 (2,9) 87 Sveits 527 (3,4) 98 Australia 524 (2,1) 95 New Zealand 523 (2,3) 98 Tsjekkia 516 (3,5) 96 Island 515 (1,4) 90 Danmark 514 (2,7) 91 Frankrike 511 (2,5) 92 Sverige 509 (2,6) 95 Østerrike 506 (3,3) 93 Tyskland 503 (3,3) 103 Irland 503 (2,4) 85 Slovakia 498 (3,3) 93 Norge 495 (2,4) 92 Luxembourg 493 (1,0) 92 Polen 490 (2,5) 90 Ungarn 490 (2,8) 94 Spania 485 (2,4) 88 Latvia * 483 (3,7) 88 USA 483 (2,9) 95 Russland * 468 (4,2) 92 Portugal 466 (3,4) 88 Italia 466 (3,1) 96 Hellas 445 (3,9) 94 Serbia * 437 (3,8) 85 Tyrkia 423 (6,7) 105 Uruguay * 422 (3,3) 100 Thailand * 417 (3,0) 82 Mexico 385 (3,6) 85 Indonesia * 360 (3,9) 81 Tunisia * 359 (2,5) 82 * Ikke-OECD land ( ) Standardfeil i parentes Matematikk

8 Resultater i naturfag Land Gj.snitt St. avvik Finland 548 (1,9) 91 Japan 548 (4,1) 109 Hongkong * 539 (4,3) 94 Korea 538 (3,5) 101 Australia 525 (2,1) 102 Macao * 525 (3,0) 88 Nederland 524 (3,1) 99 Tsjekkia 523 (3,4) 101 New Zealand 521 (2,4) 104 Canada 519 (2,0) 99 Sveits 513 (3,7) 108 Frankrike 511 (3,0) 111 Belgia 509 (2,5) 107 Sverige 506 (2,7) 107 Irland 505 (2,7) 93 Ungarn 503 (2,8) 97 Tyskland 502 (3,6) 111 Polen 498 (2,9) 102 Slovakia 495 (3,7) 102 Island 495 (1,5) 96 USA 491 (3,1) 102 Østerrike 491 (3,4) 97 Russland * 489 (4,1) 100 Latvia * 489 (3,9) 93 Spania 487 (2,6) 100 Italia 486 (3,1) 108 Norge 484 (2,9) 104 Luxembourg 483 (1,5) 103 Hellas 481 (3,8) 101 Danmark 475 (3,0) 102 Portugal 468 (3,5) 93 Uruguay * 438 (2,9) 109 Serbia * 436 (3,5) 83 Tyrkia 434 (5,9) 96 Thailand * 429 (2,7) 81 Mexico 405 (3,5) 87 Indonesia * 395 (3,2) 68 Tunisia * 385 (2,6) 87 * Ikke-OECD land ( ) Standardfeil i parentes Naturfag

9 Resultater i lesing Land Gj.snitt St. avvik Finland 543 (1,6) 81 Korea 534 (3,1) 83 Canada 528 (1,7) 89 Australia 525 (2,1) 97 New Zealand 522 (2,5) 105 Irland 515 (2,6) 87 Sverige 514 (2,4) 96 Nederland 513 (2,9) 85 Hongkong * 510 (3,7) 85 Belgia 507 (2,6) 110 Norge 500 (2,8) 102 Sveits 499 (3,3) 95 Japan 498 (3,9) 106 Macao * 498 (2,2) 67 Polen 497 (2,9) 96 Frankrike 496 (2,7) 97 USA 495 (3,2) 101 Danmark 492 (2,8) 88 Island 492 (1,6) 98 Tyskland 491 (3,4) 109 Østerrike 491 (3,8) 103 Latvia * 491 (3,7) 90 Tsjekkia 489 (3,5) 96 Ungarn 482 (2,5) 92 Spania 481 (2,6) 95 Luxembourg 479 (1,5) 100 Portugal 478 (3,7) 93 Italia 476 (3,0) 101 Hellas 472 (4,1) 105 Slovakia 469 (3,1) 93 Russland * 442 (3,9) 93 Tyrkia 441 (5,8) 95 Uruguay * 434 (3,4) 121 Thailand * 420 (2,8) 78 Serbia * 412 (3,6) 81 Mexico 400 (4,1) 95 Indonesia * 382 (3,4) 76 Tunisia * 375 (2,8) 96 * Ikke-OECD land ( ) Standardfeil i parentes Lesing Prosentiler

10 Resultater i problemløsing Land Gj.snitt St. avvik Korea 550 (3,1) 86 Hongkong * 548 (4,2) 97 Finland 548 (1,9) 82 Japan 547 (4,1) 105 New Zealand 533 (2,2) 96 Macao * 532 (2,5) 81 Australia 530 (2,0) 91 Canada 529 (1,7) 88 Belgia 525 (2,2) 104 Sveits 521 (3,0) 94 Nederland 520 (3,0) 89 Frankrike 519 (2,7) 93 Danmark 517 (2,5) 87 Tsjekkia 516 (3,4) 93 Tyskland 513 (3,2) 95 Sverige 509 (2,4) 88 Østerrike 506 (3,2) 90 Island 505 (1,4) 85 Ungarn 501 (2,9) 94 Irland 498 (2,3) 80 Luxembourg 494 (1,4) 92 Slovakia 492 (3,4) 93 Norge 490 (2,6) 99 Polen 487 (2,8) 90 Latvia * 483 (3,9) 92 Spania 482 (2,7) 94 Russland * 479 (4,6) 99 USA 477 (3,1) 98 Portugal 470 (3,9) 92 Italia 469 (3,1) 102 Hellas 448 (4,0) 99 Thailand * 425 (2,7) 82 Serbia * 420 (3,3) 86 Uruguay * 411 (3,7) 112 Tyrkia 408 (6,0) 97 Mexico 384 (4,3) 96 Indonesia * 361 (3,3) 73 Tunisia * 345 (2,1) 80 * Ikke-OECD land ( ) Standardfeil i parentes Problemløsing Prosentiler

11 Resultatene i et nordisk perspektiv Matematikk Problemløsing Naturfag Lesing Norge Sverige Danmark Finland Island

12 Variansen mellom og innen skolen Belgia Tyskland Tyrkia Ungarn Nederland Japan Østerrike Tsjekkia Italia Hongkong* Uruguay* Slovakia Frankrike Korea Hellas Sveits Luxembourg Tunisia* Indonesia* Thailand* Portugal Russland* Serbia* Mexico* USA Australia Latvia* New Zealand Macao* Spania Canada Irland Danmark Sverige Polen Norge Finland Island Mellom skoler Innen skoler

13 Belgia Endring i matematikk: Rom og form Polen Tsjekkia Italia Tyskland Korea USA Portugal Frankrike Finland Spania Irland Canada OECD gj. snitt New Zealand Australia Ungarn Sveits Norge Sverige Japan Hellas Danmark Island Mexico

14 Endring i matematikk: Forandring og sammenheng Polen Tsjekkia Tyskland Belgia Portugal Korea Canada Ungarn Finland Sveits Spania OECD gj. snitt Danmark Italia Mexico Hellas Frankrike Irland Sverige Australia Island Japan USA New Zealand Norge

15 Hellas Endring i naturfag Sveits Tyskland Polen Belgia Tsjekkia Frankrike Finland Portugal Italia Ungarn Island Japan Australia Spania Danmark Sverige New Zealand Irland USA Canada Korea Norge Mexico

16 Endring i lesing Polen Korea Portugal Tyskland Sveits Ungarn Belgia Sverige Hellas Finland Australia Tsjekkia Danmark Norge OECD gj. snitt Canada New Zealand Frankrike USA Italia Irland Spania Island Mexico Japan

17 Norge Sverige Danmark Finland Kjønnsforskjeller Matematikk Problemløsing Naturfag Lesing Island OECD

18 Kjønns nns- forskjeller i lesing Island Norge Østerrike Finland Thailand* Serbia* Tyskland Polen Uruguay* Spania Latvia* Italia Australia Frankrike Sverige Hellas Belgia Portugal Sveits OECD gj. Tyrkia Slovakia Luxembourg USA Hongkong* Canada Ungarn Tsjekkia Russland* Irland New Zealand Tunisia* Danmark Indonesia* Japan Nederland Mexico Korea Macao*

19 Skolefaktorer: Elevenes syn 0,3 0,2 0,1 0-0,1-0,2-0,3 Positiv holdning til utbyttet av skolegangen Positiv lærer - elevrelasjon Støttende lærer Arbeids - miljøet i klassen Elevenes følelse av tilhørighet på skolen Norge Sverige Danmark Finland Island

20 Hva kjennetegner gode skoler som skårer høyt h i matematikk? En god skole er her definert som en skole som skårer høyere enn det man skulle forvente ut fra elevenes hjemmebakgrunn. Gode skoler i Norge er kjennetegnet ved: positive lærer- elevrelasjoner, støttende lærere og relativt godt arbeidsmiljø i klassene elevene har høyere motivasjon for matematikk elevene legger større vekt på læringsstrategier som ferdighetstrening og kontrollstrategier når de arbeider med matematikk

21 Oppsummering Norske elever skårer omtrent som eller under OECDgjennomsnittet på alle de fire fagområdene Norske elever skårer svakere enn sist på alle de emnene der vi kan sammenlikne. Tilbakegangen har vært størst i naturfag. Det er store kjønnsforskjeller i lesing, og de har økt. Det skyldes hovedsakelig at guttene er blitt enda svakere Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier når de arbeider med matematikk, enn gjennomsnittet i OECD Både elever og rektorer beskriver et mer problematisk arbeidsmiljø i vårt land enn i alle andre OECD-land.

22 Oppsummering forts. Norske elever markerer seg positivt når det gjelder følelse av tilhørighet på skolen. Dreier seg særlig om forholdet til medelever. Det er små forskjeller mellom skoler i vårt land i et internasjonalt perspektiv. Tendens til at norske elever har mer positive holdninger til leseaktiviteter og at de leser oftere. Andel gutter som leser skjønnlitteratur har økt siden Det er relativt små kjønnsforskjeller i realfagene.

23 Rett spor eller ville veier? Resultatene viser at norsk skole står foran mange utfordringer. PISA-undersøkelsen bidrar med viktige data og premisser for en debatt om veivalgene videre, som vi mener er nødvendig og håper vil bli konstruktiv.