TIMSS 2003 med få ord

Transkript

1 Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom Av Liv Sissel Grønmo, Ole Kristian Bergem, Marit Kjærnsli, Svein Lie, Are Turmo Desember (nasjonal hjemmeside) (internasjonal hjemmeside) Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

2 2

3 Hva er TIMSS? Trends in International Mathematics and Science Study Et internasjonalt forskningsprosjekt En læreplanbasert undersøkelse Organisering Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er et internasjonalt forskningsprosjekt som handler om matematikk og naturfag i skolen. Mer enn 50 land er nå med i prosjektet, som er en sammenliknende studie av realfagundervisning i skolen på to ulike klassetrinn. Arbeidet startet i Den første datainnsamlingen foregikk våren 1995 med 45 deltakerland. Denne ble gjentatt i 1999 i en repetisjonsstudie, men Norge deltok ikke i denne. Ved gjennomføringen i 2003 var Norge igjen med. De store linjene for denne testen er i tråd med studiene på 90- tallet. TIMSS kan karakteriseres som en læreplanbasert undersøkelse. Analyse av de forskjellige nivåene i læreplanen står sentralt i TIMSS, og et av de viktigste kriteriene for utvelgelse av oppgaver er at de er relevante i forhold til hva som undervises i majoriteten av deltakerlandene. Det er altså det som kan betegnes som skolekunnskap man ønsker å måle. Den norske delen av prosjektet er lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo og finansieres av Utdanningsog forskningsdepartemetet. Studien skjer i regi av den internasjonale organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement). 3

4 Resultater i matematikk for 8.klasse Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14, Korea 14, Hongkong 14, Taiwan 14, Japan 14, Belgia (Fl) 14, Nederland 14, Estland 15, Ungarn 14, Malaysia 14, Latvia 15, Russland 14,2 7 el Slovakia 14, Australia 13,9 8 el USA 14, Litauen 14, Sverige 14, Skottland 13, Israel 14, New Zealand 14,1 8 el Slovenia 13,8 7 el Italia 13, Armenia 14, Serbia 14, Bulgaria 14, Romania 15, Int. gj.snitt 14, Norge 13, Moldova 14, Kypros 13, Makedonia 14, Libanon 14, Jordan 13, Iran 14, Indonesia 14, Tunisia 14, Egypt 14, Bahrain 14, Palestina 14, Chile 14, Marokko 15, Filippinene 14, Botswana 15, Saudi-Arabia 14, Ghana 15, Sør-Afrika 15, Figur 1: Hovedresultater i matematikk for alle landene i 8. klasse. Se tekstboks 1 for forklaring. Matematikk 8.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) 4

5 Tekstboks 1: Forklaring til figurene 1, 3, 5 og 7. Gjennomsnittlig skåre er gitt som et tresifret tall, og denne skalaen er standardisert ved at gjennomsnittet for alle land i TIMSS er satt til 467 poeng, og at det internasjonale standardavviket er satt til 100 poeng. Lengst til høyre i tabellen er fordelingen av elevenes skåre vist i form av et diagram som angir 5-, 25-, 75- og 95- prosentilene i tillegg til et 95 prosent konfidensintervall for gjennomsnittsverdien (to standardfeil, SE, i hver retning ut fra gjennomsnittet). I tillegg er det kolonner der det er vist elevenes gjennomsnittsalder, antall år på skolen og spredningen i prestasjoner i form av det nasjonale standardavviket. Grunnen til den spesielle poengsummen 467 er at med et slikt gjennomsnitt blir skalaen nøyaktig slik den var i TIMSS 1999, der gjennomsnittet for alle elevene ble satt til 500 poeng. Fordi mange av oppgavene fra 1995 og 1999 også er brukt i 2003, har det vært mulig å bruke samme målestokk i 2003 som i tidligere undersøkelser. Vårt land deltok ikke i TIMSS 1999, men vi kan ved hjelp av denne skalaen sammenlikne dagens elevers prestasjoner med like gamle elever fra TIMSS Det er videre viktig å legge merke til at selv om den internasjonale fordelingen av skåre har et standardavvik på 100 poeng, er gjennomsnittet av de nasjonale standardavvikene mye lavere. Resultater i matematikk for 8. klasse Som det framgår av figur 1, er det en påfallende dominans i toppen av lista av land fra Øst-Asia. For øvrig ligger de aller fleste europeiske landene, både østlige og vestlige, over det internasjonale gjennomsnittet. Under dette gjennomsnittet finner vi stort sett land fra den tredje verden og noen få europeiske, deriblant Norge. I en europeisk sammenheng viser norske elever seg som bortimot de aller svakeste i matematikk. 5

6 Endringer i matematikkskåre for 8. klasse fra 1995 til 2003 Hongkong USA Korea Nederland Skottland Ungarn Romania Slovenia Australia Singapore Iran New Zealand Kypros Japan Belgia (Fl) Russland Slovakia Norge Sverige Figur 2 : Endring i matematikkskåre for 8. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes. Sverige og Norge er de to landene som har størst tilbakegang i elevprestasjoner fra 1995 til De norske elevene ligger omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner sammenliknet med nivået i matematikk i

7 Resultater R i matematikk for 4. klasse Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 10, Hongkong 10, Japan 10, Taiwan 10, Belgia (Fl) 10, Nederland 10, Latvia 11, Litauen 10, Russland 10,6 3 el England 10, Ungarn 10, USA 10, Kypros 9, Moldova 11, Italia 9, Australia 9,9 4 el Int. gj.snitt 10, New Zealand 10,0 4 el Skottland 9, Slovenia 9,8 3 el Armenia 10, Norge 9, Iran 10, Filippinene 10, Marokko 11, Tunisia 10, Figur 3: Hovedresultater i matematikk for alle landene i 4. klasse. Se tekstboks 1 for forklaring. Matematikk 4.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) De østasiatiske landene dominerer øverst på lista i figur 3, og også her ligger de fleste europeiske landene over gjennomsnittet. Det som imidlertid er mest påtakelig i en norsk sammenheng, er utvilsomt at vårt land her plasserer seg i selskap med land vi vanligvis ikke sammenlikner oss med. 7

8 Endringer i matematikkskåre for 4. klasse fra 1995 til 2003 England Kypros New Zealand Hongkong Slovenia Ungarn Australia Singapore Iran USA Japan Skottland Nederland Norge Figur 4: Endring i matematikkskåre for 4. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes Fra figur 4 går det fram at mange land skårer klart bedre i 2003 enn de gjorde i Det er bare to land som går signifikant tilbake, Nederland og Norge. Forenklet kan vi si at elevene våre i 2003 har gått ett år lenger på skolen, men ligger likevel bortimot et halvt år etter i sin faglige utvikling sammenliknet med situasjonen åtte år tidligere. 8

9 Resultater i naturfag for 8. klasse År på St. Land Alder Skåre Naturfag 8.klasse skolen avvik Singapore 14, Taiwan 14, Korea 14, Hongkong 14, Estland 15, Japan 14, Ungarn 14, Nederland 14, USA 14, Australia 13,9 8 el Sverige 14, Slovenia 13,8 7 el New Zealand 14,1 8 el Litauen 14, Slovakia 14, Belgia (Fl) 14, Russland 14,2 7 el Latvia 15, Skottland 13, Malaysia 14, Norge 13, Italia 13, Israel 14, Bulgaria 14, Jordan 13, Int. gj.snitt 14, Moldova 14, Romania 15, Serbia 14, Armenia 14, Iran 14, Makedonia 14, Kypros 13, Bahrain 14, Palestina 14, Egypt 14, Indonesia 14, Chile 14, Tunisia 14, Saudi-Arabia 14, Marokko Libanon Filippinene 15,2 14,6 14, Botswana 15, Ghana 15, Sør-Afrika 15, Figur 5:Internasjonale resultater i naturfag for 8. klasse. Se tekstboks 1 for forklaring Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) Figur 5 viser åttendeklassingenes gjennomsnittsskåre i naturfag for hvert av deltakerlandene. Av figuren framgår det at de norske elevene også i naturfag skårer svakt, men ikke så svakt som i matematikk. De norske elevene skårer riktignok omtrent 20 poeng over det internasjonale gjennomsnittet, men likevel lavere enn de landene det kanskje er mest naturlig å sammenlikne seg med. 9

10 Endringer i naturfagskåre for 8. klasse fra 1995 til 2003 Hongkong USA Australia Korea Skottland New Zealand Slovenia Ungarn Japan Singapore Nederland Russland Iran Kypros Slovakia Belgia (Fl) Norge Sverige Figur 6: Endring i naturfagskåre for 8. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der dette kan sammenliknes Som i matematikk er Norge og Sverige de to landene som har hatt størst tilbakegang. Tilbakegangen i poeng er imidlertid ikke så stor som i matematikk. For vårt land svarer tilbakegangen omtrent til at elevene nå ligger et halvt år etter elevenes dyktighet i

11 Resultater i naturfag for 4. klasse Land Alder År på St. Skåre skolen avvik Singapore 10, Taiwan 10, Japan 10, Hongkong 10, England 10, USA 10, Latvia 11, Ungarn 10, Russland 10,6 3 el Nederland 10, Australia 9,9 4 el New Zealand 10,0 4 el Belgia (Fl) 10, Italia 9, Litauen 10, Skottland 9, Moldova 11, Slovenia 9,8 3 el Int. gj.snitt 10, Kypros 9, Norge 9, Armenia 10, Iran 10, Filippinene 10, Tunisia 10, Marokko 11, Naturfag 4.klasse Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE) Figur 7: Internasjonale resultater i naturfag i 4. klasse. Se tekstboks 1 for forklaring. Det er en klar dominans av østasiatiske og dernest europeiske land blant de høytskårende landene (se figur 7). Figuren viser også at de norske elevene skårer signifikant lavere enn det internasjonale gjennomsnittet, og faktisk aller lavest i Europa. 11

12 Endringer i naturfagskåre for 4. klasse fra 1995 til 2003 Singapore Iran Hongkong Kypros Slovenia Ungarn New Zealand England Australia Nederland USA Japan Skottland Norge Figur 8: Endring i naturfagskåre for 4. klasse fra TIMSS 1995 til TIMSS 2003 for de landene der det kan sammenliknes direkte. Tilbakegangen i de norske resultatene er langt større enn i alle andre land (se figur 8). En tilbakegang på nesten 40 poeng svarer omtrent til at elevene i 4. klasse i 2003 er bortimot et helt år svakere enn de jevnaldrende i 3. klasse i

13 H oldninger og selvoppfatning i matematikk og naturfag Norske elever markerer seg internasjonalt blant dem som har høyest selvoppfatning i matematikk og naturfag. Åpenbart gir slike sammenlikninger mellom land et bilde av elevers følelse av mestring, noe som igjen kan henge sammen med hvor høye faglige kra v de har møtt. I et internasjonalt perspektiv framstår norske elever med omtrent gjennomsnittlig positive holdninger til fagene i 4. klasse, men langt under gjennomsnittet i 8. klasse. Hva kjennetegner undervisningen i matematik k i norsk skole? Norske matematikklærere har et generelt høyt utdanningsnivå, men svak matematikkfaglig utdanning. Norske matematikklærere deltar også i påfallende liten grad i etter- eller videreutdanning som er relevant for matematikkundervisning. I mindre grad enn i mange andre land preges norsk matematikkundervisning av at noen faglige temaer tas opp ofte. Matematikkundervisningen i Norge er preget av at elevene i stor grad arbeider på egen hånd med oppgaver, og av at norske elever i mindre grad enn i mange andre land hører lenge på at læreren snakker om et emne. I Norge har man god tilgang på datamaskiner i matematikk, men de blir lite brukt. Norge skiller seg ikke ut når det gjelder å gi lekser til elevene, men leksene følges i liten grad opp av lærerne. 13

14 Hva kjennetegner undervisningen i naturfag i norsk skole? Norske naturfaglærere framstår med et høyt generelt utdanningsnivå i et internasjonalt perspektiv, men de har lite spesifikk utdanning i naturfag. Norske lærere som underviser i naturfag, deltar i påfallende liten grad i etterutdanning og videreutdanning som er relevant for naturfagundervis- I norsk naturfagundervisning brukes relativt mye tid på ning. geofag og lite tid på fysikk sammenliknet med hva som er vanlig internasjonalt. Det drives mindre eksperimentell undervisning i Norge enn gjennomsnittet internasjonalt. I et internasjonalt perspektiv er norsk naturfagundervisning i større grad kjennetegnet ved at elevene arbeider med oppgaver på egen hånd. Norske elever har færre prøver i naturfag enn det som er vanlig internasjonalt, og prøvene er i all hovedsak basert på åpne oppgaver. I Norge har vi god tilgang på datamaskiner i naturfagundervisningen, men utnyttes lite i undervisningen. Leksene i naturfag følges i liten grad opp av lærerne i Norge. 14