EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

Transkript

1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,9 - Råolje ,3 - Naturgass ,3 - Kondensater ,9 - Skip og plattformer Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Januar-sept Verdiendring fra jan.-sept Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,1 - Råolje ,9 - Naturgass ,5 - Kondensater ,6 - Skip og plattformer ,6 - Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Eksporten i september - bare gode fiskepriser drar opp Sammenlignet med september 2015, falt samlet vareeksport med 15,9 prosent i september, og så langt i år er nedgangen 15,1 prosent. Ikke bare råoljeprisen, men i økende grad også prisen på naturgass trekker samlet eksportverdi ned. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 2,4 prosent sammenlignet med Fastlandseksport - varer NOK Milliarder september i fjor. Måneden hadde like mange Så langt i år er det en nedgang på 3,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Statistisk sentralbyrå har nå også publisert pris- og volumindekse for utenrikshandelen i 3. kvartal i år. Disse viser at volumet av fastlandsekporten var 4,5 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor, mens prisene var 2,1 prosent opp Råoljeprisen har stabilisert seg og økt noe. Den var i gjennomsnitt 369 kroner fatet i juli, 363 i august og 370 i september, som er 21 kroner lavere enn i september i fjor. Noe høyere volum bidro likevel til at eksporten av råolje økte med 1,3 prosent fra september i fjor til september i år. Eksporten av naturgass falt med hele 58,3 prosent, fra 17,7 milliarder kroner i september i fjor til bare 7,4 milliarder i september i år. Eksportert mengde var 5,7 standard kubikkmeter

2 2 i september. Dette er 34 prosent lavere enn året før, og den sore nedgangen har sammenheng med vedlikeholdsarbeider. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Oljepris og antall eksporterte fat Kilde: SSB oktober 2016 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper er det fortsatt bare matvarer, der fisk dominerer som har nevneverdig økning i eksportverdien, sammenlignet med september i fjor. Fra 2014 til 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 7,3 prosent, og i de ni første månedene av 2016, er det en økning på 25,6 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I årets ni første måneder økte verdien av lakseeksporten med 29,0 prosent, til tross for at volumet i tonn falt med 4,9 prosent. Volumet av samlet fiskeeksport har også falt så langt i Nedgangen er 6,7 prosent, mens gjennomsnittlig kilopris har økt med 35 prosent. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) falt med 9,8 milliarder kroner eller 24,3 prosent i de ni første månedene av 2016, etter et fall på 14,4 milliarder kroner eller 21,7 prosent i hele Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i de ni første månedene av 2016 en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 1,7 milliarder kroner eller 0,7 prosent, sammenlignet med samme periode i Kjemiske produkter har så langt i år 1,1 prosent nedgang i eksportverdien, etter nedgang på 6,5 prosent nedgang i september. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportnedgang på 4,5 milliarder eller 7,6 prosent i de ni første månedene av I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har eksportverdien falt med 10,6 prosent eller 3,6 milliarder kroner så langt i Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte oversikten. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 14,1 prosent eller 1,2 milliarder kroner. For gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, er det en nedgang i eksportverdien så langt i år på 1,2 milliarder kroner eller 6,0 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.),

3 3 hadde nedgang på 16,9 prosent, mens det for klær var 5,9 prosent økning og for møbler 5,3 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 11,1 milliarder kroner eller 14,8 prosent så langt i 2016, sammenlignet med samme periode året før. Skip og plattformer er med i disse tallene. I fjor ble det eksportert plattformer for 3,3 milliarder kroner, mens det ikke har vært slik eksport hittil i år. Det er så langt i år eksportert nye skip for 1,8 milliarder kroner, mens det ble eksportert nye skip for 2,3 milliarder kroner samme periode i fjor. Utenom skip og plattformer er nedgangen for resten av gruppen 8,2 milliarder kroner eller 12,1 prosent så langt i år. Det er de store undergruppene spesielle- og andre industrimaskiner og kraftmaskiner som har falt mest. Større enkeltleveranser kan gi store svingninger i eksporten fra måned til måned for disse gruppene. Figuren viser utviklingen innen undergruppene. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar-september Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de ni første månedene av 2015, er det nedgang i norsk fastlandseksport til alle kontinenter unntatt Europa, der det er det 1,1 prosent økning, og Afrika med 16,5 prosent økning. Til Asia er det 15 prosent nedgang, til Nord- og Mellom-Amerika 13 prosent ned, til Sør-Amerika 4 prosent ned og til Oceania 29 prosent ned. Kina er så langt i 2016 det viktigste norske markedet i Asia foran Sør-Korea og fulgt av Japan og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 19 prosent for Kina, ned 40 prosent for Sør-Korea, opp 5,4 for Japan og ned 25 prosent for Singapore. Eksporten til USA falt med 18 prosent og eksporten til Canada økte med 22 prosent. For Brasil har det så langt i 2016 vært 9 prosent nedgang. Import og handelsbalanse Vareimporten økte i september med 1,6 prosent sammenlignet med september I årets ni første måneder er det en nedgang i samlet vareimport på 1,7 prosent. Nedgangen fra 2015 skyldes import av en stor plattform fra Sør Korea i april 2015, som dro opp importen i fjor. Importen fra europeiske land har så langt i år økt med 2,0 prosent. Fra Asia falt den med 11 prosent (2,3 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 21 prosent. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 0,1 prosent og

4 4 importen fra Sør-Amerika falt med 5,1 prosent og fra Oceania falt den med 12 prosent. Importen fra Kina økte med 2,1 prosent (0,6 prosent opp utenom skip). Importen av kjøretøy har så langt i 2016 økt med 5,2 milliarder kroner eller 11,5 prosent til 50,4 milliarder kroner. Samlet hadde Norge i de ni første månedene av 2016 et overskudd i varehandelen med utlandet på 83,8 milliarder kroner. Dette er 51 prosent lavere enn i samme periode i Figuren under viser at importen den siste tiden har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene har handelsoverskuddet falt raskt. Handelsbalansen - overskuddet krymper raskt De kvartalsvise prisindeksene for utenrikshandel viser at den samlede prisstigning i perioden fra 2000 (basisåret med indeks 100) til 2. kvartal i år har vært en prisstigning på ca. 30 prosent for både samlet vareimport, fastlandseksport og litt høyere for råolje- og naturgasseksport. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 1,65 prosent. Utviklingen de siste år er vist i figuren. Figuren viser at prisindeksen for råolje- og naturgasseksport passerte et bunnpunkt i 1. kvartal i år, etter sammenhengende nedgang siden 4. kvartal Prisindekser for utenrikshandelen Indeks 2000=100 Store prisendringer mellom gruppene siste år

5 5 Figuren under viser prisindekser for store norske industribransjer. Spesielt raffineriene og metallindustrien har hatt store svingninger og stek prisnedgang, men økning i første del av Næringsmiddelindustrien har derimot hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser - Indeks 2000 =100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 8 fylker hadde eksportøkning i september 2016, sammenlignet med samme måned i Størst prosentvis økning hadde Nord- Trøndelag (34%), Troms (24%) og Nordland 23%). Deretter fulgte Sogn og Fjordane (14%), Østfold (13%), Rogaland (12%), Hordaland(8%) og Møre og Romsdal (6%). Det var 11 fylker som hadde lavere eksportverdi i september. Disse var, Aust-Agder (-7%), Telemark (-7%), Oslo (-9%), Oppland (-10%), Sør-Trøndelag (-10%), Vestfold (-11%), Hedmark (-11%), Vest-Agder (-15%), Akershus (16%), Finnmark (-18%) og Buskerud(22%). I årets 9 første måneder er det 9 fylker som har eksportøkning. Disse er Nord-Trøndelag (29%), Troms (23%), Nordland (12%), Sogn og Fjordane (11%), Østfold (7%), Møre og Romsdal (4%), Oppland (3%), Sør-Trøndelag (1%) og Buskerud(0,5%). Det er 10 fylker som har lavere eksportverdi så langt i Disse er Finnmark (-0,5%), Akershus (-2%), Hordaland(-2%), Oslo (-4%), Telemark (-5%), Hedmark (-5%), Rogaland (-10%), Vest-Agder (-20%), Vestfold (-26%) og Aust-Agder (-27%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland så langt i 2016 skyldes at eksportverdien av raffinerte petroleumsprodukter falt med 19 prosent fra samme periode i 2015 (falt med 2,1 milliarder kroner). For bearbeidede varer begrenser nedgangen seg til 3,6 prosent. For Hordaland er det så langt i år 18 prosent eller 4,2 milliarder kroner nedgang i eksportverdien av raffinerte produkter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har nedgang på 12 prosent (ned 1,7 milliarder kroner) fra samme periode i Økning i eksporten av fisk på hele 64 prosent (opp 4,9 milliarder kroner) trekker samlet vareeksport fra Hordaland opp.(knf. tabellen bak).

6 6 Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Østfold Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-september 2016 Prosent endring fra januar-septembert året før Buskerud 6,6 3,5 2,6 1,3 0,5 12,4 11,2 29,0 23,2 Finnmark Akershus Hordaland Oslo Telemark Hedmark Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -0,5-1,7-1,9-4,1-4,6-4,6-9,7-20,4-25,9-26,

7 7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar-september NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Nord-Trøndelag Akershus Oppland Finnmark Hedmark Aust-Agder

8 8 Fylkesfordelt eksport september 2016 Prosent endring fra september året før Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Hordaland Møre og Romsdal 33,8 23,9 22,5 13,9 12,5 12,3 8,4 6,4 Aust-Agder Telemark Oslo Oppland Sør-Trøndelag -6,7-7,4-8,8-9,5-9,6 Vestfold Hedmark Vest-Agder Akershus Finnmark Buskerud -11,0-11,3-15,4-15,8-17,6-22,

9 9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper hittil i 2016 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-september 2015 til januar-september 2016, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 7,8 prosent for gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2015M M09 Endring 0 Hele landet Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer ,3 % tobakk ,8 % 01 Østfold Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 8 7 tobakk ,3 % 02 Akershus Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk 2 26 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 6 4 tobakk ,7 % 03 Oslo Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 8 9 tobakk ,8 %

10 10 04 Hedmark Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk 1 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,9 % 05 Oppland Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 14 9 tobakk ,2 % 06 Buskerud Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk 2 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,9 % 07 Vestfold Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,7 % tobakk ,6 % 08 Telemark Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,4 % tobakk ,2 % 09 Aust-Agder Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 0

11 11 tobakk ,4 % 10 Vest-Agder Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 7 0 tobakk ,9 % 11 Rogaland Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,2 % tobakk ,6 % 12 Hordaland Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,3 % tobakk ,0 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer tobakk ,3 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer ,0 % tobakk ,1 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 0 0

12 12 tobakk ,1 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,1 % 18 Nordland Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,8 % 19 Troms Romsa Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,4 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer tobakk ,8 %