EKSPORTEN I JULI 2016

Transkript

1 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,2 - Råolje ,8 - Naturgass ,9 - Kondensater ,0 - Skip og plattformer 3-99,7 - Fastlandseksport (trad. varer) ,4 Januar-juli 2016 Verdiendring fra jan.-juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,5 - Råolje ,4 - Naturgass ,9 - Kondensater ,4 - Skip og plattformer ,9 - Fastlandseksport (trad. varer) ,7 Stor nedgang i fastandseksporten i juli Sammenlignet med juli 2015, falt samlet vareeksport med 15,2 prosent i juli, og så langt i år er nedgangen 15,5 prosent. Ikke bare råoljeprisen, men i økende grad også prisen på naturgass trekker samlet eksportverdi ned. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 10,4 prosent sammenlignet med juli i fjor. To færre virkedager enn i fjor bidrar til å forklare den store nedgangen. Så langt i år er det en nedgang på 4,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned Statistisk sentralbyrå har nå også publisert prisog volumindekse for utenrikshandelen i 2. kvartal i år. Disse viser at volumet av fastlandsekporten var 1,0 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor, mens prisene var 0,5 prosent lavere. Råoljeprisen har økt de siste månedene, men var med 369 kroner fatet, likevel 73 kroner lavere enn i juli i fjor. Derfor falt verdien av råoljeeksporten med 1,8 prosent fra juli i fjor, til tross for at volumet økte med 17,6 prosent. Eksporten av naturgass falt med hele 33,9 prosent, fra 18,2 milliarder kroner i juli i fjor til 12,0 milliarder i juli i år. Eksportert mengde

2 2 var 8,4 standard kubikkmeter i juli, som er 5,7 prosent lavere enn året før. NOK Milliarder RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN 50 Oljepris og antall eksporterte fat Kilde: SSB august 2016 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper var det bare matvarer, der fisk dominerer som har nevneverdig økning i eksportverdien i juli, sammenlignet med juli i fjor. Fra 2014 til 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 7,3 prosent, og i de sju første månedene av 2016, er det en økning på 25,2 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I årets sju første måneder økte verdien av lakseeksporten med 27,3 prosent, til tross for at volumet i tonn falt med 7,9 prosent. Volumet av samlet fiskeeksport har også falt så langt i Nedgangen er 7,8 prosent, mens gjennomsnittlig kilopris har økt med 34 prosent. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) falt med 8,9 milliarder kroner eller 27,3 prosent i de sju første månedene av 2016, etter et fall på 14,4 milliarder kroner eller 21,7 prosent i hele Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i de sju første månedene av 2016 en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 3,3 milliarder kroner eller 1,6 prosent, sammenlignet med samme periode i Kjemiske produkter har så langt i år økt eksportverdien med 0,1 prosent, etter nedgang på 17 prosent nedgang i juli. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportnedgang på 4,0 milliarder eller 8,6 prosent i de sju første månedene av I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har eksportverdien falt med 11,1 prosent eller 2,9 milliarder kroner så langt i Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte oversikten. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 15,5 prosent eller 1,1 milliarder kroner. For gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, er det en nedgang i eksportverdien så langt i år på 594 millioner kroner eller 3,7 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 13,6 prosent, mens det for klær var 3,9 prosent økning og for møbler 7,0 prosent økning.

3 3 Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 9,5 milliarder kroner eller 16,4 prosent så langt i 2016, sammenlignet med samme periode året før. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er nedgangen 7,9 milliarder kroner eller 14,5 prosent. Det er de store undergruppene spesielle- og andre industrimaskiner og kraftmaskiner som har falt mest. Større enkeltleveranser kan gi store svingninger i eksporten fra måned til måned for disse gruppene. Det er så langt i år eksportert nye skip for 0,9 milliarder kroner, mens det ble eksportert nye skip for 2,2 milliarder kroner samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen innen undergruppene så langt i år. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar-juli Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de sju første månedene av 2015, er det nedgang i norsk fastlandseksport til alle kontinenter unntatt Europa, der det er det 0,6 prosent økning, og Afrika med 11,5 prosent økning. Til Asia er det 17,4 prosent nedgang, til Nord- og Mellom-Amerika 15 prosent ned, til Sør-Amerika 11,5 prosent ned og til Oceania 33 prosent ned. Kina er så langt i 2016 det viktigste norske markedet i Asia foran Sør-Korea og fulgt av Japan og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 18 prosent for Kina, ned 49 prosent for Sør-Korea, ned 1,4 for Japan og ned 13 prosent for Singapore. Eksporten til USA falt med 20 prosent og eksporten til Canada økte med 19 prosent. For Brasil har det så langt i 2016 vært 20 prosent nedgang. Import og handelsbalanse Vareimporten økte i juli med 1,2 prosent sammenlignet med juli I årets sju første måneder er det en nedgang i samlet vareimport på 4,2 prosent. Nedgangen fra 2015 skyldes import av en stor plattform fra Sør Korea i april 2015, som dro opp importen. Importen fra europeiske land har så langt i år økt med 2,3 prosent. Fra Asia falt den med 20 prosent (2,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang på 22 prosent. Importen fra Nord-og Mellom-Amerika falt med 6,2 prosent og importen fra Sør-Amerika falt med 0,8 prosent og fra Oceania falt den med 19 prosent. Importen fra Kina økte med 0,7 prosent (0,1 prosent ned utenom skip). Importen av kjøretøy har så langt i 2016 økt med 3,4 milliarder kroner eller 9,5 prosent til 39,1 milliarder kroner. Samlet hadde Norge i de sju første månedene av 2016 et overskudd i varehandelen med utlandet på 102,3 milliarder kroner. Dette er 45 prosent lavere enn i samme periode i 2015.

4 4 Figuren under viser at importen den siste tiden har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene har handelsoverskuddet blitt mer enn halvert. Handelsbalansen - overskuddet krymper raskt De kvartalsvise prisindeksene for utenrikshandel viser at den samlede prisstigning i perioden fra 2000 (basisåret med indeks 100) til 2. kvartal i år har vært en prisstigning på ca. 30 prosent for både samlet vareimport, fastlandseksport og litt høyere for råolje- og naturgasseksport. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 1,65 prosent. Utviklingen de siste år er vist i figuren. Figuren viser at prisindeksen for råolje- og naturgasseksport passerte et bunnpunkt i 1. kvartal i år, etter sammenhengende nedgang siden 4. kvartal Prisindekser for utenrikshandelen

5 5 Store prisendringer mellom gruppene siste år Figuren under viser prisindekser for store norske industribransjer. Spesielt raffineriene og metallindustrien har hatt store svingninger og stek prisnedgang, men økning de siste månedene. Næringsmiddelindustrien har derimot hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000=100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at bare 5 fylker hadde eksportøkning i juli 2016, sammenlignet med samme måned i Størst prosentvis økning hadde Nord-Trøndelag (40%) og Oppland (29%). Deretter fulgte Troms (7%), Østfold (4%) og Buskerud(0,6%). Det var 14 fylker som hadde lavere eksportverdi i juli. Disse var, Rogaland (-5%), Nordland (-5%), Sogn og Fjordane (-7%), Sør-Trøndelag (-7%), Akershus (-8%), Hedmark (-10%), Telemark (-13%), Vest-Agder (-15%), Møre og Romsdal (-17%), Finnmark (-18%), Oslo (- 19%), Aust-Agder (-27%), Hordaland(-30%), og Vestfold (-33%). I årets 7 første måneder er det 10 fylker som har eksportøkning. Disse er Troms (24%), Nord-Trøndelag (17%), Sogn og Fjordane (10%), Østfold (6%), Finnmark (4%), Oppland (4%), Nordland (3%), Buskerud(1%), Møre og Romsdal (0,6%) og Telemark (0,3%), Det er 9 fylker som har lavere eksportverdi så langt i Disse er Sør-Trøndelag (-0,7%), Akershus (-1%), Oslo (-2%), Hedmark (-5%), Hordaland(-5%), Rogaland (-11%), Vest- Agder (-22%), Vestfold (-28%) og Aust-Agder (-29%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland så langt i 2016 skyldes at eksportverdien av raffinerte petroleumsprodukter falt med 23 prosent fra samme periode i 2015 (falt med 1,8 milliarder kroner). For bearbeidede varer begrenser nedgangen seg til 5,6 prosent. For Hordaland er det så langt i år 22,9 prosent eller 4.1 milliarder kroner nedgang i eksportverdien av raffinerte produkter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har nedgang på 15 prosent (ned 1,7 milliarder kroner) fra samme periode i Økning i eksporten av fisk på hele 64 prosent (opp 3,8 milliarder kroner) trekker samlet vareeksport fra Hordaland opp.(knf. tabellen bak).

6 6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-juli 2016 Prosent endring fra januar-juli året før Troms Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Østfold Finnmark Oppland Nordland Buskerud Møre og Romsdal Telemark 23,8 16,5 10,3 6,1 3,8 3,5 3,3 1,1 0,6 0,3 Sør-Trøndelag Akershus Oslo Hedmark Hordaland Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -0,7-1,2-2,0-4,8-5,3-11,4-22,1-28,0-28,

7 7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar-juli NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Sør-Trøndelag Østfold Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Akershus Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Hedmark Aust-Agder

8 8 Fylkesfordelt eksport juli 2016 Prosent endring fra juli året før Nord-Trøndelag Oppland Troms - Romsa Østfold Buskerud 7,1 3,9 0,6 40,0 28,9 Rogaland Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Hedmark Telemark Vest-Agder -4,7-5,3-6,5-6,9-7,6-10,0-13,2-14,9 Møre og Romsdal Finnmark - Finnmárku Oslo Aust-Agder Hordaland Vestfold -16,8-18,4-19,1-26,5-29,6-32,

9 9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper hittil i 2016 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-juni 2015 til januar-juni 2016, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 8,6 prosent for gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2015M M07 Endring 0 Hele landet Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,6 % 01 Østfold Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 6 3 tobakk ,2 % 02 Akershus Varer i alt ,2 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk 1 20 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer 5 4 tobakk ,9 % 03 Oslo Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 6 7 tobakk ,6 %

10 10 04 Hedmark Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk 1 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,6 % 05 Oppland Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 9 6 tobakk ,0 % 06 Buskerud Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk ,6 % 07 Vestfold Varer i alt ,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,1 % 08 Telemark Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,8 % 09 Aust-Agder Varer i alt ,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 0 0

11 11 tobakk ,8 % 10 Vest-Agder Varer i alt ,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 7 0 tobakk ,7 % 11 Rogaland Varer i alt ,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk ,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,0 % tobakk ,6 % 12 Hordaland Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,9 % tobakk ,7 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer tobakk ,0 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt ,6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,0 % tobakk ,8 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt ,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 0 0

12 12 tobakk ,2 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt ,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,1 % 18 Nordland Varer i alt ,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,3 % 19 Troms Romsa Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,4 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,2 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt ,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer tobakk ,3 %