EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018

Transkript

1 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2018 Verdiendring fra september 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 81,0 21,8 - Råolje 25,7 51,5 - Naturgass 19,1 38,4 - Kondensater 0,4 48,5 - Skip og plattformer 1,0 25,9 - Fastlandseksport (trad. varer) 34,8 0,5 Januar-sept Verdiendring fra jan.-sept I alt - alle varer 724,3 15,3 - Råolje 198,7 20,7 - Naturgass 180,4 26,5 - Kondensater 4,7 25,3 - Skip og plattformer 7,0-25,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 333,7 8,3 Veksten i fastlandseksporten stoppet opp i september Sammenlignet med september 2017, økte samlet vareeksport med knapt 22 prosent i september. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på beskjedne 0,5 prosent. Måneden hadde 20 virkedag, som er en dag mindre enn i fjor, og korrigert for dette ville økningen kunne vårt nærmere 5 prosent. Dette betyr likevel en klar volumnedgang siden de gjennomsnittlige prisene for fastlandseksporten til og med 3. kvartal i år har vært 7 prosent høyere enn i fjor, og i tredje kvartal var de vel 9 prosent høyere enn året før. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent i eksportverdien. Fram til og med september har fastlandseksporten økt med 8,3 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 4,1 prosent så langt i år. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mrd.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)

2 2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 3. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 9,2 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,7 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. I september økte råoljeeksporten med 51,5 prosent og naturgasseksporten med 38,4 prosent, sammenlignet med september i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 20,7 og 26,5 prosent. I september var det også økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Råoljeprisen økte med 50,7 proset fra september i fjor og var 663 kroner fatet. Den høyeste månedsprisen siden juni I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november Det ble eksportert 8,4 milliarder standard kubikkmeter naturgass i september, ned 6,2 prosent fra året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som

3 3 sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum lite vekst etter Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til august 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom I 2018 har det flatet ut og vørt svakere i EU. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017 til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til august Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter Næringsmiddelindustrien er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen

4 4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 1. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-investeringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrent på nivå med De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I sin siste konjunkturraport legger SSB til grunn at oljeprisen vil holde seg noenlunde konstant rundt dagens nivå (75 USD fatet) i tiden framover og fgram til ut 2021.

5 5 Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen økter, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 1.kvartal 2018, da det flatet ut. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober Her nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2018 og 2019 fra 3,9 til 3,7 prosent. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) justeres enda mer ned - til 4,2 prosent i år og 4,0 prosent i I 2017 vokste handelen med 5,2 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 4,4 prosent i 2017, antas nå, etter nedjustering, å bli 3,4 og 3,1 prosent. Det er også nedjustering for eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene fra 6,9 prosent i 2017 til 4,7 og 4,8 prosent i 2018 og Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt.

6 6 USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første halvår av Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Om Kina sier IMF at veksten fortsatt vil være sterk, men at den gradvis avtar. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte i vår, er blitt en realitet. Difference from July 2018 WEO update projections Economic growth Percent change World output 3,2 3,7 3,7 3,7-0,2-0,2 USA 1,5 2,2 2,9 2,5 0,0-0,2 Japan 0,9 1,7 1,1 0,9 0,1 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,0 1,9-0,2 0,0 Russia -0,2 1,5 1,7 1,8 0,0 0,3 China 6,7 6,9 6,6 6,2 0,0-0,2 India 7,1 6,7 7,3 7,4 0,0-0,1 Brazil -3,5 1,0 1,4 2,4-0,4-0,1 Sub-Saharan Africa 1,4 2,7 3,1 3,8-0,3 0,0 Source: IMF WEO, October 2018 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018

7 7 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai og en «Update» av denne i september. Som IMF justerer også OECD ned anslagene for global vekst, og påpeker at nedside risikoen har økt. Vekst kan ha passert toppen, og de anslår 3,7 prosent vekst i

8 8 verdensøkonomien både i år og neste år. OECD slår også fast at veksten er mindre bredt basert og at variasjonen er større mellom de store landene, noe som spesielt gjelder for vekstøkonomiene. EUs sommer-rapport (European Economic Forecast - July 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, etter fem kvartal med sterk vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen kan bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt og indikator for «consumer confidence» tyder fortsatt på vekst i privat forbruk, selv om økte energipriser nå har en dempende effekt. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes det fortsatt en prisstgning på bare 1,7 prosent både i 2018 og Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018 og fastholdes på 2,0 prosent for2019. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA pålegger nå stadig flere kinesiske varer toll og Kina svarer med økt toll på import. USA har innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet.

9 9 I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i Etter 3,9 prosent nedgang i september, er det så langt i 2018, 2,9 prosent økning i eksportverdien for fisk sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 2,7 prosent lavere, mens volumet var vel 7 prosent høyere enn i samme periode i For laks er det 7,0 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 3,8 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før det falt noe tilbake. De siste ukene har prisen ligget nær nivået i 206 og 2017, mens volumet har ligget litt høyere. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 9,8 prosent til 7,2 milliarder kroner. Laks utgjør 87 prosent av totalen, og den blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i Hittil i år er det en økning på 13,2 milliarder kroner eller 31 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 19 prosent i september. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 10,6 milliarder kroner eller 4,1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I september alene var det 1,0 milliarder i nedgang - ned 3,5 prosent fra september i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 3,8 milliarder kroner eller 9,4 prosent så langt i år, etter 8,3 prosent økning i september. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 1,4 milliarder eller 2,4 prosent så langt i år. I september var det

10 10 15,8 prosent nedgang. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 5,0 prosent eller 1,7 milliarder kroner. I september alene var det 28 prosent nedgang fra august i fjor. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en økning på 0,5 prosent, etter 37 prosent økning i september. Det arbeides nå med store leveranser til norsk sokkel i Værdal. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 8,1 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 12 prosent, etter 8,5 prosent økning i september. For klær og møbler er det så langt i år ingen endring i eksportbeløpene fra fjoråret. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en liten økning i eksportverdien på 0,6 milliarder kroner eller 1,0 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 3,0 milliarder kroner eller 5,6 prosent. Figuren viser at det nå også er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble eksport nye skip for 1,0 milliarder kroner i september i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 1,1 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,1 milliarder og brukte skip for 5,4 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Det er trolig tilfeldige faktorer som har bidratt til få overleveringer av nye skip til utlandet i begynnelsen av Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken viser også klare tegn til bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til Mrd. Kr. 20,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - september ,0 10, ,0 0,0

11 11 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de ni første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 9 og 4 prosent nedgang. Det var 11 prosent eksportøkning til Europa, 19 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 40 prosent økning til Afrika og 58 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 2,4 prosent for Kina, opp 9 prosent for Japan, ned 5 prosent for Sør- Korea og ned 44 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 20 prosent, og til Canada sank den med 2 prosent. For Brasil er det 10 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I september var vareimporten 0,3 prosent høyere enn i september Hittil i 2018 er importøkningen 7,9 prosent (11,1 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,6 prosent (10,1 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 6,8 prosent (2,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 10 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 35 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 16 prosent og importen fra Oceania økte med 60 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 5,4 prosent (også 5,4 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 34 prosent lavere enn i samme periode i fjor (opp 0,6 prosent utenom skip og plattformer). Etter 9 prosent nedgang i september, har importen av kjøretøy økt med 5,4 prosent til 59,4 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 36,7 milliarder og økningen er 4,0 prosent, etter 14 prosent nedgang i september. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Handelsbalansen

12 12 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 35 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 260,0 240,0 220,0 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Kjemiske råvarer Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 10 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i september 2018, sammenlignet med september Størst prosentvis økning hadde Aust-Agder (82%) og Akershus (41%). Deretter fulgte Telemark (28%), Rogaland (13%), Vest-Agder (13%), Oppland (10%), Hedmark (7%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (4%), Vestfold (3%) og Hordaland (0,1%). De 8 fylkene som hadde lavere eksportverdi i august i år er Østfold (-1%), Troms (-6%), Nordland (-12%), Oslo (-13 %), Møre og Romsdal (-15%), Finnmark (-17%), Buskerud (- 42%) og Sogn og Fjordane (-59%). Så langt i 2018 er det 14 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning har Akershus (24%), Hedmark (18%), Hordaland (18%), Rogaland (15%), Vest-Agder (13%), Aust-Agder (13%), Telemark (13%), Oppland (12%), Vestfold (11%), Trøndelag (10%), Troms (9%), Nordland (7%), Finnmark (4%) og Østfold (4%). Det er 4 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Møre og Romsdal (-1%). Oslo (-14%), Sogn og Fjordane (-15%) og Buskerud (-16%).

13 13 Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, noe vi har sett de siste månedene. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 18). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - september Prosent endring fra året før Akershus 23,9 Hedmark Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Oppland Vestfold Trøndelag Troms Nordland Finnmark Østfold Møre og Romsdal Oslo Sogn og Fjordane Buskerud 18,0 17,5 14,7 12,9 12,7 12,5 11,7 10,6 9,8 8,9 7,2 3,8 3,6-1,2-13,5-15,1-15,

14 14 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - september NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oppland Oslo Akershus Finnmark Hedmark Aust-Agder

15 15 Fylkesfordelt eksport september 2018 Prosent endring fra september året før Aust-Agder Akershus Telemark Rogaland Vest-Agder Oppland Hedmark Trøndelag Vestfold Hordaland 40,1 28,0 13,4 13,0 9,9 7,1 4,2 2,8 0,1 81,6 Østfold Troms Nordland Oslo Møre og Romsdal Finnmark -0,7-5,5-12,4-12,9-15,4-17,3 Buskerud Sogn og Fjordane -42,1-58,

16 16 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-september 2017 til januar-september 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 3,9 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M M09 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk ,6 % Fisk ,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,9 % Varer i alt ,3 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 % Brenselsstoffer ,4 % tobakk ,1 % Varer i alt ,6 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 4 3 tobakk ,2 % Varer i alt ,9 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk ,2 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer 6 6 tobakk ,4 % Varer i alt ,5 %

17 17 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 1 2 tobakk ,7 % Varer i alt ,0 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,1 % Brenselsstoffer 5 5 tobakk ,6 % Varer i alt ,7 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,7 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk ,7 % Varer i alt ,8 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk ,0 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,8 % Brenselsstoffer ,8 % tobakk ,7 % Varer i alt ,6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk ,9 % Fisk ,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer ,4 % tobakk ,4 % Varer i alt ,5 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,9 % Brenselsstoffer 0 0

18 18 tobakk ,9 % Varer i alt ,7 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk ,3 % Fisk ,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer 1 9 tobakk ,7 % Varer i alt ,9 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,5 % Brenselsstoffer ,1 % tobakk ,8 % Varer i alt ,7 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,9 % tobakk ,2 % Varer i alt ,5 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk ,8 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer - 1 tobakk ,5 % Varer i alt ,1 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk ,7 % Fisk ,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,9 % Varer i alt ,2 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,0 %

19 19 Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,0 % Varer i alt ,8 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk ,5 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,2 % Brenselsstoffer - - tobakk ,8 % Varer i alt ,2 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk ,4 % Fisk ,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,6 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk ,4 % Varer i alt ,9 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk ,1 % Fisk ,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer ,3 % Brenselsstoffer ,6 % tobakk ,8 % Varer i alt ,8 % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de åtte første månedene av 2018, viser en klar økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen var 2,6 prosent totalt, 2,8 for utenlandske - og 2,5 for norske overnattinger. I august var det 0,4 prosent nedgang i antall overnattinger fra samme måned året før, norske ned 1,5 prosent og utenlandske opp 1,3 prosent. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for 62 prosent av de totale overnattingene i august, var det 1,6 prosent økning i august, opp 2,1 prosent for norske og opp 0,7 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 5,5 prosent nedgang i overnattingene i august, til tross for en liten økning i

20 20 utenlandske overnattingene, trakk 12 prosent nedgang i norske overnattinger ned. For alle overnattinger er det så langt i år størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Østerrike, Russland, Sveits, Finland, Belgia, Australia, og Ukraina. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Kina, Brasil, Sør Korea, Sverige, Danmark, Island, Sør-Afrika, Litauen, Japan, Spania, Latvia og Polen. Fylkesfordelt var det i august (sammenlignet med august i fjor) økning utenlandske overnattinger for ti fylker. Disse er Akershus, Hedmark, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark. Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Trøndelag og Finnmark hadde færre overnattinger i august. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 30 prosent av overnattingene i august, og det er bobiler som drar opp, mens tradisjonell camping går ned. For hotelldelen (62 prosent av overnattingene i august) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Hotellandelen var litt høyere enn i august 2017 da andelen var 61,1 prosent. For feriebaserte overnattinger var det 2,0 prosent økning fra august Sterkest var denne økningen i Østfold Akershus, Agderfylkene og i Troms og Finnmark. For Oslo var det markert nedgang i disse overnattingene i august. Tabellen aller bakerst viser fylkesfordelt oversikt over hotellovernattingene etter formål i august. Det er også i august variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst for nesten alle fylker. For Vestfold var det spesielt sterk dreining mot kurs konferanse, og lave tall for ferie og fritidsbaserte overnattinger også i august. For Sogn og Fjordane er det motsatt, med økning for ferie/fritid og nedgang for konferanse og yrkesrelaterte overnattinger. SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse August måned Januar - august 2018M08 Endring Andel 2018M08 Endring Andel Overnattinger i alt I alt ,4 % 100,0 % ,6 % 100,0 % Utlandet i alt ,3 % 100,0 % ,8 % 100,0 % Norge ,5 % 100,0 % ,5 % 100,0 % Hotell og liknende overnattingsbedrifter I alt ,6 % 61,9 % ,0 % 65,9 % Utlandet i alt ,7 % 58,6 % ,4 % 62,5 %

21 21 Norge ,1 % 64,1 % ,8 % 67,5 % Campingplasser I alt ,1 % 29,7 % ,6 % 25,7 % Utlandet i alt ,1 % 29,3 % ,7 % 23,2 % Norge ,7 % 30,0 % ,0 % 26,9 % Hyttegrender I alt ,5 % 7,2 % ,8 % 7,4 % Utlandet i alt ,2 % 10,3 % ,1 % 12,9 % Norge ,8 % 5,1 % ,4 % 4,8 % Vandrarheimar I alt ,7 % 1,2 % ,3 % 1,0 % Utlandet i alt ,3 % 1,8 % ,9 % 1,5 % Norge ,1 % 0,9 % ,6 % 0,8 % Overnattinger i august fylkesfordelt Endring % 2017M M08 Endring 0 Hele landet I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,5% 01 Østfold I alt ,5% Utlandet i alt ,6% Norge ,3% 02 Akershus I alt ,1% Utlandet i alt ,0% Norge ,0% 03 Oslo I alt ,8% Utlandet i alt ,4% Norge ,3% 04 Hedmark I alt ,1% Utlandet i alt ,0% Norge ,3% 05 Oppland I alt ,9% Utlandet i alt ,1% Norge ,0% 06 Buskerud I alt ,7% Utlandet i alt ,4% Norge ,1% 07 Vestfold I alt ,6% Utlandet i alt ,3% Norge ,9% 08 Telemark I alt ,8% Utlandet i alt ,1%

22 Norge ,5% 09 Aust-Agder I alt ,5% Utlandet i alt ,1% Norge ,9% 10 Vest-Agder I alt ,9% Utlandet i alt ,4% Norge ,7% 11 Rogaland I alt ,3% Utlandet i alt ,0% Norge ,2% 12 Hordaland I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,2% 14 Sogn og Fjordane I alt ,3% Utlandet i alt ,5% Norge ,5% 15 Møre og Romsdal I alt ,2% Utlandet i alt ,3% Norge ,1% 50 Trøndelag I alt ,7% Utlandet i alt ,9% Norge ,9% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt ,4% Utlandet i alt ,9% Norge ,9% 17 Nord-Trøndelag (-2017) I alt ,9% Utlandet i alt ,2% Norge ,9% 18 Nordland I alt ,4% Utlandet i alt ,3% Norge ,4% 19 Troms - Romsa I alt ,3% Utlandet i alt ,8% Norge ,2% 20 Finnmark - Finnmárku I alt ,1% Utlandet i alt ,7% Norge ,1% 21 Svalbard I alt ,2% Utlandet i alt ,9% Norge ,1% 22

23 23 Overnattinger hittil i 2018 Endring 2017M M08 Endring % I alt ,6% Norge ,5% Utlandet i alt ,8% Tyskland ,6% Sverige ,6% Nederland ,0% Danmark ,0% USA ,5% Storbritannia ,5% Resten av Asia ,5% Frankrike ,7% Kina ,6% Spania ,5% Italia ,1% Sveits ,4% Polen ,8% Finland ,1% Belgia ,3% Russland ,9% Østerrike ,4% Australia ,5% Sør-Korea ,2% Japan ,9% Tsjekkia ,5% Resten av Europa ,7% Litauen ,4% Brasil ,8% Resten av Afrika ,5% Canada ,0% Resten av Sør-Amerika ,3% Estland ,3% Latvia ,1% Portugal ,0% Tyrkia ,9% Ungarn ,1% Ukraina ,5% Irland ,2% Island ,5% Slovakia ,6% Resten av Oseania ,1%

24 24 Hellas ,3% Slovenia ,1% Sør-Afrika ,1% Luxembourg ,4% Mexico ,3% Kypros ,2% Malta ,5% Liechtenstein ,2% Overnattinger på hotell i august 2018 Andel etter formål med overnattingen Overnattinger i alt Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Overnattingar ,5 % 30,2 % 61,4 % Østfold ,4 % 38,5 % 50,1 % Akershus ,6 % 35,1 % 52,2 % Oslo ,3 % 36,7 % 57,0 % Hedmark ,2 % 30,1 % 64,7 % Oppland ,0 % 13,7 % 79,3 % Buskerud ,6 % 16,6 % 71,8 % Vestfold ,7 % 25,1 % 22,2 % Telemark ,1 % 24,9 % 60,0 % Aust-Agder ,8 % 28,7 % 61,5 % Vest-Agder ,7 % 30,4 % 62,9 % Rogaland ,5 % 41,7 % 46,8 % Hordaland ,1 % 24,4 % 73,5 % Sogn og Fjordane ,8 % 11,6 % 86,6 % Møre og Romsdal ,3 % 31,7 % 63,9 % Sør-Trøndelag (-2017) ,7 % 39,8 % 52,4 % Nord-Trøndelag (- 2017) ,1 % 43,8 % 49,1 % Nordland ,4 % 34,2 % 62,4 % Troms - Romsa ,9 % 30,6 % 62,5 % Finnmark - Finnmárku ,9 % 32,8 % 64,3 % Svalbard ,7 % 28,7 % 54,6 %