Arbeidsmarkedet nå juli 2019

Transkript

1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå i 219 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eugenia Vidal-Gil, Eugenia.Vidal-Gil@nav.no, 2. august 219. // NOTAT Økning i bruttoledigheten i i Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak (bruttoledigheten) gikk opp med 1 2 personer fra juni til i, ifølge tall som er sesongkorrigert og justert for bruddet som innføring av forenklet registrering i november 218 har medført 1. Antallet helt ledige økte med 6 personer i i, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak. Bruttoledigheten har vekslet mellom oppgang og nedgang de siste fire månedene og er nå på samme nivå som i mars. I i var 76 9 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Dette tilsvarer 2,7 prosent av arbeidsstyrken personer var registrert som helt ledige, noe som tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken. 1 5 arbeidssøkere deltok på tiltak i i. Dette utgjør,4 prosent av arbeidsstyrken. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i i 1 prosent lavere enn i i i fjor. Antallet helt ledige var også 1 prosent lavere. Dette er en større nedgang enn om vi ikke justerer for bruddet i statistikken. Figur 1. Antall registrerte helt arbeidsledige, bruttoledigheten og arbeidsledige ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Sesong- og bruddjusterte tall. Januar 213 i Helt arbeidsledige Helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak AKU- arbeidsledige og SSB Se nærmere forklaring om bruddet i statistikken under Spesielle forhold nederst i dette notatet. NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Kunnskapsavdelingen // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 13 OSLO Besøksadresse: Økernveien 94 // 579 OSLO Tel: 21 7 // Fax: // nav.statistikk@nav.no

2 33 3 (43 %) av de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i i mottok dagpenger. Andelen som mottok dagpenger i i i fjor var på 47 prosent. 6 prosent mottok tiltakspenger, mens 2 prosent mottok arbeidsavklaringspenger i i. Resten kan være mottakere av sosialhjelp eller har ingen ytelser fra NAV. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftsundersøkelse (AKU) var 95 personer arbeidsledige i mai. Dette er 11 færre enn i februar, korrigert for sesongvariasjoner. Arbeidsledigheten målt med AKU utgjorde 3,4 prosent av arbeidsstyrken i mai. Dette er,4 prosentpoeng lavere enn i februar. AKU-ledigheten har siden i fjor høst vist en fallende trend etter å ha holdt seg relativt stabil ellers i 218, og nedgangen i mai bekrefter denne tendensen. Sysselsettingen holdt seg stabil fra februar til mai ifølge sesongjusterte AKU-tall, med en økning på bare 1 sysselsatte. Sysselsettingsprosenten i mai var dermed uendret fra februar med 67,6 prosent. Antall personer i arbeidsstyrken gikk imidlertid ned med 11 fra februar til mai, og trenden hittil i år tyder på en liten nedgang, noe som har bidratt til nedgangen i arbeidsledigheten. Yrkesdeltakelsen var på 69,9 prosent i mai, ned,4 prosentpoeng sammenliknet med februar. Utviklingen i internasjonal økonomi Ifølge OECD var veksten i det globale bruttonasjonalproduktet (BNP) i 218 på 3,5 prosent. Dette tilsvarer den estimerte trendveksten for verdens økonomi. BNP-veksten avtok imidlertid gjennom fjoråret som følge av lavere vekst i investeringene og i internasjonal handel, noe som kan sees i sammenheng med handelskonflikter, økt proteksjonisme og økt usikkerhet. OECD venter at denne tendensen vil fortsette i år, og i sin siste prognose fra mai anslår de at det globale BNP vil øke med 3,2 prosent. Til neste år anslår de en vekst i den globale BNP på 3,4 prosent. Veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) i eurosonen 2 avtok gjennom 218 og ble på,2 prosent i både tredje og fjerde kvartal, men tok seg opp i første kvartal i år med en økning på,4 prosent. Foreløpige tall fra Eurostat tyder på at veksten i eurosonens økonomi bremset opp igjen i andre kvartal, med en økning i BNP på,2 prosent. Sammenliknet med andre kvartal i fjor var BNP i eurosonen 1,1 prosent høyere. Dette er den laveste årlige BNP-veksten på over fire år. Arbeidsledigheten i eurosonen har falt sammenhengende i fem år. I juni lå arbeidsledigheten på 7,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er,7 prosentpoeng lavere enn i juni i fjor, og det laveste nivået på arbeidsledigheten i eurosonen siden i 28. Det er imidlertid store forskjeller i ledighetsnivået mellom medlemslandene. Hellas (17,6 %) og Spania (14, %) hadde fortsatt høyest ledighet i eurosonen, mens Tsjekkia (21,9 %) og Tyskland (3,1 %) hadde lavest ledighet. Sysselsettingen i eurosonen har også vist en jevn vekst i cirka fem år og økte videre med,4 prosent i første kvartal i år. I USA økte BNP med solide 2,9 prosent i 218, selv om veksttakten avtok i andre halvår. I første kvartal i år tiltok den økonomiske veksten, og BNP økte med,8 prosent. Ifølge foreløpige tall fra Bureau of Economic Analysis ble BNP-veksten noe svakere igjen i andre kvartal med,5 prosent. 2 Eurosonen inkluderer Belgia, Tyskland, Estland, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia, Slovakia og Finland. 2

3 Høyere vekst i offentlige utgifter og i privat konsum enn i første kvartal bidro til å løfte veksten i USAs økonomi i andre kvartal. Nedgang i de private bruttoinvesteringene, i boliginvesteringene og i eksporten i andre kvartal trakk derimot ned BNP-veksten. Arbeidsledigheten i USA lå på 3,7 prosent av arbeidsstyrken i juni, mens den var på 3,6 prosent i mai. Antall sysselsatte fortsatte å øke i juni, og økningen var høyere enn gjennomsnittet så lagt i år. Sysselsettingsprosenten forble uendret fra mai til juni, mens yrkesdeltakelsen økte med,1 prosentpoeng. Utviklingen i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge økte med,7 prosent fra desember-februar til mars-mai ifølge sesongjusterte månedstall fra nasjonalregnskapet. Dette er samme veksttakt som i den foregående tremånedersperioden. De fleste næringene bidro til veksten i fastlandsøkonomien. Bruttoproduktet i både tjenestenæringene, industrien og annen vareproduksjon, deriblant bygg og anlegg, økte med,8 prosent fra desember-februar til mars-mai, ifølge SSB. Husholdningenes konsum økte med,8 prosent fra desember-februar til mars-mai, mot,3 prosent i den foregående tremånedersperioden. En klar økning i varekonsumet bidro til dette. Det ble ingen vekst i varekonsumet i desember-februar, mens det økte med 1,2 prosent i mars-mai. Kjøp av transportmidler og møbler bidro mest til dette, ifølge SSB. Tjenestekonsumet har vist en jevn vekst det siste året, og økte med,8 prosent i mars-mai. Nedgangen i boliginvesteringer stoppet opp i andre halvdel av 218 og boliginvesteringene vokste med,7 prosent i første kvartal i år. Månedstall fra nasjonalregnskapet viser at boliginvesteringene har fortsatt å øke og var 1,2 prosent høyere i perioden mars-mai enn i desember-februar. Utviklingen i boliginvesteringene følger utviklingen i igangsetting av nye byggeprosjekter. Antall igangsettingstillatelser målt i bruksareal begynte å øke på nytt i mai i fjor, og denne tendensen fortsetter så langt i år om enn i et saktere tempo. Boligprisene har også vist en moderat vekst hittil i år ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Fra første til andre kvartal økte prisen på brukte boliger i gjennomsnitt for hele landet med 1 prosent. Sammenliknet med andre kvartal 218 var prisen på brukte boliger 2,1 prosent høyere i andre kvartal i år. Det kan tyde på moderat vekst i boliginvesteringene framover. De samlete bruttoinvesteringene i fast realkapital økte med 6,8 prosent fra desember-februar til mars-mai. Når det gjelder petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er det bare informasjon om planlagte investeringer som benyttes i månedstall fra nasjonalregnskapet. Mens god vekst i privat konsum og bruttoinvesteringer bidro til å løfte veksten i fastlandsøkonomien i mars-mai, bidro lav vekst i eksporten og uendret offentlig konsum til å dempe den. Samlet eksport økte med,6 prosent fra desember-februar til mars-mai, mens eksporten av tradisjonelle varer falt 2, prosent. Samlet import økte med 1,6 prosent. 3

4 Nye arbeidssøkere etter yrke Tilgangen av nye arbeidssøkere per virkedag har gått noe ned i i etter en liten oppgang de to foregående månedene (figur 2). Korrigert for sesongvariasjoner har tilgangen på nye arbeidssøkere 3 endret seg lite siden høsten 217 og ligger fortsatt på et lavt nivå. I gjennomsnitt registrerte NAV i underkant av 8 nye arbeidssøkere per virkedag i i. Ved utgangen av i var 8 7 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak med en arbeidssøkervarighet på under fire uker. Blant de som ble ledige i i var de vanligste yrkesbakgrunnene ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn samt butikk- og salgsarbeid (figur 3). Til sammen utgjorde disse 3 prosent av de som hadde en arbeidssøkervarighet på under fire uker. På grunn av bruddet i statistikken er ikke disse tallene sammenliknbare med i i fjor. Den forenklete registeringsløsningen innebærer at nye arbeidssøkere kan fylle ut komplett CV i etterkant av selve registeringen, noe som gjenspeiles i et høyt antall nye arbeidssøkere med ikke oppgitt yrkesbakgrunn. Figur 2. Tilgang av arbeidssøkere per virkedag. Sesongjustert. Januar 21 i Inkluderer helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Tallene på tilgang av nye arbeidssøkere er sesongjustert men ikke korrigert for bruddet. 4

5 Figur 3. Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med arbeidssøkervarighet under 4 uker, etter yrkesbakgrunn. Juli Bruttoledigheten har falt mest blant ingeniører og ikt-medarbeidere så langt i år Bruttoledigheten gikk ned eller holdt seg stabil 4 for de aller fleste yrkesgruppene fra juni til i ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 5 Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak falt mest innen ingeniør- og ikt-fag i i. Ser man på utviklingen så langt i år, er det også for denne yrkesgruppen at bruttoledigheten har falt mest. Bruttoledigheten økte mest blant barne- og ungdomsarbeidere i i. Det er blant personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere at bruttoledigheten har økt mest så langt i år. Økningen i bruttoledigheten blant personer uten oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere må tolkes med forsiktighet, da den sannsynligvis kan knyttes til endringer i registreringsløsningen (se Spesielle forhold nederst i notatet). Bruttoledigheten var lavere enn i i i fjor for de aller fleste yrkesgruppene, justert for bruddet i statistikken. Det var innen ingeniør- og ikt-fag at den prosentvise nedgangen var størst (-34 %). Bruttoledigheten i i var høyere enn året før blant personer med ingen eller ikke oppgitt yrkesbakgrunn og blant ledere. Barne- og ungdomsarbeidere var yrkesgruppen med høyest bruttoledighet i i, med 5,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten var lavest innen akademiske yrker, med 1,1 prosent av arbeidsstyrken (figur 4). 4 Vi definerer utviklingen som stabil når endringen fra forrige måned etter yrke eller fylke ligger i intervallet +/-,5 prosent. 5 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 5

6 Blant de som var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i i var de vanligste yrkesbakgrunnene butikk- og salgsarbeid samt serviceyrker og annet arbeid (figur 5). Figur 4. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. Juli 218 i , 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Figur 5. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter yrkesbakgrunn. Antall personer. Juli Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige

7 De fleste har vært ledige i under ett år Ved utgangen av i var det til sammen 52 5 helt ledige og arbeidssøkere på tiltak som hadde vært arbeidssøkere i mindre enn ett år (figur 6). Det tilsvarer 68 prosent av de som var registrerte denne måneden. 35, eller 46 prosent, har vært registrert som helt ledig eller arbeidssøker på tiltak i mindre enn et halvt år. På grunn av brudd i statistikken er ikke tallene for i i år sammenliknbare med tallene for i i fjor. Figur 6. Bruttoledigheten fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter arbeidssøkervarighet. Antall personer. Juli Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige Under 4 uker 4-12 uker uker uker uker uker 14 uker og mer Bruttoledigheten har falt mest i Rogaland det siste året Fra juni til i gikk bruttoledigheten opp i de fleste fylkene, mens den holdt seg stabil i de andre, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. 6 Den prosentvise økningen var størst i Oppland og Vest-Agder. Ingen fylker hadde nedgang i bruttoledigheten denne måneden. Bruttoledigheten i i var lavere i de aller fleste fylkene sammenliknet med for ett år siden, justert for bruddet i statistikken. Rogaland (-23 %), Møre og Romsdal (-17 %), Hordaland (-16 %) hadde den største nedgangen. Hedmark, Østfold og Oppland hadde høyere bruttoledighet i i i år enn i i i fjor. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken var i i høyest i Østfold, med 3,7 prosent. Sogn og Fjordane hadde lavest bruttoledighet, med 1,8 prosent av arbeidsstyrken (figur 7). 6 Se fil med tabeller over sesongjusterte tall på vår hjemmeside for utviklingen gjennom siste år. 7

8 Figur 7. Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken etter fylke. Juli 218 i , 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Ledigheten blant innvandrere 32 2 (42 %) av de som var helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i i er innvandrere. Figur 8 viser de 2 fødelandene hvor flest av de ledige innvandrerne kommer fra. Personer fra disse 2 landene utgjorde 68 prosent av de ledige innvandrerne. I i var Polen (4 3), Somalia (2 3) og Litauen (1 8) de tre vanligste landbakgrunnene blant ledige innvandrere. Figur 8. Bruttoledighet dekomponert i helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etter fødeland. De 2 vanligste fødelandene er vist. Antall personer. Juli Arbeidssøkere på tiltak Helt ledige 8

9 Høyest ledighet blant unge Bruttoledigheten gikk opp eller holdt seg stabil for alle aldersgrupper fra juni til i, ifølge bruddog sesongjusterte tall. Den prosentvise økningen var størst blant de mellom 2 og 24 år. Bruttoledigheten i i var høyest for personer under 25 år (figur 9). Ved utgangen av måneden var 3,4 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge brudd- og sesongjusterte tall. For de mellom 25 og 49 år var bruttoledigheten på 3,2 prosent, mens den var på 1,9 prosent for de over 5 år. For alle de tre aldersgruppene var bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken,1 prosentpoeng lavere i i enn ved utgangen av 218. Ifølge bruddjusterte tall var bruttoledigheten i i i år lavere enn i i i fjor for alle aldersgrupper. Den prosentvise nedgangen var størst i aldersgruppene år og 4 49 år, med 11 prosent. Figur 9. Bruttoledighet etter alder. Sesong- og bruddjusterte tall. Prosent av arbeidsstyrken. Januar 213 i 219 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Under 25 år år 5 år og eldre Tilgang ledige stillinger I i ble det registrert 25 9 nye ledige stillinger på nav.no. Det er 3 prosent færre stillinger per virkedag enn i i i fjor. Det var flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (4 6), bygg og anlegg (2 9), butikk- og salgsarbeid (2 8) samt ingeniør- og ikt-fag (2 8). 9

10 Spesielle forhold Dette avsnittet er skrevet av Steinar Folkvord, Yrke og utdanning Ny registreringsmetode for arbeidssøkere fra og med november 218 medfører endringer i hvordan yrke og utdanning registreres. Det har gitt endringer i fordeling på yrke og utdanning: Andel med ingen/ikke oppgitt yrkesbakgrunn har økt Andel med leder som yrkesbakgrunn har økt Alle andre yrkesgrupper har en marginal lavere andel på grunn av økning for ingen yrkesbakgrunn og ledere Kategorien «Ledere» bør tolkes med varsomhet etter desember 218. Brudd og endringer siste 12 måneder I november 218 innførte NAV en ny registreringsløsning for alle som registrerer seg som arbeidssøkere på nav.no. Dette fører til at arbeidssøkere kommer raskere inn i statistikken over registrerte arbeidssøkere og det blir flere helt arbeidsledige i statistikken. Bruddet skjedde i november, desember og uar, hvor samlet brudd for uar 219 estimeres til 6 prosent flere helt ledige enn uten endringen. Sesongkorrigerte tall er justert for bruddet. For nærmere forklaring om bruddet og øvrige endringer, se Om statistikken - Arbeidssøkere - 1