EKSPORTEN I AUGUST 2017

Transkript

1 1 EKSPORTEN I AUGUST 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2017 Verdiendring fra aug Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,8 - Råolje ,7 - Naturgass ,5 - Kondensater ,9 - Skip og plattformer ,9 - Fastlandseksport (trad. varer) ,2 Januar-aug Verdiendring fra jan.-aug Mill NOK Prosent I alt - alle varer ,4 - Råolje ,9 - Naturgass ,0 - Kondensater ,9 - Skip og plattformer ,5 - Fastlandseksport (trad. varer) ,9 Raffinerte petroleumsprodukter, kjemiske produkter og metaller dro eksporten opp i august Sammenlignet med august 2016, økte samlet vareeksport i august med 8,8 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 10,2 prosent fra august i fjor. I tillegg til fortsatt økning for kjemiske produkter og metaller bidro økt eksportverdi for bensin og diesel til eksportøkning i august. Som i juli var det også i august like mange virkedager i år som i fjor. NOK Milliarder Fastlandseksport - varer Mill.NOK Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.)

2 2 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 6,9 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 2,5 prosent, etter 2,3 prosent økning i august, sammenlignet med samme periode og måned året før. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til august i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propen og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 2. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 1,8 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 8,0 prosent fra 2. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 3,7 prosent lavere enn i august i fjor mens naturgasseksporten var 31,5 prosent høyere. Det var lavere volum som bidro til nedgang for råolje (ned fra 47 til 44 millioner fat). Oljeprisen var 11 kroner høyere per fat enn i august i fjor. For naturgass var det 32,7 prosent økt volum som ga økt eksportverdi. (opp, fra 7,4 til 9,8 standard kubikkmeter). Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. 40 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.

3 3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert.

4 4 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. Tillits-indikatorer, industriproduksjon og handel mellom land har bedret seg nesten over alt. OECD advarer likevel om at det er flere risikofaktorer (finans og geopolitikk mv), og at oppgangen foreløpig ikke er robust nok til å gi en sterk oppgang i produksjon og bidra til å redusere nåværende ulikhet melom land, områder og befolkningsgrupper. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i august spesielt raffinerte petroleumsprodukter, kjemiske produkter og metaller som do eksporten opp sammenlignet med august i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 8,1 prosent. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk drar eksportverdien opp. I januar-august i år økte lakseeksporten med 11,2 prosent, til tross for uendret volum. De siste ukene har både pris og volum vært omtrent som for ett år siden. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 5,8 prosent fra samme periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris ga 7,9 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på august, var fiskeeksporten 6,6 prosent høyere enn året før. Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 5,8 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 83 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen.

5 5 Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 11,6 milliarder kroner eller 44 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 5,5 milliarder kroner eller 2,5 prosent, sammenlignet med samme periode i I august var det en økning på 2,3 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien med 27 prosent i august, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent eller 2,5 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 4,8 milliarder eller 9,9 prosent så langt i år, etter 5,0 prosent økning i august. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 14,7 prosent eller 4,0 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 13,3 prosent, etter 19,1 og 12,5 prosent nedgang i juli og august. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,2 milliarder kroner eller 7,5 prosent, etter 12 prosent økning i august. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har nedgang på 22 prosent, mens det for klær var 19 prosent økning og for møbler 6 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 1,7 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 5,1 milliarder kroner eller 9,7 prosent, etter 18,9 prosent nedgang i august. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 4,5 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 2,6 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.

6 6 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til Mrd. Kr EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- august Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-august i år økning i norsk fastlandseksport til Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med henholdsvis 9, 12 og 4 prosent. Til Asia var det 0,6 prosent ned, til Afrika 14 prosent ned og til Oceania registreres 4 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Singapore og fulgt av Japan og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 8 prosent, opp 9 prosent for Singapore, ned 5 prosent for Japan og ned 23 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 14 prosent, og til Canada med 19 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en økning på 9 prosent. Import og handelsbalanse I august var vareimporten i kroner den samme som i august 2016, og så langt i år er det en økning på 8,0 prosent (8,2 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,7 prosent. Fra Asia har den økt med 12,6 prosent (16,9 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,2 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,7 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 2,5 prosent. Importen fra Oceania økt med 19,8 prosent. Importen fra Kina falt med 3,0 prosent (5,0 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 4,9 milliarder kroner eller 11,1 prosent til 49,0 milliarder kroner så langt i år. I august var det 15,1 prosent økning fra august i fjor. El- og hybridbiler hadde en andel på rundt 43 prosent i august. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 119,2 milliarder kroner, opp 38,5 prosent fra samme periode i Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.

7 7 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 8 prosent økning siden Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000= Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

8 8 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 fylker hadde eksportøkning i august 2017, sammenlignet med august Det var størst økning for Telemark (65%), Finnmark (51%), Troms (39%), Hordaland (38%) og Rogaland (30%). Deretter fulgte Vestfold (23%), Østfold (22%), Sogn og Fjordane (21%), Oslo (12%), Vest-Agder (8%), Oppland (3%) og Akershus (2%). Det var 7 fylker som hadde lavere eksportverdi i august i år. Disse er Møre og Romsdal (- 1%), Hedmark (-11%), Aust-Agder (-12%), Sør-Trøndelag (-15%), Nordland (-17%), Buskerud (-26%) og Nord-Trøndelag (-56%). Så langt i 2017 er det 14 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i Størst prosentvis økning hadde Vestfold (34%). Deretter følger Hordaland (18%), Rogaland (15%), Troms (15%), Sogn og Fjordane (13%), Sør-Trøndelag (12%), Oppland (11%), Østfold (9%), Nordland (8%), Telemark (6%), Finnmark (6%), Vest-Agder (5%), Buskerud (4%) og Oslo (0,2%). For Hedmark (0,0%) var det ingen endring. De 4 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Møre og Romsdal (-1%), Nord-Trøndelag (-5%), Aust-Agder (-7,5%) og Akershus (-26%) Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 30 prosent. For bearbeidede varer var det 7,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 34 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter økning på 1,0 prosent, sammenlignet med januar-august Vestfold Hordaland Rogaland Troms Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Oppland Østfold Nordland Telemark Finnmark Vest-Agder Buskerud Oslo Hedmark Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januaraugust 2017 Prosent endring fra året før

9 9 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-august 2016 og NOK Millioner Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder

10 10 Fylkesfordelt eksport august 2017 Prosent endring fra august året før Telemark Finnmark Troms Hordaland Rogaland Vestfold Østfold Sogn og Fjordane Oslo Vest-Agder Oppland Akershus Møre og Romsdal Hedmark Aust-Agder Sør-Trøndelag Nordland Buskerud Nord-Trøndelag

11 11 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i august 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra august 2016 til august 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,6 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M M08 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 4 13 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 7 6 drikkevarer, tobakk % Varer i alt %

12 12 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 1 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0

13 13 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 1 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % % Brenselsstoffer 10 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 16 Sør- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk %

14 14 Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 17 Nord- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 19 Troms Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk % Varer i alt % 20 Finnmark Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk % Fisk % Råvarer, unntatt brenselsstoffer % Brenselsstoffer % drikkevarer, tobakk % Varer i alt %