Import av matvarer til Norge i Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Transkript

1 Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no

2 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2

3 Oppsummering Importen er sterkt økende i verdi, mens volumet målt i tonn har en svakere utvikling i perioden Importverdien i 215 endte på 43,8 mrd noe som var en vekst på 1,9% fra fjoråret Volumet målt i tonn falt derimot med 5,3% til tonn Veksten i verdi, lå i fjor over det veksten har vært i snitt de siste årene, mens volumet som har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,% falt i 215 Alle varegruppene har hatt en vekst i importverdi i perioden og importen drives av økte priser mer en volum. Majoriteten av matvareimporten kommer fra EU (hhv 72% og 71% målt i verdi og volum) Importvernet påvirker volumet og ser man på varegrupper med sterk vekst i importen som meierivarer og kjøtt er dette fortsatt et svært lite volum sammenlignet med hva andre land importerer. Eksempelvis importerer 741,2% mer meierivarer per innbygger enn Norge. Den tilsvarende prosenten for kjøtt er 44,4%. Den største varegruppen av matvarer som importeres til Norge er frukt og grønnsaker der det importeres 84. tonn til en verdi av 11,3 mrd kroner Kjøtt og kjøttvarer er den varegruppen som har hatt den sterkeste veksten i perioden både i verdi og volum med en gjennomsnittlig årlig vekst på hhv 22,9% og 21,3% 3

4 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 4

5 Bakgrunn I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer av mat- og drikkevarene vi kjøper i norske dagligvarebutikker er importert. I 215 utgjorde importen av matvarer, drikkevarer og tobakk 43,8 milliarder kroner, en økning på 1,9 prosent fra året før. I volum falt derimot importen med 5,3% til ~2,9 millioner tonn. Virke er, som representant for hovedparten av norsk dagligvare, opptatt av å følge med på utviklingen i vår internasjonale handel med mat- og drikkevarer. Denne rapporten søker derfor å dokumentere vesentlige trekk ved import som er relevant for norsk dagligvarehandel. Datagrunnlaget er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, s Statistik og Statistiska Centralbyrån basert på følgende SITC koder: 1 Kjøtt og kjøttvarer 2 Meierivarer og egg 3 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 4 Korn og kornvarer 5 Grønnsaker og frukt 6 Sukker, sukkervarer og honning 7 Kaffe, te, kakao, krydderier 9 Forskjellige matvarer 11 Drikkevarer 12 Tobakk og tobakksvarer For å kunne sammenligne på tvers av land i Skandinavia er tilsvarende materiale som for Norge er hentet fra og Rapporten er basert på foreløpige tall fra SSBs Utenrikshandel med varer. Dataene som ligger til grunn for rapporten kan derfor bli revidert på et senere tidspunkt Importen rapporteres i verdi (MNOK) og volum (tonn) CAGR = gjennomsnittlig årlig vekstrate 5

6 Importvernet påvirker Norges handel med matvarer Hvorfor importvern for landbruksvarer? Det norske importvernet for landbruksvarer kan forenklet deles inn i tre hovedbolker med produkter som har henholdsvis høy, moderat og lav tollbeskyttelse: 1. Landbruksvarer der det er norsk produksjon med beskyttelsesbehov har høy toll, som eksempelvis ost som det produseres nok av til å forsyne det norske markedet. 2. I gruppen av varer med moderat toll finner vi i første rekke bearbeidede landbruksvarer. Dette er varer hvor tollsatsen er satt slik at den utligner forskjeller i råvarepris mellom det norske markedet og EUmarkedet og er således utsatt for internasjonal konkurranse. 3. I Norge produseres for eksempel ikke kaffe eller sukker, og derfor er det lav eller ingen toll på disse produktene. De faste tollsatsene kan i henhold til forskrift om administrative tollnedsettelser settes ned til et lavere nivå enn gitt i tolltariffen. Dette gjøres for eksempel i perioder der norske varer ikke har beskyttelsesbehov. Internasjonale avtaler gir ulik preferansebehandling Tollsatsene fastsatt i tolltariffen er basisen i det norske importvernet på landbruksvarer. Gjennom forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler og nasjonale preferanseordninger overfor u-land kan imidlertid tollsatsene ved import bli satt ned i forhold til tolltariffen. - Land omfattet av nulltollordningen, en gruppe som består av minst utviklede landene (MUL) i henhold til FNs liste og 14 andre lavinntektsland i henhold til OECDs DAC-liste (totalt 64 land) har tollfri adgang for landbruksvarer til Norge. - For andre u-land gir Norge reduserte tollsatser gjennom det såkalte GSP-systemet. GSP-land blir gitt preferanser på mellom 1 % og 1 % på enkeltvarer. Norge har i tillegg gjennom ulike internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtaler i EFTA-regi og gjeldende WTO-avtale gitt konsesjoner for landbruksvarer i form av tollreduksjoner og importkvoter med redusert eller ingen toll. Det har betydning for både handelsstrømmer, og hva og hvor mye vi importerer. 6 Kilde: Landbruks- og matdepartementet (214). Norges handel med landbruksvarer.

7 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 7

8 Verdien av matvareimporten har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,2% MNOK Den gjennomsnittlige årlige veksten i verdi har vært på 9,2% ,2% ,9% Import etter verdensdel 21 1,4% 2,8% 215 6,5% 6,2% 1,% 73,2% 12,2% 2,9% 5,2% 6,8%,6% 72,3% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Varegrupper vekstrater (CAGR) Meierivarer og egg Kjøtt og kjøttvarer Sukker, sukkervarer og honning Tobakk og tobakksvarer Kaffe, te, kakao, krydderier Fisk, krepsdyr, bløtdyr Korn og kornvarer Drikkevarer Forskjellige matvarer Grønnsaker og frukt Grønnsaker og frukt Forskjellige matvarer Drikkevarer Korn og kornvarer Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer Kjøtt og kjøttvarer Sukker, sukkervarer og honning Meierivarer og egg 9,2 8,7 11,4 8,6 6,4 7,2 7, 4,4 11,1 21,3 22,9 8

9 Den årlige veksten i volum (tonn) har vært 2,%, noe som er lavere enn veksten i verdi Tonn Den gjennomsnittlige årlige veksten i volum har vært på 2,% +2,% -5,3% Import etter verdensdel 21 15,7% ,8% 1,9% 1,6% 6,3% 4,8%,7% 7,5% 4,9% 5,4%,4% 7,9% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 5 Varegrupper vekstrater (CAGR) Tobakk og tobakksvarer Meierivarer og egg Kjøtt og kjøttvarer Kaffe, te, kakao, krydderier Fisk, krepsdyr, bløtdyr Sukker, sukkervarer og honning Drikkevarer Forskjellige matvarer Korn og kornvarer Grønnsaker og frukt Grønnsaker og frukt Korn og kornvarer Forskjellige matvarer Drikkevarer Sukker, sukkervarer og honning Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier Kjøtt og kjøttvarer Meierivarer og egg Tobakk og tobakksvarer -,9-1,4 2, 1,2 6,1 5,2,2 4,3 1, 7,7 21,3 9

10 Prisøkninger gjør at alle varegruppene vokser i verdi i 215, mens flere varegrupper faller målt i volum (tonn) -5,3 1,9 Grønnsaker og frukt -1, 12,9 Forskjellige matvarer 5,6 11,6 Drikkevarer -,8 7, Korn og kornvarer -19,2 2,8 Fisk, krepsdyr, bløtdyr -8,3 1,7 Kaffe, te, kakao, krydderier 4,6 18,1 Tobakk og tobakksvarer -,7 11,4 Kjøtt og kjøttvarer 24,1 36,4 Sukker, sukkervarer og honning 2,1 8,5 Meierivarer og egg 4,4 9,4 Vekst i verdi 215 vs 214 Vekst i volum 215 vs 214 1

11 I perioden har nesten alle varegruppene vekst både i verdi og volum Grønnsaker og frukt Forskjellige matvarer 1,2 2, 6,1 8,7 9,2 11,4 Drikkevarer Korn og kornvarer -,9 5,2 6,4 8,6 Fisk, krepsdyr, bløtdyr Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer Kjøtt og kjøttvarer Sukker, sukkervarer og honning Meierivarer og egg -1,4,2 1, 4,3 4,4 7,2 7, 7,7 11,1 21,3 21,3 22,9 CAGR i verdi CAGR i volum 11

12 Ser man på veksten i importen er den drevet av økte priser mer enn en økning i volumet (tonn) Utvikling i pris per importerte tonn 21 vs kr ,9% 497, , ,% 9,9 14,1 Grønnsaker og frukt +27,5% 1,2 13, Forskjellige matvarer +17,3% 2,4 24, Drikkevarer +42,4% 5, 7,2 Korn og kornvarer +14,7% 16,7 19,1 Fisk, krepsdyr, bløtdyr +33,6% 45,9 34,3 Kaffe, te, kakao, krydderier Tobakk og tobakksvarer +6,9% 51,5 55,1 Kjøtt og kjøttvarer +22,6% 5,8 7,1 Sukker, sukkervarer og honning +16,6% 43, 36,8 Meierivarer og egg 12

13 Asia har hatt den sterkeste veksten av verdensdelene målt i verdi fra 21 Indeks Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 13

14 Nord- og Mellom Amerika har sterkest vekst i volum (tonn) Indeks Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 14

15 EU og utviklingslandene har styrket sin posisjon som importland for Norge (i verdi) 45 4 MNOK +55,5% Vekst ,2% 59,7% ,1% 12,9%,3% ,2%,3% 1,8% 8,2% 7,4%,4% ,3% ,2% 135,9% 81,7% 17,5% 21,3% 22,8% ,3% 68,% 67,6% MUL - minst utviklede land Utviklingsland MUL - minst utviklede land Utviklingsland EFTA EU EFTA EU Andre Andre 15

16 EU er den største importdestinasjonen for matvarer til Norge i volum (tonn) Tonn +1,4% 3 +11,6% Vekst ,4% 65,% -45,5% 54,1% ,5% 11,8% 21,6%,1% ,5%,3%,7% 7,% 5,2% 26,% 27,%,1% ,% ,% 66,2% 67,% MUL - minst utviklede land Utviklingsland MUL - minst utviklede land Utviklingsland EFTA EU EFTA EU Andre Andre 16

17 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 17

18 Import av matvarer per innbygger i kilo Skandinavisk sammenligning Kg +11,6% 197, ,1 173,2 Norge -7,% +114,8% ,2 36,2 28,6 37,8 81,2 94,9 8,6 +4,7% 45, 47,2 +741,2% 42,2 57,3 +44,4% 31,5 77,5 +33,1% Grønnsaker og frukt Forskjellige matvarer 2 Fisk, krepsdyr, bløtdyr Drikkevarer 5, Meierivarer og egg 6,2 Kjøtt og kjøttvarer,9 1,2 2,1 Tobakk og tobakksvarer 18 1 siste 12 mnd frem til oktober 215 da det er siste publiserte tall fra Statistiska Centralbyrån og s Statistik 2 Den høye verdien for Norge skyldes import av tilberedte næringsmidler til dyrefor fra Brasil

19 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 19

20 Importverdien av frukt og grønt har økt med 8,7% årlig og alle de 1 største landene er i vekst Frukt og grønt 15 MNOK 66% av importen kommer fra de 1 største importlandene +8,7% +12,9% Import etter verdensdel 21 11,8% 215 5,9% 8,6% 1,8% 1,4% 61,5% 12,1% 5,8% 6,7% 1,% 12,9% 61,4% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Brasil Chile Costa Rica USA USA Costa Rica Sør-Afrika Chile Brasil 3,5 5,6 6,4 7,4 8,7 9,9 1,3 14,2 14,9 13,6 15,4 Sør-Afrika 2

21 Veksten i volum er betydelig lavere enn veksten i verdi og ligger på 1,2% årlig Frukt og grønt 9 75 Tonn 68% av importen kommer fra de 1 største importlandene +1,2% -1,% Import etter verdensdel 21 12,4% 215 1,6% 4,1% 4,% 7,4% 5,3% 11,% 1,9% 1,4%,9% 63,6% 68,3% 6 Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 45 1 største land vekstrater (CAGR) RoW 11 Brasil 12 Litauen Ecuador 13 Costa Rica Costa Rica Ecuador Litauen 1 USA Brasil -5,3-4,6-1, 1,2 2,2 2,4,7 5, 8,1 1, 62, USA 21 1 ekstremverdi i 215

22 I hovedsak drives importutviklingen av verdi, mens volumet faller totalt sett i 215 Frukt og grønt 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,9-1, 18,9 2,7 1,9-9,6 USA 42,8 USA -13,4 18, 7,4 3,3 1,3 11,3 14,3 Costa Rica 16,1 Costa Rica -1,3 Sør-Afrika 5,2 Sør-Afrika 4,3 Chile 3,3 Chile -1,5 Brasil 6,7 Brasil 1, Peru 38,8 Peru 11,4 Tyrkia 33,4 Tyrkia 3,5 Belgia 3,2 Belgia 11,5 Ecuador 7,8 Ecuador -7,1-6,9-21,7 Vekst i verdi Vekst i volum

23 Importverdien av forskjellige matvarer har hatt en årlig tosifret vekst i perioden Forskjellige matvarer MNOK % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,4% ,6% Import etter verdensdel ,7% 4,4% 33,2% 44,%,1% 48,4% 3,1% 6,%,1% 3,1% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Sveits Russland Brasil Brasil USA Russland 1 Sveits -4,8 2,3 3,8 6,7 11,4 18,1 1,3 15,9 18,2 13,3 54,9 USA 23 1 ekstremverdi i 215

24 Forskjellige matvarer Veksten i volum har også vært sterk i perioden 6 5 Tonn 94% av importen kommer fra de 1 største importlandene +6,1% +5,6% Import etter verdensdel ,6% 2,4% 26,7% 24,9%,5%,6% 71,2% 72,% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 3 1 største land vekstrater (CAGR) RoW 11 Thailand Belgia Russland Brasil Brasil Russland 1 Belgia Thailand -9,7-6,4 -,6 6,1 6,5 5,1 2,2 14, 15,5 16,2 646, ekstremverdi i 215

25 Veksten i importen drives både av verdiøkning og volumvekst Forskjellige matvarer Brasil USA Sveits Belgia Thailand 15 største land Utvikling verdi ,1-11,3-8,3-3,8 5,5 4,3 8,4 11,6 12,2 9,7 Prosent 13,1 29,5 25,7 Russland ,7 29,3 37,7 Brasil USA Sveits Belgia Thailand 15 største land Utvikling volum (tonn) 214 til ,6-11, -3,9-6,3 1,5 5,6 7,7 5,3 Prosent 14,6 13, 19,1 15,8 21,4 19,6 3,2 Russland 1 2 2,6 Vekst i verdi Vekst i volum økningen skyldes et ekstremt volum av varenr (Tilberedte næringsmidler, ikke nevnt eller innbefattet annet sted, til dyrefor) som ble importert i 215

26 Importen av kjøtt og kjøttvarer har hatt sterk vekst og Europa har styrket sin posisjon Kjøtt og kjøttvarer MNOK % av importen kommer fra de 1 største importlandene RoW New Zealand ,9% Uruguay Botswana ,1% Namibia 1 Namibia Botswana Uruguay 12,7%,3% 6,6% Afrika Asia 1 New Zealand 49,1% -,7 -,7 Import etter verdensdel ,8%,5% Europa Nord- og Mellom-Amerika 9,1 8,9 13,8 13,8 16,2 16,2,3% 24,3% 2,2% 7,1%,7% 65,4% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,9 24,2 32, For og er CAGR

27 Målt i tonn er også veksten i norsk import av kjøtt og kjøttvarer i sterk vekst fra et lavt utgangspunkt Kjøtt og kjøttvarer 45 Tonn 91% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,1%,1% 33,1% 4,2% 3,2% 12,2%,6% 1,% RoW Island ,3% Uruguay Botswana ,4% Namibia 1 For og er CAGR ,4% 52,2% 83,% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) ,3 1 32,3 7,6 Namibia -3, Botswana,6 Uruguay -4,2 1 4,2 3, Island -,4-9,3 18,9

28 Veksten i importen drives både av verdiøkning og volumvekst Kjøtt og kjøttvarer 15 største land Utvikling verdi Prosent 15 største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,1 36,4 12,4 128,8 2,6 4,4 Namibia 4,5 Namibia 4,4 Botswana Uruguay New Zealand Island Swaziland Ungarn -6,3-39,8-25,6-7, -6,5 33,8 6,5 17,6,4 9,2 11,6 261,1 Botswana Uruguay New Zealand Island Swaziland Ungarn -26,8 -,6-47,2-49,8-23,2-1,2-2,2 1,4 3,2 1, 38,2 277,6 Vekst i verdi Vekst i volum

29 Gjennomsnittlig årlig vekst i importen av meierivarer har vært 11,1% fra Meierivarer og egg 1 5 MNOK 93% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,2%,8%,6% +11,1% +9,4% ,8% 99,86% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) RoW Sveits Hellas Hellas Sveits -,1 1,1 3,9 11,1 8,8 17,9 11,4 14,3 18,6 36,7 118, 29

30 og er de to største importlandene for Norge, med Hellas på 3. plass. Meierivarer og egg Tonn 92% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,1%,1% ,7% +4,4% 99,9% 99,9% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) RoW 11 Tsjekkia Hellas Hellas Tsjekkia 1 -,6-1,2-1, 7,7 6, 14,4 12, 24,7 18,4 148,4 212,9 3 1 CAGR

31 Verdiveksten i 215 var høyere enn volumveksten for meierivarer og egg Meierivarer og egg 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,4 4,4 2,5-4,7 7,9-4,1 11,6 4,9 62,7 51,8 Hellas 17, Hellas 18,7 2,6 -,4 12, 1,8 2,1-7,9 Sveits 13,8 Sveits 7,5-42,3-58,7 Belgia 41,3 Belgia 38,4-4,4-1,8 Estland 56,3 Estland 69,6 Tsjekkia -19,2 Tsjekkia -2,6 Kroatia 13,7 Kroatia 8, Vekst i verdi Vekst i volum

32 Fisk og fiskevarer Veksten i importverdi har vært 7,2% årlig i perioden 6 MNOK 83% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 16,8%,2%,4% 15,4% 14,7%,2%,4% +7,2% +1,7% ,7% 69,1% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Vietnam USA Færøyene Kina Canada Russland Canada Kina Færøyene Grønland USA Vietnam -3,6-2,6, 7,2 6,1 6,3 7,3 12,5 16,6 15,7 22, Grønland Russland 32

33 Etter en sterk vekst i 214 falt importvolumet i 215 med 8,3% Fisk og fiskevarer 3 Tonn 93% av importen kommer fra de 1 største importlandene +4,3% -8,3% Import etter verdensdel ,8% 9,1%,1% 5,1% 5,4%,2% Afrika Asia 83,8% Europa Nord- og Mellom-Amerika 89,3% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW USA Canada Grønland Færøyene Irland Russland Russland Irland Færøyene Grønland Kina Canada USA -23,1-15,5-12,3-11,3-2,5 -,7 2,7 6,1 11,7 15,1 18, Kina 33

34 I 215 var det vekst i importverdien, mens volumet målt i tonn falt Fisk og fiskevarer 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,7-8,3-1,6-14,2 13,1-9,1 13,8 14,7 Russland 81,8 Russland 4,5 Canada 2,7 Canada -25,9 Kina 22,9 Kina 1,7 Færøyene 32,7 Færøyene -6,8 Grønland 67,1 Grønland 92,6 USA 58,7 USA 1,7 Vietnam -29,6 Vietnam -24,6 Thailand 61,8 Thailand 38,1 5,5 6,9 Irland -35,7 Irland -27,7 Island 9,4 Island 1, 37,5 27,1 Vekst i verdi Vekst i volum

35 Verdien av norsk import av drikkevarer har økt med 8,6% årlig fra 21 Drikkevarer 8 MNOK 85% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel 21 3,2% 215 1,3%,2% 3,9% 3,% 2,6%,9%,4% 4,7% 1,8% +8,6% +7,% 88,5% 89,7% Afrika Europa Oseania Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Sveits USA USA Sveits 8,6 5,8 1,8 9,7 5,6 9,5 9,9 7,1 19,5 33,3 51,9 35

36 Drikkevarer Den årlige veksten i importvolum fra 21 har vært 3,4% 3 2 Tonn 83% av importen kommer fra de 1 største importlandene +3,4% ,2% ,2% 215 1,3%,3% 4,1% 3,6% Afrika Asia Import etter verdensdel 86,5% Europa Nord- og Mellom-Amerika 3,%,8%,6% 4,8% 1,5% 89,2% Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW USA Sveits Sveits USA -23,1-15,5-12,3-11,3-2,5 -,7 3,4 2,7 11,7 15,1 18, 36

37 I 215 økte importverdien, mens importvolumet falt med 7,2% Drikkevarer 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent , -7,2 3,3-5,2 8,1 2,5-3,5-15,4-7, -14, 8, 8,8 14,3-2, 29, 27,3,5-1,9 USA 3,9 USA 14,5 Sveits 2,6 Sveits 18, Chile 11,2 Chile 6, Irland -6,6 Irland -41,4 Portugal 26,5 Portugal 15, Australia 17,5 Australia -6,4 Belgia 12,6 Belgia 7,1 Vekst i verdi Vekst i volum

38 Importverdien av korn og kornvarer til Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 6,4% Korn og kornvarer 8 MNOK 83% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 1,1%,6%,1% 5,8% 1,%,1% ,4% ,8% ,3% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika 92,9% Oseania Sør-Amerika største land vekstrater (CAGR) RoW Belgia Belgia -,1 1,3 2,7 3,2 3,3 4,9 6,4 9,4 11,7 12,7 13,6 38

39 Mens importverdien har økt faller importvolumet gjennom perioden Korn og kornvarer 1 2 Tonn 85% av importen kommer fra de 1 største importlandene -,9% Import etter verdensdel ,% 1,% 2,3% 4,6%,4% 1-19,2% ,8% 95,% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 6 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Finland Russland Latvia Latvia Russland Litauen Finland -8,3-6,3-3,1 -,9-1,3 1, 1,6 5, 7,6 1,4 12,9 Litauen 39

40 Fallet i importvolum drives av redusert import fra og i 215 Korn og kornvarer 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,8-19,2 11,8 13,3-16,6-37,9-4,1-3,3 23,1 16, Belgia 4, Belgia 8,8-6,2-17,8-1,2 5,7 27,1 54,4 19,4 22,4 75,7 52,4 Thailand 21,2 Thailand 1,2 Finland -33,1 Finland -68,6 India 49,2 India 43,8 Østerrike 9,6 Østerrike 2,3 Latvia 88,7 Latvia 78,4 Vekst i verdi Vekst i volum

41 Importverdien har økt med 21,3% i gjennomsnitt hvert år siden 21 Tobakksvarer 3 MNOK 99% av importen kommer fra de 1 største importlandene +11,4% Import etter verdensdel ,3% 9,1% 1,4%,1%,7% +21,3% ,3% 99,2% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Sveits 13 Litauen Tsjekkia Portugal Portugal 1 Tsjekkia Litauen Sveits -13,5-1,6-1,2,6 6,3 7,6 16,1 21,3 24, 4,6 6, vekst for Portugal er

42 Tobakksvarer Importvolumet er fallende for tobakk og tobakksvarer Tonn % av importen kommer fra de 1 største importlandene ,4% ,7% 4 81 Import etter verdensdel ,2% 7,4%,5% 91,9% Afrika Europa Asia Nord- og Mellom-Amerika,6% 99,4% Oseania Sør-Amerika 3 1 største land vekstrater (CAGR) RoW 11 Sveits Ungarn Tsjekkia Portugal 1 Tsjekkia Ungarn Litauen Sveits -29,2-2,6-14,8-1,4-3,9 7,7 2,2 5,4 1,8 48, 56,2 Litauen Portugal 42 1 vekst for Portugal er

43 Veksten i importen drives av verdiøkning, mens volumet falt i 215 Tobakksvarer 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,4 -,7 8,7 -,1 Portugal 6,5 Portugal 48, 4,2-4,1 3,4-4,2 Tsjekkia Litauen -62,8 Sveits Ungarn USA Cuba Belgia Den dominikanske republikk -13,1-1,8-4, -5, -3,2 8,8 21,7 24,3 28, 137,5 Tsjekkia Litauen Sveits Ungarn USA Cuba Belgia Den dominikanske republikk -,8-74,7-16, -2,2-35,5-14,7-14,3,,, 89, Vekst i verdi Vekst i volum

44 Kaffe/te/krydder Importverdien har økt med 7,% årlig fra 21 5 MNOK 77% av importen kommer fra de 1 største importlandene +7,% +18,1% Import etter verdensdel ,% 2,3% 3,7% 4,3% 7,3% 19,6% 6,2% 2,9% ,4% 66,4% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW 13 Sveits Belgia Colombia Brasil Brasil 1 Colombia Belgia Sveits -1,6 7, 4, 6,2 4,6 8,3 8,4 4, 14,6 22,6 38,1 44

45 Kaffe/te/krydder Importvolumet økte med 1,% årlig i gjennomsnitt 1 Tonn 81% av importen kommer fra de 1 største importlandene +1,% +4,6% Import etter verdensdel ,6% 1,9% 3,7% 29,4% 4,3% 31,8% ,5% 53,8% 7,% 55,% Afrika Europa Oseania 6 Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Nicaragua 13 Belgia Colombia Brasil Brasil Colombia Belgia Guatemala Nicaragua -,6-2,2-1,9-5,8 1,,5 11,3 4,3 6,7 18,5 44,6 Guatemala 45

46 Veksten i importen drives både av verdiøkning og volumvekst Kaffe/te/krydder 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,1 4,6 12, 2,9 Brasil 34,4 Brasil 1,4 18,8 6,7 11,5 Colombia 43,4 Belgia 9,1 Sveits 4,2 14,8-31,1 11,6 15,8 Guatemala 26,4 13, Nicaragua 29,4 India 2,8 Colombia Belgia Sveits Guatemala Nicaragua India -5,8-1,6-11,1-9,7-5,9-16,2 1,3 2,9 5,2 6,4 23,1 96,2 Vekst i verdi Vekst i volum

47 Sukker, sukkervarer Verdiveksten har vært 4,4% i gjennomsnitt fra MNOK 84% av importen kommer fra de 1 største importlandene Import etter verdensdel ,% 6,4%,9%,2% 1,4% 6,% 4,4%,1% 2 +4,4% +8,5% 91,4% 88,1% Afrika Asia Europa Nord- og Mellom-Amerika Oseania Sør-Amerika 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Slovakia Kina India India Belgia Kina Slovakia -8,9 4,4,5 3,9 4,1 8,8 12,6 12,1 15, 24, 35,8 Belgia 47

48 Importvolumet av sukker og sukkervarer har hatt en marginal vekst fra 21 Sukker, sukkervarer Tonn 93% av importen kommer fra de 1 største importlandene +,2% +2,1% ,1% 215 4,4% Asia 74,3% Afrika Import etter verdensdel 21,1%,2% Europa Nord- og Mellom-Amerika 2,9% 14,2% 15,7% 67,1% Oseania Sør-Amerika 15 1 største land vekstrater (CAGR) RoW Mauritius Honduras India India Guatemala 1 Honduras 1 Mauritius Mexico 2 -,7-6,5-44, -17,8-3,3,2 3,9 79,8 9,5 61,7 342,7 Mexico Guatemala 48 1 Guatemala er vekst og Honduras Sterk vekst i 215 gir ekstremverdi på Mexico

49 Veksten i importen drives både av verdiøkning og volumvekst i 215 Sukker, sukkervarer 15 største land Utvikling verdi Prosent største land Utvikling volum (tonn) 214 til 215 Prosent ,5 2,1 6,9-1,6 4,2-4,9-1,5-3,1 22,3-2,7 27,8 India 22,5 Belgia -21,4 Kina 3,5 Slovakia 18,4 Finland 51,1 45, Guatemala 399,6 USA 27,4 12,3 India Belgia Kina Slovakia Finland Guatemala USA -11,4-19,8-8,2-4, 29,7 29,8 11,3 36, 7,4 196,2 312,5 467,7 Vekst i verdi Vekst i volum

50 Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 5

51 Import per varegruppe i MNOK Import i MNOK Bransje Endring Endring Kjøtt og kjøttvarer ,9 % 24,1 % 2 Meierivarer og egg ,4 % 9,4 % 3 Fisk, krepsdyr, bløtdyr ,5 % 1,7 % 4 Korn og kornvarer ,2 % 2,8 % 5 Grønnsaker og frukt ,9 % 12,9 % 6 Sukker, sukkervarer og honning ,8 % 8,5 % 7 Kaffe, te, kakao, krydderier ,2 % 18,1 % 9 Forskjellige matvarer ,8 % 11,6 % 11 Drikkevarer , % 7, % 12 Tobakk og tobakksvarer ,2 % 11,4 % ,5 % 1,9 % 51 Kilde: SSB

52 Import per varegruppe i tonn Import i tonn Bransje Endring Endring Kjøtt og kjøttvarer ,8 % 36,4 % 2 Meierivarer og egg ,2 % 4,4 % 3 Fisk, krepsdyr, bløtdyr ,3 % -8,3 % 4 Korn og kornvarer ,3 % -19,2 % 5 Grønnsaker og frukt ,2 % -1, % 6 Sukker, sukkervarer og honning , % 2,1 % 7 Kaffe, te, kakao, krydderier ,9 % 4,6 % 9 Forskjellige matvarer ,8 % 5,6 % 11 Drikkevarer ,7 % -,8 % 12 Tobakk og tobakksvarer ,7 % -,7 % ,4 % -5,3 % 52 Kilde: SSB