Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Transkript

1 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF

2 Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden

3 Mat og industri 2012 Det morsomme Det som ikke er morsomt Det andre burde snakke mer om

4 Det morsomme «Størst» «Viktigst» «Mest lønnsom» «Mest optimistisk»

5 «Størst»: Industrisektorer etter standard næringsgruppering (SN2007); omsetning (venstre), totale lønnskostnader. Mill kr og 2010 Nærings-, drikkevare- og Metallindustri Bygging av skip og båter Oljeraffinering, kjemisk og Maskinindustri Data- og elektrisk utstyrsindustri Metallvareindustri Maskinreparasjon og -installasjon Trelast- og trevareindustri Mineralproduktindustri Møbelindustri og annen industri Papir- og papirvareindustri Trykking, grafisk industri Gummivare- og plastindustri Annen verkstedindustri (unntatt Tekstil-, bekledning- og NB! SN2007 Anbefalt av EU!

6 «Størst»: Og størst blant dem er landbruksbasert matvareindustri Fordeling av produksjonsverdi på ulike deler av matindustrien, 2010

7 «Viktigst»

8 «Viktigst»: Leveringskjeden Hvor disponeres unike ressurser? Patenter/ IPRs Foredling Logistikk Primærproduksjon Engroshandel Paraplykjeder Eiendomsdrift Detaljhandel Forskning og utdanning Mattrygghet, sporing Konkurranseovervåking og forbrukerpolitikk Standardisering, merking, emballering, dataflyt, retur/avfallshåndtering Eksempler: - Fostfat - Vann - på rett sted og tid - Detaljistlokalisering - Patenter - Varemerker

9 «Viktigst»: Leveringsnettverket Konkurranseovervåking og forbrukerpolitikk Patenter/ IPRs Primærproduksjon Logistikk Paraplykjeder Eiendomsdrift Detaljhandel Standardisering, merking, emballering, dataflyt, retur/ avfallshåndtering Foredling Forskning og utdanning Engroshandel Mattrygghet, sporing Eksempler: - Unike ressurser - Evne til standardisering - Evne til å åpne / lukke

10 «Viktigst»: Konkurransearenaen Regulatorer: Konkurranse- Landbruks/fiskeri- Mattrygghets- Nærings- Forsknings-/utdannings- Helsemyndighet Nasjonal og internasjonal Leverandører Råvarer: bønder / samvirker / foredlere Ingredienser Prosessutstyr Logistikk Teknologi Ingredienser Automatisering Holdbarhetsfremmere Matindustriforetakene (Bakerier, meierier, mineralvann-/ juiceprodusenter, kjøttvarebedrifter, filetfabrikker.) Substitutter: Hjemmelaget Importert Eiere Bønder Stat Privatpersoner Private Equity Børs Kunder: Grossister / dagligvareaktører

11 «Viktigst»: Konkurransearenaen Regulatorer: Konkurranse- Landbruks/fiskeri- Mattrygghets- Nærings- Forsknings-/utdannings- Helsemyndighet Nasjonal og internasjonal Leverandører Råvarer: bønder / samvirker / foredlere Ingredienser Prosessutstyr Logistikk Teknologi Ingredienser Automatisering Holdbarhetsfremmere Forbrukerkommunikasjon Matindustriforetakene (Bakerier, meierier, mineralvann-/ juiceprodusenter, kjøttvarebedrifter, filetfabrikker.) Substitutter: Hjemmelaget Importert Eiere Bønder Stat Privatpersoner Private Equity Børs Kunder: Grossister / dagligvareaktører Storhusholdning / service Forbrukere

12 «Mest lønnsom»

13 «Mest lønnsom»: Utvikling i total- og egenkapitalrentabilitet (i prosent) i industrien totalt og i matindustrien, 2000 og

14 «Mest lønnsom»: Skyldes ikke driftsmargin Utvikling i driftsmargin (i prosent) for matindustrien og industri totalt,

15 «Mest optimistisk»

16 «Mest optimistisk»: Bedriftenes vurdering av utsiktene for virksomheten generelt sett i 2012 sammenlignet med 2011 (n=80)

17 «Mest optimistisk»: Forventninger om omsetning i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

18 «Mest optimistisk»: Bedriftenes forventninger om årsresultat i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

19 Det morsomme «Størst» «Viktigst» «Mest lønnsom» «Mest optimistisk»

20 Mat og industri 2012 Det morsomme Det som ikke er morsomt Det andre burde snakke om

21 Det er for godt, det er sant og det er stabilt

22 For godt prosent avkastning på egenkapital prosent på totalkapital Vedvarende høyere enn annen industri Unntaket er 2008

23 Det er sant

24 Det er sant: Faktorer som ventes å ville begrense aktiviteten i 2012 sammenlignet med (n=189) Kraftig ned fra 2011

25 Tolkningen av gjennomsnittsbetraktningen Pris Etterspørsel hjemme Konkurranse fra utlandet Industribedriftens marginale tilbudskost Etterspørsel ute Volum

26 Tolkningen av gjennomsnittsbetraktningen Pris Etterspørsel hjemme Konkurranse fra utlandet Industribedriftens marginale tilbudskost Etterspørsel ute Husk: Volum Utelukker ikke bilateral markedsmakt

27 Det er stabilt

28 Det er stabilt: Bedriftenes forventninger om investeringer i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

29 Mat og industri 2012 Det morsomme Det som ikke er morsomt Det andre burde snakke om

30 Forskning og kunnskapsutvikling

31 Beløp brukt på forskning oppgitt i prosent av omsetning (n=41)

32 Oppsummering Størst, viktigst, mest lønnsom og optimsistisk Bruker lite midler på forskning Trenger vi mer kunnskap? For godt til å være sant over tid? Hva går vi glipp av: Kvaliteter Variasjon Arbeidsplasser Hvor skal det investeres milliarder de neste fem årene?

33

34

35 Fordeling av omsetning i dagligvare-, service-, og storhusholdningsmarkedet, 2011

36 Matindustriens betydning i norsk industri, 2011

37 Utvikling i antall sysselsatte i industrien totalt og i matindustrien,

38 Utvikling i antall bedrifter i matindustrien,

39 Sysselsatte per bedrift, totalt og bransjevis i 2010

40 Nøkkeltall i matindustrien fordelt på regioner i 2010 (i prosent)

41 Utvikling i utdanningsnivå i matindustrien, fra 4. kvartal 2000 til 2011 (prosentvis andel fordelt på type utdanning)

42 Utvikling i produksjonsverdi for industrien totalt, matindustrien og øvrig industri, (i løpende priser, indeks gjennomsnitt =100)

43 Matindustriens produksjonsverdi i 2010 fordelt på bransjer (%)

44 Utvikling i verdiskaping (bruttoprodukt) for industrien og matindustrien, (i løpende priser, indeks gjennomsnitt =100)

45 Produktinnsats, bearbeidingsverdi til markedspriser (lønnskostnadene og netto avgift/tilskudd), vist som andel av matindustriens produksjonsverdi, (i mill. kroner)

46 Utvikling i arbeidskraftproduktivitet i matindustrien og industrien totalt,

47 Utvikling i driftsmargin (i prosent) for matindustrien og industri totalt,

48 Lønnskostnadenes andel (i %) av bearbeidingsverdien for matindustrien, øvrig industri og industrien totalt,

49 Utvikling i bruttoinvesteringer i matindustrien og øvrig industri, (indeks gjennomsnitt =100)

50 Utvikling i total- og egenkapitalrentabilitet (i prosent) i industrien totalt og i matindustrien, 2000 og

51 Utvikling i handelen med mat- og drikkevarer (ekskl. fiskevarer), i mill. kroner

52 Utvikling i handelen med jordbruksbaserte matvarer, (i mill. kroner)

53 Utvikling i handelen med industrielt bearbeidede jordbruksvarer, (i mill. kroner og mill. kg)

54 Import av mat- og drikkevarer (inkl. fisk og fiskevarer), (i mill. kroner)

55 Eksport av mat- og drikkevarer (ekskl. fisk og fiskevarer), (i mill. kroner)

56 Utvikling i omsetning i EUs matindustri, (i mill. EUR)

57 Omsetning (i mrd. EUR) i EUs matindustri, 10 største land, 2010

58 Handelsbalanse for matindustrien i EU, (i mrd. EUR)

59 Utbetalt eksportstøtte (XR) og prisnedskriving (PNS) per bransje i 2011 (i kroner)

60 Fordeling av avgifter på mat- og drikkevarer i 2011

61 Utviklingen i avgiftssatser for utvalgte produkter, (indeks 1995=100)

62 Styringsrente satt av Norges Bank (foliorente), januar 2000 juli 2012

63 Utvikling i utvalgte valutakurser, (indeks =100)

64 Utvikling i lønnskostnader per time (prosentvis endring fra året før) i norsk industri og for våre viktigste handelspartnere,

65 Utviklingen i internasjonale priser på jordbruksråvarer, :2012

66 Prisutvikling for storfekjøttsortering 14 % og 21 % i Norge og EU, (indeks 1994=100)

67 Prisutvikling for skummetmelkpulver (SMP) og helmelkpulver (HMP) i Norge og EU, (indeks 1994=100)

68 Prisutvikling for ost i Norge (Jarlsberg og Norvegia) og EU (Emmentaler og Gouda), (indeks 1994=100)

69 Prisutvikling for hvetemel i Norge og EU, (indeks 1994=100)

70 Prisutvikling for sukker i Norge og EU, (indeks 1994=100)

71 Utvikling i bedriftenes omsetning, (endring fra året før), (n=103)

72 Utvikling i bedriftenes resultat før skattekostnad, (endring fra året før), (n=102)

73 Utvikling i bedriftenes sysselsetting, (endring fra året før), (n=103)

74 Utvikling i bedriftenes investeringer, (endring fra året før), (n=103)

75 Antall nye produkter, (endring fra året før), (n=103)

76 Bedriftenes vurdering av utsiktene for virksomheten generelt sett i 2012 sammenlignet med 2011 (n=80)

77 Forventninger om omsetning i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

78 Bedriftenes forventninger om volum i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

79 Bedriftenes forventninger om priser i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

80 Bedriftenes forventninger om årsresultat i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

81 Bedriftenes forventninger om sysselsetting i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

82 Bedriftenes forventninger om investeringer i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

83 Bedriftenes forventninger om nye produkter i 2012 sammenlignet med 2011 (n=104)

84 Faktorer som ventes å ville begrense aktiviteten i 2012 sammenlignet med (n=189)

85 Beløp brukt på forskning oppgitt i prosent av omsetning (n=41)

86 Forskning innen produktutvikling, produksjon og annet (n=41)

87 Prosent av forskningsbeløp som bedriften selv finansierer som brukes på intern forskning og ekstern forskning (kjøpte forskningstjenester), (n=29)