Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Transkript

1 Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 22/ Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2014 Foto: copyright: colourbox.com

2

3 Rapport: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2014 Avdeling: Avdeling handel og industri Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Sigurd Siem Øyvind Bråthen, Arbresha Shamolli Rapport-nr.: 22/2014 1

4 Innledning Norsk RÅK-industri består av mange ulike bransjer og både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. RÅK-ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving (PNS), eksportstøtte (XR) og tollsatser. Formålet med prisnedskrivingsordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. Tilskudd kan gis dersom tollsatsene alene ikke kompenserer for råvareprisforskjeller mellom verdensmarkedet og norske markedspriser. Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene, skal gjelde for representative kvaliteter og kvanta som benyttes som råvarer i RÅK-industrien. Landbruksdirektoratet følger løpende konkurransesituasjonen for de ulike råvarene som benyttes i RÅK-industrien, og vurderer behovet for kompensasjon gjennom prisnedskrivningstilskudd og eksportstøtte. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon Industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen for tredje kvartal 2014 fra Seksjon markeds- og prisutvikling i oktober. På bakgrunn av tilskuddutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2013 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november juli For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Merk at disse grupperingene av ulike grunner ikke alltid omfatter de samme varenumrene. For eksempel vil sukkervarer presenteres under tilskudd som varenumrene , mens sukkervarer i handelsstatistikken utgjør hele posisjon pluss enkelte varenumre under posisjon Den samme problemstillingen gjelder også for sjokolade. I denne rapporten beskrives markedssituasjonen til RÅK-industrien gjennom å se på utviklingen for følgende parametere. tilskudd til råvareprisutjevning internasjonal prisutvikling import- og eksportstatistikk Oslo 3. november

5 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Tredje kvartal: Stabil euro, sterkere dollar Lavere kornpriser Sterk nedgang i prisen på melkepulver Ulik prisendring for råvarer av egg Økt pris på storfekjøttsortering og fallende grisepriser Import og eksport av RÅK-varer Reelt sett økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier Økt eksport av RÅK-varer

6 Sammendrag Økning i mengden varer det utbetales tilskudd til Ut tredje 2014 økte salget av mengden RÅK-varer det blir utbetalt tilskudd til (PNS) med 6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Samtidig er det stor forskjell i utviklingen for de forskjellige varegruppene. Det er størst nedgang for sukkervarer, sjokoladeog pizza, mens økningen er størst for sauser og bakverk. Særlig bidrar nye aktører som søker tilskudd om lomper og lefser på varenummer til økningen. Stabil krone målt mot euro i tredje kvartal Endringer i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, og påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen svekket seg noe andre kvartal. Den siste del av perioden har derimot kursen stabilisert seg. Snittkursen tredje kvartal er 8,27 EURNOK. I anledning vurderingen av nye tilskuddssatser benytter Landbruksdirektoratet en beregningsmodell for valutakursen som skal ta hensyn til forventningene om fremtidig kursutvikling. Prisene som er benyttet i tredje kvartal 2014 er omregnet til norske kroner med kursene 8,24 EURNOK og 6,38 USDNOK. Lavere pris på meieriråvarer i tredje kvartal Internasjonalt har prisen på meieriråvarer fortsatt tilbakegangen tredje kvartal. Særlig er det prisene på pulver som ligger lavere enn ved pristoppen rundt årsskiftet. Prisen på storfekjøttsortering har økt noe, samtidig har prisen stabilisert seg mot slutten av kvartalet noe som kan indikere en foreløpig pristopp. For svinekjøttsortering er bildet motsatt. Her fører importrestriksjoner fra Russland til et overskudd av gris i EU med dertil fallende priser. Prisen på forkjøttsortering går noe tilbake, men er fremdeles over nivået fra Reelt sett økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en nedgang i importen av RÅK-varer med 3 prosent i mengde sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes i hovedsak at det i fjor ble importert en betydelig del mineralvann i forbindelse med ombygging av et produksjonsanlegg i Norge. Om vi ser bort fra dette har importen av RÅK-varer økt med 3 prosent i mengde og 10 prosent i verdi. Det er spesielt sjokolademasse, deiger og pasta og lignende som har hatt størst økning i importert verdi og mengde. Yoghurt har også hatt en økning i verdi på 44 prosent, mens importert mengde er økt med 6 prosent. Eksporten er også økende Båden mengden og verdien av RÅK-varer eksportert fra Norge har økt ut tredje kvartal. Hittil i år er det eksportert tonn, en økning på 4 prosent. Verdien av eksporten har vært 8 prosent høyere enn for tilsvarende periode i fjor, totalt har det blitt eksportert varer for 500 millioner kroner. Over halvparten av eksporten havner i Sverige. 4

7 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Mengden ferdigvarer det blir utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅK-industri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-september 2014 ble utbetalt tilskudd for totalt tonn som ga et tilskuddsbeløp på totalt 103 mill. kroner. Dette var en økning på 6 prosent i mengde og en nedgang 2 prosent i beløp sammenlignet med samme periode i Bakgrunnen for økningen i mengde var hovedsakelig en sterk økning for bakervarer unntatt pizza. Nedgangen i utbetalt beløp skyldes lavere satser for tilskudd til meieriråvarer fra 1. januar Mengden sukkervarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme periode i 2013 Mengden sjokoladevarer det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i Dette skyldes i stor grad en nedgang i eksporten på 12 % (-363 tonn). Mengden pizza det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme periode i Nedgangen i salget av pizza som har foregått fra 2011 fortsetter dermed inn i Mengden bakerivarer (posisjon og 19.05) unntatt pizza viser en økning på 37 prosent sammenlignet med samme periode i Økningen skyldes hovedsakelig at flere aktører søker om tilskudd for lomper og lefser (varenummer ). Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser viser en økning på 100 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden supper og buljonger det ble utbetalt tilskudd til viser en nedgang på 6 prosent sammenlignet med samme periode i Mengden iskrem det ble utbetalt tilskudd til viser en økning på 9 prosent sammenlignet med samme periode i Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden endringer i tilskuddssatsene gjør det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

8 Tabell 1 Varer som får utbetalt PNS. Antall kilo innenfor ulike varenumre Mengde 2012 (kg) Mengde 2013 (kg) Endring 12/13 (%) Mengde jan-sep 2013 (kg) Mengde jan-sep 2014 (kg) Endring 13/14 (%) Endring 13/14 (kg) Tollnr Varebetegnelse Marsipanmasse Karameller Pastiller, sukkertøy og drops Sukkervarer, ellers Sum Sukkervarer Sjokolademasse i pakninger over kg Sjokolade i blokk m. fyll Sjokolade i blokk u. fyll Annen sjokolade Andre næringsmidler m. kakao Sum Sjokolade Næringsmidler for barn, melk 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Næringsmidler for barn, ellers 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Kakemiks, beholdere inntil 2 kg Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Andre blandinger til bakverk Blandinger ellers #DIV/0! #DIV/0! Andre blandinger Næringsm. av mel, stivelse Sum eller maltekstr Ukokt pasta m/egg 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Ukokt pasta u/egg 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Annen pasta, kokt Annen pasta, ellers Sum Pasta Søte kjeks og småkaker Vafler og vafelkjeks Pizza med kjøtt Pizza uten kjøtt Andre kaker Wienerbrød o.l 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Ellers Sum Brød, kaker og annet bakverk Majones og remulade 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Sauser Sum Sauser og preparater for tillaging av sauser Kjøttsuppe (buljong) tørket 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Kjøttsuppe (buljong) ellers 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Grønnsakssuppe Fiskesuppe 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Supper annet Supper m. kjøtt Fiskesuppe 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! Supper annet Homogeniserte næringsmidler for barn 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! 0 Sum Supper og buljonger Spise-is m. kakao Spise-is m. fett Spise-is annet 0 0 #DIV/0! 0 0 #DIV/0! 0 Sum Spise- is Tilberedte næringsmidler, andre Tilberedte næringsmidler, andre #DIV/0! Sum Tilberedte næringsmidler for øvrig Sum totalt

9 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på en rekke råvarer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 1 Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. I anledning vurderingen av nye tilskuddssatser benytter Landbruksdirektoratet en beregningsmodell for valutakursen som skal ta hensyn til forventningene om fremtidig kursutvikling. Prisene som oppgis i dette kapitelet er derfor utregnet på bakgrunn av kursutviklingen hittil i 2014 samt prognosert kurs for 2015 fra DNB og Nordea Markets. Kursene som er benyttet i tredje kvartal 2014 er 8,24 EURNOK og 6,38 USDNOK. 2.1 Tredje kvartal: Stabil euro, sterkere dollar Ved fastsettelsen av nye satser høsten 2013 la Landbruksdirektoratet til grunn en eurokurs på 7,82 EURNOK og en dollarkurs på 5,96 USDNOK. Grunnlaget for valgt valutakurs var metoden beskrevet over. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. Figuren under viser kronen målt mot euro og mot dollar så langt i De rette linjene er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssater. 9,00 8,00 Kroneverdi 7,00 6,00 5,00 EURNOK USDNOK Prognosert EURNOK Prognosert USDNOK Figur 1: Utvikling av kronekurs mot EUR og USD og prognoserte kurser, t.o.m 8. oktober

10 For å få et mer helhetlig bilde av dagens situasjon er det viktig å se på den generelle prisutviklingen på råvarer. Prisene i de følgende avsnittene er regnet om til norske kroner ved å bruke kursen som er foreslått å ligge til grunn for tilskuddsatsene i Omregningen til norske kroner fører til at svingninger i valutakurser speiler seg i råvareprisene. 2.2 Lavere kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri. NILF anslår at 71 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer tilsier også at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Vi legger til grunn at melprisen har lignende utvikling som kornprisene. Det har vært en nedgang i de internasjonale prisene på korn siden andre kvartal. Ved forrige rapport nærmet kornsesongen seg slutten, men nå har starten på den nye sesongen bidratt til prisnedgang. Prisene ligger ved utgangen av tredje kvartal noe under det de gjorde på samme tidspunkt i fjor. Det var gode forventninger til årets hvetesesong, og da sesongen startet tidlig i slutten av juli innfridde forventningene når det gjaldt størrelsen på produksjonen. Det har imidlertid vært litt utfordringer med kvalitet, og i Europa er det er mye hvete av fôrkvalitet. Fall i internasjonale melpriser vil isolert sett innebære en svekket konkurransesituasjon for den melforbrukende industrien i Norge. 2.3 Sterk nedgang i prisen på melkepulver Prisen på internasjonale meieriråvarer har gått ned i tredje kvartal Størst nedgang har det vært for de ulike variantene av melkepulver. Nedgangen på smør og ost har flatet noe ut i dette kvartalet sammenlignet med det forrige. Grunnen til nedgangen har vært høy produksjon hos EU og Oceania. I tillegg har lavere etterspørsel fra Kina, samt eksportforbud til Russland, bidratt. I 2014 har det i de fleste områder i EU vært godt med regn og ikke for høye temperaturer gjennom sommeren. Dette har gitt en situasjon med rikelig tilgang på grovfôr. Kombinert med lave kraftfôrpriser og høye melkepriser frem til juli, har dette gjort det attraktivt for melkebønder å holde produksjonen på et høyt nivå. Sesongen 2013/14 var også preget av gode forhold vær- og fôrmessig i Oceania. Høye priser kombinert med gode forhold ga en rekordproduksjon. Ved inngangen til årets sesong (juni og juli) var det også gode forhold. Det er rapportert 5 % større produksjon enn i fjor. 8

11 Kr/kg 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Ost Smør Helmelkspulver Skummetmelkpulver År og mnd Figur 2: Internasjonal prisutvikling meieriråvarer FAO melder at bevegelse bort fra produksjon av ost fra EU for salg til Russland, har resultert i økt produksjon av smør og skummetmelkpulver. 2 Andre steder har fallet i prisen på skummetmelkpulver ført til økt produksjon av helmelkspulver, siden produsentene tilpasser seg for å sikre best mulig avkastning. Dette peker mot at prisen på melkepulver kan falle ytteligere, og da særlig for helmelkspulver. EU åpner for intervensjonskjøp av smør og skummetmelkpulver frem mot 31. desember. Intervensjonsprisen for SMP og smør er henholdsvis ca. 14 kr/kg og ca. 20,50 kr/kg, så det er et stykke igjen til markedet er der. Skulle prisen bli så lav at man kjøper inn smør og SMP til intervensjon, vil dette også dempe prisøkninger når de evt. kommer i fremtiden fordi at man da vil selge vare fra disse lagrene tilbake i markedet. 2 FAOs prisindeks: 9

12 2.4 Ulik prisendring for råvarer av egg Prisene på skallegg i EU har vært litt opp og ned i løpet av året. Prisinnhentingen i tredje kvartal viser at prisene har sunket den siste tiden, med unntak av for heleggpulver. Samtidig viser prognosen i EU ut resten av 2014 lavere produksjon av egg enn på flere år. Dette vil trolig føre til økt pris på skallegg, noe som i neste omgang kan øke prisen på eggprodukter. Kr/kg 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Heleggpulver Eggeplommepulver Konservert eggeplomme Heleggmasse År og mnd Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg 2.5 Økt pris på storfekjøttsortering og fallende grisepriser Det er ulike prisutvikling på de forskjellige kjøttråvarene i tredje kvartal. Storfekjøttsortering øker i pris, mens fårekjøttsortering, fjørfekjøtt og svinekjøttsortering går noe tilbake. 40,0 35,0 30,0 Kr/kg 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fårekjøttsortering 25 % Storfekjøttsortering 14 % Fjørfe, ikke MUK Svinekjøttsortering 23 % MUK-fjørfe År og mnd Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe 10

13 FAOs prisindeks viser at de generelle kjøttprisene historisk sett er høye på verdensmarkedet, men at den siste siste månedens utflatning kan tyde på at de har nådd en topp. Det er en høy pris på storfekjøtt som i hovedsak bidrar til å holde prisindeksen oppe. En av grunnene til prisnivået er nedgang i eksporten fra Australia som følge av oppbygging av dyreantallet. Selv om prisen på storfekjøttsortering ikke nødvendigvis slavisk følger prisen på andre deler av slaktet, er denne også svært høy i tredje kvartal. Siden sommeren har konflikten mellom EU og Russland, med importrestriksjoner fra russisk side, sendt prisene på svinekjøtt nedover. Prisene på svinekjøtt generelt i EU er presset lavt den siste tiden, og mange varer har sunket i pris. I Danmark har prisen på smågris sunket fra 470 DKK/kg i mai til 290 DKK/kg i starten av oktober. 3 Prisene innrapportert til Landbruksdirektoratet viser også en nedgang i prisen på svinekjøttsortering. Prisen på fårekjøttsortering går ned sammenlignet med andre kvartal. Det rapporteres om at internasjonale priser på fårekjøtt generelt har gått noe ned den siste tiden, etter at de har ligget på et høyt nivå over lengre tid. Siden andre kvartal har de internasjonale prisene på fjørfe gått noe tilbake, mens prisen på MUK har vært stabil. EU kommisjonen prognoserer i sin markedsrapport for fjørfe at future-prisene for fôr til fjørfe vil gå noe ned i løpet av Produksjonen og prisene for kjøtt av fjørfe avhenger mye av fôrpriser, og disse er per nå lave i EU. 3 Jyllands-Posten

14 3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av RÅK-varer. Utvalget representerer de varegruppene hvor norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. I årets rapporter er også osteerstatninger inkludert i utvalget. Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, , noe som gjør overvåkningen av importen enklere. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for de tre første kvartalene i Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport for de tre første kvartalene i 2014 mot de tre første kvartalene i Benevnelsene tredje kvartal 2013, og tredje kvartal 2014 tilsvarer perioden til og med tredje kvartal. 3.1 Reelt sett økt import av bearbeidede landbruksvarer til høyere verdier I utvalget av RÅK-varer ble det i tredje kvartal 2014 importert tonn til en verdi av ca. 5,8 mrd. kroner. 4 Dette er en reduksjon på 3 prosent i mengde, og en økning på 9 prosent i verdi, sammenlignet med tredje kvartal Reduksjonen i mengden skyldes i hovedsak mindre import av mineralvann. En norsk mineralvannprodusent har bygget om sitt produksjonsanlegg i Norge, derfor ble mye av produksjonen importert fra Sverige i Dersom vi ser bort ifra reduksjonen i import av mineralvann har importert mengde av utvalget økt med 3 prosent, mens verdien er økt med 10 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er spesielt sjokolademasse, deiger og pasta og lignende som har hatt størst økning i importert verdi og mengde. Yoghurt har også hatt en økning i verdi på 44 prosent, mens importert mengde er økt med 6 prosent. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, 49 prosent av importen kommer fra disse landene. 92 prosent av importen kommer fra EU. Figur 5 viser hvilke land utvalget av RÅKvarer importeres fra. Figur 5: Import av RÅK-utvalget fordelt per land, til og med 3. kvartal RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 12

15 Tabell 2 og 3 viser importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for de tre første kvartalene i 2014, sammenlignet med de tre første kvartalene i Tabellene viser også import fra 2012 og 2013, og den prosentvise endringen mellom disse to årene. Videre i kapittelet oppsummeres importen for enkelte varegrupper som har hatt størst endring i importert mengde og verdi. 13

16 Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer t.o.m 3. kvartal 2014, i tonn Mengde (1000 kg) Endring 12/13 (%) t.o.m 3.kvartal 2013 t.o.m 3.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget. 14

17 Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer t.o.m 3. kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 12/13 (%) t.o.m 3.kvartal 2013 t.o.m 3.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget. Størst importøkning for sjokolademasse Importen av sjokolademasse har økt med 39 prosent i mengde og 71 prosent i verdi i tredje kvartal 2014, sammenlignet med tredje kvartal Det importeres mest sjokolademasse fra Sverige og Tyskland. 15

18 Mindre import av sjokolade Importen av sjokolade er redusert med 6 prosent i mengde, mens verdien er økt med 6 prosent tredje kvartal 2014, sammenlignet med samme periode i Det er nedgang i importert mengde på alle varenumrene. Varenummer fylt sjokolade - har en nedgang i både importert mengde og verdi. Økning i import av deiger Importert mengde av deiger har økt med 15 prosent, mens verdien har økt med 22 prosent i tredje kvartal 2014, sammenlignet med tredje kvartal Importen er likevel ikke særlig omfattende sammenlignet med total produksjon av deig i Norge. Osteerstatninger I tredje kvartal 2014 ble det importert tonn av osteerstatninger til en verdi på 52 millioner kroner. Til sammenligning ble det i hele 2013 importert tonn ekte ost til Norge. Denne importen hadde en verdi på 618 millioner kroner. 3.2 Økt eksport av RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 4 prosent i mengde og 7 prosent i verdi i tredje kvartal 2014, sammenlignet med trejde kvartal Det er blant annet øvrig bakverk og sjokolade som har bidratt mest til økt eksport for totalt utvalg. Nedgangen i mengde og verdi har vært størst for sjokolademasse, sauser og frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter. Det eksporteres mest til Sverige og Danmark av utvalget av RÅK-varer. 91 prosent av utvalget eksporteres til EU. Figur 6 viser fordelingen av eksporten per land for tredje kvartal Figur 6:Eksport av utvalget av RÅK-varer fordelt per land, til og med 3. kvartal 2014 Videre presenteres tabeller som viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for relevante perioder. 16

19 Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer t.o.m 3. kvartal 2014, i tonn Mengde (1000 kg) Endring 12/13 (%) t.o.m 3.kvartal 2013 t.o.m 3.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % Totalt utvalg * % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget. 17

20 Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer t.o.m 3. kvartal 2014, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) Endring 12/13 (%) t.o.m 3.kvartal 2013 t.o.m 3.kvartal 2014 Endring 13/14 (%) Yoghurt ( /1091) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet ( /9002, ) % % Osteerstatninger ( ) % Sukkervarer (17.04 og ) % % Sjokolade ( ,-3200,- 9010) % % Sjokolademasse ( ) % % Deiger ( ) % % Pasta og lignende (19.02) % % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter ( /2010) % % Knekkebrød ( ) % % Kjeks ( ) % % Kake ( ) % % Pizza ( /9021/9022 og ) % % Brødvarer ( ) % % Øvrig bakverk (19.05) % % Syltetøy/pulp ( ) % % Sauser (21.03) % % Supper (21.04 utenom ) % % Iskrem (21.05) % % Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom ) % % Modifisert stivelse (35.05) % Totalt utvalg * ,3 % % * Osteerstatninger er ikke inkludert i summen av totalutvalget. 18

21

22 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: