Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer

Transkript

1 Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2017 RAPPORT NR. 26 / 2017 AUGUST 2017

2 Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2017 Avdeling: Handel og industri Dato: August 2017 Ansvarlig: Bidragsytere: Arbresha Shamolli Kathrine Moland, Helene Isaksen, Øyvind Bråthen Rapport-nr.: 17/3-26 Forsidebilde: Colourbox.com

3 Innledning Landbruksdirektoratet forvalter virkemidler innen markedsordningene for melk, kjøtt, egg, grønt, potet og korn. Formålet med ordningene er å sikre avsetning av norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet overvåker konkurransesituasjonen til ferdigvarer, som er produsert ved å bearbeide jordbruksråvarer, siden dette er den mest konkurranseutsatte industrien for norske jordbruksvarer. Slike ferdigvarer kalles for RÅK-varer. Disse varene er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og utsettes derfor i større grad av internasjonal konkurranse, enn andre jordbruksvarer. Landbruksdirektoratet forvalter ordningen for råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) som har som formål å utjevne prisforskjellen mellom råvarene ved produksjon av RÅK-varer i Norge og ved tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene innenfor RÅK-ordningen er tollsatser og tilskudd i form av prisnedskriving og eksportstøtte. Formålet med denne rapporten er å gi en beskrivelse av konkurransesituasjonen for RÅK-varer i andre kvartal Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonal priser for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til norsk produksjon av RÅK-varer. Statistikken for import og eksport er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Oversikten over tilskuddsutbetalinger er hentet fra Landbruksdirektoratet. Den gir en oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk, for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. I første kapittel beskriver vi utviklingen i produksjonen av RÅK-varer som produsenter i Norge har mottatt tilskudd for. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i norsk produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel av utvalgte RÅK-varer. Oslo, august

4 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Internasjonal prisutvikling Svakere norsk krone gir dyrere import Økte internasjonale kornpriser Økning i internasjonale smørpriser i andre kvartal Økte internasjonale priser på råvarer av egg Prisene på sorteringskjøtt stiger på verdensmarkedet Stabile internasjonale priser for potet og råvarer av potet Import og eksport av RÅK-varer Moderat økning i importen av utvalgte RÅK-varer Eksport av RÅK-varer...18

5 Sammendrag Mengden varer det ble utbetalt tilskudd til er stabil I første halvår 2017 var den totale mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på samme nivå som i tilsvarende periode i Pizza hadde en økning på 6%, mens de fleste andre varegruppene hadde nedgang. Økte råvarepriser på det europeiske markedet for flere sentrale råvarer De internasjonale prisene for smør og ost har i snitt vært høyere i andre kvartal 2017 sammenlignet med første kvartal Prisene for helmelkpulver og skummetmelkpulver er noe lavere. Det har også vært en prisøkning for råvarer av egg og kjøttsorteringer, mens prisene for råvarer av potet har vært stabile. Moderat økning i import av utvalgte RÅK-varer Statistikk fra SSB viser en økning i importen av utvalgte RÅK-varer 1 på 7 prosent i mengde og 1 prosent i verdi i andre kvartal, sammenlignet med første kvartal Det er blant annet økning i import av mineralvann, øl, kjeks og melkebaserte drikkevarer. Ser vi bort fra import av mineralvann, som er den største varegruppen, har importert mengde økt med 1,5 prosent mens verdien er redusert med ca. 2 prosent. Sukkervarer, sjokolade og pizza er blant de ferdigvarene som det er importert mindre av i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Økt eksport av mineralvann Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 84 prosent i mengde og 27 prosent i verdi i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Det er eksport av mineralvann som har hatt størst påvirkning på total eksportert mengde. Tar vi ut eksport av mineralvann er økningen i eksportert mengde på 12 prosent, mens verdien øker med 15 prosent i andre kvartal sammenlignet med første kvartal RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

6 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med RÅK-ordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri produserer industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For ferdigvarer omfattet av RÅKordningen, blir forskjellen mellom norske og internasjonale råvarepriser kompensert med tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Tilskuddet gis til norske produsenter som bruker norske jordbruksråvarer ved produksjon av RÅK-varer som selges i Norge. Dette kalles prisnedskriving (PNS). Det gis også tilskudd ved eksport av RÅK-varer. Dette kalles eksportrestitusjon (XR). På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Utbetaling av tilskudd skjer i den andre måneden etter at salget har funnet sted. Et eksempel på dette er at tilskuddet for salg i november og desember 2016 er utbetalt i henholdsvis januar og februar Mengden ferdigvarer det er utbetalt PNS til som presenteres i denne rapporten vil derfor gjelde for salg i perioden november 2016 april Tabellen under viser at det i første halvår 2017 ble utbetalt tilskudd til totalt tonn, som er på samme nivå som tilsvarende periode i Pizza hadde en økning på 6%, mens de fleste andre varegruppene hadde nedgang. Tabell 1: Mengde ferdigvarer det er utbetalt PNS til (i tonn), og endring per varegruppe i første halvår 2016/2017 Varegruppe 1. halvår halvår 2017 Endring 16/17 (%) Endring 16/17 (mengde) Sukkervarer ( ) % -156 Sjokolade ( , 9090) % -80 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. ( , 2098, 9098) % -21 Pasta ( , 1900, ) % -125 Brød, kaker og annet bakverk ( , 3200, 9031, 9033, 9092, 9098) % -36 Pizza ( , , 9021) % 636 Sauser og preparater for tillaging av sauser og andre tilberedte næringsmidler ( , 9099, ) % 3 Supper og buljonger ( ) % -101 Spise- is ( ) % -21 Sum mengde % 93

7 2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. For å kunne sammenlikne med norsk prisutvikling, regnes internasjonale priser om til norske kroner. Dette innebærer at også valutakursutviklingen får betydning for prisutviklingen. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på Landbruksdirektoratets hjemmeside Svakere norsk krone gir dyrere import Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, mens det vil ha en positiv effekt for norsk eksport. Verdensmarkedsprisene presentert i dette kapittelet er i hovedsak innhentet i perioden 1. mars- 31. mai. Prisene er omregnet til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for samme periode. Denne kursen har i gjennomsnitt vært 9,23 EURNOK. Ved fastsetting av tilskuddssatser, gjeldende fra 1. januar 2017, ble det prognosert en valutakurs på 9,08 EURNOK. Figur 1 viser kronen målt mot euro så langt i Den rette linjen er valutakursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. I første halvår av 2017 har gjennomsnittlig valutakurs vært 9,18 EURNOK, som er noe lavere enn det som ble lagt til grunn ved fastsetting av tilskuddssatsene. Isolert sett har dette gitt en bedre konkurransesituasjon for norske produsenter hittil i år. Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar-juni

8 2.2 Økte internasjonale kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk matkorn. Prisen på mel avhenger i stor grad av kornprisen, og vi ser derfor på utviklingen i kornpriser. Internasjonale priser på korn økte fra april til mai 2017, men var nesten tilsvarende som prisen på samme tid i fjor. Det er vanlig at prisene øker mot slutten av sesongen, når det er lite vare tilgjengelig og det er noe usikkerhet rundt avlingene i neste sesong. Den første prognosen for total hveteproduksjon i kornåret fra Det internasjonale kornrådet (IGC) ble publisert i slutten av mai. Prognosen viser en forventet nedgang på 2 prosent fra forrige kornår. Produksjonen av hvete har imidlertid vært rekordhøy i , og selv om etterspørselen også er sterk forventes overgangslagrene til neste sesong å bli rekordhøye. Mel er ikke en tilskuddsberettiget råvare i RÅK-ordningen. I verdikjeden til norsk korn er det derimot to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre råvarer av korn. Det ene er prisnedskrivning til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. Den norske prisen på mel holdes uendret gjennom året. 2.3 Økning i internasjonale smørpriser i andre kvartal Internasjonale priser på meieriråvare presentert her er gjennomsnittspriser for perioden mars 2017 til mai I andre kvartal har råvareprisene, målt i norske kroner, økt for smør og ost, sammenlignet med første kvartal Økningen for smør er på 10 prosent, mens gjennomsnittsprisen for ost er økt med 1 prosent. Prisen for skummetmelkpulver og helmelkpulver har gått ned med henholdsvis 12 prosent og 8 prosent. Det er fortsatt store mengder skummetmelkpulver som ligger på intervensjonslager i EU, dette vil dempe eventuelle prisøkninger på kort og mellomlang sikt. Det ventes fortsatt høye priser på smør, og det er forventinger om økning i priser for ost og helmelkpulver. 3 Figur 2 viser gjennomsnittlig prisutvikling for sentrale meieriråvarer kvartalsvis i perioden Prisene er presentert i norske kroner. 3 CLAL.it

9 Figur 2: Internasjonal prisutvikling for meieriråvarer i perioden 1.kvartal 2014 til 2. kvartal Gjennomsnittlige kvartalspriser i norske kroner. Kilder: EU Milk Market Observatory Produksjonen av melk i EU vil reduseres frem mot oktober/november grunnet sesong. Mens produksjonen av melk globalt for hele 2017 forventes å være 1,4 prosent høyere enn i Globalt forventes det også en moderat vekst i handelen av meierivarer i andre halvdel av 2017 som følge av økt import fra Kina Økte internasjonale priser på råvarer av egg Prisene i andre kvartal på råvarer av egg i EU har økt siden første kvartal Noe av denne økningen kan forklares av en svakere norsk krone, ettersom vi sammenligner priser omregnet til norske kroner. Ser vi på prisen i euro isolert sett, vil vi fortsett se en økning i internasjonale priser på eggråvarer. Figur 3 viser utviklingen i prisen på eggeråvarer fra første kvartal 2014 til og med andre kvartal FAO Food Outlook June 2017, 8

10 Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, 1. kvartal kvartal Prisene på sorteringskjøtt stiger på verdensmarkedet De internasjonale prisene for sorteringskjøtt fra får, storfe, fjørfe og svin har gått opp siden første kvartal Prisnivået per juni 2017 er vesentlig høyere enn ved årsskiftet. En svakere norsk krone kan forklare noe av denne prisøkningen, ettersom vi sammenligner priser omregnet til norske kroner. Dersom prisen i euro blir lagt til grunn for sammenligningen vil man fortsatt se en prisstigning på verdensmarkedet for sorteringskjøtt fra alle nevnte dyr. Feil! Fant ikke referansekilden. viser tviklingen i de ulike internasjonale prisene på kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe i perioden 1. kvartal 2014 til 2. kvartal 2017.

11 Prisene på svinekjøtt på det europeiske markedet har steget jevnt i første og andre kvartal Det er nå en bedre balanse i markedet innad i EU, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. I 2016 ble prisene i EU preget av overskuddsproduksjon. En av årsakene til at markedet nå er i bedre balanse er stor etterspørsel etter svinekjøtt fra blant annet Asia. Dette har bidratt til prisøkning. I EU og resten av verden er prisene på storfekjøtt på et høyere nivå i andre kvartal enn de var i første kvartal I slutten av første kvartal ble det kjent at Brasil har eksportert bedervet kjøtt til Europa og andre deler av verden. Deler av kjøttimporten fra Brasil ble midlertidig stoppet i flere land, men denne kjøttskandalen ser ut til å ha påvirket verdenshandelen og prisene svært lite. De internasjonale prisene på kylling, høns og MUK fra fjørfe har økt svakt siden forrige kvartal, men har det siste halvåret ligget på et relativt stabilt nivå. Etterspørselen etter høns har økt i Europa. Kombinert med fugleinfluensa i Asia, har dette bidratt til en svak prisøkning på verdensmarkedet i andre kvartal. Internasjonale priser på stykningsdeler og hele slakt av lam har økt i andre kvartal Det samme ser man av figur 4 at gjelder fårekjøttsortering. Prisen på fårekjøttsortering har nå steget med over 10 kroner per kilo siden andre kvartal Stabile internasjonale priser for potet og råvarer av potet Internasjonale priser for potet til industri er gjennomsnittlig importverdi i andre kvartal, under posisjon Vi har sett på importens enhetsverdier til store industribedrifter. Prisen for potet i andre kvartal er stabil sammenlignet med første kvartal Prisen i andre kvartal 2017 er ca. 5 prosent høyere sammenlignet med andre kvartal Utviklingen i internasjonal pris for mel og flak av poteter har vært stabil. Prisen har økt med 3 prosent fra første kvartal til andre kvartal Sammenlignet med første halvår 2016 har prisen blitt redusert med ca. 2 prosent i første halvår Prisen for glukose i andre kvartal ble redusert med ca. 8 prosent sammenlignet med første kvartal Prisen i andre kvartal er også ca. 7 prosent lavere enn prisen i andre kvartal På grunn av usikkerheten rundt hvor store avlingene blir i sommer legger tilbydere av glukose spekulasjonsfaktorer i prisene. Arealet for potetdyrking i Nord-Vest Europa er omtrent 4,6 prosent større i 2017 sammenlignet med Basert på gjennomsnittlig produksjon av poteter de siste fem årene, er det estimert at økningen i areal vil gi 4 prosent større avling. Dette er imidlertid ikke gitt, siden vær og vekstforhold er viktige faktorer som påvirker avlingene. I år har det vært lange perioder med tørke, og det er derfor stor usikkerhet rundt årets avling. På bakgrunn av dette er det for tidlig å si noe om avlingen i EU vil bli større enn i Etterspørselen etter potet i EU er imidlertid økende. Dette er skyldes i hovedsak økt produksjonskapasitet hos de som bearbeider poteter til ferdigprodukter, samt økt eksport av slike produkter ut av EU 5. Dersom avlingene blir lavere enn forventet vil den økte etterspørselen kunne presse opp de internasjonale prisene for potet. 5 NEPG 10

12 3 Import og eksport av RÅK-varer I kapitlene under presenteres import- og eksportstatistikk for et utvalg av de mest sentrale RÅKvarene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne kvartalsrapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i andre kvartal 2017 med første kvartal 2017, og første halvår Videre i rapporten blir varenummer i tolltariffen kun betegnet som varenummer. 3.1 Moderat økning i importen av utvalgte RÅK-varer Av utvalgte RÅK-varer ble det i andre kvartal 2017 importert tonn til en verdi av ca. 2,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 7 prosent i mengde og 1 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal Sammenlignet med andre kvartal 2016 er økningen i importert mengde også på 7 prosent, mens verdien er stabil. Det er varegruppene mineralvann, øl, kjeks og melkebaserte drikkevarer som har hatt størst økning i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Mineralvann er den største varegruppen og utgjør 29,3 prosent av totalt importert mengde i andre kvartal Denne varegruppen påvirker derfor total mengde av importen i stor grad. Trekker vi fra importen av mineralvann ser vi at importen i mengde i andre kvartal 2017 har økt med 1,5 prosent mens verdien er redusert med ca. 2 prosent. Sukkervarer, sjokolade og pizza er blant de ferdigvarene som det er importert mindre av i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Av utvalget ble det importert mest fra Sverige, Danmark og Nederland i første halvår Omtrent 50 prosent av importen har vært fra disse landene. Feil! Fant ikke referansekilden. viser hvilke land mporten har sin opprinnelse i. Figur 5: Import av utvalgte RÅK-varer i første halvår 2017, mengde per land

13 Tabell 2 og Tabell 3 nedenfor viser utviklingen i importert mengde og verdi for utvalgte RÅK-varer fra første til andre kvartal Tabellene sammenligner også andre kvartal 2017 med andre kvartal Tabell 2: Importert mengde av utvalgte RÅK-varer i første og andre kvartal 2016 og Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %. 12

14 Tabell 3: Importverdien av utvalgte RÅK-varer i første og andre kvartal 2016 og 2017 Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %.

15 Redusert import av billigere is Is er en sesongvare hvor det ikke er hensiktsmessig å se på endringen i import fra første til andre kvartal, da denne alltid vil være stor og gi lite informasjon. Vi ser derfor kun på samlet import for første halvår og sammenligner med fjorårstall. Mengden importert iskrem i første halvår er i år redusert med 33 prosent sammenlignet med Verdien av importen i samme periode er redusert med 15 prosent. Dette indikerer at det er iskrem av den billigere typen det i hovedsak er redusert import av. Det ble importert tonn is i første halvår av 2017, og 71 prosent av dette kom fra Nederland, Slovenia og Frankrike. Figur 6 viser utviklingen de siste 13 årene i importert mengde og gjennomsnittlig pris per kilo is. Nedgangen i importert is i 2017 kan forklares med at det er to store aktører i markedet som har redusert sin import betydelig. Fra figur 6 kan man også se at den gjennomsnittlige enhetsprisen er redusert og tilbake på samme nivå som i Altså er det mindre billig import-is på markedet i 2017 enn i Figur 6: Utvikling i import av is, første halvår , på varenummer Importen av øl fra Øst-Europa fortsetter å øke I andre kvartal ble det importert tonn øl på posisjon Dette er 42 prosent mer enn i første kvartal og 68 prosent mer enn samme kvartal i fjor. Verdien på importen har imidlertid kun steget med 33 prosent siden første kvartal og 16 prosent sammenlignet med i fjor. At mengden stiger mer enn verdien på importen tyder på at det er større andel billig øl som kommer over grensen til Norge. Ser vi på hvilke land ølen blir eksportert fra har det vært en kraftig økning i importen fra Estland det siste året, og fra Polen det siste kvartalet. Det er imidlertid ikke noen store nye aktører som har kommet inn på det norske markedet. I tillegg til Øst-Europa er det fremdeles stor import av øl fra Mexico, USA, Sverige og Danmark. 14

16 Redusert import av sukkervarer Importen av sukkervarer er redusert med 12 prosent i mengde og 11 prosent i verdi sammenlignet med andre kvartal i Nedgangen fra første til andre kvartal i år er på 31 og 20 prosent, målt i henholdsvis mengde og verdi. Noe av reduksjonen kan forklares med at de fleste sukkervarer til påske importeres i første kvartal, slik at en nedgang fra første kvartal er helt naturlig var et spesielt år der det var en kraftig priskrig på smågodt til påske. Denne priskrigen har ikke vært like fremtredende i år, og kan derfor forklare noe av den reduserte importen sammenlignet med fjoråret. Nesten 70 prosent av produktene som importers i denne varegruppen blir importert på varenummer Det er også dette varenummeret som har den største nedgangen i import, på 16 prosent. Det er på dette varenummeret det meste av smågodt blir importert. Fjorårets priskrig på smågodt kan derfor forklare mye av endringen. Det er de samme landene som i fjor vi importerer mest sukkervarer fra. Nær 50 prosent av alle varene i denne varegruppen blir importert fra Sverige, Danmark eller Nederland. Lavere import av pizza i andre kvartal 2017 Det ble importert tonn pizza i andre kvartal Dette er en reduksjon på 17 prosent i mengde og 15 prosent i verdi sammenlignet med første kvartal Det er også en reduksjon på 3 prosent i mengde, og 2 prosent i verdi sammenlignet med andre kvartal Feil! Fant ikke referansekilden. iser utviklingen av import av pizza kvartalsvis i perioden Som figuren viser varierer importen fra kvartal til kvartal, men trenden er økende. Importen i første kvartal 2017 var den høyeste importen de siste fem årene. Vi ser også at enhetsverdien for importert pizza øker svakt over tid. I andre kvartal 2017 er 58 prosent av importen pizza med kjøtt, mens 31 prosent er vegetarpizza, resten av importen er pizzabunner og tilformede deiger med fyll. Det er kun pizzabunner på varenummer som har hatt en økning i importen fra første kvartal Økningen er på 84 prosent i mengde. Pizzabunner utgjør 2 prosent av total import av varegruppen pizza. I første halvår 2017 var det 52 forskjellige aktører som importerte pizza til Norge, men de tre største aktørene importerte 74,4 prosent av total mengde pizza. 94 prosent av importert pizza kom fra Tyskland, Italia og Sverige.

17 Figur 7: Importert mengde pizza kvartalsvis i perioden , varenummer i tolltariffen /9021/9022 og I første halvår 2017 ble det utbetalt tilskudd til tonn pizza, mens importen var på tonn. Eksporten av pizza var på 687 tonn. Totalmarkedet for frossen pizza i Norge kan derfor antas å være på ca tonn. I første halvår 2017 utgjorde importert pizza ca. 30 prosent av totalmarkedet. Stabil import av smaksatt yoghurt og fruktyoghurt Den importerte mengden yoghurt 6 er stabil fra første til andre kvartal i Verdien på importen har økt med 15 prosent i samme periode. Sammenlignet med andre kvartal 2016 er det også relativt stabilt, med kun en liten nedgang på 5 prosent i importert mengde. Det er importert 265 tonn mindre yoghurt i første halvår 2017 enn første halvår 2016, og det er en reduksjon i importen på begge varenumrene. Den totale importerte mengden yoghurt var i første halvår 2017 på tonn til en verdi av 47 mill. kroner. Det er 19 foretak som importerer yoghurt til Norge, og de tre største foretakene står for nærmere 97 prosent av den totale importerte mengden. Fortsatt kommer mesteparten av den importerte yoghurten fra Polen, Hellas og Tyskland. Grafen under viser utviklingen i import i perioden første kvartal 2013 til og med andre kvartal Varenummer «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og «med innhold av smaksstoff eller kakao» 16

18 Figur 8: Importert mengde og enhetsverdi for yoghurt, kvartalsvis i perioden Varenummer i tolltariffen omfatter fruktyoghurt, og omfatter smaksatt yoghurt. Som vi kan se av grafen har det vært en trend de siste 4 årene at enhetsverdien har økt. Trenden er derimot ikke like tydelig for importert mengde, men også denne har økt noe over tid. Basert på tall på norsk produksjon 7 antar vi at totalmarkedet for yoghurt første halvår 2017 er tonn inkludert import. I første halvår 2017 utgjorde importert yoghurt 10 prosent av totalmarkedet. Fortsatt økning i import av melkebaserte drikkevarer Det ble importert tonn melkebaserte drikkevarer i andre kvartal Importen av melkebaserte drikkevarer økte med 29 prosent i mengde og 22 prosent i verdi fra første til andre kvartal Importen i andre kvartal 2017 var 20 prosent høyere i målt i både mengde og verdi enn importen i andre kvartal prosent av importen for denne varegruppen kommer under varenummer Eksempler på produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, syrnet melk med smak, proteindrikker basert på melk, iskaffe, ernæringsdrikker osv. De fire største aktørene står for ca. 55 prosent av importert mengde, og to av disse aktørene har hatt økning i importen i andre kvartal I tillegg er det kommet en ny aktør i første halvår prosent av importen kommer fra Danmark, Tyskland og Østerrike. Økt import av søte kjeks og småkaker Det ble importert tonn kjeks på varenummer i andre kvartal Importen har økt 21 prosent i mengde og 20 prosent i verdi fra første til andre kvartal i år. Sammenlignet med andre kvartal 2016 har importen i andre kvartal 2017 økt med 27 prosent i mengde og 28 prosent i verdi. De fire største importørene står for 79 prosent av den importerte mengden så langt i år. Typiske produkter som importeres på dette varenummeret er søte kjeks og småkaker, både med og uten fyll. Sverige, 7 Kilde: Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) 8 Varenummer i tolltariffen ble endret til varenummer fra januar 2017.

19 Nederland, og Storbritannia er de landene det importeres mest fra, og 69 prosent av den importerte mengden kjeks i første halvår 2017 kommer fra disse landene. 3.2 Eksport av RÅK-varer Eksporten av utvalgte RÅK-varer økte med 84 prosent i mengde og 27 prosent i verdi i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Det er eksportert ca tonn til en verdi av ca. 236 mill. kroner i andre kvartal Det er eksport av mineralvann under varenummer som har hatt størst økning i eksportert mengde. Mineralvann utgjør 62 prosent av total eksportert mengde og endringer i denne varegruppen påvirker derfor statistikken totalt sett. Tar vi ut mineralvanneksporten er økningen i eksportert mengde på 12 prosent, mens verdien øker med 15 prosent i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Det eksporteres mest til Sverige av utvalgte RÅK-varer. Eksporten til Sverige er i stor grad påvirket av eksporten av mineralvann under varenummer Figur 9 viser fordelingen av eksporten i mengde per land for første halvår Figur 9: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første halvår 2017, mengde per land Tabell 4 og Tabell 5 nedenfor viser utviklingen i importert mengde og verdi for utvalgte RÅK-varer fra første til andre kvartal Tabellene sammenligner også andre kvartal 2017 med andre kvartal Varenummer endret seg til varenummer fra januar

20 Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første og andre kvartal 2016 og Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %.

21 Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer i første og andre kvartal 2016 og Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %. 20

22 Økt eksport av øl I andre kvartal 2017 ble det eksportert 939 tonn øl til en verdi av nesten 15 millioner kroner. Dette er en vesentlig økning sammenlignet med første kvartal. Mengden øl eksportert har økt med over 50 prosent siste kvartal, mens verdien har økt med 35 prosent. Det har også vært en økning om man sammenligner andre kvartal med samme periode i fjor. Av disse tallene ser man imidlertid en motsatt trend at verdien av eksportert vare har økt prosentvis mer enn mengden. Dette stemmer med at det har vært en trend at eksportere øl kommer fra småskala bryggerier, som ofte har en høyere enhetspris. Det siste kvartalet har imidlertid flere mellomstore aktører satset på eksport av øl enn tidligere. Disse har ofte en lavere enhetspris per liter øl. Det er usikkert om dette blir en suksess og om trenden vil fortsette. Figur 10: Eksport av øl i første halvår 2017, fordelt på land Som figur 10 viser er eksporten av øl, målt i antall liter, største til Danmark. Ser man derimot på verdien av eksporten er den størst til Storbritannia. Briter drikker altså mest norsk øl fra håndverksbryggerier med høyere enhetspris. Eksporten av knekkebrød fortsetter å vokse I andre kvartal 2017 ble det eksportert 507 tonn knekkebrød til en verdi av 31,7 millioner kroner. Dette er en økning på 11 prosent i mengde og 17 prosent i verdi sammenlignet med første kvartal Det har også vært en økning sammenlignet med første og andre kvartal Det er fem aktører som eksporterer knekkebrød fra Norge, og de tre største står for nesten 100 prosent av eksporten. Alle aktørene har økt sin eksport fra første til andre kvartal Det eksporteres mest til USA, Frankrike, Italia og Danmark. Økt eksport av sukkervarer I andre kvartal 2017 ble det eksportert 206 tonn sukkervarer til en verdi av 12,6 millioner kroner. Eksporten økte med 8 prosent i mengde og 103 prosent i verdi sammenlignet med første kvartal Eksporten i første halvår 2017 er lavere både i mengde og verdi sammenlignet med første halvår 2016.

23 Det er 43 aktører som eksporterer sukkervarer fra Norge, og de tre største aktørene står for ca. 85 prosent av eksporten. Størst eksport av mineralvann Det er mest eksport av mineralvann fra Norge, hvor 94 prosent av eksporten ble utført under varenummer I andre kvartal 2017 ble det eksportert tonn mineralvann til en verdi av 32 millioner kroner. Eksporten økte med 12 prosent i mengde og 282 prosent i verdi i andre kvartal sammenlignet med første kvartal Eksportert mengde i første halvår 2017 var høyere enn i første halvår 2016, mens verdien var høyest i første halvår I første halvår 2017 ble 94 prosent av mineralvann eksportert til Sverige. Det var 37 aktører som eksporterte mineralvann fra Norge, hvor de fire største aktørene foretok 94 prosent av eksporten. Sammenlignet med første halvår 2016 er det en ny aktør som har eksportert betydelige mengder mineralvann, mens de andre store aktørene har hatt reduksjon av sin eksport. 22

24 LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: E-POST: LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta