Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Transkript

1 Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter

2 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

3 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon s. 7 punkt «Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» s. 18 punkt «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»

4 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Fôrkorn 23% Eng og andre forvekster Fôrvekster 68 % Kilde: SSB Kornprisen påvirker arealbruken fordi kraftfôr kan erstatte grovfôr Kornprisen bestemmer dermed også verdien på grovfôret

5 Kornarealet i Norge er redusert med 24 % som tilsvarer Utviklingen 887 i kornarealet 000 dekar i Norge fra til D e k a r

6 Dramatisk nedgang i kornarealet de siste tre årene Areal med korn og oljevekstar, årleg endring D e k a r daa

7 70 % av frafall av kornareal skjer i de beste områdene

8 Selv de største brukene i de mest sentrale jordbruksområdene i Norge vil aldri kunne være konkurransedyktige mot våre naboland som følge av forskjeller i topografi, klima og det høye kostnadsnivået i Norge Jylland Skåne Østfold

9 Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar

10 Andel kraftfôr i melkeproduksjonen pr fylke

11 Gras blir erstattet av kraftfôr

12 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr Norsk korn Importerte råvarer

13 Importen stjeler markedsandeler hvert år Forbruk av matkorn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Norsk matkorn Import matkorn Matkorn i RÅK-varer

14 Importen av brød og bakevarer utgjør en stadig økende andel av forbruket 26 % i Tonn Andre næringsmidler Bakverk o.l., i.e.n. Brød og brødvarer Andre kaker, i.e.n. Pizza, pizzabunner Søte kjeks, vafler Knekkebrød Tilberedte næringsmidler Andre blandinger til fremst. av bakverk Deiger Mel og gryn

15 Den norske kornavlingen avgjør selvforsyningsgraden Norsk kornavling tonn Selvforsyningsgrad Kilde: Nilf og SLF

16 Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste beredskapen Norge kan ha

17 Kornproduksjon og kraftfôrforbruk i Norge Korn Kraftfôr ca tonn årlig

18 Et økende behov for korn kan dekkes med norsk produksjon Import av protein T o n n Potensialet for økt norsk kornproduksjon Norsk kornproduksjon 0 Forbruk norsk råvare Potensielt rom for norsk korn Import av essensielle karbo og matkorn, protein, fett, vitamin, mineraler

19 Norsk kraftfôr er relativt sett rimeligere enn dansk sett i forhold til prisen på kjøtt og melk Forhold mellom kraftfôrpris og melkepris i Norge og Danmark Forhold mellom kraftfôrpris og kyllingkjøttpris i Norge og Danmark Forhold mellom kraftfôrpris og svinekjøttpris i Norge og Danmark 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Danmark Norge Danmark 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Norge Danmark Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten i husdyrproduksjonene og bruken av jordbruksarealet. Noen tar til orde for å redusere kornprisen for å få rimeligere kraftfôr. Vil det medføre at prisen på kjøtt og melk blir lavere og dermed mere konkurransedyktig? Og hvem tjener i så fall på det?

20 Markedsregulering i kornsektoren

21 Særtrekk ved kornbransjen 2/3 av kornet blir levert frå bonde frå slutten av august til utgangen av september Stor utfordring for mottakskapasiteten Felleskjøpet har ikkje (hatt) kapasitet til å handtere nasjonalt overskott Kjøpet av Stavanger Havnesilo endrar dette Heile bransjen har delteke i gjennomføringa av avsetningstiltak Svært stor variasjon i avling mellom år Kan endre seg +/- 40 % frå eitt år til neste Ny marknadsordning etablert i 2001 Erstatta Statens kornforretning 21

22 Prisansvaret NFK skal legge grunnlaget for uttak av målpris Fastset priskurve for kvar sesong med pris pr veke for mottak av korn frå bonde Priskurven er bindande for Felleskjøpet sine noteringsanlegg, definert av SLF Larvik Holmestrand Drammen Kambo (ved Moss) Trondheim 22

23 Etablering av balanse Ved overskott Avsetningstiltak Overlagring til neste sesong Omdisponering innafor sesong Ved underskott Forslag om nødvendig suppleringsimport SLF fastset og fordeler kvoter for supplering av råvarer Toll blir redusert for å etablere om lag lik pris på norsk og importert råvare 23

24 Finansiering - omsetningsavgift Avgift på all leveranse til omsetningsledd av korn (+ erter og oljefrø) Departementet fastset maksimalt tillatt sats før nytt avtaleår Omsetningsrådet fastset satsen i august etter første prognose for balansen 0,6 øre dekkjer administrasjon og driftskostnader hos NFK Omsetningsrådet forvaltar midlane Fond på om lag 25 mill kroner Avgifta har variert frå 0 4,5 øre pr kg korn 24

25 Effekter av de ulike alternativene i Markedsbalanseringsutvalget rapport Pris til bonde Sikker avsetning Konkurransenøytralt Maktkonsentrasjon daglivare Markedsbalanse Landbruk i hele landet Bransjesamar beid Avvikling Forenkling

26 Konsekvenser for korn og kraftfôrsektoren ved endringer i markedsreguleringen Styrking av Omsetningsrådet (kap. 8) Dette alternativet vil kunne ivareta målpris på korn og en forutsigbar kraftfôrpris, men vil lett skape uheldige sammenkoblinger av bransje interesser Markedsbasert balansering (kap. 9) Store forskjeller i kornpris. I flere områder vil kornet kun ha verdi som eget fôr. Det betyr at husdyrproduksjonen må tilbake til Østlandet. Kraftfôrprisen vil variere i mye større grad mellom ulike geografiske områder. Usikkert hvordan importvernet for korn kan forvaltes Forenkling (kap. 10) Vil i grove trekk ivareta målprisen og vil bidra til stabile korn og kraftfôrpriser

27 Takk for oppmerksomheten!