Framtidig marked for norsk korn

Transkript

1 Framtidig marked for norsk korn Korn 2018 Quality Olavsgaard Hotel Lars Fredrik Stuve

2 Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 ( ): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»

3 Kilde: Budsjettnemnda 3

4 70 % Andel norsk karbo av totalråvarer til kraftfôr 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % Kilde: Landbruksdirektoratet 4

5 Bruken av råvaregrupper i kraftfôr %-vis utvikling fra % 126 % 311 % -75 % - 5 % t o n n Karbo, norsk Karbo, import Protein, norsk Protein, import Feitt Vitamin/mineral Kilde: Landbruksdirektoratet 5

6 Endringer i forbruk av ulike karbohydratråvarer fra tonn Hvete Bygg Havre Kilde: Landbruksdirektoratet 6

7 Utvikling i salg av ulike typer drøvtyggerfôr 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Lavenergi 64 % 56 % 56 % 41 % 37 % 32 % 24 % 19 % 16 % 14 % 13 % 12 % Middels energi 20 % 14 % 22 % 30 % 32 % 32 % 35 % 30 % 28 % 27 % 29 % 28 % Høgenergi 1 % 1 % 3 % 5 % 7 % 11 % 12 % 23 % 24 % 27 % 27 % 27 % Anna drøvtyggarfôr 15 % 14 % 19 % 23 % 24 % 25 % 27 % 27 % 28 % 31 % 30 % 33 % 7

8 Drøvtyggerfôr - andel norsk korn 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Lavenergi NK% Middels energi NK% Høgenergi NK% 0 % mai 8

9

10 Tonn Behovet for import av karbohydratråvarer som ikke kan produseres i Norge øker Andel Import av viktige karboråvarer pr år % % % 10 % 5 % Melasse Roesnitter Maisgrits Mais Andel av karbo ekskl kli, % 0 0 %

11 En husdyrproduksjon med stadig høyere krav til effektivitet stiller nye krav til kraftfôrråvarer Spørsmålet er: Er det ikke lenger mulig å produsere et tilfredsstillende kraftfôr med 85% norsk korn? Dette blant annet fordi: kravet til økt melkeytelse pr. ku øker behovet for nye typer karbohydratråvarer økt produksjon av fjørfekjøtt drar opp behovet for mer fôrhvete og andre importerte fôrråvarer Rommet for bruken av norsk korn kan derfor bli krevende ift. målet om økt matproduksjon basert på norske fôrråvarer

12 Norsk kraftfôrproduksjon trenger fortsatt mer kornråvarer enn tilgangen av norsk korn Norsk fôrkorn og import av karbo (tonn) Fri supplering Ønska tilleggsrom for import Minimumsimport Fôrrug norsk Fôrkveite norsk Fôrhavre norsk Fôrbygg norsk Registrert forbruk karbo i alt 0

13 Utfordringen er at kravet til kraftfôr til husdyr har utviklet seg over tid Det stilles krav om høy ytelse i norsk husdyrproduksjon Det stilles høye krav til trivsel og helse hos norske husdyr Kraftfôret må derfor tilpasses dette og andre viktige faktorer

14 Hvorfor må vi importere noen spesifikke karbo-råvarer til kraftfôrproduksjonen? Ernæringsmessige krav Teknologiske krav industrien må drive effektivt Andre krav: smak utseende variasjon behov for spesialråvarer som t.eks. økologiske råvarer

15 Viktige råvarer som kraftfôrindustrien må ha tilgang til: Fôrhvete Helt nødvendig i kraftfôr til fjørfe og svin Fjørfe: Energi og stivelseskvalitet ifht bygg og havre Purker: Energirikt Smågris: Fordøyelighet og energi Roesnitter Godt supplement til norsk grovfôr og bygg Fiberrik, gir metthetsfølelse Bidrar til høy yting hos melkekyr Dekker lovpålagt tilgang til grovfôr for purker Mais Gunstig for fordøyelsen langsomt nedbrytbart karbohydrat Gir gul plommefarge i egg Melasse Gir god smak som øker appetitten Binder og gir god pellets med mindre støvproblemer Er et godt supplement til norsk havre

16 Anbefalt minste importbehov og et nivå for mer robust import mtp. dyrehelse/kvalitet

17 Importsituasjonen for råvarer til kraftfôr, har de siste 8 årene vært slik: Tildelte importkvoter for karboråvarer i perioden 2009/ / Historiske suppleringskvoter Robust suppleringskvote dersom ingen tilgang av norsk fôrhvete Robust suppleringskvote ved normal tilgang av norsk kli og fôrhvete Minimums suppleringsimport ved normal tilgang av norsk kli og forhvete

18 Norsk matkornforbruk fordelt etter opprinnelse Forbruk av matkorn i Norge Norsk matkorn Importert matkorn Korn i RÅK-import Kg matkorn pr person 80

19 Kravene til matmelet øker Må tilfredsstille kravene til riktig bakekvalitet Høy og økende grad av industribaking i Norge gir økt krav til: Stabil melkvalitet over tid Robusthet i forhold til ulike bakeprosesser Økt innhold av grove råvarer og ønsker om mindre bruk av bakehjelpemidler setter høyere krav til kornkvaliteten Dagens melsortiment skal i tillegg fungere for mange ulike produkttyper

20 Innhold og type glutenprotein er nøkkelen Glutenproteinene gjør det mulig å bake gjæret brød med ønsket kvalitet Kravene til råvaren er i hovedsak et spørsmål om mengde protein kvaliteten av gluten dvs. forholdet mellom glutensterke og glutensvake proteintyper Mengden protein i korn og mel er viktig Møllene trenger % protein i innkjøpt mathvete Norsk mathvete har de siste årene ligget på i gjennomsnitt 12,9 % protein Importert hvete ligger i gjennomsnitt på 14 % protein

21 Glutenkvalitet er like viktig som mengde Glutenkvaliteten bestemmer hvordan melet oppfører seg under baking må være tilpasset industriens bakeprosesser skal gi god produktkvalitet Glutenkvalitet kan ikke bestemmes med en hurtiganalyse Klasseinndelingen av hvetesortene er basert på markedssortenes glutenkvalitet (klasse 1 4) Hvetesortenes potensielle glutenkvalitet bestemmes gjennom analyser av deig og gjennom prøvebaking

22 Arbeidsgruppas rapportert har konkludert med: Hvor mye norsk matkorn en kan bruke pr. år eller hvor mye import som er nødvendig den enkelte sesong kan ikke fastslås i tonn eller prosent av totalen. Andelen norsk matkorn og importbehovet det enkelte år vil avhenge av kvaliteten på den norske matkornavlinga den enkelte sesong

23 Vi trenger økt tilgang til av norsk hvete kva kan vi gjøre? Jordbruksavtalen: Vi kan øke målprisen på hvete, mer enn for havre og bygg - Utfordringen er at det i enkeltår kan bidra til overproduksjon av mathvete og økt behov for omsetningsavgift til prisnedskrivning. Vi kan øke prisnedskrivningen av fôrerter får å gi grunnlag for økt pris til bonde Vil kunne gjøre erter mer attraktivt i vekstskiftet enn havre. Økt dyrking av erter vil gi mer hvete i vekstskiftet og at havren kan forbeholdes de mere marginale kornområdene Kornbransjen: Kornhandlerne står fritt til sette prisen på fôrhvete Prisen på fôrhvete kan dermed økes dersom bransjen selv ønsker mer?

24 Takk for oppmerksomheten!