Handtering av årets avling

Transkript

1 Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong

2 Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste 5 år siste år Matkveite % 65 % Fôrkveite % 54 % Kveite i alt % 57 % Matrug % 45 % Fôrrug % 68 % Rug i alt % 58 % Bygg % 85 % Havre % 84 % Korn totalt % 74 % Erter % 102 % Oljefrø % 70 % Korn inkl proteinvekstar % 75 % Matandel kveite 70 % 30 % 34 % Matandel rug 69 % 43 % 33 % (Kjelde historiske data: SLF) tonn meir fôrkveite ifht novemberprognosa tonn meir bygg tonn meir havre 2

3 Mykotoksinar i korn Kjent fenomen stor sak rundt 1980 Kunnskapen om verknader er større i dag Kunnskapen om biologien til soppen er mangelfull 2007 Bioforsk registrerte uforklarlege spireproblem p 2008 var problematisk regnfull august/september 2009 bransjen var i gang g med arbeidet for kartlegging g som grunnlag for optimal handtering Aukande uttak av analysar Samanstilling av siloprøver frå Felleskjøpet Agri, Fiskå Moss og Strand Unikorn 3

4 Analyseresultat DON Grenseverdiar Kveite Rug Bygg Havre Oljefrø Erter Sum µg/kg < / / > Sum

5 120 % DON i norskkornkorn % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hvete Rug Bygg Havre Oljefrø Erter < / / >8000 5

6 2009 minst like ille som var svært spesielt Femte største avling vi nokon gong har hatt Lågaste matandel for kveite som vi kjenner til Overlagra tonn havre (av i alt tonn fôrkorn) 2009 Lågaste avling på femten år tonn mindre norsk fôrkorn tonn mindre havre Mykotoksinsituasjonen truleg enno verre enn i

7 Tiltak som er gjennomført denne sesongen Kornhandelen Kartla risikofaktorar ved mottak av havre forgrøde og jordarbeiding Samanstilling og presentasjon av analysedata, siloprøver Auka innsats i alle ledd for å kunne tilby råvarer optimalt Testing av hurtiganalysemetodar Industrien Fokus på råvarekvalitet og bruk av norsk korn til ulike fôrtypar Marknadsreguleringa Kartlegging av situasjonen for industrien Dialog om flaskehalsar for bruk av havre To ekstraordinære tiltak godkjent av Omsetningsrådet 7

8 Effekten av igangsatte tiltak Tiltak Kvantum (tonn) Kostnad (kr) Kostnad (kr/kg) Tiltak for avskalling ,10 Flytting av bygg/havre ,16 I alt ,15 Igangsette g tiltak ga billig regulering g Overlagring av havre vil koste ca. kr 0,40 pr. kg. Brenning/kompostering av havre vil koste kr 1,50 2,00 pr. kg. Aktuelt å invitere til utvida flytting av bygg

9 Industrien om havreforbruk etter tiltak 25,0 % Andel havre i kraftfôr 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Havreandel drøv Havreandel svin Havreandel fjørfe Ulike andelar havre signaliserer ulike føresetnader hos aktørane teknologi, sortiment, råvarekvalitet Ikkje realistisk å vente at alle skal klare like mykje, men ulike andelar aktualiserer bruk av skjønn ved vurdering av overskot og suppleringsimport p 9

10 Havreoverskot Industrien Prognose Sum kraftfôr Bruk av havre ,11 % 14,11 % Tilgang av havre Balanse havre Justert andel havre/bruk 14,5 % Prognosert balanse?

11 Importbehov karbo Forbruk Kraftfôrsal tonn Andel karbohydratråvare 72,0 % Kjøp av karbohydratråvarer Auka forbruk pga normal fjerning av havreskal Forbruk av norsk kli Karboråvarer eksklusiv kli Tilgang *) tonn Overskott havre Norsk korn til kraftfôr 75,6 % Importbehov karbohydratråvare *) Svinn 1,0 % 11

12 Ansvaret for overskot Marknadsreguleringa handterer overskott Innkjøp av varer frå produsent som industrien ikkje kan bruke, vil ikkje vere innafor ansvarsområdet Dilemma: Overskot av havre sjølv om tilgangen er liten kva er definisjonen av overskot? Burde ideelt sett vore innkjøpt mindre Kornkjøpar var langt på veg utan kjennskap til kvaliteten i sesongen Men havren er framleis attraktiv råvare i rett mengde! Marknadsreguleringa tek ansvaret for overskotet av havre i sesongen 2009/2010 Aktuelle tiltak; Overlagring? Andre tiltak? 12

13 Overlagring Tradisjonelt brukt tiltak ved overskot etter sesong Føreset at kornet kan brukast seinare Kor dårleg vare skal ein overlagre? 13

14 Kompostere eller brenne korn Kontroversielt Krev særskilt søknad til Omsetningsrådet april Synleggjer bonden sitt ansvar for korn som ikkje har vore brukbart i sesongen I kombinasjon med overlagring, mogleg å ta ut dårlegaste kvalitetar 14

15 Skisse for tap som skal kompenserast Salspris Innkjøpspris (målpris) Fraktkostnad 200 = Tap 1 for korneigar Tilbakebetaling prisnedskriving 308 = Tap 2 for korneigar 1788

16 Når er brenning aktuelt? Permanent overskot Brenning billigare for marknadsreguleringa enn alternativ Havren som er til overs i år vil kunne brukast seinare år Svært sannsynleg at dette vil kunne gjerast før det har gått fire-fem år 16

17 Tiltak for neste sesong Premiss; Bonden kan ikkje i lengda levere varer med usikker kvalitet Marknadsreguleringa tek ikkje ansvar for slik vare unntak så lenge toksisk kvalitet ikkje lar seg påvise 17

18 Tilpasse produksjonen Havreproduksjonen må reduserast til vi har situasjonen under kontroll Foreslår redusert pris i forhold til bygg med 5 øre Kan bli aktuelt å be om tilsvarande dreiing også neste år Ynskjer 10 % reduksjon i areal i år

19 Metodar for analyse ved mottak Manglar i dag kjennskap til aktuell kvalitet ved mottak Ikkje mogleg å sortere Ikkje mogleg å prise ulike toksiske kvalitetar Har gjort tekniske gjennombrot i form av digital måling av testresultat siste år Bioforsk har undersøkt utstyr over fleire år Veterinærinstituttet har gjort samanlikningar av utval prøver i vinter Til saman bør dette gi grunnlag for å ta i bruk utstyr Skaffe erfaring Grovsortere Grunnlag for prising?

20 Handtering av korn med mykotoksinar Definere grenser for pris? 8000 mikrogram DON? Korleis handtere prøveavvik? Jordbruksavtalen bør avklare at mottaksplikta ikkje gjeld vare som er ueigna til mat eller fôr Legge til rette for alternativ bruk («energiklasse»)

21 TAKK FOR MERKSEMDA 21