Markedsordningen for korn

Transkript

1 Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni Per Christian Rålm

2 Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar

3 Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

4 Andel matkorn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel mathvete Andel matrug Lineær (Andel mathvete)

5 Andel norsk råvare av hovudgrupper og totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel norske råvarer Andel norsk karbo Andel norsk protein Andel norsk feitt

6

7 Kornarealet i Norge fortsetter å falle

8 Avling, tonn Kilo pr. dekar Norsk kornproduksjon Avling korn og oljefrø Avlingsnivå korn i alt

9 Kornarealet forsetter å gå ned

10

11 Sentrale spørsmål -Hvorfor er det en tilbakegang i kornarealet? -Hvorfor får vi ikke til å øke produksjonen i et marked med underdekning? -Hvilke virkemidler har vi, og hvordan bør de inntrettes?

12 Kroner Kornøkonomien taper Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket

13 Økte kostnader: eksempel drivstoff

14 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)

15 Økte kostnader til kornbonden eks frakt

16 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6

17 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall

18 Ammekua tar over kornarealer ammekyr 3 kornareal

19 Behov for investeringer

20 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *

21 Risikoen øker: beregninger av avlingsskadersterstatningsordningen Den beste produksjonen kommer dårligst ut: Bonden får kun dekket 25% av det økonomiske tapet. Private forsikringsordninger utløses kun ved offentlig erstatning. Analyse for referansebruk 2 ( korn) viser et negativt vederlag til arbeid og kapital i 2018 (?) Bonden må tilføre arbeidskraft og kapital til kornproduksjonen.

22 Oppsummering Hvordan styrke kornøkonomien? Styrke kornøkonomien uten å svekke husdyrprodusentene: Øke målpris på korn og øke PNS tilsvarende Styrke Ak tilskuddene, særlig i randsonene Øke investeringer, blant annet i drenering Styrke fraktordningene Gjeninnføre sonefrakt Styrke avlingsskadeerstatningsordningen

23 Beredskap Fram til 1995: Var det et krav om at beholdninger av matkorn og mel pr. 1. januar skulle dekke 1 års forbruk. Kostnadene ved ordningen ble dekket gjennom matmelomsetningen Fra 1995 til 1. juli 2000: Kravet om beholdning av korn og mel pr. 1. juli ble redusert til å dekke 6 måneders normalt forbruk Fra 1. juli 2000 til avvikling av ordningen i 2003: Kravene til beholdningsstørrelse opphørte. Behovene for å bygge opp ev. reserver skulle heretter dekkes ved forsert import. 23

24 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 24

25 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 25

26 Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 26

27 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 27

28 Utvikling i beholdningene med matkorn og mel i perioden Løpende beholdning av matkorn og -mel (tonn) tonn tonn

29 Økologisk utvikling i forbruk

30 Økologisk korn utgjør omtrent 1% av totalvolumet.