Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Transkript

1 Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

2 Driftsplanlegging

3 Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen?

4 Da er god planlegging viktig! Tenk bredt rundt muligheter og ønsker Er det gårdbrukere som har erfaring fra lignende prosjekt? Finnes muligheter du ikke har tenkt på?

5 Start i riktig ende Hva er så riktig ende? Kan nok diskuteres, men økonomien setter svært ofte rammene for et prosjekt! Som regel fornuftig å finne økonomisk handlingsrom på et tidlig tidspunkt «Jeg har fått tegnet fjøs, men de sier jeg må ha en driftsplan for å kunne søke Innovasjon Norge»

6 Hva er behovet? Husk at driftsbygningen er et middel og ikke et mål i produksjonen Målet er at driftsbygningen skal tilfredsstille krav til produksjon, dyrevelferd, arbeidsmiljø og arbeidseffektivitet En ekstra million i investering gir ca ,- mer i renter og avdrag pr år. (20 år og 6% rente)

7 Vurder og diskuter: Hva er familiens ønsker og tanker om framtida på gården? Hva vil familien trives med? Hvordan vil mulighetene for fritid bli? Hva er den økonomiske risikoen? Økonomisk handlingsrom?

8 Driftsplan Er et godt hjelpemiddel for å finne investeringsrammene Gir en pekepinn på hvordan økonomien blir de første årene etter investering Nødvendig for finansiering i større prosjekter

9 Hva er så en driftsplan?? En plan over de kommende 5-7 år for gården Den gir bl.a. informasjon om: Produksjoner og produksjonsomfang Planlagte investeringer Driftsresultat Egenkapitalutvikling Hva kan en forvente å sitte igjen med når renter, avdrag og private utgifter er betalt?

10 Så langt. Bruk tid på å diskutere med hele familien om hva dere vil med gården i framtida Ta valg ut fra hva som får DEG til å komme deg opp av senga om morgenen Start med driftsplan før tegninger

11 Mål med driftsplanprosessen 1. Komme fram til et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag 2. Lage et produkt som gårdbrukerne har et forhold til. (Det skal bli «gårdbrukernes produkt») 3. Lage et produkt som Innovasjon Norge og andre finansinstitusjoner har god nytte av

12 1. Tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Mest mulig riktige opplysninger Om bruket Regnskapstall Kalkyler Om gårdbrukernes tanker og planer

13 2. Gårdbrukernes produkt Viktig at brukerne er involvert i hele prosessen Det vurderes hva rådgiver kan gjøre alene på kontoret og hva som bør gjøres sammen med gårdbruker Ektefelle / samboer bør være med så mye som mulig

14 3. Produkt for finansinstitusjonene Oversiktlige rapporter Nødvendige kommentarer Aktuelle vedlegg F.eks. dekningsbidragskalkyler, virksomhetsbeskrivelse, kostnadsoverslag, skisser mv. Et godt grunnlag for den som skal finansiere et prosjekt!

15 Driftsplanprosess Gårdbruker kontakter rådgiver 1. møte, forutsetninger og aktuelle alternativ. Innlegging i dataverktøy 2.møte med gjennomgang av driftsplan Ferdigstilling plan

16 Viktige moment i ein driftsplan Grovfôrkostnad Variable kostnader grovfôr Avling, kor mykje kostar kvar FEm Rundballepressing eller silo Bruk av innmarks- og utmarksbeite Plassering av areal Transport av gjødsel Transport av fôr Mekaniseringslinjer grovfôr og gjødsel

17 Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Vinterfôr Middel avling egenprodusert, FEm pr daa Avling til eige vinterfôr Vinterfôr Middel avling egenprodusert, FEm pr daa Avling til eige vinterfôr Variable kostnader Såfrø Kunstgjødsel Kalk Pr. enhet grovfôr Plantevern Konserveringsmidler Annen kostnad Sum variable kostnader egenprodusert Variable kostnader Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk Kjøp av grovfôr -0,05-0,08-0,10-0,15 Plantevern Sum total kostnad , , , ,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad Pr. enhet 0,00 grovfôr 0,00 0,00 0,00 Sum variable Variable kostnader egenprodusert , , , ,96 Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk 0,05 0,08 0,10 0,15 Plantevern 0,01 0,02 0,02 0,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum variable kostnader egenprodusert 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96

18 Dekningsbidrag ku Tal årskyr Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Kvige 46,70 46,70 46,70 46,70 Okse 49,65 49,65 49,65 49,65 Livdyrpris, kvige, kr Grovfôr 0,9 1,1 1,4 2,0 Innmarksbeite 0,6 0,6 0,6 0,6 Kraftfôr 3,4 3,4 3,4 3,4 DB pr kg kjøtt DB pr liter 5,44 5,28 5,10 4,72 Dekningsbidrag ku Tal årskyr Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt, kr pr kg Dekningsbidrag Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Tilskot Produksjonsinntekter Kvige 246, , , , Driftstilskudd Okse Mjølk mjølk , , , , Livdyrpris, Husdyrtilskudd Kjøtt kvige, kr Grovfôr, Distriktstilskudd Livdyr kr pr FEm mjølk , , , ,0 Innmarksbeite, Sum produksjonsinntekter Kvalitetstilskudd kr FEm kjøtt ,6 0,6 0,6 0,6 Dekningsbidrag Kraftfôr, Variable Distriktstilskudd kr kostnader pr FEm kjøtt , , , ,4 DB, kr Beitetilskudd Grovfôr pr kg kjøtt DB, kr Andre Innmarksbeite pr liter tilskudd 13 5, , , , Sum tilskudd Utmarksbeite Dekningsbidrag Egenprodusert med kraftfôr tilskot Variable 355 kostnader Kjøpt kraftfôr Andre variable kostnader Sum variable kostnader Egenprodusert 575 kraftfôr Dekningsbidrag uten tilskot Produksjonsinntekter Mjølk Kjøtt Livdyr Sum produksjonsinntekter Grovfôr Innmarksbeite Utmarksbeite Kjøpt kraftfôr Andre variable kostnader Sum variable kostnader Dekningsbidrag uten tilskot Tilskot Driftstilskudd mjølk Husdyrtilskudd Distriktstilskudd mjølk Kvalitetstilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Beitetilskudd Andre tilskudd Sum tilskudd Dekningsbidrag med tilskot

19 Forts. viktige moment i ein Produksjonsnivå Dagens nivå driftsplan Stabilt eller vil det auke, eller er målsettinga ei anna. Fremtidig målsetning Høgast mulig avdrått Best mulig utnytting av tilgjengeleg grovfôrareal Mest mulig på botnlinja Ein triveleg arbeidskvardag

20 Forts. viktige moment Investeringar Bygning Livdyr Kjøpe eller bygge opp sjølv Maskiner Maskinpark i dag Planlagte investeringar Uforutsette investeringar, kva viss.. Leasing eller lån

21 Forts. viktige moment Arbeidsforbruk Arbeidssituasjonen i dag Korleis ser arbeidsdagen ut når fjøsen er ferdig Kven skal gjere kva når ein står midt oppi byggeprosessen.

22 Risikovurderingar Dette er også ein viktig del av driftsplanen Kor stor endring i resultat kan ein tåle Kvar ligg den største risikoen Rammevilkår og prisar Egen kompetanse Grovfôravlinga og været Sjukdom Kva kan ein gjere for å førebygge og vere i forkant

23 Noen eksempler på rapporter

24 Oversikt SOLIDITET INVESTERING OG FINANSIERING Eiendeler i alt Finansiert med: Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Egenkapital LØNNSOMHET Overskudd i jordbruket Overskudd i skogbruket Overskudd andre næringer Lønnsinntekter, pensjoner Rentestøtte Kapitalinntekter inkl. renter Gjeldsrenter = Nettoinntekt Nettoinntekt Kår Privat forbruk Skatt INVESTERING OG FINANSIERING + Skattefrie inntekter Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital Nettoinntekt Kår Privat forbruk Skatt Skattefrie inntekter Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital Avskrivinger /- Beholdningsendring avlsdyr c + Avskrivinger /- Beholdningsendring avlsdyr = Selvfinansiering = Selvfinansiering Avdrag på langsiktig gjeld = Tilført etter avdrag Avdrag på langsiktig gjeld Investeringer i anleggsmidler Salg/ tilskudd anleggsmidler Ny langsiktig gjeld Eget arbeid/ egne materialer Egne midler = Nødvendig restfinansiering = Tilført etter avdrag Tilført etter avdrag Nødvendig restfinansiering = Endring i arbeidskapital = Endring i driftskreditt

25 Rapport Landbruk Eksempel Hva kan gårdsdrifta dekke av avdrag, investeringer og privat forbruk? Dekningsbidrag med tilskot Andre inntekter faste kostnader =Res. før avskr. og beholdningsendr renter på næringslån skatt næring = Res. etter renter og skatt Avdrag på næringsgjeld Hva dekker gårdsdrifta? Avdrag på lån Evt. avdrag som ikke dekkes av gårdsdrifta Rest til investeringer, privatforbruk og sparing Rest til investeringer, privatforbruk og sparing Avdrag på lån Udekkede avdrag

26 Resultat jordbruk Ammeku Korn Kylling korn Kylling gras Melkeku Økol korn Korn DB Mjølk DB Ammeku DB DB kylling DB DB Grovfôrsalg DB DB manuell kalkyle DB Tilskot over maks. husdyrtilskot Bunnfradrag tilskudd AK tilskudd grovfôr Totalt dekningsbidrag inkl. tilskudd Andre inntekter +DB melk Bortleie kvote â kr 0,50/ liter RMP-tilskot grovfôr Avløsning kylling Avløysartilskot = Andre inntekter Faste kostnader - Lønnskostnader Kapitalkostnader kyllinghus mill, 15 år, 5 - Forsikring - Bil, reise, diett, salg - Andre faste kostnader Regnskap 201 = Sum faste kostnader =Res. før avskr. og beholdningsendr

27 Fôrregnskap Fôrtilgang Kjøpt fôr, FEm Grovfôr Kraftfôr Egenprodusert fôr Grovfôr Kraftfôr (kross) Totalt Fôrkrav Grovfôr med beite Mjølkeku Ammeku Innkjøpt storfe Sau Selt Totalt Kraftfôr Mjølkeku Ammeku Innkjøpt storfe Sau Totalt Totalt Differanse

28 Konklusjon Å utvide drifta eller bygge ny driftsbygning kan være nødvendig, men det er viktig med en god prosess før valget tas!

29 Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 NILF har gjennomgått regnskap på 9 melkebruk i Hordaland for 2009 og 2010 som nylig hadde investert i ny bygning Brukene ble delt inn i høygruppe og lavgruppe, hvor høygruppa ligger langt over nivået for melkeproduksjon i området, mens lavgruppa har svært lite igjen for arbeidsinnsatsen

30 Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 Undersøkelsen har tatt for seg de fire med best og de fire med svakest resultat målt i vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk (jordbruksinntekta) Høygruppa: oppnådde kr pr årsverk Lavgruppa: oppnådde kr pr årsverk Undersøkelsen viser at det er stort sprik mellom produsentene i økonomisk resultat

31 Faste kostnader Kostnader til leid arbeid og maskinvedlikehold høyest hos høygruppa, mens kostnader til bygninger er høyest hos lavgruppa Maskinleie og leasing, en stadig økende post i landbruket de siste åra > Høygruppa lå på kr 3300 pr årsku (nedgang på 1200 kr pr årsku) > Lavgruppa lå på kr 7400 pr årsku (økning på 1500 kr pr årsku)

32 Totale kostnader For Hordaland var det en samlet kostnadsvekst på 8% pr årsku, men svært ulikt fordelt mellom produsentene Høygruppa, nedgang på 5% (2009 til 2010) Lavgruppa, økning på 20% (2009 til 2010) > Spesielt på variable kostnader, fôrkjøp og kjøp av dyr

33 Resultat Dekningsbidrag er produksjonsinntekter variable kostnader. Undersøkelsen viste at det var små forskjeller mellom gruppene på dekningsbidragsnivå. Forskjellene viser seg når man ser på resultat før avskriving, dvs dekningsbidrag faste kostnader før avskrivning, og driftsoverskudd. Høygruppa hadde et driftsoverskudd på kr pr årsku, mens lavgruppa bare hadde 7500 kr pr årsku

34 Resultat, fortsetter Driftsoverskudd pr driftsenhet: > Vil i stor grad variere proporsjonalt med produksjonsomfanget > Driftsoverskudd høygruppa: kr > Driftsoverskudd lavgruppa: kr Bidraget fra jordbruket til totaløkonomien til bonden er med andre ord dobbelt stå stort for høygruppa som for lavgruppa

35 Resultat, fortsetter Driftsoverskudd skal dekke godtgjørelse til eget arbeid og all innsatt kapital Renteutgifter pr årsku er høyest for robotfjøs og samdrifter Renteutgifter og kår: Høygruppa: Kr 3700 pr årsku Lavgruppa: Kr 7100 pr årsku

36 Videre resultat Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk: - Høygruppa kr pr årsverk - Lavgruppa kr pr årsverk Vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk: - Høygruppa kr pr årsverk - Lavgruppa kr pr årsverk Lønnsevne: - Høygruppa: kr 159 pr time - Lavgruppa: kr 31 pr time

37 Bygd for framtida?