Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Transkript

1 Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1

2 Tveit Regnskap AS 2

3 Tveit Regnskap AS ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører for ca jordbruksregnskap Rådgiver / regnskapsfører for ca bedriftsregnskap Omsetning i 2014 med ca 115 mnok 3

4 Tveit Regnskap AS Regnskap med nøkkeltall på din produksjon 5-årig driftsplan Søknad Innovasjon Norge Landbrukstakst Eierskifte Budsjett Delingssaker Foredrag på faglige møter 4

5 Sau er mer enn penger! 5

6 Opplegget Dekningsbidrag Utvikling dekningsbidraget Lammeprisen Tilskudd Økonomi Tjen MER penger på sau Oppgaver - diskusjon 6

7 Dekningsbidrag + Driftsinntekter - Variable kostnader = Dekningsbidrag uten tilskudd + Produksjonstilskudd = Dekningsbidrag inkl. tilskudd Totalt dekningsbidrag brytes ned til antall enheter Dekningsbidraget skal dekke faste kostnader og lånekostnad 7

8 Driftsinntekter Driftsinntekter (inkl. i dekningsbidraget) Slakt Livdyrsalg Ull Tilskudd 8

9 Varekostnader Variable kostnader (inkl. i dekningsbidraget) Kjøp av dyr Kraftfôr Grovfôr (egenprodusert og innkjøpt) Gjødsel Medisiner Strø Øremerker Osv 9

10 Faste kostnader Faste kostnader: (skal dekkes av dekningsbidraget) Avskriving bygg og maskiner Kjøp av maskiner og verktøy (Kjekt å ha ) Vedlikehold Regnskap Forsikring Strøm Tlf Kurs 10

11 Produksjonsøkonomi (måltall): Vinterfôra sau Dekningsbidrag pr vinterfôra sau Uten tilskudd med tilskudd Oppnådd kjøttpris Kg kjøtt år pr vfs 11

12 Sau Dekningsbidrags analysen til sauebonden som er kunde hos Tveit Regnskap AS: Dekningsbidrag sau Tveit 12

13 De 30% beste Best dekningsbidrag på sau: Mange kg kjøtt levert pr vinterfôra sau Livdyrsalg Billig og godt grovfôr Ofte sau i tillegg til storfe eller gris!? 13

14 Dekningsbidrag sau (Jæren og Dalane) 14

15 Utvikling dekningsbidrag FLINK sauebonde med ca 100 vinterfôra sau: 2007 Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr? 15

16 Grovfôrkostnad Grovfôret blir dyrt med: Dyr maskinpark Mange små teiger Leiejord Innkjøpt fôr med transportkostnad 16

17 Grovforkostnad Kostnad pr fôrenhet (fem) gjennomsnitt 1 fôrenhet (fem) = 1 kg kraftfôr Grovfor pr fem koster kr 3,96 + 0,98 = 4,94 Kraftfor formel sau koster kr 3,56 i bulk og kr 4,16 i storsekk 17

18 Lammeprisen 18

19 19,0 kg Lam R+ Fett 2+ (september 2014) Kjøtt kr Ull kr Grunntilskudd 4,20 kr Distriktstilskudd (2) 4,55 kr Slakteritillegg 9-10 kr SUM 68 kr Viktig å få med slakteritilleggene - utgjør 13%!! 19

20 Verdi pr lam slakta Slaktevekt 17,5 kg 19 kg 21 kg Slakt 68 kr pr kg Ull Tilskudd beite Tilskudd utmark Tilskudd kvalitet O

21 Klassing og kg-pris 19,0 kg lam Øke 1 kg slaktevekt = kr 68 Øke 0,5 kg slaktevekt = kr 34 Øke fra klasse R til R+ 0,50 x 19,0 = kr 9,50 Øke fra klasse R til U 1,50 x 19,0 = kr 28,50 21

22 Hvis mulig - slakt lam tidlig i sesongen Høy kg pris tidlig i sesongen Lam 16,1 kg + Klasse O og bedre! Beitekvalitet og tilvekst blir dårligere Lammet dør ikke på høstbeite Markedet får lam når det «skriker etter» lam 22

23 Produksjonstilskudd 23

24 Produksjonstilskudd 24

25 Produksjonstilskudd Tilskudd husdyr Tilskudd slakt Tilskudd beite Tilskudd avløsning Arealtilskudd 25

26 Produksjonstilskudd husdyr Sau kr kr Sau kr kr Sau 1.1 > 100 kr 250 kr 349 Sau 1.1 > 200 kr 250 kr 210 Avløser kr 509 kr

27 Produksjonstilskudd Innmarksbeite kr 59 kr 60 Utmarksbeite kr 141 kr 142 Lammeslakt kr 500 kr 206 NB! Lammeslakt klasse O og bedre!!! 27

28 Produksjonstilskudd 1 sau m/ 2 lam pr år Husdyrtilskudd kr Avløser kr Lammeslakt, 2 stk kr Innmarksbeite, 3 dyr kr Utmarksbeite, 3 dyr kr SUM kr areal 28

29 Utslag tilskudd ny jordbruksavtale! 50 (100) vinterfôra sau, slakt 1,5 lam pr sau: 2013: 50 sau 100 sau 2014: 50 x = x 206 = = X = X 500 = =

30 Utnytt produksjonstilskuddet Lever utrangerte sauer i januar Intil 100 sau: = sau: = 751 Fôrkostnad okt/nov jan ca kr 180? Må være dyrevelferdsmessig i orden ved eventuell utefôring Ikke ta opp plassen i fjosen til en produksjonssau 30

31 Utnytt produksjonstilskuddet Utmarksbeitetilskudd (5 uker = kr 141 pr dyr) Tvilling-sau 3 x 141 = kr 423 Bruk kraftfôr til lam for å få slaktetilskudd Klasse O og bedre = kr 500! God avkastning å bruke kr 100 pr lam i kraftfôr! Slipper «overvintrings-lam» Får et produkt slakteriet og markedet vil ha 31

32 Arealtilskudd Arealtilskuddet er 2 delt: Kulturlandskapstilskudd kr 191 Grovfôrtilskudd (soneinndelt) Grovfôrtilskudd har ikke lenger intervall (tidligere 250 da) Grovfôrtilskudd avgrenses etter antall dyr Grovfôrtilskudd satser: pr da sats sone 5 kr 210 Pr da: Kr kr 210 = kr

33 Arealtilskudd Søker på alt areal som disponeres pr 31. juli Eget areal Leid areal (leieavtale) Antall dekar fulldyrka og overflatedyrka Dekar beite omgjøres til 0,6 fulldyrka 33

34 Støtte fra Innovasjon Norge: (BU-midler) Sau- og storfekjøtt Tilskudd nybygg / påbygg Rentestøtte Generasjonsskiftemidler 34

35 Innovasjon Norge Støtte fra Innovasjon Norge: (BU-midler) Tilskudd Rentestøtte Kostnadsoverslag minimum kr Inntil 30% av godkjent kostnadsoverslag (maks 1 mnok) Rentestøtte pr dags dato 0,8% KUN nybygg/påbygg ikke vedlikehold 35

36 Innovasjon Norge Erfaringer fra tidligere innvilgede søknader: Kostnad nybygg maks kr pr vinterfora sau Innvilget tilskudd blir erfaringsmessig 20-25% Ung lovende (kvinne) under 35 år får noe mer Beliggenhet Kostnad over 1,0 1,5 mnok for å få rentestøtte Kun grovforbaserte produksjoner 36

37 Innovasjon Norge Generasjonsskiftemidler: Mindre investeringer / vedlikehold Kostnad inntil kr år etter overdragelse Personer under 35 år Maks tilskudd 40% menn og 60% kvinner 37

38 Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr Slakt 17,5 * 68 + ull = Tilskudd ( ) =

39 Faste kostnader Bygningskostnader Maskinkostnader Vedlikehold Verktøy(kjekt å ha) Leiejord Regnskap Forsikring Bil 39

40 Leiejord Vurdèr: Avstand fra hjemgården Pris (penger, gaver, arbeid/hjelp ) Tilstand Utleier Har du tid? 40

41 Størrelse Ikke alltid størst er best Fortjenesten på den siste sauen? Utnytte dagen bygninger Leiejord og beite Kjøp av fôr Bedre økonomi i å forbedre dagen drift? Tid 41

42 Økonomi i kjøttproduksjonen Bonden på årsoppgjørsmøte hos regnskapsfører: Bondens utsagn: Ingenting igjen for å drive med sau! Produksjonsresultat Investeringer bygg og maskiner Redskap/verktøy Nødvendig vedlikehold og utstyr Forsikringer 42

43 Økonomi i kjøttproduksjonen En kjøttprodusent med god økonomi / overskudd: Flink og engasjert sauebonde, bruker tid på dyrene som igjen gir GODE produksjonsresultater! Mye og godt grovfor til en fornuftig pris Utnytter beitesesong NØKTERNE investeringer Deltar på fagmøter Bruker rådgivingsapparatet 43

44 Økonomi i kjøttproduksjonen Vær kostnadsbevisst! Kan bestemme noe over faste kostnader Ingen overinvesteringer i: Bygg Teknisk utstyr Maskiner Kan leie tjeneste kontra å investere i egne maskiner Leasing er dyrt hvis en ikke utnytter jordbruksfradraget! 44

45 UTFORDRINGER 45

46 Utfordringer 24 timer i døgnet Rammevilkår Tilskudd Kjøttprisen Kostnadsvekst vs. inntektsvekst? Investeringer Rett ting til rett tid Familien og neste generasjon? 46

47 Neste generasjon Neste generasjon 47

48 Neste generasjon Snakk frem næringen Må tenke familie også sauen må ikke ta all tid Sau er super tilleggsinntekt Vurder nybygg og ny traktor 48

49 Planlegging - bygg til sau Bruk god tid til planlegging (det koster lite) Besøk andre som har bygd Tenk mulig senere påbygg Plassering / logistikk Ta høyde for uforutsette kostnader «Billig» med tegninger og driftsplaner Involver ektefelle / samboer 49

50 Bygg til sau Tenk! Enkelt og rasjonelt Skal kun brukes halve året Må være penger igjen til lønn også Sauehus i forhold til ressursgrunnlaget på garden Vurder tilgang, pris og avstand til evt. leiejord 50

51 Bygg til Sau Byggekostnad kr / pr. vinterfôra sau Tilskudd fra Innovasjon Norge 25% Levetid bygg 25 år Byggekostnad pr.sau Tilskudd IN pr. sau Egen kostnad pr sau Pr. år pr. sau (25 år)

52 52

53 Økonomi saueholdet Viktigste inntektsfaktor: Antall kg kjøtt pr vinterfôra sau Antall levende lam på høsten som kan slaktes Slaktevekt /tilvekst Verdi pr lam kr Slakt 17,5 * 68 + ull = Tilskudd ( ) =

54 Tjen MER penger på sau Statistikk (Animalia): Gjennomsnitt 1,17 lam slakta pr. vinterfôra sau!? Snitt slaktevekt 17,5 kg 20% av lamma dør fra fostertelling til slakt 54

55 Tjen MER penger på sau Mulig / realistisk forbedrings-potensiale: Øke antall slakta lam fra 1,17 til 1,4 dvs. ca. 20% Øke slaktevekt med 0,5 kg 55

56 Tjen MER penger på sau Forutsetninger: Ingen/minimal endring vinterfôrkostnad Samme maskiner Samme fjos Samme faste kostnader 56

57 Tjen MER penger på sau Eksempel 50 vinterfôra sau med 20% forbedring slakt: 50 x 1,17 = ca 58,5 slakta lam 50 x 1,37 = ca 68,5 slakta lam 1 lam 10 lam Slakt 17,5 x 68 + ull = kr Tilskudd = kr kr

58 Tjen MER penger på sau Eksempel 100 vinterfôra sau med ca 20% forbedring slakt: 100 x 1,17 = 117 slakta lam 100 x 1,37 = 137 slakta lam 1 lam 20 lam Slakt 17,5 x 67 + ull = kr Tilskudd kr kr

59 Tjen ENDA MER penger på sau Forslag; Selge direkte til forbruker!? Ta ut merprisen i markedet Ta høyde for bearbeidingskostnad og tiden Tenk rasjonelt (Pakke med hele lam? ) Kunder (Nettverk) Ta i retur fra slakteriet (Slaktetilskuddet! ) 59

60 Tjen MER penger på sau 3 arbeidsoppgaver: Regnstykke på din egen gard Tiltak øke antall slakta lam Tiltak øke snittvekten 60

61 Arbeidsoppgave Regn ut på egen gard fra 2014 sesongen: Øk antall lam til slakt med 20% Antall slakta lam x 0,2 x = Øk slaktevekt med 0,5 kg pr. slakta lam evt. 1,0 kg Antall slakta lam x 0,5 x 68 = Antall slakta lam x 1,0 x 68 = 61

62 Arbeidsoppgave 3 tiltak for å slakte 20% flere lam: Få lam i sauen Dødelighet 62

63 Arbeidsoppgave 3 tiltak for å øke tilveksten / slaktevekten: Sauen Beite Bonden 63

64 Sett deg et mål for 2014! Ha et realistisk mål Skriv ned målet og fortell til andre Tiltak hvordan nå målet Nådde en målet? Evaluering 64

65 Takk for meg! Ta kontakt om spørsmål: Harald Pedersen Tlf: E-post: