Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Transkript

1 Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

2 Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag Produksjonsresultat Kunnskap Bygg Driftsopplegg Politikk Tilskudd Miljø Marked 2

3 Økonomisk resultat 3

4 Fôrgrunnlaget er nøkkelen! Beiteareal Leid areal Grovfôrareal Avstand/pris Utmarka 4

5 Driftsopplegg Ammeku med full fremfôring Ammeku med salg av kalv Kjøttproduksjon basert på innkjøpt kalv

6 Dekningsbidrag sone AK 5, distrikt 3, utmarksbeite, 425 FEm pr da Lett rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt dekningsbidrag Sum surfôrareal 100 da 160 da 225 da 350 da Tung rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 120 da 200 da 270 da 430 da 6

7 Faktorer som påvirker valg av ammekuproduksjon Kultur- og utmarksbeite Dyrka mark Driftsbygning Marked for livkalv Innenfor samme husdyrrom kan du ha ca 1,3 flere mordyr hvis du selger oksekalvene ved avvenning eller 1,5 flere hvis du selger både kvige og oksekalver

8 Dekningsbidrag sone AK 5, distrikt 3, utmarksbeite, 425 FEm pr da Tung rase Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 120 da 200 da 270 da 430 da Tung rase salg av kalv Antall mordyr Pr ammeku Totalt deknignsbidrag Sum surfôrareal 125 da 210 da 290 da 450 da 8

9 Dekningsbidrag NRF-okse med ulik slaktealder. Start ved 3 mnd. alder Innkjøpte NRF til slakt mnd 17 mnd 20 mnd 22 mnd kvige Pr dyr Pr år

10 Marginene teller

11 Fôring av innkjøpte kviger til slakt Med bruk av beiter slakter de om høsten etter innsett eller i løpet av sommeren Bedekkes på beite og selges som livkvige om høsten. Faktorer som påvirker: Rase Kvalitet Fôring Krysninger tung rase Variasjon Godt grovfôr Gode beiter Kraftfôr

12 Dekningsbidrag eksempel fra besetning. Innkjøpt kvige, beitesommer sone 2. Slakteinntekter ,- Fôrkostnader 5045,- Kalv + diverse 9800,- DB ,- Tilskudd (husdyr+beite) 1238,- DB ,-

13 Rutiner -management Er det penger å hente på å ha god driftsstyring?? Tilskudd eller produksjonsresultater?? 13

14 På ammekubruket Kalving Avvenning Slakting

15 Kalven er produktet i produksjonen!! ,2 % tap på kalv fra fødsel til avvenning ,6 % tap på kalv fra fødsel til avvenning Ca 300 flere levende kalver i

16 Hvor forsvinner kalvene?? Bedekning Kalving Avenning 16

17 Besetning med 35 ammekyr og salg av kalv ved avvenning Mister 6,6 % av kalvene Mister 2,7 % av kalvene Dekningsbidrag pr ammekuenhet ,- Dekningsbidrag pr ammekuenhet ,- Totalt dekningsbidrag ,- Totalt dekningsbidrag ,- Differanse på ,- 17

18 Hva skal til for å lykkes? Avl Fôring Oppstalling Tilsyn Kvigeoppdrett 18

19 Avvenningsvekt

20 Variasjon i tilvekst fra fødsel til avvenning A B C D F E G H I J Landet 20

21 Variasjon i salgsvekt kg i forskjell fra besetning A og B utgjør 8000, kg i forskjell fra A til H utgjør 2700,- kr 0 A B C D F E G H I J 10 oksekalver utgjør ,- i differanse mellom besetning A og H 21

22 Hva skal til for å lykkes? Avl Beiter Tilvenning kraftfôr Ytelse på kua Snyltekontroll 22

23 Hva skal kalven bli? Oksekalven Slakte okse slaktealder? Fôringskalv salgsalder? Kalveslakt? Kvigekalven Livkvige til påsett? Livkvige til salg? Fôringskalv? Beslutningene bør tas før man finner ut av fjøset er fullt. Kalveslakt? Driftsopplegg Plass Fôr Tid

24 Slaktetidspunkt. Optimal slaktevekt er en avveiing mellom biologi og økonomi Bestem slaktetidspunkt den dagen du setter sammen en gruppe av okser for framforing til slakt Bestemmes etter grovfôrlager, fôranalyse, mengde kraftfôr. Ta hensyn til når du trenger plassen til neste årgang. Prisforskjeller gjennom året

25 Slaktevekt ung okse gjennom året Slaktevekt ung okse

26 Slakt eksempel Aberdeen Angus Slaktetilvekst g/ dag Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder mnd. Høyeste 1/ R- 3 15,6 Midtre 1/ R- 3-17,4 Laveste 1/ O ,3 Tall fra Storfekjøttkontrollen Årsmelding Animalia

27 Slakt - Aberdeen Angus Beste Dårligste Leveransetid Slaktepris , ,- Tillegg 5736, Sum kjøtt , ,- Grovfôrkostnader 2450,- 4121,- Kraftfôr 3000,- 1500,- Kjøtt-fôr ,- 8500,-

28 Hva skal til for å lykkes? Datamateriale Plass og antall Leveringstidspunkt Kvalitet og mengde Vekt og alder ved innsett og tilvekst Tilgang kalv 28

29 Fôrkostnader 70 % av variable kostnader er fôr Grovfôrkostnader surfôr Beitekostnader innmark utmark Billige beiter er en forutsetning for økonomien i ammekuproduksjonen. Eks 20 øre pr FEM i en besetning med 30 ammekyr med full fremfôring: 6000 Fem a 20 øre x 30 ammekyr utgjør ,- pr år 29

30 Hva er målet og hvor er fallgruvene? 1. For å vite hvor man skal må man vite hvor man er 2. Notater og registrering er nødvendig 3. Finn dine svakheter og styrker klapp seg selv på skulderen. 4. Få hjelp til å se på drifta med andre øyne 30

31 Til slutt Det er hva du gjør i fjøset og i besetningen hver dag som betyr noe for økonomien Se muligheter i drifta og bruk rådgivning!