Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Transkript

1 Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi

2 Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg ammeku Dekningsbidrag innkjøpt fôringskalv Byggekostnader Driftskostnader/ faste kostnader Utfordringer Muligheter

3 Norsk storfekjøttproduksjon historisk Tradisjonelt bygd på kombinasjonsrasen Norsk Rødt Fe (NRF) Første ammekyr til Norge på begynnelsen av 80-tallet med utvikling fra midten av 90 tallet. Produksjon av storfekjøtt har gått ned 2012 var laveste produksjon på 20 år. Forbruk stabilt siden 2009 med 18,9 kg pr innbygger. Økning i salg siste år skyldes i hovedsak befolkningsvekst. Under 80 % egendekning FOKUS PÅ Å OPPRETTHOLDE INNENLANDSK STORFEKJØTTPRODUKSJON

4 Utvikling i antall mordyr

5 Ammeku i Norge mordyr Gjennomsnittlig besetningstørrelse 18,9 Krysningsbesetninger Hedmark og Oppland ca 25 % av ammekyrne Beite i sommerhalvåret - tilgang på utmarksbeite Økende grad av profesjonalisering Tilskudd viktig for økonomien

6 Behov for flere ammekyr

7 Driftsformer i norsk storfekjøtt? Oksekjøttproduksjon på mjølkebruket Ammekubesetninger som selger kalvene ved avvenning Ammekubesetninger med full fremfôring Innkjøpt fôringskalv til slakt

8 Dekningsbidrag - Inntekter Slakt Livdyr Utgifter - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) -diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Produskjonstilskudd Arealtilskudd Driftstilskudd Beitetislkudd Distriktstislkdud Faste kostnader Maskiner Forsikring Strøm Lønn Bygg = Dekningsbidrag

9 Ung okse, 350 kg R, 2+ 3,7 3 0,45 0,39 2,25 5,5 49,57 Avregningspris Puljetillegg Avtaletillegg Kvantumstillegg Norsk Kjøttfe Grunntislkudd Klasstillegg , ,5 787, ,

10 Ammekuproduksjon i Norge

11 Dekningsbidrag ammekuproduksjon med full fremfôring ammekyr 45 ammekyr 75 ammekyr Deknigsbidrag 1 Deknignsbidrag 2

12 Dekningsbidrag ammeku med salg av kalv Deknigsbidrag 1 Deknignsbidrag ammekyr 45 ammekyr 75 ammekyr

13 Innkjøpt oksekalv Økt spesialisering i mjølkeproduksjonen gir overskudd av fôringskalv 40 % av kalven fra mjølkebruket selges Investeringskostnader til oksefjøs er høye og økonomien har vært marginal. Økt tilskudd på storfekjøtt fra gir muligheter for bedre økonomi.

14 Dekningsbidrag innkjøpt oksekalv Deknigsbidrag 1 Deknignsbidrag mnd 17 mnd 20 mnd

15 Hva påvirker økonomien? Tilskudd Produksjonsinntekter Fôrkostnader Driftskostnader Investeringskostnader Maskinkostnader

16 Muligheter i norsk storfekjøttproduksjon Grovfôrarealer Utmarksbeite Markedssituasjonen Helse på dyra

17 Utfordringer i norsk storfekjøttproduksjon Små enheter Avstander Klima Andre jobbmuligheter Kostnadsnivå

18 Investering Hva skal det investeres i? Fjøs Elisabeth Kluften Livdyr Mekanisering Arealer

19 Fjøs til spesialisert storfekjøttproduksjon Tradisjonelt båsfjøs med spaltebinger ungdyr Ammkeufjøs tallefjøs Liggebåsfjøs ammeku Ungdyr liggebåsfjøs Ungdyr spaltefjøs med gummibelegg Dreining mot liggebåsfjøs pga av strøkostnader. Utfordringer med enkel liggebåsfjøs pga kulde.

20 Kostnadsnivå bygg Eks uisolert bygg. Innflyttingsklart med nødvendig gjødsellager beregnet pris Østlandet. Kvadratmeterpris. Liggebåsfjøs kr/ammeku Tallefjøs kr /ammeku , ,- Liggebåsfjøs kr/ m ,- 3500,- Tallefjøs kr /m2 Man vil finne store variasjoner innen hver gruppe Kilde: Tore Stokke, Nortura 2013

21 Byggekostnader i forhold til dekningsbidrag 45 ammekyr med dekningsbidrag ,- Byggekostnad ,- Hvordan finansiere dette? Byggekostnad ,- Egen innsats ,- Tilskudd Innovasjon ,- Lån ,- Årlige renter og avdrag ,- Resterende ,- skal dekke faste kostnader, avskrivinger og lønn.

22 Byggekostnader Investering i nytt fjøs krever som regel Høy andel egeninnsats eller egne materialer/midler Grunnarbeid Snekring Skru innredning Tilskudd Innovasjon Norge 30 % av kostnadsoverslaget maks ,- Rentestøtte Gode og billige løsninger

23 Hvorfor ingen stordriftsfordeler? Tilskudd Byggekostnader Grovfôrmekanisering Dyrka mark

24 Faste kostnader Stor variasjon mellom besetninger Drivstoff energi Maskinkostnader Jordleie Vedlikeholdskostnader Administrative kostnader Annet Elisabeth Kluften Hva gjør investeringen med de variable og de faste kostnadene?

25 Kostnadsnivå Kostnadsvekst økte innsatsfaktorer Dei 6 siste åra har kostnadene i jordbruket auka med over 6 milliardar kroner. Det er meir enn det doble av veksten elles i samfunnet, viser nye tal (Nationen 2012).

26 Faste kostnader Leid arbeid 7 % 4 % 7 % 7 % 14 % Energi/ forsikring/renovasjon Maskinleie/underentre penør Jordleie 12 % 32 % Vedlikehold maskiner/redskap Vedlikehold bygninger 5 % 12 % Vedlikehold jord/ grøfter Øk.administrasjon Andre faste kostnader

27 Økte inntekter er helt nødvendig for lønnsomhet og større produksjon men mange kan hente mye på produksjonsresultater

28 Produksjonsstyring og kostnadsjakt Ta tak i det som betyr mest for det som du kan ta ut som lønn for strevet Variable kostnader Produksjonsinntekt Faste kostnader Økonomi

29 Framtidas storfekjøttprodusent Investeringskostnader og faste kostnader krever at man er dyktig i faget for å kunne hente ut lønn Skal man være med i fremtiden og tjene penger på storfekjøttproduksjon må man ha resultater som ligger minimum på gjennomsnittet og bedre! I praksis betyr dette: Man må sette deg noen mål for besetningen og drifta Mna må ha oversikt Tilskudd og jordbruksavtalene alene vil ikke berge norsk storfekjøttproduksjon!