STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
|
|
|
- Ada Halvorsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku , 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag pr. liter Alle Påsett<8 8-13% >13% Alle Påsett<8 8-13% >13% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,47 3,21 3,66 4,55 3,44 3,6 3,73 4,76 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 5,22 4,95 5,35 6,74 5,13 4,76 5,4 6,58 Årskyr 23,39 21,88 25,48 24,6 22,48 19,7 25,22 28,47 Oppnådd mjølkepris 5,1 5,12 5,7 5,18 4,78 4,78 4,78 4,79 Kvote Yting % Påsett 8 % 81 % Tal bruk
2 STORFE MJØLK Maks / min 212 PÅSETT % <8 8-13% >13% Beste Beste Beste Maks 3 %. Snitt Maks 3 %. Snitt Maks 3 %. Snitt Alle Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 4,28 3,91 3,21 4,25 4,16 3,66 6,93 5,85 4,55 3,47 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 4,92 5,59 4,95 4,99 5,59 5,35 8,68 7,85 6,74 5,22 Årskyr 59, 2,52 21,88 5,9 28,17 25,48 25, 2,48 24,6 23,39 Oppnådd mjølkepris 5,42 5,24 5,12 5,13 5,1 5,7 5,28 5,17 5,18 5,1 Kvote % Påsett 63 % 6 % 12 % 99 % 217 % 21 % 8 % Ei kolonne viser det høgaste oppnådde dekningsbidraget i kvar gruppe, ei for snitt av 3 % beste og snitt for heile gruppa.
3 STORFE MJØLK Utviklingsbruk vs snitt i Tveit Gjennomsnittstal 212 Utviklingsbruk u/robot Utviklingsbruk m/robot Snitt i Tveit Alle Påsett<8 8-13% >13% Alle Påsett<8 8-13% >13% Alle Påsett<8 8-13% >13% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Andre variable kostn Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,92 3,53 3,84 5,15 3,34 2,95 3,67 4,18 3,47 3,21 3,66 4,55 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 5,17 4,69 4,99 7,2 4,19 3,79 4,57 4,83 5,22 4,95 5,35 6,74 Årskyr 34,69 35,83 35,71 27,9 51,36 49,8 5,5 75,9 23,39 21,88 25,48 24,6 Oppnådd mjølkepris 5,12 5,22 5,7 5,8 5,3 4,97 5,7 5,31 5,1 5,12 5,7 5,18 Kvote , Leveranse pr ku % Påsett 99 % 81 % 8 % Tal bruk
4 AMMEKU Dekningsbidrag ammekyr 8 7 Dekningsbidrag pr ammeku Dekn.bidrag ammeku Maks 3 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall ammekyr % påsett 73 % 73 % 63 % 66 % Tal bruk 62 62
5 FÔRINGSDYR Dekningsbidrag fôringsdyr Kroner pr ungdyr Dekn.bidrag fôringsdyr Maks 3 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfor Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall foringsdyr Oppnådd kilopris 54,4 54,2 51,5 48,9 Snitt slaktevekt Tal bruk 21 18
6 SLAKTEGRIS Dekn.bidrag gris 6 5 Kroner pr levert gris Dekn.bidrag gris Maks 3 % beste Gj.snitt Gj.snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall slakta gris i året Fôrkostnad pr kg kjøt 8,16 8,23 9,5 9,1 Oppnådd kg pris 26,4 26,21 25,34 24,47 Snitt slaktevekt 84,62 79,45 8,52 8,57 Tal bruk 47 45
7 SMÅGRISPRODUKSJON Dekn.bidrag pr. purke Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke -1 Gjennomsnittstal Maks 3 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* Grisunger purke 23,6 24,3 22,8 22,9 Tal bruk 8 9
8 KOMBINERT OG SMÅGRISPRODUKSJON Dekn.bidrag pr. purke 3 25 Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke Gjennomsnittstal Maks 3 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* 18, 135, Grisunger purke 26,9 27, 24,8 21,6 Tal bruk 8 8
9 KOMBINERTPRODUKSJON GRIS Dekn.bidrag pr. purke Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke -3 Gjennomsnittstal Maks 3 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* Griser pr purke 27,9 24,9 21,66 21,46 Tal bruk 7 9
10 SAU Dekn.bidrag pr. sau 12 1 Kroner pr v.f. sau Dekn.bidrag pr. sau 2 Gjennomsnittstal Maks 3 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 56,31 46,45 52,1 49,55 Kg kjøtt pr vfs 44,69 29,9 26,16 26,18 Antall bruk
11 SAU ETTER STORLEIK/DRIFTSFORM Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau Dekn.bidrag pr. sau Storleik Driftsform Antall vinterfora sau Storfè & Sau Kun sau Salgsinntekt Status Inntekter Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 5,4 51,86 53,35 51,86 52,5 Kg kjøtt pr vfs 3,3 29, 27,7 3,7 28,3 Antall bruk
12 HØNS Dekn.bidrag pr høne Kroner pr høne Dekn.bidrag pr høne 2 Gjennomsnittstal Maks 3 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Kraftfor Andre variable Kjøp/Statusendring Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall høns Forkostand pr. kg eg 6,98 7,5 7,17 6,99 Tal bruk 6 1
13 Grovforkostnad Kroner pr. da > <7 Grovfor Maskin Gj.snitt < >12 Gj.snitt < >12 Frø Gjødning/kalk/sprøytem Ensileringsmidler Grovforkostnader Pr. dekar Pr. fem,93 1,11,77,81,87,95,92,77 Maskinkostander Vedlikehold/Fors Drivstoff Ikkje akt.pl. inv Avskrivningar Leigekjøring Leige/skog Maskinkostnad grovfor Pr. dekar Pr. fem 3,44 4,54 3,12 2,59 3,25 4,25 3,13 2,57 Antall dekar dyrka Innhausta fem pr dekar Tal bruk
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31%
INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt før avskriving viste ein oppgang på 5.200 kr frå 2016 til 2017. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå som er henta
INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein oppgang på heile 72.000 kr frå 2014 til 2015, noko som tilsvara ein oppgang på 21 %. Dette syner
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar
«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det
Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...
Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi
Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad. Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal
Nøkkeltal 2015 Foto: Brit Obrestad Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal 2015 1 INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
Muligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad
Nøkkeltal 2010 Foto: Brit Obrestad INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål og nytteverdi av nøkkeltal... 4 Tolkning av nøkkeltala
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Tine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: [email protected] Kristoffer
SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»
4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt var i praksis uendra frå 2011 til 2012. Resultat etter renter og avskriving viste ein nedgang på 340 kr - dvs. uendra i
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61
Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving
Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste
Bruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms
Drøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND
Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi [email protected] Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten
Klimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
Husdyrgjødsel er bra, hvorfor
Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig
Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer.
Til våre kunder Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer. Årsoppgjer 2008 Alle vil få tilsendt PSA eller PSAN ( Preutfylt SelvAngivelse for Næringsdrivande ) PSA for
Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
Antall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32
1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett
Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.
Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole
Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13
Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
Klimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
2 Oppdrett av alle kje til avvenjing.xlsx
Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 10 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DRIFTSGRANSKINGAR 2014
DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Ullensaker Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Ullensaker Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
Klimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark
Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap i Hedmark Få klagesaker der
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie
Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie Har jeg som bedriftsleder tilstrekkelig kompetanse til å ta alle mine beslutninger? Hvor og hvordan henter jeg nødvendig kompetanse? Kunnskap lønner seg - søk råd!
5 Oppdrett av alle kje til haust, med retur for eige sal.xlsx
Dyretal Geiter som skal kjea 100 Gjennomsnittleg tal fødde kje pr geit 1,6 Påsett til eigen buskap (%) 30 % Tal fødde kje 160 Dødfødde og avliva kje 20 t.d. pga sjukdom, storleik, utanfor sesong Kje som
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...
Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag Forfatter Erling Mysen, Bonde og forsker Sammendrag Mange fødte lam, kopplam, ekstra kraftfôr på vårbeite pluss fjellbeite i Fyresdal
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Gjerdrum Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Gjerdrum Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms
Prognose 2018 september 17
Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon
KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: HUSDYRPRODUKSJON Sammendrag Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke
