Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014
|
|
- Ludvik Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET
2 Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31% frå 2013 til. Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein oppgang på omlag kr frå 2013 til. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå Tveit Regnskap AS som er henta frå gardsrekneskapa på i alt 239 bruk frå Nord- Rogaland og Sunnhordland. Tveit Regnskap AS fører rekneskapen for i alt gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30-årsperiode har ein fylgt utviklinga på omlag av desse bruka. Dette er familiebruk som har hovudinntekta si frå jordbruket, og talmaterialet byggjer på faktiske tal frå rekneskapa. Analysen av rekneskapsmaterialet for viser ei positiv utvikling for nær sagt alle produksjonane!!! Spesielt mjølkeproduksjonen har styrka lønsemda, men sau og gris viser òg ei veldig god utvikling. For enkelte av produksjonane er auken på over 30 % frå 2013 til målt i dekningsbidrag. Mykje av resultatløftet må tilskrivast ein veldig fin sommar, som resulterte i eit godt fôrår og yterike kulturbeite/ fjellbeiter. Til og med grisen nytte godt av sommarvarmen ein produksjon som normalt er lite væravhengig Det gode vèret førte til ein eventyrleg grillsesong, og eit pangsal for grisekjøtet og på det viset fekk ein snudd overdekning til mest ei underdekning av grisekjøt. Noko som gav grunnlag for betre utbetalingsprisar for grisebøndene. Hovudtrekk frå : Eit godt fôrår førte til vekst for mjølke- og sauebonden. Godt vèr gav ein god grillsesong og godt sal for grisebonden. Mjølkebonden For mjølkebonden er det hovudsakeleg ein styrka mjølkepris som gjer utslaget, og ein ser ein oppgang på om lag 30 øre i høve fjoråret. Av denne oppgangen var øre bestemt i jordbruksoppgjeret (som såkalla målprisoppgang), resterande skriv seg frå betre mjølkemarknad og dels flinkare bønder. Ein ser òg ein tendens til at bonden produserer meir mjølk pr. ku leveransen steig med 2 %. Innan mjølkeproduksjonen slår auke i kjøttprisar òg positivt ut, ein ser at kjøtomsetnaden har auka med omlag 500 kr pr. årsku. Mykje av denne auken skriv seg frå eit nytt kvalitetstilskot som vart innført frå 1. januar som følgje av jordbruksforhandlingane i Tilskotet vert gjeve som eit stimuli der ein leverer ku-, okse- og kvigeslakt av ein viss kvalitet og alder. I sum førte oppgang i mjølke- og slakteprisar til at omsetnaden gjekk opp med kr pr. årsku. Av dette sat ein att med om lag kr etter at kostnadsveksten var trekt frå. For ein gjennomsnittleg mjølkeprodusent på Haugalandet utgjorde dette om lag kr i betra lønsemd. Sauekjøtet Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31 % frå 2013 til. Dekningsbidraget for ein sau gjekk opp med 171 kr pr. stykk, og enda på kr 721 pr. sau. Forklaringa til denne oppgangen er nok todelt, for det første steig utbetalingsprisane med 4 kr pr. kg, noko som forklarar 104 kr av oppgangen resterande kan tilskrivast auka leveranse pr. sau (1 kg pr. sau). Gode vårbeiter, og mykje snø i høgfjellet gav flotte og tyngre lam. I tillegg auka tilskotet frå staten med 186 kr i snitt pr. sau. I sum gir dette ein vekst i innteninga pr. sau med 357 kr sau, noko som tilsvarer kr for ein gjennomsnittleg sauebruk. Griseprodusenten Innleiingsvis var ein òg inne på at grisebonden hadde nytt godt av den gode -sommaren og første halvdel av var prega av stor overproduksjon, prispress og dårleg lønsemd på grisekjøt. Marknadsføringskampanjar, kombinert med ein god grillsesong sette rekordfart i salet av grisekjøt utover sommarmånadane i fjor. Og i løpet av juli/august var overskot av grisekjøt snudd til balanse eller underskot på kjøt. Dette gjorde at ein kunne ta ut høgare prisar på produkta. Dette kombinert med at kostnadane ikkje vaks alt for mykje, gjorde at grisebonden kunne sitja att med meir på botnlinja. Året under eitt styrka dekningsbidraget seg med 1588 kr pr. purke, noko som tilsvarer ein oppgang på 11 % frå året før. I snitt har ein Haugalandsbonden om lag 38 purker, noko som gir rom for ein inntektsvekst på kr. God økonomi sommar/haust, gir òg grunn til optimisme over i Investering Investeringsnivået i næringa var stabilt eller svakt fallande. I snitt investerte Haugalandsbonden kr i nybygg og kr i maskinar noko som er ein nedgang på hhv kr og kr. Det er spesielt i dei grovfôrbaserte produksjonane ein ser det blir investert, og i mindre grad kraftfôrkrevjande. Spesielt innan sauenæringa ser ein gryande optimisme og investeringsvilje noko av dette kan nok tilskrivast at det frå styresmaktene har blitt signalisert at ein vil satse på større sauebruk framover. For dei kraftfôrkrevjande produksjonane har ein dei føregåande åra slite med overproduksjon og dette har resultert i noko meir avmålt investeringsvilje. Vidare er inngangsbilletten for å bli grisebonden blitt relativt høg, med ein investeringskostnad på 5-6 millionar for eit slaktegrishus og over 10 mill. kr for smågrisproduksjon. Vidare auka overføringane frå staten med om lag kr pr. bruk i snitt. Noko som dels skuldast auke i tilskotssatsar, men òg auka produksjon/tilskotsgrunnlag. I perioden 2010 til 2013 steig lånebyrda innan Haugalandsjordbruket med heile Middeltal for gardsrekneskapa på Haugalandet og Sunnhordaland 3 32 %, denne auken har flata meir ut i i snitt auka gjelda med meir beskjedne kr. Dette heng nok saman med at ein ser ei noko meir avmålt investeringslyst samstundes som gjerne ein del av inntektsveksten i blei brukt til nedbetaling av gjeld, bøndene er vant med at det kan koma magrare år etter dei feite Rentekostnaden var svakt stigande, i snitt auka dei med 3900 kr pr. bruk, lånerenta i AS Norge var svakt fallande i så auken må nok tilskrivast samansetnaden av gjelda. Inntekt utanom bruket er aukande i år òg og er no kome opp på kr i snitt, noko som er ei auke på kr i høve til fjoråret. Men veksten i ekstern inntekt har flata noko ut dei siste åra, dette skuldast nok dels at grensa på kva ekstern inntekt ein kan hente byrja å bli nådd samstundes har jordbruksinntekta har styrka seg, og på det viset ser mindre behov for å hente inntekt utafrå Diff Næringsinntekt før avskriving Avskriving Næringsinntekt etter avskriving Renter Resultat etter renter Gjeld Investert i bygningar Investert i maskinar Investert i kvote Aktiva Eigenkapital Gjeldsprosent 59,1 % 58,0 % 61,6 % 65,4 % 64,1 % -1% Inntekt utanom garden Tal bruk
3 Inntekstutvikling Gjeld pr. bruk Gjeld Renteutvikling Jordbruksinntekt - løn industri Kr Renter År 4 5
4 Storfe mjølk Gjennomsnittstal Storfe mjølk Maks / min PÅSETT % < % >130% Beste Beste Beste Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Alle Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Alle Påsett< % >130% Alle Påsett< % >130% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,73 3,43 3,78 5,72 3,49 3,19 3,67 5,08 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 5,67 5,27 5,75 8,30 5,33 5,02 5,44 7,43 Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 4,14 4,04 3,43 7,00 4,60 3,78 7,62 7,14 5,72 3,73 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 5,44 5,61 8,08 6,14 5,75 9,61 9,41 8,30 5,67 Årskyr 19,00 24,04 23,62 42,00 29,97 25,13 21,90 18,98 23,60 23,95 Oppnådd mjølkepris 5,70 5,45 5,46 5,45 5,33 5,28 5,27 5,43 5,27 5,35 Kvote Leveranse % Påsett 73% 59% 126% 108% 203% 212% 85% Ei kolonne viser det høgaste oppnådde dekningsbidraget i kvar gruppe, ei for snitt av 30 % beste og snitt for heile gruppa. Årskyr 23,95 23,62 25,13 23,60 24,15 23,07 25,92 24,97 Oppnådd mjølkepris 5,35 5,46 5,28 5,27 5,03 5,11 4,98 5,03 Kvote Leveranse % Påsett 85% 82% Tal bruk
5 STORFE MJØLK Utviklingsbruk vs snitt i Tveit Gjennomsnittstal Ammeku Gjennomsnitt Dekningsbidrag amm Alle Utviklingsbruk Snitt i Tveit Påsett< % >130% Alle Påsett< % >130% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,80 3,37 4,07 4,77 3,73 3,43 3,78 5,72 Tilskot Dekn.bidrag m/ tilsk Pr. liter m/tilskot 5,05 4,52 5,40 6,20 5,67 5,27 5,75 8,30 Årskyr 38,17 37,44 39,67 34,02 23,95 23,62 25,13 23,60 Oppnådd mjølkepris 5,31 5,31 5,31 5,34 5,35 5,46 5,28 5,27 Kvote , Yting % Påsett 84% 85% Tal bruk Alle Påsett< % >120% Alle Påsett< % >120% Salgsinntekt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/ tilsk Antall ammekyr 13,1 11,8 14,3 11,9 13,3 12,1 14,5 10,8 % påsett 75% 67% Tal bruk
6 Fôringsdyr Gjennomsnitt Slaktegris Gjennomsnitt Kroner pr levert gris Maks 30 % beste Gj. snitt Gj. snitt 2013 Maks 30 % beste Gj.snitt Gj.snitt Salgsinntekt Statusendring Salgsinntekt Statusendring 0-15 (2) 12 Inntekt Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfor Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Dekn.bidrag m/tilsk Antall foringsdyr Oppnådd kilopris 63,2 60,8 60,3 55,1 Snitt slaktevekt Tal bruk Antall slakta gris i året Fôrkostnad pr kg kjøt 9,56 9,29 10,1 9,7 Oppnådd kg pris 26,92 26,33 25,94 24,95 Snitt slaktevekt 82,07 79,63 79,20 76,72 Tal bruk
7 Smågrisproduksjon Gjennomsnitt Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* Grisunger purke 27,4 27,7 22,7 23,6 Tal bruk
8 Kombinert og smågrisproduksjon Gjennomsnitt Kombinertproduksjon gris Gjennomsnitt Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 Salgsinntekt Statusendring Salgsinntekt Statusendring Inntekt Inntekter Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* 180,0 132, Grisunger purke 27,4 30,0 23,5 25,4 Tal bruk 7 4 Årspurker* Griser pr purke 29,1 24,5 23,24 23,83 Tal bruk
9 Sau Gjennomsnitt Sau etter storleik/driftsform Gjennomsnitt Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau Storleik Driftsform Gjennomsnittstal Maks 30 % beste 2013 Antall vinterfora sau Storfè & Sau Kun sau Salgsinntekt Statusendring Salgsinntekt Status Inntekter Inntekter Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 72,13 54,79 58,32 54 Kg kjøtt pr vfs 39,49 29,37 26,05 25,34 Tal bruk Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilskot Tilskot Dekn.bidrag m/tilskot Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 56,45 57,87 60,08 58,50 58,29 Kg kjøtt pr vfs 25,8 26,3 25,8 26,9 25,9 Tal bruk
10 Høns Gjennomsnitt Grovfôrkostnad Gjennomsnitt 2013 Gj.snitt < >120 Gj.snitt < >120 Gjennomsnittstal Maks 2013 Salgsinntekt Statusendring Inntekter Kraftfor Andre variable Kjøp/Statusendring Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall høns Forkostand pr. kg egg 8,01 8,17 7,56 8 Frø Gjødning/kalk/sprøytem Ensileringsmidler Grovforkostnader Pr. dekar Pr. fem 0,98 0,94 0,81 0,98 1,01 0,95 0,92 Maskinkostander Vedlikehold/Fors Drivstoff Ikkje akt.pl. inv Avskrivningar Leigekjøring Leige/skog Maskinkostnad grovfor Pr. dekar Pr. fem 3,70 4,93 3,78 2,74 3,96 5,15 3,93 2,97 Antall dekar dyrka Innhausta fem pr dekar Tal bruk Tal bruk
11
Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på
DetaljerSTORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein oppgang på heile 72.000 kr frå 2014 til 2015, noko som tilsvara ein oppgang på 21 %. Dette syner
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein nedgang på 17.300 kr frå 2015 til 2016. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå som er
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt før avskriving viste ein oppgang på 5.200 kr frå 2016 til 2017. Dette syner dei endelege gjennomsnittstala frå som er henta
DetaljerØkonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta
DetaljerINNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.
PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt var i praksis uendra frå 2011 til 2012. Resultat etter renter og avskriving viste ein nedgang på 340 kr - dvs. uendra i
DetaljerØkonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011
Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar
Detaljer«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!
Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerNøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...
DetaljerNøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi
DetaljerNøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerNøkkeltal Foto: Brit Obrestad. Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal
Nøkkeltal 2015 Foto: Brit Obrestad Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal 2015 1 INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerKORN POTET FRILANDSGRØNNSAK OKSAR AMMEKYR GRIS SAU EGG SLAKTEKYLLING
NØKKELTAL 2017 KORN POTET FRILANDSGRØNNSAK OKSAR AMMEKYR GRIS SAU EGG SLAKTEKYLLING Foto: Asbjørn Voll Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal 2017 1 INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI
DetaljerMuligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
DetaljerNøkkeltal Foto: Brit Obrestad
Nøkkeltal 2010 Foto: Brit Obrestad INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål og nytteverdi av nøkkeltal... 4 Tolkning av nøkkeltala
DetaljerNØKKELTAL 2016 KORN - POTET - MJØLK - OKSAR - AMMEKYR - GRIS - SAUEHALD - EGG - SLAKTEKYLLING
NØKKELTAL 2016 KORN - POTET - MJØLK - OKSAR - AMMEKYR - GRIS - SAUEHALD - EGG - SLAKTEKYLLING BILDE: KRISTOFFER UNDHEIM INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...
DetaljerØkonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit
Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerØkonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS
Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS Andreas Lundegård 1 Tveit Rekneskap AS 3600 kundar 1600 landbruk (20% av totalen) 2000 bedrift (1 200 AS) 175 tilsette 17
DetaljerHusdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet
Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Grovfôrbasert dyrehald Tal husdyr og tal jordbruksbedrifter med husdyrslaget i Aust-Agder. Tal frå produksjonstilskotsøknader
DetaljerKven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole
DetaljerMiljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
DetaljerInntekt i jordbruket 2013
Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerRetningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13
Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerØkonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017
Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerDRIFTSGRANSKINGAR 2014
DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerOppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbrukskontoret Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke slit slik som i andre delar av landet. Nedgangen i antall bruk i drift har på landsbasis gått frå
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerKorleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi torfinn.narland@tine.no Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
DetaljerDriftsgranskingar 2013
Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland
NOTAT 2011 7 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland Trendar og økonomisk utvikling 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 LARS RAGNAR HEIDI ANASTASIA SOLBERG KNUTSEN OLSEN NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar
DetaljerUendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016
Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2011 3 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling 2000 2009 TORBJØRN HAUKÅS ANASTASIA OLSEN NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord-
DetaljerDe økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
DetaljerDriftsgranskingar 2011
Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerSamling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014
Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 1580 mill. ltr Leveranse og
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerDriftsgranskingar 2010
Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag
DetaljerModerat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerDriftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås
Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
DetaljerOppsummering 2014 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbruksforvaltninga Oppsummering 2014 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke held seg om lag på same nivå i areal og antall. Det er positivt. Det er høyprodusentane som fell
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03
Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerEksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2009 4 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1998 2007 Torbjørn Haukås Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien
DetaljerNIBIO POP. Økonomien i robotmelking
VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2010 7 Trendar og økonomisk utvikling 1999 2008 Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane Torbjørn Haukås Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerStor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008
NOTAT 2010 11 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008 Trendar og økonomisk utvikling 1999 2008 Tabellsamling 2004 2008 Heidi Knutsen Irene Grønningsæter Anastasia Olsen Serie Redaktør Tittel
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerOppsummering 2015 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbruksforvaltninga Oppsummering 2015 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke held seg om lag på same nivå i areal og antall. Det er positivt. Det er høyprodusentane som fell
DetaljerStyresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerDriftsgranskingar 2009
Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007
NOTAT 2009 5 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007 Trendar og økonomisk utvikling 1998 2007 Tabellsamling 2003 2007 Irene Grønningsæter Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør Tittel
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
Notat 2008 6 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1997 2006 Økonomi og arbeidsforbruk på sortsnivå i fruktdyrkinga Økologisk mjølkeproduksjon Torbjørn Haukås
DetaljerRådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
DetaljerØkonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland
NOTAT 2015 3 Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland Trendar og økonomisk utvikling 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 ANASTASIA HEIDI TORBJØRN OLSEN KNUTSEN HAUKÅS NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015
ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015 Trendar og utvikling 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 29 2017 INGRID ROMSAAS, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Kart og statistikk,
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016
ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016 Trendar og utvikling 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 16 2018 MARIUS BERGER, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Divisjon for kart og statistikk
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016
ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016 Trender og utvikling 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 17 2018 MARIUS BERGER, TORBJØRN HAUKÅS, HEIDI KNUTSEN Divisjon for
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerPrognose 2018 mai 18
Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100
DetaljerStyresak. Framlegg til vedtak. Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 17.09.2018 Sakhandsamar: Saka gjeld: Joar Halbrend Rapportering frå verksemda per august 2018 Arkivsak 2018/552 Styresak 071/2018 Styremøte
DetaljerVNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski
VNK-styret 12.03.2014 Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling Svein Erik Ski Utviklingstrekk for landbruket i regionen 3 Lisjordet, Vestre Slidre Unge bønder satsar I Investerer 3 mill. kr. i moderne
DetaljerPrognose 2017 september 16
Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200
DetaljerGeir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland
Geir Skadberg, seniorrådgivar næringsutvikling fylkesmannen i Rogaland 20.000,- og oppover Areal frå litt til mykje Grasdyrkar (95/ 60/ 40) Ein mann Godt utdanna Bor på garden (arbeidsplassen) Leiger
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerKvar kjem maten vår frå?
Kvar kjem maten vår frå? Jobben til den norske bonden er å skaffe alle god mat. I denne boka kan du lære meir om korleis dyr og plantar på garden blir til mat for deg og meg. På garden jobbar bonden. Det
DetaljerPrognose 2017 mars 17
Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200
Detaljer