Tine Produksjonsplan - ØRT
|
|
|
- Helga Carlson
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: Valle V.G.Skole. Adresse: Boks Lena Tlf: E-postadresse: [email protected] Kristoffer Skjøstad Tlf: E-postadresse: [email protected] Dato: 14.oktober 2013 Opplysninger om verktøy, kilder og forutsetninger Denne rapporten viser resultatene av beregninger gjort i Tine Produksjonsplan Ørt. Ørt er en teoretisk beregningsmodell som viser dekningsbidraget i forskjellige driftsmodeller. Den omhandler produksjon på storfe og sau. Priser og grunnopplysninger er hentet fra Husdyrkontrollen, statistikk fra Tine Effektivitetsanalyse - EK og prislister fra varemottagere og vareleverandører. Det har ikke vært noe regnskap tilgjengelig for beregningene. Beregningene er gjort på dekningsbidragsnivå. Faste kostnader som vedlikehold, drivstoff, strøm, forsikring m.m. kommer med i driftsplan. Dagens drift er satt som utgangspunkt. Dette er i hovedsak gjort for å få fram avlingsnivå og for å vise ev. endringer i forventet resultat etter nybygg. Planen bygger på de forutsetninger produsentene har oppgitt og eventuelle endringer av rammer og forutsetninger vil påvirke vurderinger og konklusjon. Formål med utredningen Finne dekningsbidrag i forskjellige utbyggingsalternativ for bruk i driftsplan..
2 Resurser og priser Brukenes ressurser: Naturgitte og materielle: Areal: Disponerer 1080 daa dyrket hvorav 600 i gjennomsnitt blir brukt til grasdyrking. I tillegg er det 67 daa innmarksbeite og bra utmarksresurser. En del av grovfôret går til hester, sau og gris. Ca 70 % av dyrket areal ligger på Presteseter. Bygninger: Eldre fjøs med plass til totalt 150 storfe. Mjølkekvote: liter i I beregningene forutsettes det at kvoten utvides til liter. Priser: Prisen egenprodusert grovfôr er satt til 0,80 kr pr FEm variabel kostnad i gjennomsnitt. Kraftfôrprisen: Mjølkekyr og sau: 3,55 kr pr FEm, Ungdyr: 3,30 kr pr FEm, Ammekyr: 6,00 kr pr FEm (Prisen på kraftfôr til ammekyrne er i beregningen lagt på 6,00 kr for å få med utgifter til mineraler.) Kalv: 4,70 kr pr Fem Halm: 1,60 kr pr FEm Mjølkepris ekskl.distriktstilskudd: 4,85 kr. Kjøttpris ekskl.distriktstilskudd kr pr kg:. NRF oksekalver til liv, 3,5 mnd: kr. Andre variable kostnad pr årsku: Mjølk: kr, Kjøttfe: kr.. Andre opplysninger: Vekter på NRF-kyr: 300 kg slaktevekt / 630 kg levendevekt. Kjøttfe-kyr: 335 kg slaktevekt / 700 kg levendevekt. Avlingsnivå: 560 Fem pr daa. (Beregnet ut fra behov i dagens drift) Gården ligger i sone B for mjølk og 3 for areal. Valle VGS har to gårder med forskjellig sone på kjøtt. Her er det Sone 2 på Presetseter som er brukt. Da må det trekkes fra 4,55 kr pr kg produsert storfekjøtt og fårekjøtt om utbyggingen skjer på Lena. Alternativ verdi på jorda er kornproduksjon med dekningsbidraget på 550 kr pr daa uten tilsk. Dekningsbidraget på sau er kr pr v.f. Det endrer seg ikke gjennom de forskjellige alternativene. Sau holdes jevnt på 30 v.f. i alle alternativ. Hest er ikke med i selve beregningene, men grovfôrforbruket kommer fram som fôrsalg likt i alle alternativ.
3 Beskrivelse ulike alternativ Utgangspunkt: Forventet resultat i 2014 med dagens driftsopplegg uten utbygging Der er her brukt historiske produksjonstall fra årskyr og leveranse av liter mjølk. Påsett alle kvigekalver. Det settes på bare 5 oksekalver (leveranse 2012). Det holdes 30 v.f sau. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (31 kuslakt/kvigeslakt og 5 okseeslakt) og kg sau- og lammekjøtt. I tillegg leveres det 26 oksekalver til liv. Dyr: 60 årskyr 62 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. 5 oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. 26 oksekalver selges til liv som 3,5 mnd gamle. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 144 stk. Fôr: Kraftfôr: 35 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm på innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Arealfordeling: 600 daa grovfôr og 480 daa korn / annet. Dekningsbidrag kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Alternativ 1: liter mjølk og fullt påsett alle kalver. Det bygges nytt robotfjøs til en produksjon på liter mjølk og fullt påsett til rekruttering og kjøttproduksjon. Avdrått økes til kg. (Den er allerede oppnådd på dagens fjøs og kunne vært økt ytterligere, men det bør bygges med muligheter til avdråttsøkning om kvotetaket blir heve). Det er gjort noen små tilpasninger for øvrig som er tilpasset utvikling og tiltak i fjøset siste 9 mnd. Det vil si litt høgere grovfôropptak, og lavere innkalvingsalder på kviger. Det fôres med ammoniakkhalm til gjeldkyr og drektige kviger. (Faglig riktig). Kraftfôr til kviger juster tilsvarende. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (28 kuslakt og 28okseslakt) og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 54 årskyr 56 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 25 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 150 stk.
4 Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet som i utgangspunktet Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Halm: FEm Arealfordeling: 592 daa grovfôr og 488 daa korn / annet. Altså nesten likt med dagens drift. Dekningsbidraget økes med kr fra utgangspunktet til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Oksekjøttproduksjon bidrar med kr pr okse sett opp mot leveranse av fôringskalv før vi tar økte faste kostnader med i betraktning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Alternativ 2: liter mjølk med fullt påsett pluss 20 ammekyr I tillegg til fjøset som rommer produksjonen i alternativ 1, bygges det en avdeling for kjøttfe. Her forutsettes det tung rase. (Kryssningsdyr med overvekt tung rase) Produksjon: Mjølk: Som i alternativ 1. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt hvorav kr fra NRF og kg fra kjøttfe kg sau- og lammekjøtt. Dyr: NRF-besetning som i alternativ 1. I tillegg 42 stk fra kjøttfebesetningen. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 192 stk på vinteren. Fôr: Kraftfôr: Totalt kraftfôrforbruk er Fe. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet av surfôr økes med FEm til Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Grovfôr til hester og griser som i alternativ 1. Ammoniakkhalm: FEm Arealfordeling: 680 daa grovfôr og 400 daa korn / annet. Dekningsbidraget økes med kr fra alternativ 1 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra kjøttfe, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Dette viser at kjøttfebesteningen på 20 ammekyr bidrar med ca kr i økt dekningsbidrag når vi også tar med nedgangen i kornareal. Besetningen er nå så stor at det blir avkorting på tilskudd på ca kr. Skjæringspunktet går på ca 13 ammekyr. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1.
5 Alternativ 3: 1 / 3 produksjon mjølk med fullt påsett. Ikke ammekyr Det bygges ikke ut i full skale slik det er forutsatt i alternativ 1 og 2. Utbyggingen begrenses til 1/3 på mjølk. Det holdes ikke ammekyr. Sau er som i alle alternativ. Det brukes av praktiske årsaker ikke halm i så liten besetning. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 18 årskyr 19 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 52 stk. Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm innmarksbeite. Det brukes ikke utmarksbeite i og med at innmarksbeite dekker behovet. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm som i de andre alternativene. Halm: Det brukes ikke halm. Arealfordeling: 266 daa grovfôr og 815 daa korn / annet. Dekningsbidraget reduseres med kr fra alternativ 1 og kr fra alternativ 2 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Rent praktisk kan det bli vanskeligere å bruke halm ved et lavere produksjonsomfang. Det er derfor ikke tatt med her. Det utgjør imidlertid ikke mye i forskjell på dekningsbidrag, men har mest pedagogisk / föringsfaglig betydning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Oppsummert / sluttkommentar Alle alternativ er brukt videre i driftsplan for å prøve belyse økonomiske konsekvenser i valg av framtidig produksjonsomfang. Alternativ 2 er tatt med for å vise hva en moderat kjøttfebesetning kan bidra med. Her er resultatet preget av at samlet husdyrtilskudd med dagens tilskuddsrammer får avkortning slik at dekningsbidraget her er kr lavere enn det hadde vært uten avkortning slik at 20 ammekyr hadde totalt bidratt med kr uten avkortning. Distriktstilskuddet er avhengig av hvor fjøset bygges. Om det bygges for alternativ 3 på Lena, vil distriktstilskuddet utgjøre bare kr og det er andre faktorer som frakt av fôr og gjødsel som er viktigere å ta hensyn til. Det vil bli belyst i selve driftsplan. Distriktstilskuddet utgjør betydelig mer om det bygges til stor produksjon. Vedlegg: Nøkkeltall Dekningsbidrag alle alternativ.
6 Nøkkeltall Utgangspunkt Valle VGS Dagens 54 årsk 54 årsk 18 årsk drift okser 20 amme okser Nøkkeltall/kontrolltall Melkekyr, antall årskyr Melkekvote, liter Melkekvote + avgiftsfri leveranse, liter Påsett av oksekalver, % Salg av livdyr, antall Leveringsprosent Kjøttleveranse, kg Salg av livdyr, kr Fôrbehov, FEm Hovedgrovfôr, FEm Full- og overflatedyrka beite, FEm Innmarksbeite, FEm Utmarksbeite, FEm, FEm Kraftfôr, FEm Kraftfôr, % av alt fôr (melkekyr) Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Kyr - kraftfôr pr. 100 kg melk, FEm Melkepris med pristilskudd, kr/liter Andre kostnader, kr/årsku Kalvinger, antall/årsku Melkeavdrått, kg/årsku Melkelevanse, liter/årsku Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Driftstilskudd, kr Driftsgrein melk - dekningsbidrag, kr Driftsgrein kvige - dekningsbidrag, kr Driftsgrein okse - dekningsbidrag, kr Melkekyr - DB pr. årsku, kr Melkekyr - dekningsbidrag, kr Kjøttkyr Kyr som kalver, stk Årskyr, stk Kjøttproduksjon, kg Fôrforbruk, FEm Utgangs Alternativ Alternativ Alternativ U punktet A1 1 A2 2 A3 3 60,0 54,0 54,0 18, % 100 % 100 % 100 % 26,1 0,0 0,0 0,2 94 % 95 % 95 % 95 % % 46 % 46 % 46 % 1,8 1,8 1,8 1,8 35,0 33,0 33,0 33,0 4,97 4,97 4,97 4, ,03 1,04 1,04 1, ,0 16,0 16,0 16, ,0 25,0 25,0 25, ,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 18,3 0, TINE
7 Hovedgrovfôr, FEm Beite, FEm Kraftfôr, FEm Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Okser - vekt ved avvenning, kg Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Kvigeslakt - slaktealder, mndr. Kvigeslakt - slaktevekt, kg Utskiftingsprosent Andre kostnader, kr/årsku Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd og driftstilskudd Avløsertilskudd, kr Kjøttkyr: Dekningsbidrag, kr Vanlig sau Vinterfôra sau, antall Utskifting, % Lam om hausten pr. v.f.s. Haustvekt på lam, kg Sum kjøtt, kg Sum ull, kg Fôrforbruk (eks. utm.beite og melk), FEm Hovedgrovfôr, FEm Beite (eks. utmarksbeite), FEm Kraftfôr, FEm Tilskudd til husdyr, beiting og slakt, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Sau: Dekningsbidrag, kr Arealbruk Areal - full- og overflatedyrka, daa Areal - innmarksbeite, daa Areal - korn, daa Avling - full- og overflatdyrka, FEm/daa Avling - innmarksbeite, FEm/daa Sum areaktilskudd, alle driftsgreiner, kr Variable kostn. - hovedgrovfôr, kr/fem Dekningsbidrag - Sum Fôrsalg/jordleie - dekningsbidrag, kr Korn - dekningsbidrag, kr Sum DEKNINGSBIDRAG, kr Avvik fra utgangspunktet, kr ,00 0,00 1,33 0, ,0 0,0 16,0 0, ,0 0,0 24,0 0,0 22,0 22,0 18,0 18, % 0 % 20 % 0 % % 20 % 20 % 20 % 1,7 1,7 1,7 1,7 18,0 18,0 18,0 18, ,80 0,80 0,80 0, TINE
8 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.1 Nr. og navn: 54 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 54, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 28, , Oksekjøtt (grunnpris) 28, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 39 % , Full- og overfl.dyrka beite 15 % , Innmarksbeite 3 % , Utmarksbeite 2 % , Halm 2 % , Kraftfôr 39 % , Sum: 100 % , Kjøp av kalveferdige kviger (eksternt), kr Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS 0,0 stk Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,03 4,34 5,74 5, ,74 6,19 8,18 8, TINE
9 Sauekjøttproduksjon Alt.1 Nr. og navn: Valle VGS Utegangersau og vanlig sau har ulike husdyrtilskudd Vinterfôra sauer, ant. (Tilskudd for 24 stk.) Vanlig sau 30 Ull pr. vinterfôra sau, kg 4,0 Lam pr. v.f. sau om høsten/slakting Søyer og lam, % av disse på utmaksbeite Søyer og lam på beite/utmarksbeite, ant. Utskifting/påsett, % av v.f. sauer 1,7 Ull, kr. pr. kg 37,0 100 % Slaktevekt - lam, kg 18,0 81 / 81 Slaktevekt - sau, kg 30,0 20 % Utskifting/påsett, antall (avrundet) 6 Tilskudd til lammeslakt, % O og bedre: 90 % Lammeslakt < 13 kg, % 0 % 0 Produksjonsinntekter Lammekjøtt Sauekjøtt KSL, innmelding, m.m. Ull Sum produksjonsinntekter Dekningsbidrag Antall kg Kr. pr. kg Sum , , , , Variable kostnader - Antall sauer 24 / 6 FEm Kr. pr. FEm Sum Surfôr Hovedgrovfôr , Beite Full- og overfl.dyrka , Beite Innmarksbeite 0 0 0, , ,00 0 Kraftfôr Mjølkekyr og sau , Sum/gjennomsnitt, ekskl. utm.beite , Kostnader med utmarksbeiting, sum kr. Andre variable kostnader Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (ekskl. tilskudd) Distriktstilskudd, kr. Grunntilskudd - sauekjøtt, kr Grunntilskudd - lammekjøtt, kr. Husdyrtilskudd, dyr på utmarksbeite, beitetilskudd og driftstillegg Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) FEm pr. v.f. sau (med lam) DEKNINGBIDRAG (Inkl. grunn - og distriktstilskudd) Pr. v.f. sau Sum Sone Kg kjøtt Kr. pr. kg , , , DEKNINGBIDRAG (Inkl. pristilsk., tilsk. for dyr og slakt, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd) daa Avløsertilskudd 0 DEKNINGBIDRAG (Inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter/avløsertilskudd) Rentekostned Buskapsverdi: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og renterkostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. vinterfôra sau Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostn ,28 3,24 10,37 10,37
10
11 Dekningsbidrag - Kjøttkyr med påsett Alt.2 Nr. og navn: Valle VGS 20 kyr som kalver / 18,3 årskyr PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Kg Kr. pr. kg/dyr Sum Kukjøtt 4, , Oksekjøtt 9, , Kvigekjøtt 5, , Pristillegg, forhåndsinnm. m.m ,00 0 Økologisk produksjon , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag FEm % Kr. pr. FEm Sum Melkefôr % Surfôr % 0, Full- og overfl.dyrka beite % 0, Utmarksbeite % 0, Halm % 1, Kraftfôr % 3, Sum: % 1, Diverse kostnader (forbruksartikler, medisin, veterinærhonorar o.l) Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Distriktstilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilkudd, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd Kg kjøtt Kr. pr. kg , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilskudd, driftstilskudd og dyr på utm.beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) 88 daa Rentekostnader Buskapsverdi, kr: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku med påsett Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,30 3,84 7,36 7, TINE
12 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.3 Nr. og navn: 18 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 18, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 9, , Oksekjøtt (grunnpris) 9, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Kvigesalg 0, Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 42 % , Full- og overfl.dyrka beite 12 % , Innmarksbeite 8 % , Kraftfôr 38 % , Sum: 100 % , Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,38 3,64 5,92 5, ,45 5,88 9,56 9, TINE
TINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I
15/ /553 - '~ j" - < --~~-r-~-ãv-l~i-íl7»»; 1-3-- - - ' ' i '» -"A-~ -'-~» é '»;A ' - ; L :j - -», ;, s, :5!%» fl HHB TNE RÃDGVNG - g ; 1, % TNE Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: [email protected] Kristoffer Skjøstad
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
Bruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
Dagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Muligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
.,._., å? TI NE Produksjonsplan. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjonmed eventuelletilleggsproduksjoner
K/(a8:_ 7 t.,._., å? TNE TNERÁDGVNG T NE Produksjonspan ØRT Dekningsbidrag: Mek- og storfekjøttproduksjonmed eventueetieggsproduksjoner Fiversjon: 11.9.215 15:1 - At.5 1627914 Lars Erik Bugten og Heene
Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi
1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
Vanlig jordbruksproduksjon
Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi [email protected] Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt
Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg
TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61
Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger
Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll
Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...
Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
Økonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Informasjonsmøter for søknadsberettigede produsenter Blæstad, 27.09.18 Innhold Innledning Hvordan komme inn på det elektroniske søknadsskjemaet?
Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND
Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-
Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten
Anders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
Antall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
Hva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift
K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning
Økt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
Klimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt
Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:
NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES
NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner
Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
Ref. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9
Fordeling - Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 77 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 77 + Målpriser
HVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
Produksjonstilskudd i jordbruket
SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
