Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Transkript

1 Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

2 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn * Produksjon 67,1 73,3 79,8 74,4 69,3 72,8 74,1 76,2 75,3 75,1 81,5 79,0 83,4 82,8 86,5 84,0 85,0 87,9 90,7 95,4 90,2 85,4 85,2 84,8 86,1 86,9 87,2 84,3 Engr.salg 77,4 67,7 75,8 67,8 70,4 73,6 78,0 75,0 78,2 72,6 75,7 78,3 78,1 81,9 86,5 86,9 89,2 88,3 91,3 91,7 92,5 91,3 89,7 91,8 92,9 91,2 91,1 92,8 Prod. inkl. imp. 81,5 79,0 83,4 82,9 87,1 85,8 88,7 90,9 94,0 98,8 93,2 89,9 89,6 92,5 93,0 94,3 91,6 89,4 * Prognose fra januar 2007

3 Historisk oversikt Kukontrollen : Middel årsavdrått pr. ku i kontrollen

4 Utvikling søknad 1. januar Ant bes m/melkekyr Ant Melkekyr Ant bes m/ammekyr Ammekyr Kyr i alt Det er 16 tusen færre kyr i 2007 enn i 2003.

5 Prognose 2008 september 2007 Produksjon Anslag Salg Markeds- Tonn % import Tonn % balanse Storfe/kalv ) Sau/lam ) Gris ) Annet Totalt ) I importkvoten for storfe er det inkludert en antatt MUL-import av tonn storfekjøtt u/ben, tilsvarende ca tonn kjøtt m/ben. MUL-kvoten er i 2007 økt med 500 tonn (u/bein). Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og en MUL-import på ca. 200 tonn. 3) Inkludert spekk (1300 tonn) og WTO-kvoten på tonn. Forutsetninger prisuttak: Ung okse: uttak av målpris Lam: uttak av målpris Gris: uttak av målpris Forutsetning storfe: - slaktevekt for okse om lag 2,5 kg høyere enn i 2007 Forutsetning gris: - drøyt 1 % reduksjon i antall bedekninger i perioden som påvirker slaktevekt om lag 2,5 kg høyere enn i effektiviteten er forutsatt å øke med 0,5 % Forutsetning lam: - uendret slaktevekt ift 2007 (18,5 kg er forutsatt)

6 Storfe i 2009 sett med optimistiske kjøttøyne 2009 Melkeytelse 7000 Antall melkekyr Antall Ammekyr Kjøttprod pr årsku 260/310 Norsk produksjon i alt (Tusen tonn) Forbruk i alt (Tusen tonn) Import (derav kvoter 4,5) (Tusen tonn) 90,5 73% + 27% 95,8 5,3

7 Hvorfor Storfekjøtt taper i konkurransen med melka. Melkeprodusenten har ikke tilstrekkelig fokus på kjøtt produksjon. Ammeku har fått stor oppmerksomhet. Ingen strategisk tekning om storfekjøttets fremtid. Utvikling i slaktekvalitet negativ for markedet Storfe er den viktigste aktøren i norsk landbruk.

8 Et prosjektsamarbeid mellom GENO og Gilde Norsk Kjøtt Mål for prosjektet: Utvikle en konkurransedyktig verdikjedebasert varestrøm for norsk storfekjøtt produsert på NRF. 50 % av storfekjøttet skal inngå i varestrømmen. Forbrukerne skal oppleve et mørere storfekjøtt NRF-kjøttprodusentene skal føle stolthet over kjøttet de leverer

9 Offisielle anbefalinger med hensyn på norsk kosthold: for mye fett, særlig mettet fett for mye sukker for mye salt for mye alkohol for lite fysisk aktivitet Over halvparten av det mettede fettet i norsk kosthold kommer fra meieri- og kjøttprodukter. Storfekjøtt utgjør 27% av kjøttinntaket. Gilde sitt bidrag for å fremme folkehelsen vil være å tilby kjøttprodukter med minst mulig mettet fett. Hovedbudskapet fra ernæringseksperter vil være: Magert er sunt Skal vi jobbe med eller mot?

10

11

12 Hva kan gjøres på gården? Redusere stress for dyrene. Hvor kan det gjøres forbedringer? Ved driving, på gården og på slakteri Opplessing, transportens forløp og oppstallingstid på slaktefjøs Sammenblanding av dyr, før, og under transport Dyr som er stresset øker energiforbruket og dette vil føre til at energilagrene i muskulaturen tappes. Dette kan være årsak til et uheldig ph forløp etter slakting. VED NYBYGG OG OMBYGGING SKAL DET TAS HENSYN TIL AT DYRENE SKAL TIL SLAKTERIET!

13 Krav for råvarer til Gilde Ekstra: Kategorier som inngår ung okse, kvige, kastrater, ung ku Slaktevekt Slakteklasse O- eller bedre Fettklasse 1+ tom 3- Godkjent KSL og medlem i Kukontrollen/Storfekjøttkontrollen = kr 1,50 Gilde Ekstra tillegg til produsent

14 Hva kan gjøres på gården - Fôring? Sterk fôring Beite gunstig for å oppnå mørt i kjøtt. intramuskulært fett øker med økende tilvekst og økende alder NRF-dyr har mer intramuskulært fett enn dyr av kontinentale kjøttferaser ved lik vekt og alder. Det er god sammenheng mellom fôrstyrke, tilvekst og klassifisering i fettgruppe ved en gitt alder og vekt Kanadiske og amerikanske forsøk viser at beitegrøde til dyr i vekst også vil øke innhold av omega3 fettsyrer og konjugert linolsyre (CLA) i slaktet

15 Effekt av ulik fôrstyrke på tidspunkt for slaktemodning: Moderat Svak Vekt Sterk Alder

16 Dekningsbidrag ved ulik fôringsstrategi: Kjøttproduksjon på okser fra melkebruk Sterk Alt. 1 Alt. 2 Svak Alt. 3 okse okse okse Grovfôrslag RB E RB E RB E Startvekt, kg Slaktevekt, kg Fôringstid, måneder Sum FEm grovfôr Sum FEm kraftfôr Sum FEm Sum produksjonsinntekter Dekningsbidrag u/tilskudd DB m/tilskudd, sone DB m/tilskudd, sone DB m/tilskudd, sone Dekningsbidrag per mnd., sone Dekningsbidrag per mnd., sone Dekningsbidrag per mnd., sone NB: Det er en sammenheng mellom tilvekst og optimal slaktevekt. Høy tilvekst gir slaktemodning ved en lavere vekt enn lavere tilvekst. Gjelder alle raser men nivåene er avhengig av rase.

17 Hva betyr slakteplanlegging for produksjonen? Oksefjøs innkjøpte dyr 50 plasser

18 Hvilke konsekvenser får ulike strategier? Fôrings -tid mnd Ant slakt pr år Sl. - vekt Kg. kjøtt prod. Fôr i alt pr år Fôrforbruk pr kg kjøtt Svak fôring ,7 Sterk foring ,7

19 Stadig flere slakt av ung okse blir for tunge Ung okse, vektgruppefordeling Antalls% kg - 125kg kg kg kg kg kg kg kg kg kg kg kg > 400 kg

20 Begrunnelse for endringer av kravene til råvare til Gilde Ekstra: Bedre spisekvaliteten med hovedvekt på mørhet Innsnevring av fettklasse vil medføre magrere storfeslakt Lavere vektgrense vil medføre jevnere stykningsdeler Nye vektgrenser vil gi signaler om foringsstrategi til produsenten Bedre utnyttelse av mordyr, flere kviger til slakt skal ha hatt en kalv

21 Begrunnelse for endringer av kravene til råvare til Gilde Ekstra: Ekstensiv fremfôring er negativt for mørhet. NRF dyr med slaktevekt over 320 kg fôres ekstensivt. Ekstensiv fremfôring øker fremfôringstiden og gir høyere fôrforbruk Redusere fettmengde Ernæringsmessig ønsket utvikling. Norge eksporterer i dag fett til en lav pris Tunge slakt gir større andel med fettrekk Økt fettavsetning gir høyere fôrforbruk Ønskelig å få med kvalitetskjøtt fra kviger og ung ku - de har problemer med et vektkrav på 250 kg. Noteringsprisen stimulerer til slakt over 250 kg - okser

22 Målsettingen er 50% som tilfredsstiller kravene Kategori % andel i 2006 Ung okse 37,3 Kvige 13,1 Ung ku 9,3 Totalt inne riktige kategorier 29,0

23 Nortura satser på storfekjøtt. Endringer i tilleggsytelser 2007: Gilde Ekstra + 16,3 millioner Økt tillegg Norsk Kjøttfe + 1,2 millioner Økt avtaletillegg kr 0,75 68% avtale dyr + 32,6 millioner Nortura har økt tilleggsytelsene med ca 50 millioner på årsbasis. I tillegg kommer 8 millioner i merpris på Gilde Ekstra som hentes i markedet (50 øre pr kg)

24 Norsk Familieøkonomi 4.aug.2007

25 Intensiv eller ekstensiv kjøttproduksjon? Metanproduksjon (kg) i storfekjøttproduksjon (Volden & Nes 2007) Alder ved slakting Slaktevekt, kg Metan 150 dager til 365 dager, Metan 366 dager til slakting Sum metan fra 5 mnd til slakting,kg 14 mnd mnd mnd mnd

26

27