Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Transkript

1

2 Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård

3 Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon Proteintilskudd Oppsummering

4 Kan vi fôre ammekyr/storfe og sau bare på grovfôr?

5 Eksempler ulik høstetid fôrforbruk Grovfôr kvalitet avgjørende Tidlig høstet (beg. skyting) Høyt energiinnhold Høyt proteininnhold Sent høstet (beg. blomstring) Høyt fiberinnhold

6 Eksempel forsøk på Tjøtta Forsøk i to vintre (97/98, 98/99) 56 søyer (kvit sau) 20 ammekyr (Hereford) Tidlig slått appetitt Tidlig slått norm 14 søyer per behandling 5 kyr per behandling Sein slått appetitt Sein slått norm

7 Fôring Forsøk innefôringsperioden: midt november midt april Etter appetitt = 10% rester/dag Etter norm i følge norsk normer: Søyer ~80 kg Kyr ~600 kg => 0,9-1,0 FEm => 4,6-4,8 FEm

8 Fôropptak søyer Tidlig slått appetitt Sen slått appetitt FEm Kg ts Kg fôr FEm Kg ts Kg fôr Norm 0,9 1,1 4,1 0,9 1,2 4,9 97/98 1,6 1,9 7,6 1,2 1,4 6,1 98/99 1,4 1,8 6,5 1,0 1,4 5,3 Gj år 1,5 1,9 7,1 1,1 1,4 5,7 % økning Tidlig slått appetitt ~70% høyere opptak enn norm Sen slått appetitt ~20% høyere opptak enn norm

9 Vektendring søyer gjennom vinter Tidlig slått Sein slått Appetitt Norm Vektendring g/dag Forvente en vektøkning pga foster etc Dessverre ikke tatt holdvurdering som er et bedre mål i slike forsøk

10 Foropptak kyr Tidlig slått appetitt Sen slått appetitt FEm Kg ts Kg fôr FEm Kg ts Kg fôr Norm 4,6 5,4 21,2 4,6 5,9 24,8 97/98 10,0 11,0 46,6 8,9 11,0 47,2 98/99 9,2 11,8 42,0 7,6 10,6 41,1 Gj år 9,6 11,4 44,3 8,3 10,8 44,2 % økning Tidlig slått appetitt ~110% høyere opptak enn norm Sen slått appetitt ~80% høyere opptak enn norm

11 Vektendring kyr gjennom vinter Tidlig slått Sein slått Appetitt Norm Vektendring g/dag Forvente en vektøkning pga foster etc Holdvurdering ville også her vært et bedre mål

12 Forsøk ammeku Tjøtta kyr over to vintre Restriktiv fôring Norm fôring Vekt og holdvurdering

13 Fôrplan FEm per dag Innsett 1.Februar Kalving til beiteslipp Behov 4,5 4,5 8,4 Restriktiv Norm Surfôr Halm Kraftfôr 3,7 0,6 2,8 0,5 3,2 0,8 0,5 2,2 0,5 0,5 2,5 2,0 5,1 2,0 Total 4,3 3,3 4,5 3,2 4,5 7,1 Surfôr Halm Kraftfôr 6,2 5,6 0,5 4,9 0,7 0,5 5,5 0,5 0,5 3,4 2,0 5,1 2,0 Total 6,2 6,1 6,1 6,5 5,4 7,1 Kyr ca 550 kg Fôr regulert i forhold til holdendring Mineraltilskudd tildelt daglig

14 Erfaringer Alle kyr friske begge år Alle kyr drektige første år (uten innvirkning på forsøk) Flere kyr sene år to - 4 fra hvert forsøksledd + dyr utenom forsøk Usikkert om det er sammenheng med forsøket

15 Erfaringer Mulig å redusere grovfôrforbruket vinter Bruk av halm som vomfyll viktig Godt tidlig høstet grovfôr restriktiv og norm fort spist Opprettholde vom funksjon struktur viktig (halm)

16 Beite Høster maten selv Hindrer gjengroing åpner landskapet Biologisk mangfold Tradisjon og kultur Bosetting Turisme Matkvalitet

17 Beitedyr Antall beitedyr (% beitedyr av alle dyr) sauer (98,9%) lam (98,9%) geit (96,7%) kyr (83,1%) hest (81,3%) storfe (55,7%)

18 Utmark en ressurs Kan vi øke antall dyr i utmark? Sau/lam Geit Melkeku Ammeku Hest Andre storfe Nei! Nei nei JA! Ja? JA!

19 Andre storfe Kastrater! + Kan beite + Bedre lynne + Bedre kjøttkvalitet På verdensbasis majoritet av storfekjøtt fra kastrat Kastrering? Sein framfôring

20 Kastrat produksjon Høstfødte kalver med to somre på kulturbeite Slaktealder 23 måneder Slaktevekt 300 kg Vårfødte kalver og 2,5 somre på kulturbeite Slaktes direkte fra beite Slaktealder 29 måneder Slaktevekt 300 kg Høstfødte kalver med to somre på godt utmarksbeite Slaktealder 26 måneder Slaktevekt 300 kg Vårfødte kalver med 1,5 somre på utmarksbeite + 6 måneders sluttfôring Slaktealder 27 måneder Slaktevekt 300 kg

21 Godt grovfôr viktig for å lykkes Beite viktig for kastratproduksjon Godt grovfôr viktig i inneperioder Noe bruk av kraftfôr 0,5 kg 1-2 kg i eksempler med sluttfôring etter beite (26 og 27 måneder) Mengde kraftfôr avhenger av surfôrkvalitet

22 Proteintilskudd Kraftfôr Potet Krossa korn Engbelgvekster Makroalger (?)

23 Kraftfôr Hva inneholder fôret? Er det alternativer? Hvilke strategier ønsker en? Hvilke miljøhensyn bør en ta?

24 Potet - sau Potet og fiskespon vs økologisk kraftfôr 2 kg potet, g fisk Lik vektendring søyer Lik fødselsvekt lam Lik tilvekst lam til utslipp Noe lammetap groe på poteten?

25 Potet - okser 10 kg potet, 1 kg bygg-grøpp, 1 kg proteintilskudd 13 kg potet, 1 kg raps/erteblanding vs bygg-grøpp Høyere surfôr opptak bygggrøpp Likt fôrforbruk Lik tilvekst

26 Krossa korn - sau 1,4 1,5 kg korn 2 lam 1,8 2,4 kg korn 3 lam 200 g fiskespon vs økologisk kraftfôr (1-1,5 kg) Lik grovfôropptak Lik vektendring søyer Lik fødselsvekt lam Lik tilvekst lam til utslipp

27 Engbelgvekster Høyere proteininnhold enn grass Høyt vanninnhold Monokultur? Fordeler og ulemper Ensilering Fôring

28 Makroalger Stor variasjon mellom arter Røde, grønne, brune Røde og grønne mer protein Fordøyelighet Andre innholdsstoffer Fremtiden hva gjøres

29 Klimaavtrykk Hva er rett og hva er feil? Er drøvtyggere «klimaverstinger»? Soya og import Konsekvenser: Gjengroing Svikt i turisme (?) Bosetting Matkvalitet

30 Oppsummering Mener vi kan fôre sau og storfe med STOR andel grovfôr Grovfôrkvalitet optimeres Beite viktig Proteintilskudd - mange alternativer

31 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN