Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Transkript

1 Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

2 Vomma og vommiljø Vomma 2

3 Bakterier i vomma ph Bikarbonat Spytt > celler per gram innhold Optimal ph for vomfermentering 7 6 Cellolytiske bakterier ph > 6 ( ) (Ruminococcus albus, Ruminococcus flavefaciens, Fibrobacter succinogenes) Amylolytiske bakterier (Bacterioides amylophilus, Streptococcus bovis, Succinimonas amylolytica, Bacterioides ruminicola, Butyrivibrio fibrisolvens) 4 3 Syrer produsert i vomma 5 Mjølkesyrebakterier (Streptococcus bovis, Lactobacillus sp.)

4 Syreproduksjon i vomma VFA % Andel av VFA Eddiksyre Propionsyre Smørsyre ph Grovfôr, % TS Kraftfôr, % TS

5 Vommiljø Sub-akutt vomacidose (SARA) Redusert NDF fordøyelse Fôropptak Redusert produksjon 5

6 Vomacidose (sur vom) Akutt vomacidose rask overgang fra grovfôr til kraftfôr ph < 5,5 Sub-akutt vomacidose Skader på vomepitelet Redusert TS-opptak ** Redusert fiberfordøyelighet Redusert mikrobeprotein Redusert mjølkeproduksjon, lav fett% i mjølka ** Diarè ** 6

7 7 Akutt vomacidose

8 8 Sub-akutt vomacidose

9 ph og syrer i vomma % andel % Andel av VFAav VFA 9

10 Nedbrytingshastighet for ulike karbohydrat Fermenteringshastighet Sukker Havre > hvete > bygg > mais Maling/knusing, ensilering, damp Stivelse og pektin Stivelse NDF (fiber) Fôring Tid etter fôring (timer)

11 Fôropptakskapasitet i starten av laktasjonen Fôropptakskapasitet 9 8 Fôropptakskapasitet de første 7 dagene av laktasjonen Kritisk fase vommiljø Laktasjonsdag

12 Hvordan forebygge sur vom 1. Fôringsstrategi som gir tilstrekkelig med struktur og riktig innhold av lettfordøyelige karbohydrater (stivelse + sukker) i rasjonen Vombelastning Tyggetid Maks innhold av stivelse + sukker i rasjonen 2. Kraftfôrnivå og opptrappingshastighet for kraftfôr etter kjeing 3. Fysisk struktur og snittelengde på grovfôret 4. Fôrskifte (introduksjon av ny grovfôrkvalitet) 12

13 Vombelastning 1,10 1,00 0,90 CorrNDF_fac 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Vombelastning (vomnedbrutt sukker + stivelse)/ndf

14 Kraftfôr og vombelastning Favør 80 Geit 90 Elite 80 Elite 90 Energi 80 Formel Optima Vombelastning, g/g 0,44 0,36 0,43 0,46 0,41 0,31 Fiskå Nor600 Fiskå geitefôr Fiskå Melketopp Nøytral Fiskå TopLac Låg Fiskå TopLac Nøytral Fiskå TopLac Høg Vombelastning, g/g 0,46 0,45 0,39 0,42 0,42 0,38 Drøv Middelslått Drøv geit Drøv Tidlegslått Drøv Energirik Drøv Fase 1 Drøv Fase 2 Vombelastning, g/g 0,49 0,37 0,50 0,42 0,41 0,46 14

15 Beregning av tyggetid CI = EI + RI = 0,55 NDF (1-0,52 e -0,078 TCL ) + (1,05 (NDF 1-0,48 e -0,19 TCL ) hardhetsfaktor) For uhakka: fôr FS_E og FS_R = 1; For krossa fôr: FS_E og FS_R = 0,5 For grovmalt fôr (2-5 mm): FS_R = 0,25

16 Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS ,8 47,4 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS

17 Optimalt forhold i rasjonen For mye grovfôr begrenser inntak av energi og mjølkeproduksjonen Mye fiber Høgt fôropptak og energiforsyning. Men for mye kraftfôr kan gi mjølkefett depresjon, vomacidose og helseproblem Mye energi Lite energi Lite fiber Grovfôr, % TS Kraftfôr, % TS

18 Effekt av NDF i fôrrasjonen på mjølkas protein- og fettinnhold % 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2, NDF, % av tørrstoffet Protein, % Fett, % (Mertens, 2001)

19 19 Vommiljø og fôrplanlegging

20 20 Vommiljø og fôrplanlegging

21 Kjemisk sammensetting (råprotein, råfett, sukker, stivelse, NDF, gjæringsprodukter, mineraler, vitaminer Fordøyelighet Næringsverdi av grovfôret Passasjehastighet Smakelighet Tilgjengelighet Egenskaper ved dyret (genetisk potensiale, alder, størrelse, mjølkeytelse, tilvekst) Potensialet til dyret Grovfôropptak Grovfôrkvalitet Produktutbytte Tilskudd av kraftfôr (mengde og kvalitet)

22 Sammenheng mellom fordøyeligheten av NDF og grovfôrets energiverdi FEm per kg TS 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 r = 0,98 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 NDF fordøyelighet, %

23 To-komponent modell for regulering av fôropptaket hos drøvtyggere Metabolsk regulering Fôropptak Fysisk regulering Fôrrasjonens fordøyelighet

24 Virkning av surfôrkvalitet på fordøyelighet og opptak Svært tidlig høsta Tidlig høsta Middels høsta Fordøyelighet organisk stoff, % 83,2 a 75,1 b 66,4 c NDF, g/kg TS 433 a 539 b 584 b INDF, g/kg NDF 87 a 124 b 248 c Råprotein, g/kg TS 156 a 125 b 105 c Surfôr, kg TS/dag 1,66 a 1,39 b 1,25 c Kraftfôr, kg TS/dag 0,78 0,77 0,79 EKM, kg/dag, 3,49 3,28 2,63 EKM/TS opptak 1,43 1,52 1,28 TS i melk, % 10,8 b 11,1 a 10,7 a,b a,b,c Forskjellig bokstav innen samme rad er signifikant forskjellig P<0,05 (Dønnem et al., 2010)

25 Årsvariasjon og effekt av utviklingsstadium på INDF innholdet i timotei INDFF (% av NDF) Dager etter beg. skyting

26 Økt innhold av kraftfôr i fôrrasjonen Påvirker forholdet mellom ulike mikrober i vomma. Cellulolytisk amylolytisk Redusert spyttproduksjon og buffring Redusert nedbrytingshastighetog passasjehastighet av NDF i vomma redusert NDF fordøyelighet Substitusjonseffekt (utbytteeffekt mellom grovfôr og kraftfôr

27 Substitusjonseffekt 1,0 Økt kraftfôrmengde -0,5 Redusert grovfôropptak Substitusjon påvirket av: * Laktasjonsstadium * Grovfôrkvalitet * Mengde og kjemisk sammensetting av kraftfôret

28 Effekt av kraftfôrtilførsel på mjølkeytelse og kjemisk sammensetting av mjølka Kraftfôr, kg/dag 0,6 1,2 Surfôr, kg TS/dag 1,51 a 1,36 b NDF, g/kg kroppsvekt 14,0 14,0 Mjølk, kg/dag 3,2 a 3,6 b Protein, % 2,81 a 2,88 a Fett, % 3,65 a 3,55 b Laktose, % 4,47 4,49 EKM/TS opptak 1,42 1,40 a,b Forskjellig bokstav innen samme rad er signifikant forskjellig P<0,05 (Dønnem et al., 2010)

29 Effekt av kraftfôrmengde på fôropptak og mjølkeproduksjon 0,8 kg 1,4 kg Surfor, kg TS/dag 1,15 a 0,8 b NDF, g/kg kroppsvekt 16,0 a 13,7 b Mjølk, kg/dag 3,0 a 3,5 b Fett, % 3,41 3,36 Protein, % 2,75 a 2,82 b EKM/TS opptak 1,43 1,52 a,b Forskjellig bokstav innen samme rad er signifikant forskjellig P<0,05 Eknæs, 2006

30 Ta med hjem Godt vommiljø er en forutsetning for friske dyr, god produksjon og god fôrutnyttelse Fôrrasjonens sammensetting og god fôrplanlegging viktig for å sikre et godt vommiljø Kraftfôrmengde, kraftfôrtype og grovfôrkvalitet Grovfôrets fordøyeliget er helt avgjørende for grovfôrets energiverdi og grovfôropptaket Høstetid er den enkeltfaktoren som har størst betydning for grovfôrkvaliteten Viktig å tilpasse kraftfôrmengden til grovfôrkvaliteten for å oppnå en høy fôrutnyttelse Har man kontroll på vommiljøet vil en økt fôrstyrke (fôropptak) være gunstig for melkeytelse og melkas tørrstoffinnhold