Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Transkript

1 Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

2 Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag

3 Økonomisk resultat 3

4 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes? Ammeku er en ekstensiv produksjon, en kalv per ku/år Endringer i forutsetninger: Tilskudd var en vesentlig del av overskuddet Innført krav til kalv i kua (maks 15mnd kalvingsintervall) Kvalitetstillegg per kg kjøtt Økt kjøttpris generelt Hvordan vi driver får stadig større betydning! Må ha en plan for det en gjør i daglig drift!

5 Oppstart storfekjøtt Kapitalkrevende Livdyr Fôr Bygg Etterslep på tilskudd Lang tid før man har leveranse slakt og livdyr Viktig å gjøre mest mulig rett i oppstarten! 5

6 Hva er typiske fallgruver ved oppstart? 6

7 Kunnskap om produksjonen unngå nybegynnerfeil 7

8 Ressursgrunnlaget 8

9 Strategivalg - ammeku Ammeku full fremfôring (tradisjonell) Ammeku salg av kalv (spesialisert) Vårkalving eller høstkalving Fôrer frem okser til slakt ved mnd alder Lette raser? Tunge raser? Salg av avlsdyr? Vårkalving eller høstkalving Selger alle oksekalver og overskudd kvigekalver ved avvenning 6-8 mnd alder Lette raser? Tunge raser? Salg av avlsdyr? 9

10 Faktorer som påvirker valg av ammekuproduksjon Kultur- og utmarksbeite Dyrka mark Driftsbygning Du kan ha ca 1,3 flere ammekyr ved salg av kalv kontra full fremfôring

11 Full fremfôring eller salg av oksekalv? AK sone 6, distrikt FEm pr da. Tung rase. Utmarksbeite Antall mordyr Full fremfôring DB 2 pr. enhet, kr , , , , , ,- Totalt, kr , , , , , ,- Arealbehov surfôr 120 da 165 da 206 da 330 da 412 da 577 da Salg av kalv DB 2 pr. enhet, kr , , , , , ,- Totalt, kr , , , , , ,- Arealbehov surfôr 133 da 173 da 220 da 347 da 433 da 600 da

12 Planleggingsfasen/ oppstart hvor er fokus?

13 Å starte opp med dyr Hva er målet for besetningen? Krysningsbesetning Krysse mot renrasede dyr Renraset stambokført besetning Kviger, drektige kuer, drektige kviger, bedekningssklare kviger Pris? Avlsokse Starte opp med nytt fjøs eller starte opp i det små? 13

14 En dyktig ammekuprodusent 1. Har «dyreblikk» 2. Har oversikt over produksjonen og produksjonsresultater. 3. Setter seg mål for drifta og besetningen 4. Ser hele tiden etter forbedringsområder

15 Daglig drift Produksjonsresultater Økonomi

16 Det er ingenting som gjør seg selv i denne produksjonen. Kunnskap og interesse er nøkkelen til å lykkes. 16

17 Ammekuåret Vinter Vår Høst Sommer 17

18 Høst Avvenning Drektighetskontroll Holdvurdering/ sortering Planlegging vinterfôring

19 Avvenning av ammekalven Mål om å ha en jevn vekstkurve Beitetilgangen avgjør men seinest 7 mnd alder. Kraftfôrautomat Tilgang på eget grovfôr Avvenninga Minst mulig stress og omveltninger Veiing og sortering Parasittbehandling Preging Gruppering Livkviger / slaktekviger Slaktetidspunkt okser ut fra rasesammensetning og vekt ved innsett

20 Bruk av kalvegjømme creep feeding Øke avvenningsvekten Tilvenning i forbindelse med avvenning gir større fôropptak og mindre stress Viktig når: Beitet er gammelt og grovt Lite og dårlige beiter Ammekuer som mjølker dårlig Plassering: Hvor kuene går regelmessig Skygge Nærhet av vann/ mineral/saltstein Bruk ferskt kraftfôr og start med lite og øk etterhvert

21 Parasitter og parasittbehandling Lus Tidlig vår og høst Kløe, hårløse partier ved halerot Redusert trivsel på dyr Redusert kvalitet på huder Ivomec, Coopersect (pour on) Innvollssnyltere I forbindelse med beite ( oppblomstring midt på sommeren) Eldre kuer immune, kalver som ammer er beskyttet Kviger og unge kuer bør behandles før beiteslipp Kalver behandles i forbindelse med avvenning Diarè og hoste Koksidier

22 Lus Økende forekomst Størst i kjøttfebesetninger Behandle i besetninger som: Ikke har lusebehandlet på flere år Besetninger som kjøper inn dyr Besetninger på fellesbeite Besetninger som samarbeider

23 Klauvskjæring Oversikt over klauvskjærere: Minimum 14 dager før kalving helst 2-3 mnd før Bestill klauvskjærer i god tid Dyr med vonde klauver: redusert fôropptak redusert melkeytelse redusert tilvekst redusert fruktbarhet 48 % av kyr i båsfjøs, 72 % av kyr i løsdriftsfjøs har klauvlidelser

24 Drektighetskontroll og holdvurdering Drektighetsundersøkelse, utrangering av tomme kyr og andre dyr med lyter..holdvurdering og sortering Godt hold få dårligere fôr Magre tilleggsfôres

25 Gruppering Minimum to grupper, men helst tre Magre gamle kuer Førstegangskalvere Feite kuer Etter kalvingstidspunkt

26 Holdvurdering Hva skjer hvis kuene er for feite/for godt hold? Dyre å fôre For store kalver Dårligere bevegelighet Vanskeligere å få i brunstsyklus Manglende drektighet Hva skjer hvis dyrene er for tynne/i dårlig hold? Manglende brunst Manglende drektighet Økt kalvingsintervall Økt antall dager til eggløsning Dårligere livskraft til kalvene

27 Holdpoeng 2 Bør ikke bli tynnere enn dette Fremre ribbein er ikke synlige Ben ved halen kan kjennes Ikke fett i dogglappen

28 Holdpoeng 3 Gunstig hold ved kalving Bein ved halen er ikke synlige Ribbein er ikke synlige Antydning til fett ved haleroten

29 Holdpoeng 4 Hofteben så vidt synlige Fettlagring i dogglapp Fettdepot ved halen Her begynner kua å være i for godt hold

30 Gruppering og dyreflyt ungdyra Gruppering av ungdyr: -Bør være kjønnskilt og skilt fra de voksne ved 7 mnd. alder. -Kvigekalver sorteres etter størrelse. Utranger kviger med dårlig lynne nå! - Okser sorteres også etter størrelse. Omgruppering av okser bør ikke foretas etter 8 måneders alder. -Er det dyr med forskjellig krysningsgrad, så sorter etter dette grunnet sl.tidspunkt

31 Slaktetidspunkt. Optimal slaktevekt er en avveiing mellom biologi og økonomi Bestem slaktetidspunkt den dagen du setter sammen en gruppe av okser for framfôring til slakt Bestemmes etter grovfôrlager, fôranalyse, mengde kraftfôr. Ta hensyn til når du trenger plassen til neste årgang. Prisforskjeller gjennom året

32 Slakteoppgjør Noteringspris avhengig av klasse, fett og vekt Avtaleinnmelding Kvalitetstilskudd Klassetillegg Spesialvarestrømmer Ekstra avtaletillegg TILLEGG UTGØR OFTE 25 % AV SLAKTEOPPGJØRET 32

33 Slaktetidspunkt Vekta på dyret bestemmer når fettavleiringen begynner, ikke alderen. Dess mer intensiv fôring, dess tidligere fettavleiring i forhold til rasemiddelet. Slakte% varierer i forhold til rase, men også noe i forhold til fôringsintensitet

34 Slakteprosent og anbefalt slaktevekt Ung okse Slakte % Slaktevekt NRF (630) Hereford (610) Aberdeen Angus (610) Charolais (710) Limousin (680) Simmental (700) 34

35 Mineraltilskudd Dyr som får mindre enn 3-4 kg kraftfôr pr dag skal ha mineraltilskudd Dyr som får seint slått gras og gammelt gras er utsatt for mineralmangel Mangel kan gi utslag som: Manglende fruktbarhet Kalvingsvansker Kalvetap m.m 35

36 Fokus på kalven og kalvinga

37 Hvor forsvinner kalvene?? Bedekning Kalving Avvenning 37

38 Utvikling i kalvetap Tall fra Årsmelding Storfekjøttkontrollen Animalia Kalvetap Dødfødt Krepert før 180 Tap ammekubesetning

39 Kalvetap Tall fra Storfekjøttkontrollen Totalt kalvinger i ,5 % er dødfødte og 3,9 kreperer innen de er 180 dager. Totalt tap på 7,4 % I 2016 mistet vi 4500 kalver i besetningene i Storfekjøttkontrollen Hvis man setter en verdi på ,- så har vi mistet kalver over 45 mill. kr

40 Hva betyr kalvetap økonomisk Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Snitt Dødfødte % 0 1,4 9,4 4 Kreperte % 0 0 7,2 3,2 Tabell hentet fra Storfekjøttkontrollens årsmelding 2007 Animalia Antall avvente av 45 kalvinger Verdi pr kalv 9500 Snitt Dårligste 1/3 41 kalver 37 kalver Differanse ,-

41 Hvorfor samlet kalvingsperiode? En samlet kalvingsperiode er som regel mest lønnsomt Prosedyrer som avvenning, snyltebehandling, salg av kalv osv kan gjøres på samme tid Kuer og kalver er i samme stadium i forhold til produksjonssyklus og du kan fôre mer effektivt Mindre smittepress på kalver som er i samme alder 41

42 Kalvingsbingen Tørt underlag med varmeisolerande eigenskapar Trekkfritt Tett vegg/bingeskille heilt ned til golvet «lunt» materiale td. Tre, isolert vegg Avskjerming frå flokken Stor nok til å kunne hjelpe til m2 Ingen vegg under 3 m Fiksering Evakuering Felles kalvingsbinge Max 3 dyr pr. gruppe m2 pr. dyr Tal dyr pr. binge Regelverk: 1 binge pr. 25 dyr Anbefaling: 1 binge pr dyr

43 Sikre godt opptak av råmjølk Skill ferdigkalva kyr fra resten av besetningen Ha mor og kalv løs i eigen kalvingsbinge Se at kalven suger Fuktig spene Fylt mage Tarmbek Redusert trykk i juret Mjølk kua og gi kalven med flaske eller sonde Kua kan handmjølkes når hun ligger i kalving Ha råmjølk i fryseren 1. mål fra eldre kyr i besetninga 1.mål fra kyr fra andre besetninger Tines ved max 55 grader og ikke i mikrobølgeovn 2-3 l råmjølk innen 2 t etter fødsel 6 l innen 6 t etter fødsel Kalven bør ta opp 1,5 l råmjølk pr. 10 kg levandevekt i løpet av første døgnet. Stol ikke på amming aleine som råmjølkstilførsel Alle kalver bør oppnå et antistoffnivå i blodet på minst 10g/l

44 Avhorning I forhold til regelverk skal det foretas før de er 6 uker. Dyr med horn er vanskelig å omsette Alternativ kan være å bruke kolla avlsokse 44

45 Avlsoksen!

46 Inseminering er et førstevalg!! Inseminering. -Beste genene både i Norge og utlandet. - Mye mer variert genmateriale i egen besetning. - Mer attraktive dyr i markedet. - Kan styre mer mot enkeltegenskaper. - Du kan velge rett okse til hver enkelt ku! Avlsplan i storfekjøttkontrollen

47 Avlsoksen Dokumentasjon på oksen. Stambokført okse Ungdyrkåra okse Oksen bør være sammenliknet med andre okser fra selgers besetning. OKSEN ER HALVE BESETNINGEN I NESTE GENERASJON! Hva legger du vekt på ved kjøp av avlsokse: Tilvekst Fødselsvekt Lynne Eksteriør. KJØP ALLTID EN OKSE SOM ER BEDRE ENN GJENNOMSNITTET I SELGERS BESETNING!!!

48 Avlsoksen Ungokse mnd. - Maks 20 kyr. Helst mellom 10 og Uvisst når det gjelder egenskaper - Fruktbar? Gjør brunstnotater. Eldre okse. 2 år og eldre. - Større kapasitet. 30 kyr. - Har fått avkom før, kan se på disse resultatene for styrker og svakheter.

49 Preparering av avlsoksen. En avlsokse skal ikke fores for hardt, et mål må være å sørge for at den er i middels hold. Det er en fordel at den har mulighet til litt bevegelse og mosjon, når den ikke er i bruk. En avlsokse skal klauvskjæres en gang i året og dette gjøres 1.5 til 2 måneder før den skal i gang med jobbsesongen. Start med litt oppforing og god mineraldekking 2 måneder før den skal brukes aktivt. Dyr som er feilforet har dårligere sædkvalitet og dårligere bedekningsevne, enn dyr i middels hold og god kondisjon. 49

50 Måltall for kvigeoppdrett

51 Kvigene Når rekrutteringskviger skall velges ut bør i første om gang hensyn til moregenskaper som fruktbarhet og mjølkeegenskaper tas Kalvingsintervall Kalvingsforløp Avvenningsvekt Bein og klauver Lynne Fødselstidspunkt

52 Ei god rekrutteringskvige, hvordan? Mora er bedre enn gjennomsnittet i besetningen, og faren er en okse du har tro på! Godt lynne! Et greit eksteriør uten beinfeil. Bedekkes ved 15 måneders alder. Ei kvige skal være 60% av voksenvekta si ved 15 måneder, og 80% ved kalving på 24 måneder! Så må du som eier og oppdretter legge forholda til rette slik at den kviga har et godt nok miljø og god nok foring til å bli stor nok til bedekking ved 15 måneders alder!!

53 Måleparametre for å få ei kvige som er stor nok for bedekking. 200 d.-vekt 365 d. vekt 15 mnd. vekt Hereford 210kg(850g) 350kg(840g) 385kg(380g) Angus 210kg(860g) 340kg(780g) 380kg(440g) Charolais 250kg(1040g) 398kg(900g) 450kg(600g) Limousin 230kg(940g) 370kg(840g) 425kg(610g) Simmental 250kg(1040g) 398kg(900g) 450kg(600g) Tallene i parentes er tilvekst fra forrige veiing. Oppgitte vekter er ukorrigerte. Husk at du må oppgi fødselvekt for å få tilvekst fra fødsel til 200 dager

54 Beitesesongen Følg med på gjerder er det turstier i området bør det være et varsel om at det går okse på beite Gå over beiter i nærheten av veier så det ikke ligger batterier, knust glass o.l Mineraler og vitaminer. Saltstein. Kraftfôrautomat på beite til kalv fra midten av august Brunstkontroll!!!!!

55 Årsplan for besetningen ku + kalv+ ungdyr Måned Vinterfôring Des Jan Kalvingsseong Nov Feb Okt Mars Sept April Avvenning og innsett Aug Juli Juni Mai Beitesesong

56 Husk at det er de grepene du gjør hver dag i besetningen som gir utslag på bunnlinja! 56