FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Transkript

1 FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen

2 Bakgrunn Tida rundt lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett, idet ehovet for energi og næringsstoffer øker dramatisk. Energiehovet til trillingsøyer mer enn doles i sein drektighet og øker til 2,5 ganger av vedlikeholds-ehovet hos ikke-drektige søyer. 2

3 Hensikten med forsøket Undersøke etydningen av grasets utviklingstrinn ved høsting for surfôrets potensial til søyer omkring lamming. Undersøke etydningen av kraftfôrtilskudd ved ulike høstetider for surfôr. 3

4 Forsøksdesign Høstetider: 1. Svært tidlig ( ), pr. kg TS: 1,04 FEm, 78 g AAT, 47 g PBV 2. Tidlig ( ), pr. kg TS: 0,89 FEm, 77 g AAT, 4 g PBV 3. Normal ( ), pr. kg TS: 0,76 FEm, 70 g AAT, -20 g PBV Kraftfôrnivå i laktasjon (halv mengde i drektighet): 0: Uten L: Lavt; 0,2 kg/dag for tvillingsøyer, 0,4 kg/dag for trillingsøyer N: Normalt; 0,4 kg/dag for tvillingsøyer, 0,8 kg/dag for trillingsøyer 4

5 Forsøksdesign forts. 6 forsøksledd: Høstetid 1, uten kraftfôr Høstetid 1, lavt kraftfôrnivå Høstetid 1, normalt kraftfôrnivå Høstetid 2, lavt kraftfôrnivå Høstetid 2, normalt kraftfôrnivå Høstetid 3, normalt kraftfôrnivå 5

6 Dyr og forsøksopplegg 24 tvilling- og trillingsøyer 4 søyer på hvert forsøksledd. Forsøksperiode: 6 uker før forventet lamming til eiteslipp (4 uker etter lamming). Registreringer: Fôropptak Tilvekst hos søyer og lam Energistatus (lodprøver <7 dgr før lamming) 6

7 Søyenes fôropptak og energiforsyning i sein drektighet Høstetid Kraftfôrnivå 0 L N L N N Surfôr (kg TS/dag) 2,28 a 2,04 2,02 2,02 2,15 a 1,75 c Kraftfôr (kg TS/dag) 0,00 0,12 0,21 0,13 0,23 0,21 Totalt (FEm/dag) 2,37 a 2,24 a 2,31 a 1,92 c 2,14 1,54 d Høstetid 1 uten kraftfôrtilskudd ga høyest surfôropptak, og disse søyene fikk i seg mer energi totalt enn søyene som fikk surfôr fra Høstetid 2 eller 3 i kominasjon med normalt kraftfôrnivå. Kraftfôrtilskudd til Høstetid 1 ga ingen signifikant økning i det daglige energiopptaket før lamming. 7

8 mmol/liter UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Søyenes energistatus før lamming 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 c 3,08 0,46 Ht 1, Kraftfôr 0 3,29 0,77 Ht 1, Kraftfôr L a 3,79 Ht 1, Kraftfôr N c 2,80 3,35 0,57 0,64 0,70 Ht 2, Kraftfôr L Glukose a Ht 2, Kraftfôr N Frie fettsyrer d 1,97 1,66 Ht 3, Kraftfôr N Søyenes vektendring, g/dag: 516 a 507 a 458 a 251 c c a 8

9 MER OG BEDRE GROVFÔR SOM BASIS FOR NORSK KJØTT- OG MJØLKEPRODUKSJON Søyenes fôropptak og energiforsyning i tidlig laktasjon Høstetid Kraftfôrnivå 0 L N L N N Surfôr (kg TS/dag) 2,66 a 2,72 a 2,61 a 2,39 2,63 a 2,40 Kraftfôr (kg TS/dag) 0,00 0,27 0,59 0,31 0,65 0,59 Totalt (FEm/dag) 2,77 c 3,11 a 3,31 a 2,44 d 3,00 c 2,42 d Etter lamming økte surfôropptaket i alle forsøksgruppene. Høyest energiopptak med Høstetid 1 med kraftfôrtilskudd. Høstetid 2 med lavt kraftfôrnivå ga omtrent samme energiopptak som Høstetid 3 med normalt kraftfôrnivå. 9

10 g/dag UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MER OG BEDRE GROVFÔR SOM BASIS FOR NORSK KJØTT- OG MJØLKEPRODUKSJON Tilvekst hos søyer og lam første fire uker av laktasjonen Ht 1, Kraftfôr a Ht 1, Kraftfôr L 273 a Ht 1, Kraftfôr N c Ht 2, Kraftfôr L -172 c Ht 2, Kraftfôr N Ingen sikre forskjeller i lammetilvekst mellom forsøksgruppene. Søyenes vektendringer var sterkt påvirket av energiforsyningen. Lam Søyer c Ht 3, Kraftfôr N Søyene med utilstrekkelig energiforsyning tærte altså på holdet for å opprettholde tilveksten hos lamma. 10

11 MER OG BEDRE GROVFÔR SOM BASIS FOR NORSK KJØTT- OG MJØLKEPRODUKSJON Konklusjon Svært tidlig høsta surfôr (Høstetid 1) eller tidlig høsta surfôr (Høstetid 2) uten eller med lavt kraftfôrnivå ga likt eller høyere energiopptak enn rasjoner asert på en normal andel kraftfôr i kominasjon med surfôr høsta på et seinere utviklingstrinn (Høstetid 3). Høyt energiopptak med tidligere høsting le også gjenspeilet i søyenes energistatus og vektendringer. Det le ikke funnet sikre forskjeller mellom gruppene når det gjaldt fødselsvekter eller tilvekst hos lamma i innefôringsperioden. 11

12 MER OG BEDRE GROVFÔR SOM BASIS FOR NORSK KJØTT- OG MJØLKEPRODUKSJON SLUTTSEMINAR 12. FEBRUAR 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dette forsøket le gjennomført som en del av prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon, som er finansiert av: Fondet for forskningsavgift på landruksprodukter, forskningsmidler over jordruksavtalen, TINE, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia, Yara Norge og Addcon Nordic, og administrert gjennom Norges Forskningsråd. 12