Tap av lam rundt fødsel

Transkript

1 Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole

2 Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene etter fødsel)

3 Status i Norge? - Dødfødsler? - Neonatal død?

4 Prosent dødfødte lam i besetninger i Sauekontrollen Basert på årsmeldinger fra Sauekontrollen

5 Prosent levendefødte lam som døde kort tid etter fødsel Kilde: Årsmeldinger fra Sauekontrollen

6 Hvorfor? Forskning

7 Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? ( ) Finansiering Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning - Animalia og Norsk Sau og Geit (20 %) - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (80 %)

8 Aktører - Inst. for produksjonsdyrmedisin, NVH (prosjektleder, forsker, stipendiat) - Formell samarbeidspartner: Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB (genetikk) - Andre viktige faglige samarbeidspartnere: - 64 besetninger i ulike deler av landet - Ca 20 praktiserende veterinærer - Patologi (BasAM, NVH) - Mikrobiologi (MatInf, NVH) - Sentrallaboratoriet (BasAM, NVH) - Småfeforskning, Sandnes (ProdMed) - Veterinærinstituttet (patologi, bakteriologi) - Animalia, NSG

9 Hva er årsaken(e) til økende forekomst av dødfødte lam? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, parasittproblemer,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold/rase, ernæringstilstand, stoffskiftesjukdommer og andre sjukdommer i drektighetstida, infeksjoner, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Utviklingsgrad/størrelse, død før eller under fødsel, genetiske forhold, infeksjon(er), skader, misdannelser, kjønnsforskjeller,?

10 Hva er årsaken(e) til at mange lam dør de første levedøgn? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, rutiner for intervensjon,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold / rase, ernæringstilstand, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde, infeksjon(er), mastitt, speneskader, morsegenskaper,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Infeksjon(er), skader, misdannelser, genetiske forhold, lite utviklet lam, svakfødt lam, råmelksopptak, vær og vind,?

11 Opplegg for forskningen Innfallsvinkel Belyse problemet best mulig rent forskningsmessig Fokusere på risikofaktorer som kan påvirkes med sikte på å få holdepunkter for mulige forebyggende tiltak

12 Delprosjekter Feltundersøkelser Obduksjon av døde lam (560 lam fra 18 besetninger) - Blodprøver av søyer (1566 søyer som mistet lam og kontroller) - Innsamling av data om besetning, søye, lam (64 besetninger) Tilrettelegging og analyse av sauekontrolldata - Analyser av populasjonsdata - Supplement til data fra besetninger i feltundersøkelsen Spørreundersøkelser - Besetningsdata fra 2007 kombinert med sauekontrolldata - Spørreundersøkelse 2011 besetningsopplysninger

13 Mulig å gjøre noe?

14 Totalt perinatalt lammetap Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med minst tap: 0,95 % Gjennomsnittstap i de 10 % med størst tap: 15,00 %

15 Prosent dødfødte Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med færrest dødfødte: 0,21 % Gjennomsnittstap i de 10 % med flest dødfødte: 10,35 %

16 Men tapene varierer vel fra år til år i den enkelte besetning?

17 Perinatalt lammetap Har besetningsfaktorer betydning? Korrelasjon mellom totalt perinatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,50 Korrelasjon mellom prosent dødfødte lam i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,45 Korrelasjon mellom neonatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,36 Altså: Klar tendens til stabilitet i lammetapet fra år til år i den enkelte besetning Tyder på at besetningsfaktorer er vesentlige

18 Noen resultater

19 Obduksjon av lam (dødfødsel og neonatal død) Patoanatomiske diagnoser noen foreløpige resultater -Traumatisk skade (ribbeinsfrakturer, m.m.) - Aspirasjon (fostervann eller tarmbek i luftveiene) - E.coli-sepsis - Pneumoni, lungeskade - Misdannelser - Dehydrering, mangelfullt næringsopptak - Mangelfull utvikling, dødt en stund - Placenta-defekter - Toxoplasmose - Listeriose -. - Flere: Ikke påvist klar årsak

20 Andre karakteristika for lam Kasus-kontroll (matchet på kull dødt lam vs. levende kullsøsken) Fødselsvekt Dødfødsel Optimalvekt for å unngå dødfødsel: 5-6 kg Gradvis tiltagende risiko ved vekt ned mot knapt 3 kg Sterk økning i risiko for ved lavere vekt Neonatal død Optimalvekt for å unngå neonatal død: 5-5,5 kg Gradvis tiltagende risiko ved høyere eller lavere vekt

21 Fødselsforløp Økt risiko for dødfødsel: Fødselsvansker Født baklengs Tvilling: Født sist Trilling: Født først eller sist Økt risiko for neonatal død: Fødselsvansker Født baklengs

22 Karakteristika for søyer

23 Dødfødte lam Søyas alder og lammetall vesentlige risikofaktorer Risiko for at ei søye får minst 1 dødfødt lam Alder Høyest risiko hos 1-åringer Lavest risiko hos 3-åringer Svakt stigende risiko hos søyer eldre enn 3 år Lammetall Moderat større risiko hos søyer med 2 lam (vs. 1 lam) Betydelig økning i risiko for søyer med 3 lam Dramatisk økning for søyer med >3 lam

24 Dødfødte lam Sjukdommer hos drektige søyer som øker risikoen (multivariat justert) Melkefeber (relativ risiko 2,5) Skjedeframfall (RR 2,5) Mastitt (RR 2,8) Bukbrokk ( vom-i-skinn ) (RR 1,9) Lidelser i ekstremitetene (RR 2,3) Ketose (RR 4,2)

25 Dødfødsler er årsaken infeksjon hos søya? Sammenlignet 321 søyepar (1:1 matching, søye med dødfødt(e) lam vs. kontroll) Blodprøver, hvite blodlegemer Totalantall leukocytter, nøytrofile granulocytter, lymfocytter, monocytter Ingen forskjell Immunglobuliner (γ-globulin) Ingen forskjell Konklusjon: Infeksjon hos søya er neppe noen vanlig årsak til at den får dødfødt(e) lam

26 Søyer med dødfødt(e) lam og kontrollsøyer Ernæringsstatus ved lamming av betydning? Holdvurdering av 321 søyepar (matchet innen besetning) P Holdpoeng*) 0,94 Antall lam <0, *) Justert for antall lam Konklusjon: Ingen forskjell i hold mellom kasus og kontroller innen besetning

27 Besetningsfaktorer Har besetningens størrelse betydning? Besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer i 2010 (n=3308) Dødfødsler - Ingen signifikant forskjell mellom ulike besetningsstørrelser Neonatalt lammetap - De minste besetningene (20-50 søyer) hadde noe større tap enn de øvrige

28 Totalt perinatalt lammetap Har besetningens lokalisasjon betydning? 3308 besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer, tall fra 2010 Ingen markert forskjell mellom fylkene

29 Neonatal lammedød (0-5 dager) besetningsfaktorer Spørreundersøkelse kombinert med sauekontrolldata Materiale: 1125 besetninger med søyer Registrert: Demografiske data, forhold vedr. driftsbygning og innredning, fôring, stellfaktorer, tilsyn, rutiner for forebygging av sjukdom Multivariabelanalyse, signifikante faktorer: Økende grad av tilsyn Avtakende neonatal dødelighet (P = 0,003) Kontroll med råmelksopptak Lavere mortalitet (P < 0,001) Stigende grad av erfaring med sauehold Mindre tap (P = 0,003) Surfôr + høy gunstigere enn kun surfôr (P = 0,02) Fôring >1 gang pr dag gunstigere enn 1 gang pr dag (P < 0,001)